Ein tydeleg medspelar. Arkeologisk rapport nr. 9/2011: Nestua. Nes, gnr. 115 i Sunndal kommune. Aaron Johnston

Transkript

1 Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr. 9/2011: Nestua Nes, gnr. 115 i Sunndal kommune Aaron Johnston

2 4

3 Innhald Forord Samandrag Bakgrunn og formål med undersøkinga Området Kulturhistorisk riss Strategi og metode Undersøkinga Resultat Konklusjon Litteraturliste Vedlegg

4 Forord Eit kulturminne er eit spor etter menneskeleg liv og virke i vårt fysiske miljø, som til dømes ein bygning, ein veg, eit gravminne, ein steinalderbuplass, ei kokegrop eller eit jarnvinneanlegg. Det kan også vere stader det knyter seg historiske hendingar, tru eller tradisjonar til. Kulturminna representerer både uerstattelege kjelder til kunnskap om fortidige samfunn, og ein ressurs for oppleving og bruk i dag og i framtida. Kulturminne frå forhistorisk tid og mellomalder (eldre enn 1537) er automatisk freda i kraft av sin høge alder, jf. Kulturminneloven 4. Frå tida før skriftlege kjelder, er dei materielle leivningane dei einaste kjeldene til å forstå menneska og det samfunnet dei levde i. Kulturminne frå nyare tid (yngre enn 1536) kan også ha høg verdi. Særleg verdifulle kulturminne kan bli vedtaksfreda, jf. Kulturminneloven 15 og 19. Alle type kulturminne og kulturmiljø kan dessutan bli verna som omsynssonar, jf. Plan og bygningsloven HOVEDPERIODE UNDERPERIODAR 14C-ÅR (før notid) KALENDERÅR Eldre steinalder Tidlegmesolitikum b.p f.kr. Mellommesolitikum b.p f.kr. Seinmesolitikum b.p f.kr. Yngre steinalder Tidlegneolitikum b.p f.kr. Mellomneolitikum A b.p f.kr. Mellomneolitikum B b.p f.kr. Seinneolitikum b.p f.kr. Bronsealder Eldre bronsealder b.p f.kr. Yngre bronsealder b.p f.kr. Eldre jarnalder Førromersk jarnalder b.p. 500 f.kr. 0 Eldre romartid b.p e.kr. Yngre romartid b.p e.kr. Folkevandringstid b.p e.kr. Yngre jarnalder Merovingertid b.p e.kr. Vikingtid b.p e.kr. Mellomalder Mellomalder e.kr. Nyare tid Nyare tid 1537 e.kr. Figur 1. Kronologiske perioder Då ikkje alle freda arkeologiske kulturminne er kjende, vil ein for å avklare tilhøvet mellom utbyggingsplanar og desse hittil ukjende freda kulturminne måtte gjennomføre ei arkeologisk registrering i dei område der ein meiner det er sjans for å gjere slike funn (jfr Lov om kulturminne 9 og 10). Dersom registreringa gir funn av freda kulturminne jfr kulturminnelova 3 og 4, gjer vi merksam på at vidare forvaltning skjer i samsvar med gjeldande lovverk tilknytt planarbeidet. Denne rapporten er såleis ein fagrapport og ikkje er eit forvaltningsdokument. All forvaltning skjer i brevs form knytt til planprosess. 6

5 Samandrag Denne arkeologiske undersøkinga blei føreteke på Nes, gbnr. 115 i Sunndal kommune, i samband med omlegging av vegen gjennom gardstunet. Vegen skal gå rundt på nord- og austsida av garden i staden for gjennom tunet. Feltarbeidet blei utført av Aaron Johnston i perioden , og rapporten blei ferdigstilt i desember Totalt blei det nytta 6 dagsverk på saken. Av metodar blei det nytta visuell overflateregistrering, maskinell sjakting og manuell prøvestikking. Totalt blei det funne 2 automatisk freda kulturminne innanfor planområdet. Dei danner ein lokalitet: Kokegrop, Kokegrop,

