En tydelig medspiller. Arkeologisk rapport 2014: Langset boligområde. Langset, gbnr. 56/3, 5, 12 i Nesset kommune. Kristoffer Rantala

Transkript

1 En tydelig medspiller Arkeologisk rapport 2014: Langset boligområde Langset, gbnr. 56/3, 5, 12 i Nesset kommune Kristoffer Rantala

2 2

3 Innhold Figurliste... 4 Forord Sammendrag Bakgrunn og formål med undersøkelsen Området Tidligere funn Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Løsfunn Strategi og metode Visuell overflateregistrering Maskinell sjakting Strandlinjekurver Undersøkelsen Sjakter Dokumentasjon Dyrkningsspor, ID Konklusjon Litteraturliste Vedlegg Fotoliste Treartsbestemmelse Dateringsrapport

4 Figurliste Figur 1: Planlagt undersøkt område... 7 Figur 2: Planområdet markert i rød firkant ( 8 Figur 3: Planområdet for undersøkelsen startet. Tatt mot NNV... 9 Figur 4: Planområdet før undersøkelsen startet. Tatt mot SV... 9 Figur 5: Flyfoto over planområdet fra 1960 (kart.finn.no). Området vest for veien ser ut til å være kraftig grøftet Figur 6: Nesset prestegård ( 11 Figur 7: Løsfunn fra gården Eidsvåg Figur 8: Strandlinjekurve for Eidsvåg, etter skjema utarbeidet av David N. Simpson, mars 2001 (jfr. Svendsen & Mangerud 1987, Bondevik, Svendsen og Mangerud 1998) Figur 9: Sjakt 10 etter undersøkelsen. Tatt mot sør Figur 10: Den gjennomførte undersøkelsen, med sjakter og påviste automatisk fredete kulturminner Figur 11: Kart over sjakt 1, med innmålte kulturminner Figur 12: Profiltegning av snittet kokegrop Figur 13: Profiltegning av dyrkningslag i sjakt Figur 14: Sjakt 1. Tatt mot nord. Dyrkningslaget befinner seg 4 m inn i sjakta, på venstresiden Figur 15: Sjakt 7. Tatt mot sør. En av grøftene som går parallelt med veien (fig. 4) er synlig midt på bildet Figur 16: Sjakt 14. Sett mot nord Figur 17: Sjakt 15. Sett mot nord Figur 18: Vestre profil i sjakt 1. Dyrkningslaget er det nederste mørke laget Figur 19: Snittet kokegrop. Sett mot øst Figur 20: Området før lokaliteten ble påvist. Sett mot sør Figur 21: Flyfoto med innmålte kulturminner

5 Forord Et kulturminne er et spor etter menneskelig liv og virke i vårt fysiske miljø, for eksempel en bygning, en vei, et gravminne, en steinalderboplass, ei kokegrop eller et jernvinneanlegg. Det kan også være steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Kulturminnene representerer både uerstattelige kilder til kunnskap om fortidige samfunn, og en ressurs for opplevelse og bruk i dag og i fremtiden. Kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder (eldre enn 1537) er automatisk fredet i kraft av sin høye alder, jfr. Kulturminneloven 4. Fra tida før skriftlige kilder, er de materielle levningene de eneste kildene til å forstå menneskene og det samfunnet de levde i. Kulturminner fra nyere tid (yngre enn 1536) kan også ha høy verdi. Særlig verdifulle kulturminner kan bli vedtaksfredet, jfr. Kulturminneloven 15 og 19. Alle typer kulturminner og kulturmiljø kan dessuten bli vernet som hensynssoner, jfr. Plan og bygningsloven HOVEDPERIODE UNDERPERIODER 14 C-ÅR (før nåtid) KALENDERÅR Eldre steinalder Tidligmesolitikum b.p f.kr. Mellommesolitikum b.p f.kr. Senmesolitikum b.p f.kr. Yngre steinalder Tidligneolitikum b.p f.kr. Mellomneolitikum A b.p f.kr. Mellomneolitikum B b.p f.kr. Senneolitikum b.p f.kr. Bronsealder Eldre bronsealder b.p f.kr. Yngre bronsealder b.p f.kr. Eldre jernalder Førromersk jernalder b.p. 500 f.kr. 0 Eldre romertid b.p e.kr. Yngre romertid b.p e.kr. Folkevandringstid b.p e.kr. Yngre jernalder Merovingertid b.p e.kr. Vikingtid b.p e.kr. Middelalder Middelalder e.kr. Nyere tid Nyere tid 1537 e.kr. Kronologiske perioder. Da kun et fåtall av alle kulturminner er kjent, er kulturminneforvaltningen avhengig av arkeologiske registreringer for å kunne uttale seg til plansaker, jfr. Kulturminneloven 9. Om en planlagt utbygging kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner, må tiltakshaver søke om dispensasjon fra lovverket. Ved en eventuell «frigivelse» kan det bli satt som forutsetning at tiltakshaveren dekker utgiftene til nødvendige arkeologiske undersøkelser, jfr. Kulturminneloven 10. På denne måten vil ikke kunnskapen om kulturminnene gå tapt, men bli dokumentert for fremtidige generasjoner. 5

