Møre og Romsdal fylke

Transkript

1 Møre og Romsdal fylke MØRE OG ROMSDAL FYLKE Kulturavdelingen INNBERETNING OM REGISTRERING Innberetning v/ Khalil Olsen Innberetningsdato 18/ Jnr. Gårdsnavn Gnr. Bnr. Kommune Kristiansund Ang. Arkeologisk registrering i forbindelse med reguleringsplan Dato Juni 2009 for nytt hotell ved Atlanten Stadion, Kristiansund. 1

2 Innhold 1.0 Bakgrunn for undersøkingen Begrepet kulturminne/ kulturmiljø.- grunnlag for registreringsarbeidet Metode Tidligere funn på gården Topografi Undersøkelsen Konklusjon Fotoliste Referanseliste Vedlegg

3 1.0 Bakgrunn for undersøkingen Atlanten Eiendom AS har startet opp arbeidet med å utarbeide reguleringsplan og konsekvensutredning for bygging av nytt hotell ved Atlanten stadion i Kristiansund.Hotellet er planlagt å ligge sør for Atlanten stadion i Kristiansund. Tiltakshaver ønsker å utvide det totale næringsarealet i planen ved at begge svingene på løpebanen på Atlanten stadion bygges over med parkeringsdekke/næringsareal. Atlanten stadion ligger på Gomalandet i Kristiansund, vegg i vegg med Atlanterhavsbadet. Kristiansund kommune har stilt som krav at parsell av rv 70 som grenser mot planområdet for Atlanten hotell/stadion reguleres samtidig for å ivareta grensesnittet mellom stadion og framtidig rv70 på en akseptabel måte. 2.0 Begrepet kulturminne/ kulturmiljø.- grunnlag for registreringsarbeidet Kulturminne er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder også lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø er ment område der kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven er det skilt mellom automatisk fredet kulturminner (fornminne) og kulturminne fra nyere tid. Begrepene automatisk fredet kulturminne og fornminne brukes ofte synonymt. Kulturminneloven inneholder en tildels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er å oppfatte som automatisk fredet i henhold til loven, jfr. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, dvs. kulturminner som er eldre enn reformasjonen, (fra før 1537.) Loven inneholder også egne fredningsbestemmelser knyttet til samiske kulturminner og skipsfunn. Denne typen kulturminner faller utenfor dette utredningsarbeidet. Den mest vanlig typen registrerte kulturminne er gravminne, steinalderlokaliteter, ulike typer tufter og diverse groper (ildsteder, stolpehull, kokegroper m.m.) gravd ned i undergrunnen. En fullstendig oversikt over automatisk fredede kulturminner finnes ikke, og vil heller aldri gjøre det. Man regner med at kun omtrent 10 % av kulturminnene er kjent. De øvrige er ikke synlige eller vanskelig synlige på markoverflata, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk freda kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på økonomisk kartverk sine kartblad 1:5000. Symbolet som her en brukt er en rune R. Så lenge kartfesting og registrering av automatisk fredede kulturminner aldri vil kunne bli fullstendig, vil en i offentlig forvaltning og arealplanlegging være avhengig av den informasjonen og de data kulturminnevernet til enhver tid kan få fram, dersom en skal oppfylle intensjonene og de lovpålagte oppgavene og krav som ligg i kulturminneloven. Dersom en planlagt utbygging kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må det søkes om dispensasjon fra kulturminneloven. Ved en slik»frigiving» forutsetter kulturminneloven 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske undersøkelser. Kulturminner fra nyere tid omfatter kulturminner fra etter-reformatorisk tid (yngre enn 1536). Disse kulturminnene har mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk freda. De kan vedtaksfredes etter 15 i kulturminneloven, reguleres til bevaring eller sikres på kommuneplannivå med hjemmel i plan og bygningslova. I det såkalte 3