6 1 Bakgrunn og formål med undersøkinga Bakgrunnen for denne arkeologiske registreringa er endring av vegbane rundt garden Nes i Sunndal kommune. Planområdet ligg på ei smal lang og smal halvøy mellom Stangvik- og Ålvundfjord, omlag 3 km nordvest for Rykkjem. I dag går vegen tett inntil gardshusa, gjennom gardstunet. Etter planene skal vegen svinge rundt nord- og austsida av garden, over tre ulike jorder, slik at trafikken blir gåande minst 35 m unna husa på garden.vegen blir omlag 200 m langt og 8 m brei, men abridet med vegen vil potensielt påvirke eit noko større areal. Figur 2. Plankart Før planarbeidet kunne godkjennast blei det stilt krav om arkeologisk registrering. Formålet med registreringa var å undersøke forholdet mellom planområdet og eventuelle automatisk freda kulturminne, jf 9 i kulturminneloven av 9. juni

7 Figur 3. Planteikning av den planlagte vegtraséen. 9

8 2 Området Planområdet ligg over tre jorder som høyrer til garden Nes, omlag 3 km nordvest for Fylkesveg 670 til Rykkjem fergeleie. Gardshusa ligg tett inntil vegen som går frå Nesøya nordvest til Rykkjem i søraust. Dei tre jorda som blir påverka av utbygginga, er i dag beitemark med knehøgt gras (når registreringa ble gjennomført). Markene skrånar mot fjorden omlag 100 m mot nordaust. Lokaliteten som ble registrert ligg på tjukk morenejord omlag 25 moh. Det øverste torvlaget var mellom 0.20 og 0.30m tjukt over planområdet. Under dette var to naturlege lausmassehorisontar; brunoransje grus med sand som var omlag 0.20m tjukk låg over gulbrun grus med sand. Planområdet grenser til den eksisterende vegen og ein stor låvebygning og tilliggande hage i sørvest, mens det ikkje er nokon topografiske grenser rundt området ellers. Ein liten steinmur og sti som går ned til fjorden skiller to av markene i søraust, mens eit gjerde avgrenser den nordlegaste marka. Figur 4. Kart over planområdet. Som følgje av havstigning (transgresjon) og landheving (regresjon) har havnivået endra seg gjennom heile forhistoria. Då isen byrja å smelte etter sist istid steig havet relativt raskt, men samtidig byrja også landet å heve seg på grunn av mindre trykk frå isen. Resultatet blei ein 10

9 påfølgande regresjon. I Møre og Romsdal ligg dei førhistoriske strandlinjene difor høgare enn dagens havnivå, men utviklinga er forskjellig frå område til område. David Simpson ved Bergen museum har utarbeida et program som gjer det mulig å skrive ut lokale strandforskyvingsdiagram. Kurvene er basert på arbeid av Stein Bondevik, John Inge Svendsen og Jan Mangerud frå Om ein føresett at fangstfolk i steinalderen busette seg nær sjøen, kan lokale strandlinjekurver både nyttast til å vurdere funnpotensial og til å datere eventuelle funn. Figur 5. Strandlinjekurve for Neslandet, Sunndal kommune (kurve 110), etter skjema utarbeidet av David N. Simpson, mars 2001 (jf, Svendsen & Manglerud 1987, Bondevik, Svendsen og Manglerud 1998). 11

10 3 Kulturhistorisk riss Figur 6. Historisk kart med den planlagte vegtraséen i rødt. 4.1 Automatisk freda kulturminne Ei oversikt over freda kulturminne er å finne på eller som wmsteneste i ein andre nettportalar (t.d. Det er i dag registrert eitt automatisk freda kulturminne på garden Nes, gnr 115: Eit gravminne kalt Kongshaugen ligg i hagen bak husa på garden Utistu, gnr 115/bnr 2 (ID138915). Denne skal ha blitt endra i nyare tid. I tillegg finns det rapport om utgravning av to røyser på Flaten. Det blei ikkje gjort funn i røysene, men dei er tolka som sikre gravminne. Det finns og fleire notat om røyser og steinansamlingar på gnr 115/bnr 6, på neset som stikk ut i fjorden mot Nesøya. Det er tidlegare ikkje gjort funn av automatisk freda kulturminne innafor planområdet. 12