6 1. Sammendrag Denne arkeologiske undersøkelsen ble foretatt på Langset, gbnr. 56/3 i Nesset kommune, i forbindelse med regulering av nye boligtomter. Registreringsarbeidet ble utført av Kristoffer R. Rantala (feltleder) i perioden september Rapporten ble ferdigstilt 15/ Totalt ble det brukt 22,5 timeverk i felt og 22,5 timeverk på for-, og etterarbeid. Gravemaskin ble benyttet til maskinell sjakting. Maskinfører var Thomas Bugge som stilte med en 8 tonns CAT 307C med skuffbredde på 1,20 m. Saksbehandler var innom for å hjelpe med innmålingen. Undersøkelsesmetoden som ble det benyttet var maskinell sjakting. Totalt ble det funnet 2 automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, fordelt på 1 lokalitet: Dyrkningsspor, ID Dyrkningsflate, ID Kokegrop, ID Det ble ikke påvist verdifulle kulturminner fra nyere tid. 6

7 2. Bakgrunn og formål med undersøkelsen Bakgrunnen for denne arkeologiske registreringa er planer om å legge til rette for boligformål, samt regulere inn gangveg langs Eidsvågsleira slik det er skissert i kommuneplanens arealdel. Før planarbeidet kunne godkjennes ble det stilt krav om arkeologisk registrering, med formål å undersøke forholdet mellom planområdet og eventuelle automatisk fredete kulturminner, jfr. 9 i kulturminneloven av 9. juni Det gikk en ferdselsåre over Tiltereidet i vikingtid og middelalder. Denne ferdselsåren mellom Eidsvåg og Eidsøra gjør det sannsynlig å anta at man kan finne spor etter nausttufter/båtstøer innerst i Eidsvågen. Figur 1: Planlagt undersøkt område 7

8 3. Området Planområdet befinner seg innerst i Eidsvågen, ca. 400 m sør for krysset mellom FV 62 og FV 660. Av planområdets rundt 35 daa, ble det undersøkt innenfor et område på ca 19 daa. Planområdet er i dag dyrket mark, men en tynn stripe helt ute i den vestre delen er en del av stranda. Langs FV 660 i øst ligger et gammalt skolebygg med tilhørende tomt på 1,8 daa. Hele planområdet er relativt flatt og ligger på 2 5 m.o.h. Figur 2: Planområdet markert i rød firkant ( 8

9 Figur 3: Planområdet for undersøkelsen startet. Tatt mot NNV Figur 4: Planområdet før undersøkelsen startet. Tatt mot SV 9

10 4. Tidligere funn Gården Langset strekker seg fra fjorden og opp på fjellet, der blant annet Langsetsetra ligger. Den langstrekte gården gjør at navnet Langset kan kobles mot en langstrekt jordveg (Roaldset, 1977, s. 318). Dette navnet tilsier at gården har opphavet sitt i vikingtid, men det er først på slutten av 1500-tallet og fremover at man finner gården i skriftlige kilder (Roaldset, 1977, s. 319). Figur 5: Flyfoto over planområdet fra 1960 (kart.finn.no). Området vest for veien ser ut til å være kraftig grøftet. I figur 5 er skolebygget og den gamle lærerboligen synlig. Veien nord-sør og veien ned fra Langset står på det samme stedet i dag. 4.1 Automatisk fredete kulturminner En oversikt over fredete kulturminner er å finne på eller som wmstjeneste i andre nettportaler (f.eks. På Tiltereidet, ca 3,5 km nordøst for undersøkelsesområdet, har det blitt påvist en kavlevei datert til BC (ID ). Denne ferdselsåren kan ses i sammenheng med fjorden og elven. Det er derfor ikke unaturlig å anta at det er et potensial for å finne automatisk fredete kulturminner som kan settes i en sammenheng med ferdsel og handel. 10

