Notodden kommune Meheia hyttefelt

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Meheia hyttefelt Figur 1. Utsikt fra område C, Meheia hyttefelt

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Navn på sak: Meheia hyttefelt Saksnummer: 10/860 Kommune: Gårdsnavn: Gårdsnummer: Notodden Bruksnummer: Tiltakshaver: Søndergaard og Rickfeldt AS v/gunnhild Tveiten Garberg Adresse: O.H. Holtasgate Notodden Registrering utført: Av: Ingunn Dahlseng Håkonsen og Ulrike Töpfer Rapport utført: Av: Ulrike Töpfer Metode: Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x x Autom. fredete kulturminner i området: Kulturminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C): Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 3 dagsverk (2 dagsverk i felt, 1 dagsverk med etterarbeid) - 1 -

3 Innholdsliste Bakgrunn og sammendrag... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 8 Tidligere registrerte kulturminner STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN Deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner KONKLUSJON

4 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG I forbindelse med detaljregulering av to mindre områder innenfor Meheia hyttefelt, Notodden kommune, ble det foretatt arkeologisk registrering i områdene. Reguleringsplanens hensikt er å utvide felt C sørover med 5 tomter, og å justere/flytte til sammen 4 tomter innenfor N og M- feltene. I tillegg foreslås det å legge inn tre tomter langs samleveg. Registreringen ble utført av Ingunn Dahlseng Håkonsen og Ulrike Töpfer, og det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner i reguleringsplanområdet. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Maritimt museums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10 % av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet R. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. En forenklet, men offentlig tilgjengelig, versjon av denne basen er tilgjengelig på Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all - 3 -

5 tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssoner. Om det ikke er mulig å ivareta kulturminnene på en god måte innenfor planen, er det mulig å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik dispensasjon fra kulturminneloven blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning)

6 Området Planområdet som består av to mindre områder, ligger i den sørøstlige delen av Notodden kommune (se figur 3 og 4). En mindre asfaltert vei fører direkte fra riksvei E134 til begge områdene. Området som er kalt M og N (i det videre M/N) ligger øst for Høymyrvatn, mens området som er kalt C ligger ved Løyndfisketjønn (se figur 5). Figur 3: Telemark fylke med planområdet

7 Figur 4: Notodden kommune med planområdet

8 Figur 5: Planområdene, markert med område M/N og område C. -7-

9 TERRENGET Ettersom planområdet består av to mindre områder som ligger omtrent en kilometer fra hverandre, blir disse beskrevet hver for seg. Område M og N Område M/N krysses og delvis avgrenses av en mindre asfaltert vei (se figur 7). I tillegg krysses dette området av flere grusveier som er knyttet til hyttetomtene. Området består stort sett av skogbevokste knauser og rygger, i tillegg til områder med myr og våtmark (se figur 8 og 9). Terrenget heller delvis sterkt, spesielt i den nordvestlige delen hvor flere store knauser står bare, mens den sørlige delen preges av større flater med slette/myr. Spredte hytter preger hele området (se figur 6). Figur 6: En av hyttene i område M/N på bergknaus. Figur 7: Asfaltert vei som krysser område M/N. Figur 8: Skogbevokst terreng i område M/N. Figur 9: Våtmark i område M/N

10 Figur 10: Høy vegetasjon av blåbær og lyng. Vegetasjonen i område M/N består av gran og bjørk i tillegg til mose, lyng og blåbær og andre småbusker. Delvis er vegetasjonen svært tett og høy, noe som gjorde overflateregistrering vanskelig ettersom det var problematisk å se forsenkninger i bakken (se figur 10). Ved siden av den asfalterte veien som krysser område M/N, finnes i tillegg flere grusveier, blant annet ved sørkanten av området. Som det fremstår, ble en eksisterende grusvei utvidet med en ny del (se figur 11, 12 og 13) som ikke er registrert i de tilgjengelige kartgrunnlagene. Om veien ikke ennå er tilføyd i kartgrunnlaget eller om denne ble bygd uregistrert, er usikkert

11 Figur 11: Sørlig del av område M/N; markert i rødt er området hvor grusveien befinner seg. Figur 12: Ny grusvei, nordlig del som er knyttet til eksisterende vei. Figur 13: Ny grusvei, sørlig del

12 Område C Område C som ligger omtrent 1 kilometer øst for område M og N, kjennetegnes av hellende terreng. Store områder er gress- og mosebevokste sletter med innslag av enkelte bjørk og gran i tillegg til bringebærkratt (se figur 14 og 15). Området er lyst og mer åpent enn område M og N når det gjelder vegetasjon. En større grusvei ender i form av en snuplass i nordenden av planområdet. I tillegg finnes en bratt traktorvei i deler av området (se figur 16). Det står forskjellige arbeidsmaskiner (se figur 17) i planområdet som, etter å ha snakket med en turgåer, antakelig har stått her i betraktelig tid. Figur 14: Vegetasjon i område C

13 Figur 15: Hellende terreng i område C. Figur 16: Traktorvei i område C

14 Figur 17: Arbeidsmaskin like sør for snuplassen i område C. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ingen tidligere registrerte kulturminner i umiddelbar nærhet til planområdet. Nærmeste kulturminner er beliggende med flere kilometer avstand (fra 4 til 6,5 km). Disse er stort sett knyttet til jernfremstilling, det vil jernvinne og kullgroper. Strategi og metode Ettersom ingen kulturminner er registrert tidligere i området, ble planområdet undersøkt for alle typer automatisk fredete kulturminner. I det videre nærområdet finnes derimot jernfremstillingslokaliteter, så det ble lagt vekt på å se etter forsenkninger i undergrunnen, spesielt i nærheten av myrsletter. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området

15 Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Område M/N ble undersøkt først med en grundig overflateregistrering. Det ble sett etter typiske forsenkninger i undergrunnen som kan tyde på kullgroper fra jernalder. Videre ble det lagt fokus å lokalisere mulige platå som kunne være egnet for steinalderlokaliteter. Ved hjelp av stikking med jordbor og spade ble det derimot klart at undergrunnen stort sett bestod av fjell eller knauser uten særlig jordmasser over. Området ble dokumentert med foto. Område C ble undersøkt med overflateregistrering. Her ble et platå med god beliggenhet lokalisert. Det ble gravd ett prøvestikk (se figur 18 og 19) som viste at undergrunnen bestod av tynt jordlag som i tillegg var funntomt. Prøvestikket ble innmålt og tatt bilde av. Figur 18: Prøvestikk på platå, område C

16 Figur 19: Område C med det negative prøvestikket avmerket

17 Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble foretatt av Ingunn Dahlseng Håkonsen og Ulrike Töpfer. To dagsverk ble brukt i felt, mens ett dagsverk ble brukt til etterarbeid. Været var kjølig, men fint, slik at det ikke skapte problemer for undersøkelsen. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet under undersøkelsen. Konklusjon I forbindelse med detaljregulering av deler av Meheia hyttefelt, Notodden kommune, gjennomførte Telemark fylkeskommune arkeologiske registreringer i område M/N og i område C. Det ble ikke påvist automatisk freda kulturminner i planområdet. SKIEN Saksbehandler, for feltleder