11 Figur 7. Bilete av kjente automatisk freda kulturminne. 4.2 Nyare tids kulturminne Ei oversikt over ein del verneverdige bygningar og andre byggverk frå nyare tid er å finne i det såkalla SEFRAK-registeret. Dette er tilgjengeleg som wms-teneste, mellom anna på og Det er ikkje registrert verneverdige byggverk innafor planområdet, men det er to bygningar på garden som er lista i SEFRAK-registeret. Dette gjeld bolighuset og stabburet. 13

12 Figur 8. Garden med SEFRAK-registrert bustadhus. 4.3 Lausfunn Ei oversikt over gjenstandar som er innlevert til museum er tilgjengeleg på Ein del av desse er også kartfesta og fotografert. Det finns notatar om lausfunn av fleire sverd, spyd og ei steinøks. Nokre av desse gjenstandane kan ha tidlegare ha hatt tilhold i Kristiansund Museum, men det er ikkje kjend kvar dei er i dag. Ingen av desse funna skal ha blitt gjort innafor tiltaksområdet. 14

13 4 Strategi og metode Strategi og metode blei valt ut frå terreng, arealbruk og vegetasjon i området. Det blei først foretatt ei visuell overflateregistrering. Deretter blei 7 prøvestikk gravd manuelt, før 10 maskingravde søkesjakter blei opna innafor planområdet. 5.1 Visuell overflateregistrering Metoden inneber at markoverflata blir registrert for å påvise funn av tufter, gravminner, dyrkingsspor o.s.b. Grunnen blir sondert ved hjelp av sonderingsbor, ei ca 1 meter lang metallstang der det er frest ut eit spor som gjer det mogleg å ta ut en profil av grunnen der ein stikk. Ved moglege funn blir det gjerne opna ei sjakt eller eit prøvestikk for å påvise eldstader, golvnivå, dyrkingslag el.l, avgrense kulturminna, og eventuelt ta ut kolprøver for datering. 5.2 Maskinell sjakting Metoden inneber at ein nytter gravemaskin med flatt graveskjær/pusseskjær til forsiktig å skrape av det øvste matjordslaget. Spor etter blant anna eldstader og stolpehol etter hus er ofte synlege rett i overkant av den sterile overgrunnen under. Sjaktene har ei bredde på om lag 3 meter. Ved undersøking av større område blir sjaktene lagt parallelt, med innbyrdes avstand på om lag meter. 5.2 Manuell prøvestikking Metoden inneber at ein bruker spade og fjerner torva i eit om lag 40 x 40 cm stort område. Massen blir gravd opp mekanisk, bøtte for bøtte, og sålda i såld med 4 mm maskevidde. Såldingen fjernar jord, sand o.l. og gjer det mogleg å påvise steinredskapar som økser og pilspissar, eller avfall frå tilverking av slike, som t.d. flintavslag. Uttakstaden for kvart bøttelag blir markert i profilen for kvart bøttelag, for eventuelt å kunne relatere funn til riktig jordlag. Både positive og negative prøvestikk blir kartfesta, for slik å kunne avgrense eventuelle lokaliteter. 15

14 5 Undersøkinga Registreringsarbeidet blei utført av Aaron Johnston i perioden , og utgjorde totalt 4 dagsverk. Figur 9. Det austlege området av den planlagte vegtraséen, før graving. Dei fire dagane ute i felt bydde på både regn og sol, men utan at det hadde stor betydning for utføringa av arbeidet. 6.1 Synlege strukturar Det blei ikkje funne synlege strukturar som er tolka som kulturminne innanfor tiltaksområdet. 16