11 På nordsiden av Eodsvågen ligger det to små boplasser fra eldre steinalder (ID og ID ). Disse befinner seg på m.o.h. og er separert av en mindre vei. Sørvest for undersøkelsesområdet, på Presteneset, ligger det et kulturmiljø med brukstid fra steinalder og frem til i dag. Her finnes det blant annet boplasser fra steinalder (ID ), et gravfelt (ID 73061), bautastein (ID ) jordbruksspor (ID ) og uregistrerte husmannsplasser. 4.2 Nyere tids kulturminner En oversikt over en del verneverdige bygninger og andre byggverk fra nyere tid er å finne i det såkalte SEFRAKregisteret. Dette er tilgjengelig som wmstjeneste, blant annet på og Rett i overkant av Presteneset ligger Nesset prestegård (ID 87270) som er et fredet gårdsanlegg fra 1800-tallet. Figur 6: Nesset prestegård ( 4.3 Løsfunn En oversikt over gjenstander som er innlevert til museum er tilgjengelig på En del av disse er også kartfestet og fotografert. Det er ikke registrert løsfunn fra gården Langset. På gården Eidsvåg (gnr. 29) er det funnet en trekantet flintbit som er tolket til å være en avbrukket spiss fra en flintdolk. Figur 7: Løsfunn fra gården Eidsvåg 11

12 5. Strategi og metode Strategi og metode ble valgt ut fra terreng, arealbruk og vegetasjon i området. Vanlig undersøkelsesmetode på dyrka mark er maskinell sjakting. Planområdet er i hovedtrekk kun dyrket mark. De delene som ikke er dyrket mark er enten strand eller tidligere regulert området. Disse to og de delene som ligg for lavt nede i terrenget er kun undersøkt visuelt. 5.1 Visuell overflateregistrering Metoden innebærer at markoverflaten blir registrert for å påvise funn av tufter, gravminner, dyrkingsspor o.s.v. Grunnen blir sondert ved hjelp av sonderingsbor (jordbor), en ca 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av grunnen der en stikker. Ved mulige funn blir det gjerne åpnet en sjakt eller et prøvestikk for å påvise ildsteder, gulvnivå, dyrkingslag eller lignende, avgrense kulturminnene, og eventuelt ta ut kullprøver for datering. 5.2 Maskinell sjakting Metoden innebærer at en benytter gravemaskin med flatt graveskjær/pusseskjær til forsiktig å skrape av det øverste matjordslaget. Spor etter blant annet ildsteder og stolpehull etter hus er ofte synlige rett i overkant av den sterile overgrunnen under. Sjaktene har en bredde på ca 3 meter. Ved undersøkelse av større områder blir sjaktene lagt parallelt, med innbyrdes avstand på ca meter. 5.3 Strandlinjekurver Et annet hjelpemiddel som benyttes i forbindelse med arkeologiske registreringer er strandlinjekurver. Som følge av havstigning (transgresjon) og landheving (regresjon) har havnivået endret seg gjennom hele forhistorien. Da isen begynte å smelte etter siste istid steg havet relativt raskt, men samtidig begynte også landet å heve seg på grunn av mindre trykk fra isen. Resultatet ble en påfølgende regresjon. I Møre og Romsdal ligger de førhistoriske strandlinjene derfor generelt høyere enn dagens havnivå, men utviklingen er forskjellig fra område til område. David Simpson ved Bergen museum har utarbeidet et program som gjør det mulig å skrive ut lokale strandforskyvingsdiagram. Kurvene er basert på arbeid av Stein Bondevik, John Inge Svendsen og Jan Mangerud fra Om en forutsetter at fangstfolk i steinalderen bosatte seg nær sjøen, kan lokale strandlinjekurver både benyttes til å vurdere funnpotensial i et område og til å datere eventuelle funn. 12

13 Figur 8: Strandlinjekurve for Eidsvåg, etter skjema utarbeidet av David N. Simpson, mars 2001 (jfr. Svendsen & Mangerud 1987, Bondevik, Svendsen og Mangerud 1998). Etter strandlinjekurven kan man se at havnivået i førreformatorisk tid befant seg rundt 2 m over dagens havnivå og høyere. Undersøkelsesområdet, som ligger på mellom 2 5 m.o.h. har et tidsspenn fra siste del av eldre jernalder til og med middelalder. Den nordvestre delen av undersøkelsesområdet, som ligger på 2 m.o.h., er for lavt for å finne strukturer fra førreformatorisk tid. 13