4 SEFRAK- registeret er kulturminner fra før 1900 (hovedsakelig stående bygninger) registrert. I en del tilfelle er også kulturminner fra etter år 1900 tatt med i SEFRAK- registret. ARKEOLOGISK PERIODE HOVEDPERIODE DATERING BC / AD Tidlig/ mellom/ sen mesolitikum Eldre steinalder Tidlig/mellom neolitikum Yngre steinalder Sen neolitikum Eldre bronsealder Bronsealder Yngre bronsealder FØrromersk jernalder Eldre jernalder Eldre romertid Yngre romertid Folkevandringstid Merovingertid Yngre jernalder Vikingtid Middelalder Middelalderen Nyere tid Nyere tid Figur 1: Kronologisk skjema med periodebetegnelser og dateringer anvendt i rapporten. 3.0 Metode Registrering av synlige kulturminner. Det ble gått runder i området for å se etter synlige kulturminner. Manuell prøvestikking Den metoden som er hyppigst brukt når det gjelder påvisning og avgrensning av steinalderlokaliteter er prøvestikking. Man bruker spade og fjerner torva i et 50x50 til 40x40 cm stort område. All masse under torva blir gravd bøttevis slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. All masse som blir gravd blir vannsåldet i 4 mm nettingsold, slik at redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. For å sjekke grunnen der vi valgte å ta prøvestikkene ble det nyttet sonderingsbor. Sonderingsbor er en ca. 1 meter lang metallstang hvor det er frest ut et spor slik at det er mulig å ta ut en profil av grunnen der en stikker. Dette for blant annet å sjekke om det er løsmasse i undergrunnen, og dermed unngå å grave 1 meter ned for så finne ut at torva gikk rett ned på fjell. Alle prøvestikkene ble kartfestet og merket med nummer samt initialene til personen som gravde stikket Lokaliseringsfaktorer. For å avgjøre hvor en skal ta prøvestikkene legges det mange kriterier til grunn. Blant annet topografi og strandlinjekurver for de siste år. Lokaliseringsfaktorene som ble benyttet i steinalderen var svært ofte et krav om gode havneforhold (helst med to alternativer avhengig av vindretning), lune viker, utsiktspunkter, rennende vann/bekker, og generelt steder med ly. Det sier seg selv at alle disse kriteriene ikke var lett å oppfylle, og at det er sjelden en finner perfekte forhold, med det er like fullt kriterier som kan hjelpe oss å lokalisere områder med forhistorisk aktivitet. Et annet moment er at det finnes mange forskjellige typer lokaliteter, som hver ofte krever sine spesielle lokaliseringsfaktorer. For eksempel krever basisboplasser ofte store lune, godt drenerte flater, og her blir kanskje kriteriet om utsikt nedprioritert til fordel for andre kvaliteter. Det samme gjelder for eksempel små slakteplasser eller kortidsopphold på reiser eller jaktturer. 4

5 Strandlinjekurver Strandlinjekurver er et nyttig hjelpemiddel ved en arkeologisk registrering. Denne viser hvor høyt havet har stått i de perioder hvor det har bodd mennesker her. Havnivået har nemlig endret seg gjennom hele forhistorien på grunn av transgresjoner (havstigning) og regresjoner (landhevning). Da isen begynte å smelte etter siste istid steg havet relativt raskt, men samtidig begynte landet å heve seg på grunn av mindre trykk fra isen og en påfølgende regresjon ble resultatet. Men denne utviklingen forløp seg forskjellig fra område til område, så det er viktig at lokale strandforskyvningskurver blir utarbeidet og brukt. En slik dateringsmetode forutsetter at lokalitetene har vært strandbundne. Et logisk problem er om man alltid bosatte seg så nær stranden at kurvene blir reelle. Det finnes nok mange eksempel på at avstanden til strand ikke var særlig lang, men høyden over havet desto større. Men med disse problemstillingene i bakhodet, kan man likevel si med rimelig sikkerhet (basert på tidligere funn) at nærhet til strand og sjø har vært svært viktig i store deler av steinalderen. Man må kunne si at strandlinjedateringer er et godt hjelpemiddel i tidfestingen av steinalderlokaliteter så lenge man tar med i betraktningen at forskyvning av forholdene mellom boplass og strandlinje med noen få meter kan endre dateringene med flere hundre år. David Simpson ved arkeologisk institutt ved Universitetet i Bergen har utarbeidet et program som gjør det mulig raskt å skrive ut lokale strandforskyvningsdiagram. Kurvene er basert på arbeid av Stein Bondevik, John Inge Svendsen og Jan Mangerud fra 1998 (Distinction between the Storegga tsunami and the Holocene marine transgression in costal basin deposits of western Norway, Journal of Quaternary Science, 13(6): ) og John Inge Svendsen og Jan Mangerud fra 1987 (Late Weichselian and Holocene sea-level history for a crosssection of western Norway, Journal of Quaternary Science, 2: ). Kristiansund. Goma (48 m) C år bp Figur 2: strandlinjekurve.for Goma, isobase 48 meter Bruk av katalogiseringsnokkel. Alle funnene er katalogisert og funnlisten ligger både som vedlegg og er integrert i teksten under hver lokalitet. Kategorier som er brukt er de mest vanlige som avslag, flekkelignende 5