15 6.2. Sjakter Det blei totalt åpna 10 sjakter med maskin innafor planområdet. Figur 10. Kart over alle sjaktene, med nummer Sjakt A Sjakta var negativ, og det ble verken funne strukturar eller funn som er tolka som automatisk freda kulturminne. Lengde: 17.5m Bredde: 2.5m Dybde: 20cm Retning: NV-SØ Lag Nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 20cm Matjordlag: mørk brun, sandholdig jord. Mørk brunoransje sandholdig grus (steril 2 undergrunn). Figur 11. Sjakt A. 17

16 Sjakt B Sjakta var negativ, og det ble verken funne strukturar eller funn som er tolka som automatisk freda kulturminne. Lengde: 36.5m Bredde: 4.5m Dybde: 30cm Retning: NV-SØ Lag Nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 30cm Matjordlag: mørk brun, sandholdig jord. Mørk brunoransje sandholdig grus (steril 2 undergrunn). Figur12. Sjakt B. Sjakt C Sjakta var negativ, og det ble verken funne strukturar eller funn som er tolka som automatisk freda kulturminne. Lengde: 7.5m Bredde: 2.5m Dybde: 20cm Retning: NV-SØ Lag Nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 20cm Matjordlag: mørk brun, sandholdig jord. Mørk brunoransje sandholdig grus (steril 2 undergrunn). Figur 13. Sjakt C. 18

17 Sjakt D Sjakta var positiv, og totalt blei det påvist to strukturar som er tolka som automatisk freda kulturminne. Kokegropene blei funne ca 7-8m frå den sørøstlege enden av sjakta. Lengde: 22.8m Bredde: 4.5m Dybde: 30cm Retning: NV-SØ Lag Nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 30cm Matjordlag: mørk brun, sandholdig jord. Mørk brunoransje sandholdig grus (steril 2 undergrunn). Str. Nr. Type Beskrivelse Prøve Kommentar 1 Kokegrop D1: Oval form i plan, ca 80 x 60 cm, 7 cm djup. Fylt med mørk grå siltholdig sand, med mykje trekol. KP1 Lokid: Kokegrop D2: Oval form i plan, ca 70 x 50 cm, 5 cm djup. Fylt med mørk grå siltholdig sand, med mykje trekol. KP2 Lokid: Figur 14. Sjakt D. Figur 15. Kokegropene D1 og D2. 19

18 Sjakt E Sjakta var negativ, og det ble verken funne strukturar eller funn som er tolka som automatisk freda kulturminne. Lengde: 38m Bredde: 3.5m Dybde: 40cm Retning: Ø-V Lag Nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar cm Matjordlag: mørk brun, sandholdig jord. Mørk brunoransje sandholdig grus (steril 2 undergrunn). Figur 16. Sjakt E. Sjakt F Sjakta var negativ, og det ble verken funne strukturar eller funn som er tolka som automatisk freda kulturminne. Lengde: 13.5m Bredde: 1.5m Dybde: 20cm Retning: NV-SØ Lag Nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 20cm Matjordlag: mørk brun, sandholdig jord. Mørk brunoransje sandholdig grus (steril 2 undergrunn). Figur 18. Sjakt F. 20

19 Sjakt G Sjakta var negativ, og det ble verken funne strukturar eller funn som er tolka som automatisk freda kulturminne. Lengde: 8m Bredde: 1.5m Dybde: 25cm Retning: NV-SØ Lag Nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 25cm Matjordlag: mørk brun, sandholdig jord. Mørk brunoransje sandholdig grus (steril 2 undergrunn). Sjakt H Sjakta var negativ, og det ble verken funne strukturar eller funn som er tolka som automatisk freda kulturminne. Lengde: 18.5m Bredde: 4.5m Dybde: 20cm Retning: NV-SØ Lag Nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 20cm Matjordlag: mørk brun, sandholdig jord. Mørk brunoransje sandholdig grus (steril 2 undergrunn). Sjakt I Sjakta var negativ, og det ble verken funne strukturar eller funn som er tolka som automatisk freda kulturminne. Lengde: 9.5m Bredde: 4.5m Dybde: 20cm Retning: NV-SØ Lag Nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 20cm Matjordlag: mørk brun, sandholdig jord. Mørk brunoransje sandholdig grus (steril 2 undergrunn). Sjakt J Sjakta var negativ, og det ble verken funne strukturar eller funn som er tolka som automatisk freda kulturminne. Lengde: 14m Bredde: 4.5m Dybde: 20cm Retning: NV-SØ Lag Nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 20cm Matjordlag: mørk brun, sandholdig jord. Mørk brunoransje sandholdig grus (steril 2 undergrunn). 21