14 6. Undersøkelsen Registreringsarbeidet ble utført av Kristoffer Rantala (feltleder) i perioden 9/9-11/9-2014, og utgjorde totalt 22,5 timer. Maskinfører var Thomas Bugge som stilte med en 8 tonns CAT 307C gravemaskin med en ca. 120 cm bred pusseskuff. Figur 9: Sjakt 10 etter undersøkelsen. Tatt mot sør. Under feltarbeidet var det stort sett oppholdsvær, med litt regn. Ellers var det skarp sol. Værforholdene hadde ingen påvirkingskraft på gravingen, men det skarpe lyset fra solen skapte vanskelige fotoforhold Sjakter Det ble totalt åpnet 15 sjakter med maskin innenfor planområdet. De fleste blei plassert nord og vest på området, med noen få innenfor den søndre delen. I sjakter som er betegnet postive er det gjort funn som blir tolket til å være automatisk fredete kulturminner. I sjakter som er betegnet negative er det ikke gjort funn som er tolket til å være automatisk fredete kulturminner. 14

15 Figur 10: Den gjennomførte undersøkelsen, med sjakter og påviste automatisk fredete kulturminner. Sjakt 1: positiv Lengde: 33 m Bredde: 2.5 m Dybde: cm Retning: S-N Lagnr. Tykkelse: Beskrivelse: Prøve Kommentar Struktur: Dyrkningslag, ID Kokegrop, ID cm Matjord 2 7 cm Brun sand 3 5 cm Dyrkningslag ID cm Brun sand og aur Beskrivelse: 410 cm og en tykkelse på ca. 5 cm. Laget består av svart, kullspetta humus. 125 x 91 cm oval i plan, og opp til 16 cm dyp. Den søndre delen og langs bunnen lå det tykt med kull. Fyllmasse av mørk humus. Lite skjørbrent stein. KP2KRR KP3KRR Snittet 15

16 Figur 11: Kart over sjakt 1, med innmålte kulturminner. Figur 12: Profiltegning av snittet kokegrop. Figur 13: Profiltegning av dyrkningslag i sjakt 1 16

17 Figur 14: Sjakt 1. Tatt mot nord. Dyrkningslaget befinner seg 4 m inn i sjakta, på venstresiden. Sjakt 2: negativ Lengde: 38,6 m Bredde: 2.5 m Dybde: cm Retning: S-N Lagnr. Tykkelse: Beskrivelse: Prøve Kommentar cm Matjord: svart sandblanda jord 2 Brun sand og aur To dreneringsgrøfter Sjakt 3: negativ Lengde: 83 m Bredde: 2.5 m Dybde: cm Retning: S-N Lagnr. Tykkelse: Beskrivelse: Prøve Kommentar cm Matjord: svart sandblanda jord 2 Grå sand, torv og aur Flere dreneringsgrøfter. Omrotet. Sjakt 4: negativ Lengde: 10 m Bredde: 2.5 m Dybde: 50 cm Retning: S-N Lagnr. Tykkelse: Beskrivelse: Prøve Kommentar 1 40 cm Matjord: svart sandblanda jord 2 10 cm Torv Ser ut til å vært dumpa over undergrunnen. 3 Grå sand, store steiner Omrotet med flere dreneringsgrøfter. Særs vått. 17

18 Figur 15: Sjakt 7. Tatt mot sør. En av grøftene som går parallelt med veien (fig. 5) er synlig midt på bildet. Sjakt 5: negativ Lengde: 20 m Bredde: 2.5 m Dybde: cm Retning: S-N Lagnr. Tykkelse: Beskrivelse: Prøve Kommentar cm Matjord: svart sandblanda jord 2 Stein, blåleire og grus. Omrotet Sjakt 6: negativ Lengde: 14,5 m Bredde: 2.5 m Dybde: cm Retning: S-N Lagnr. Tykkelse: Beskrivelse: Prøve Kommentar cm Matjord: svart sandblanda jord 2 Store steiner, grøfter og flommasser Omrotet Sjakt 7: negativ Lengde: 42 m Bredde: 2.5 m Dybde: cm Retning: S-N Lagnr. Tykkelse: Beskrivelse: Prøve Kommentar cm Matjord: svart sandblanda jord 2 Grå sand, torv Flere grøfter. Omrotet 18