6 avslag, flekker osv. Til grunn for dette ligger Helskog, Indrelid og Mikkelsens publikasjon "Morfologisk klassifisering av slåtte steinartefakter" fra Noen av de vanligste kategoriene er: Avslag er en stor funnkategori i vårt materiale, og det skilles mellom mikroavslag, avslag og makroavslag. I Helskog et al. Brukes begrepet splint i stedet for mikroavslag, og makroavslag er ikke tatt med. Makroavslag blir tatt med her for å skille ut de største avslagene: Mikroavslag= <10 mm, Avslag= > 10mm<40mm, Makroavslag= >40 mm Flekker må ha minst 2/3 av sidene parallelle, eller tilnærmet parallelle, for at de skal kunne kalles flekker: Mikroflekke: største bredde= <8mm, Smalflekke: bredde mellom 8 og 12mm, Flekke: bredde større enn 12mm. Flekkelignende avslag er en kategori som faller mellom de to foregående, og som kan være nyttig å bruke nettopp på grunn av dette. Sidekantene skal være parallelle mindre enn 2/3 og mer enn I /I Videre kommer det til å bli brukt begrep som retusj i forskjellige varianter, som er sekundærtildanning av avslag og flekker. 4.0 Tidligere funn på gården Det er ikke gjort tidligere funn innenfor planområdet, men regionen har generelt et stort potensial med tanke på funn fra steinbrukende tid, da det har vært store utgravinger i forbindelse med utvidelsen av Kvernberget flyplass og med utvidelsen av industriområdet på Vestbase. 5.0 Topografi Planområdet ligger kloss inntil RV 70 og består for det meste av beitemark. Den østlige delen er skogkledd og har noe berg i dagen. Området som ble undersøkt ligger nede i et lite søkk. Topografien i dag gir et noe upresist bilde av hvordan området har sett ut i steinalderen da deler av det er dekket med et tykt lag torv. 6.0 Undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført i løpet av 4 dager i juni. Været var stort sett fint. Det ble brukt en 4 tonns gravemaskin til å grave sjakter på steder hvor torvlaget var for tykt til at en kom ned med manuell graving. Det ble noe venting da det var problemer med å skaffe vann til solding, noe som var nødvendig da massen ikke kunne tørrsolden. 6

7 Området ble først befart med jordbor og den østlige delen av planområdet ble avskrevet da det består av torv med berg rett under. I løpet av undersøkelsen ble det tatt 9 manuelle prøvestikk og 8 sjakter med maskin, hvor masser fra bunnen ble soldet. KO 5 var positivt med ett funn. Funnet var et patinert avslag som er betegnet som mulig slått. Det ble tatt fire prøvestikk rundt det positive stikket, samt at sistnevnte ble utvidet, men det ble ikke funnet noe mer og lokaliteten ble dermed avskrevet (vedlegg lb, kart med PS). Bilde 1: Oversikt over område hvor det ble prøvestukket. KO 5 avmerket i bildet.. Tatt mot SØ 7.0 Konklusjon Det ble kun funnet ett enkeltstående funn som er avgrenset med fire negative prøvestikk tett ved, samt at det positive prøvestikket ble utvidet uten resultat. Uten flere funn ble flintavslaget avskrevet som et løsfunn. Ellers var det ingen konflikter mellom tiltaket og automatiske fredete kulturminner. 8.0 Fotoliste Fotonr Motiv Retning 1i Oversikt flate sø 9.0 Referanseliste Bondevik, Stein, John Inge Svendsen and Jan Mangerud 1998 : Distinction between the Storegga tsunami and the Holocene marine transgression in coastal basin deposits of western Norway, Journal of Quaternary Science, 13(6): Svendsen, John Inge, and Jan Mangerud 1987: Late Weichselian and Holocene sea-level history for a cross-section of western Norway, Journal of Quaternary Science, 2: Excel spreadsheet used to extrapolate curves prepared by David N. Simpson, revised January

8 10.0 Vedlegg 1. Kart a. Plankart b. Utsnitt av plankartet med prøvestikk 2. Fotodokumentasjon 8