20 6.3. Prøvestikk Det blei totalt gravd 7 prøvestikk innafor planområdet. Ingen av desse var positive (funnførende). Figur 19. Prøvestikk AJ1-AJ7. Alle prøvestikka (AJ1-AJ7) blei gravd innafor den planlagte vegtraséen. Dei målte 40 x 40 cm og dybda varierte mellom 30 og 40 cm. Det øverste matjordlaget var mellom 20 og 30 cm tjukt, og det blei gravd ned i den sterile undergrunnen i alle prøvestikka. All masse blei solda. 6.4 Dokumentasjon Kulturminne, sjakter og prøvestikk blei fotografert og kartfesta. Kartfestinga blei gjort av Aaron Johnston, ved bruk en handholdt Garmin GPS (nøyaktig innafor 3-10m). Totalt blei det teke 2 kolprøver. Begge desse er sendt til treartsbestemming og C14-datering. 22

21 6 Resultat Undersøkinga resulterte i funn av totalt 2 automatisk freda kulturminne. 7.1 Automatisk freda kulturminne Kokegroplokalitet, ID Det var berre ei av dei i alt 10 sjaktene som var funnførande. I Sjakt D blei det funne to kokegroper over eit avgrensa område på ca 3 x 1m. Figur 20. Kokegroper D1 og D2. 23

22 Figur 21. Planteikning av Sjakt D med kokegropene, profil- og planteikningar av kokegropene. Strukturane blei avdekka mot den austlege enden av sjakta, omlag 40m nordaust for hovedhuset på garden Nes. Begge kokegropene hadde oval form og fyllmassen (grå siltholdig sand) inneheld ein god del trekull. Dateringsprøver blei tatt ut frå begge strukturane. Kokegropene ligg i ei avstand på omlag 1.10m frå kvarandre, og ingen andre strukturar blei funne i Sjakt D eller omkringliggande sjakter. 24

23 7 Konklusjon Heile området er registrert jf. Kulturminneloven 9. Av metodar blei det både nytta visuell overflateregistrering, manuell prøvestikking og maskinell sjakting. Fig 22 og 23. Plassering av lokaliteten (i Sjakt D) innafor planområdet og den nye vegtraséen. Undersøkinga har resultert i funn av ein lokalitet med to automatisk freda kulturminne. Desse er registrert i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden, med ID , og er tilgjengelege for publikum som wms-teneste og via nettstaden Kokegropene låg i eit avgrensa område, og det vurderast som sikkert at det er dei einaste automatisk freda kulturminna innafor planområdet, og altså ikkje ein del av eit større bosetningsområde. Strukturane var forholdsvis grunne, og bar preg av påvirkning frå jordbruksaktivitet. Dei blei snitta og datert, det blei ikkje gjort funn av gjenstander. Kokegroper er ei vanleg funngruppe, og desse var i tillegg tynnslitt av jorbruksarbeid i området. Det viktigaste var derfor å få ei datering av strukturane, noko som blei gjort med kullprøvene frå fyllmassen. Dateringane frå 14 C-prøvene viser til AD for kokegrop D1, og AD for kokegrop D2. Det er fleire faktorar som peiker mot at kokegropene er samtidige; dei er lik i form og fyllmasse, og er plasserte rett ved sida av kvarandre. Det er derfor naturleg å sjå på den korte overlappinga i kolprøvedateringane som den mest sannsynlege alderen på kokegropene. Dette plasserer lokaliteten til Yngre Romartid innafor den Eldre Jernalderen. 25