19 Sjakt 8: negativ Lengde: 97 m Bredde: 2.5 m Dybde: cm Retning: S-N Lagnr. Tykkelse: Beskrivelse: Prøve Kommentar cm Matjord: svart sandblanda jord 2 10 cm Flommasser Søndre halvdel 3 Grå og gul sand Omrotet med flere dreneringsgrøfter. Sjakt 9: negativ Lengde: 9,5 m Bredde: 2.5-1,2 m Dybde: 60 cm Retning: S-N Lagnr. Tykkelse: Beskrivelse: Prøve Kommentar 1 60 cm Matjord: svart sandblanda jord 2 Grå sand og leire Grøftet og fylt igjen Sjakt 10: negativ Lengde: 76 m Bredde: 2.5 m Dybde: cm Retning: S-N Lagnr. Tykkelse: Beskrivelse: Prøve Kommentar cm Matjord: svart sandblanda jord 2 30 cm Flommasser 3 Gul sand og aur Omrotet i nord og sør. Flere dreneringsgrøfter. Sjakt 11: negativ Lengde: 10 m Bredde: 2.5 m Dybde: cm Retning: S-N Lagnr. Tykkelse: Beskrivelse: Prøve Kommentar cm Matjord: svart sandblanda jord 2 Grus, leire og torv Flere grøfter Kommentar: I følge strandlinjekurven ligger hele sjakta ligger for lav i terrenget. Sjakt 12: negativ Lengde: 44 m Bredde: 2.5 m Dybde: cm Retning: S-N Lagnr. Tykkelse: Beskrivelse: Prøve Kommentar cm Matjord: svart sandblanda jord 2 Brun og gul sand, aur En grøft. Mange plogspor Sjakt 13: negativ Lengde: 106 m Bredde: 2.5 m Dybde: cm Retning: S-N Lagnr. Tykkelse: Beskrivelse: Prøve Kommentar cm Matjord: svart sandblanda jord 2 10 cm Leire og grus I søndre halvdel 3 Gul sand og aur Noen grøfter. Mange plogspor. Kommentar: Grunneier meddelte at området lå høyere og har vært planert ut. 19

20 Sjakt 14: negativ Lengde: 33 m Bredde: 1.2 m Dybde: cm Retning: S-N Lagnr. Tykkelse: Beskrivelse: Prøve Kommentar cm Leire, grus, torv, røtter Kun fyllmasse. Fant ikke bunnen. Kommentar: Sjakta ble så smal fordi den kun skulle påvise at området var fylt igjen. Sjakt 15: negativ Lengde: 23 m Bredde: m Dybde: cm Retning: S-N Lagnr. Tykkelse: Beskrivelse: Prøve Kommentar cm Leire, grus, torv, røtter Kun fyllmasse. Fant ikke bunnen. Kommentar: Sjakta ble så smal fordi den kun skulle påvise at området var fylt igjen. Figur 16: Sjakt 14. Sett mot nord Figur 17: Sjakt 15. Sett mot nord 6.4 Dokumentasjon Kulturminner og sjakter ble fotografert og kartfestet av undertegnede. Det ble benyttet et Olympus µ Tough-6010 digitalt kompaktkamera, og tatt 51 bilder (se vedlegg 10.1). Bildene er sortert, merket og arkivert ved bruk av Fotostation. Kartfestingen ble gjort av Kristoffer Rantala og Kristoffer Dahle, ved bruk av Altus CPOS, og bearbeidet ved hjelp av ArcMap. Alle tegningene er også rentegnet, georeferert og vektorisert i ArcMap, som grunnlag for innlegging i kulturminnedatabasen Askeladden. Totalt ble det tatt to kullprøver. Disse ble sendt til 14 C-datering (vedlegg 10.2). 20

21 7. Resultat Undersøkelsen resulterte i funn av totalt 2 automatisk fredete kulturminner, fordelt på 1 lokalitet. Det ble ikke funnet kulturminner fra nyere tid. 7.1 Dyrkningsspor, ID Lokaliteten befinner seg lengst øst på jordet til gbnr 56/12, og rett vest for Baksidevegen - FV 660. I veikrysset Eidsvågvegen Baksidevegen er det ca. 368 m sørover til lokaliteten. Fra krysset mellom Baksidevegen og Langsetvegen er det ca. 70 m nordover. Fra veikanten er det ca.12 m inn til lokaliteten. Det omliggende terrenget er flatt og man har utsyn over fjorden, tettstedet og jordene. Kun bebyggelse og noe spredte trær blokkerer utsikten. Totalt strekker lokaliteten seg over 76,2 m 2. Begge kulturminnene lå under ca. 30 cm matjord og et tynt lag med brun sand. Dyrkningsflate, ID Dyrkningslaget har en lengde på 410 cm og en tykkelse på ca. 5 cm. Det ble funnet i den vestre profilveggen i sjakt 1, ca. 4 m unna den sørlige enden. Hver ytterkant av dyrkningslaget faller ned i undergrunnen og rester av laget er synlig opp til 50 cm inn i sjakt 1. Det er ikke spor etter dyrkningslaget i den østre profilveggen. Utstrekningen til dyrkningslaget er et anslag da den ikke ble observert i sjakt 2. Det ble tatt ut en kullprøve og dyrkningslaget er datert til kalibrert AD 75 to 235 (Cal BP 1875 to Beta ). Figur 18: Vestre profil i sjakt 1. Dyrkningslaget er det nederste mørke laget. Kokegrop, ID Kokegropen har en oval plan på 125 x 91 cm, dybden er opp til 16 cm. I den søndre halvdelen ligger det et kompakt kullag med noen få skjørbrente steiner. Langs bunnen lå det en og annen kullbit og et lite lag med kompakt kull nord i profilveggen. Fyllmassen i resten av kokegropen er mørk humus. Mangelen på skjørbrent stein og mer kull kan tyde på at den har blitt tømt. Det ble tatt ut en kullprøve og kokegropen er datert til kalibrert AD 20 to 130 (Cal BP 1930 to Beta ). 21

22 Siden dette var den eneste strukturen som ble påvist i løpet av undersøkelsen ble den snittet. Den ble snittet i samsvar med lengderetningen til sjakten, nord - sør. Den vestre delen ble gravd ut. Figur 19: Snittet kokegrop. Sett mot øst. Figur 20: Området før lokaliteten ble påvist. Sett mot sør. Resten av undersøkelsesområdet viste seg funntomt for automatisk fredete kulturminner. En mulig grunn for dette kan være at området er tydelig grøftet og tilrotet. Partiet som ligger lengst vest, før stranden, har også vært høyere i terrenget. Hvilket betyr at det har blitt planert ned på høyde med det omliggende terrenget. Gjennom denne prosessen har eventuelle kulturminner gått tapt da de erfaringsmessig ikke stikker dypt ned i undergrunnen. 22

23 8. Konklusjon Hele området er registrert jfr. Kulturminneloven 9, men det ble ikke gravd på de områdene som lå lavere enn 2 m.o.h. Av metoder ble det både benyttet visuell overflateregistrering og maskinell sjakting. Figur 21: Flyfoto med innmålte kulturminner Undersøkelsen har resultert i funn av 2 automatisk fredete kulturminner, fordelt på 1 lokalitet. Disse er registrert i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden, med ID , og er tilgjengelige for publikum som wms-tjeneste og via nettstedet Lokaliteten består av to kulturminner, som er et dyrkningslag og en kokegrop. Dette er spor på menneskelig jordbruk og bosetning. Dateringen i eldre jernalder (romertid AD 0 400) plasserer kulturminnene i samme overordnede tidsperiode som noen av gravminnene på Presteneset, men det er ingen annen klar kobling mellom de forskjellige kulturminnene, eller til andre registrerte kulturminner i området. 23

24 24

25 9. Litteraturliste Bondevik, S., J. I. Svendsen & J. Mangerud 1998: Distinction between the Storegga tsunami and the Holocene marine Transgression in the coastal basin deposits of western Norway, Journal of Quaternary Science, 13(6): GISLink karttjeneste: Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden: Roaldset, O. 1977: Gards- og ættesoge for Nesset IV. Nesset Bygdeboknemnd. Eidsvåg. Simpson, D. N. 2001: Excel spreadsheet prepared March 2001 Svendsen, J. I & J. Mangerud 1987: Late Weichselian and Holocene sea-level history for a cross-section of Western Norway, Journal of Quaternary Science, 2: Universitetsmuseenes arkeologiske gjenstandsamlinger: 25

26 10. Vedlegg 1. Fotoliste 2. Treartsbestemmelse 3. Dateringsrapport 26

27 10.1 Fotoliste 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 10.2 Treartsbestemmelse 32

33 10.3 Dateringsrapport 33

34 34

35 35