24 8 Litteraturliste Bondevik, Stein, John Inge Svendsen og Jan Mangerud (1998). Distinction between the Storegga tsunami and the Holocene marine transgression in coastal basin deposits of western Norway. Journal of Quaternary Science, 13(6): Svendsen, John Inge og Jan Mangerud (1987). Late Weichselian and Holocene sea-level history for a cross section of western Norway, Journal of Quaternary Science, 2: Vedlegg 1. Fotoliste 2. Treartsbestemming 3. Dateringsrapport 3. Koordinater på sjaktene 4. Koordinater på prøvestikka 26

25 Fotoliste Photo No. Description Direction facing _ Pre-excavation NW _ Pre-excavation W _ Pre-excavation NW _ Pre-excavation SW _ Pre-excavation SE _ Pre-excavation NW _ Pre-excavation NE _ Old farmhouse at Nes E _ Pre-excavation N _ Trench A W _ Trench A E _ Trench B W _ Trench B SW _ Modern feature Trench B SW _ Intial trench F SE _ Intial trench E NE _ Intial trench D NE _ Trench E SW _ Intial trench H W _ tonne mini digger... W _ Trench A W _ Trench A SE _ Trench B NW _ Trench B SE _ Modern feature Trench B SE _ Modern feature Trench B SE _ Trench C NW _ Trench D W _ Trench D E _ Cooking pits Trench D NE _ Cooking pits Trench D NW _ Cooking pits Trench D NW _ Cooking pit D1 NW _ Cooking pits D2 NW _ Cooking pits D2 half section NE _ Cooking pits D2 half section SE _ Cooking pits D1 half section NE _ Cooking pits D1 half section N _ Cooking pits half section NW _ Cooking pits half section NW 27

26 _ Trench E NW _ Trench E E _ Trench F NW _ Trench G SE _ Trench H (messed up by cows) NW _ Trench H (messed up by cows) SE _ Trench I (messed up by cows) NW _ Trench J (messed up by cows) NW _ General landscape Trench B and C E _ General landscape Trench B and C E _ General landscape Trench H and I NW _ General landscape Trench J and I E _ General landscape Trench D and G NE _ General landscape Trench F and E E _ General landscape Trench F and E NE _ Nearby monument ID NE _ Nearby monument ID N _ Nearby monument ID NW _ Nearby monument ID NW _ General landscape Trench B and C NW _ General landscape Trench B and A NW 28

27 29

28 30

29 31

30 32

31 Koordinater på sjaktene Sjakt Nord Øst Latitude: Longitude: A1 N ' E ' N E A2 N ' E ' N E B1 N ' E ' N E B2 N ' E ' N E C1 N ' E ' N E C2 N ' E ' N E D1 N ' E ' N E D2 N ' E ' N E E1 N ' E ' N E E2 N ' E ' N E F1 N ' E ' N E F2 N ' E ' N E G1 N ' E ' N E G2 N ' E ' N E H1 N ' E ' N E H2 N ' E ' N E I1 N ' E ' N E I2 N ' E ' N E J1 N ' E ' N E J2 Not measured Not measured E/N:471151, E/N:471134, E/N:471135, E/N:471118, E/N:471115, E/N:471109, E/N:471049, E/N:471066, E/N:471038, E/N:471004, E/N:471004, E/N:470994, E/N:471058, E/N:471066, E/N:471103, E/N:471092, E/N:471089, E/N:471098, E/N:471086, Livestock in field prevented readings taken from trench J 33

32 Koordinater på prøvestikka Prøvestikk Nord Øst Latitude: Longitude: Resultat AJ1 AJ2 AJ3 AJ4 AJ5 AJ6 AJ7 N ' N ' N ' N ' N ' N ' N ' E ' E ' E ' E ' E ' E ' E ' N E Negative E/N:471137, N E Negative E/N:471116, N E Negative E/N:471088, N E Negative E/N:471078, N E Negative E/N:471046, N E Negative E/N:471030, N E Negative 34