Arkeologisk registrering

Transkript

1 R apport Arkeologisk registrering Masseuttak Friestad - utvidelse Seksjon for kulturarv Kulturavdelingen Gnr. 102 mfl. Bnr. 2 mfl. Hå Kommune Figur 1 : Arbeidsbilde av maskinell sjakting.

2 Navn på sak: Masseuttak Friestad Saksnummer: 16/15936 Tiltakshaver: Risa AS Adresse: Postboks 14, Bjorlandsringen Nærbø Registrering utført: Ved: Niall Oma Armstrong & Lars Søgaard Sørensen Etterarbeid utført: Ved: Lars Søgaard Sørensen Kommune: Hå Gårdsnavn: Kvalbein Gnr. 102 Bnr. 2 mfl FAGLIGE KONKLUSJONER : Planen er i konflikt med automatisk freda kulturminner Askeladden id Type funn : Kulturminner påvist på denne undersøkelsen Tidligere kjente ku lturminner innenfor planområdet Gravhaug Undersøkt med tanke på forenklet dispensasjon Planen er ikke i konflikt automatisk freda kulturminner Befart av Arkeologisk museum: Dato: Ved: All dokumentasjon finnes hos: Rogaland fylkeskommune Merknader: i

3 Innhold 1 Sammendrag Rammene for undersøkelsen Bakgrunn Metode Praktisk informasjon Undersøkelsen Generelt om undersøkelsen Konklusjon ii

4 Figurliste Figur 1: Arbeidsbilde av maskinell sjakting i Figur 2: Oversiktskart over planområdets geografiske plassering Figur 3: Oversiktskart over registrerte kulturminner i området Figur 4: Gravhaug, Id på kanten av planområdet, sett mot nord Figur 5: Periodeinndeling brukt i rapporten Figur 6: Oversiktskart over plassering av sjaktene Figur 7: Oversiktskart over plassering av antiluftskytsstillingen og gravhaug, Id 44048, med sikringssone Figur 8: Antiluftskytsstillingen med løpegang, sett mot nordvest Vedlegg Litteraturliste Fotoliste iii

5 Forord Kulturavdelingen ved Rogaland fylkeskommune er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten. Fylkeskommunen har, med få unntak, det formelle forvaltningsansvaret for alle kulturminner. I tillegg har fylkeskommunen ansvaret for å gjennomføre arkeologiske registreringer av automatisk freda kulturminner. Etter å ha mottatt en plan gjør fylkeskommunen en faglig vurdering om planen kan kom me i konflikt med kjente og ukjente automatisk freda kulturminner. I områder der det er potensiale for konflikt, kan det bli nødvendig med en arkeologisk registrering. Med automatisk freda kulturminner menes alle kjent e og ukjente kulturminner som dateres til før 1537, samiske kulturminner eldre enn 100 år og stående byggverk eldre enn Arkeologiske registreringer er hjemlet i Kulturminnelovens 9, 1. ledd. I denne rapporte n er resultatene fra den arkeologiske reg istreringen presentert. Rapporten gir opplys nin ger om arbeidet som ble utført, hvilke typer kulturminner som ble fu nnet og utstrekningen av disse. En god oversikt over de vanligste typene av kulturminner i Norge finnes i boka «Kulturminner i Norge» av Harald Jacobsen og Jørn - R. Follum. iv

6 1 Sammendrag Rogaland fylkeskommune gjennomførte i perioden november 2016, en arkeologisk registrering av planområdet for utvidelse og fylling av masseuttaket på Fries tad, Hå kommune. I forbindelse med registreringen ble det foretatt en kontrollregistrering av det automatisk fredet kulturminne t, Id Denne v iste at vernesonen for dett e ligger innenfor planområdet. Det ble ikke gjort andre funn innenfor planområd et ved denne undersøkelse n. 1

7 2 Rammene for undersøkelsen 2.1 Bakgrunn Bakgrun n for undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført i forbindelse med planlagt reguleringsarbeid for utvidelse og fylling av det eksisterende masseuttak et på Friestad gnr. 102 bnr 2 og samt gnr. 105 bnr. 23 i Hå kommune. Geografisk plassering Planområdet er plassert på den sørlige delen av Jæren, ca. 2,5 km sørøst for Vigrestad og ca. 1,5 km nordvest for Brusand. Planområdet er plassert ca. 1,5 km fra kyst en på nordsiden av Fv. 44. Planområdet omfatte r et areal på ca. 13,5 daa. Her av var ca. 7,5 daa egnet til arkeologisk registrering. Resten omfattet det eksisterende masseuttaket. Figur 2 : Oversiktskart over planområdets geografiske plassering. Planområdet består av et lett kupert og steinet beiteområde, hvor det i deler av området tidligere har vært ryddet for stein til dyrking. Vegetasjonen i området besto av gress og lyng. 2

8 Tidligere registrerte kulturminner i område t I området mellom Vigrestad og Brusand er det tidligere registrert adskillige fredete kulturminner i form av bosetningsspor og gravfelter fra bronsealderen frem til vikingtiden. Ved Kvassheim fyr er det således registrert et av de største strandgravfelter i Rogaland fra yngre jernalder. På flere gårde r rundt Friestad er det også registrert flere kulturminner i form av bosetningsspor fra jernalderen på bla. Stokkaland, Kverme og Haugland. På Friestad, ca. 750 meter nordvest for planområdet er det tidligere r egistrert en gravhaug samt flere bosetningsspor i form av kokegroper og enkelte stolpehull fra en registrering i I umiddelbar nærhet av planområdet var det kjent en gravhaug, Id 44048, og et gravfelt bestående av 4 gravhauger, Id Askeladden ID Type Datering Avstand til planområdet Gravhaug Jernalder 0 m Gravfelt Jernalder ca. 250 meter Figur 3 : Oversiktskart over registrerte kulturminner i området. 3

9 2.2 Metode Sjakting Maskinell flateavdekking er en arkeologisk metode som benyttes for å påvise automatisk freda kulturminner under markoverflaten. Metoden går ut på at man fjerner den moderne matjorda med gravemaskin ned til steril undergrunn og /eller lag med spor etter forh istorisk aktivitet. Etter at maskinen har fjernet jordlagene blir området renset opp for hånd for å avklare om det finnes spor etter forhistorisk aktivitet. Slike spor, kalt strukturer, kan for eksempel være stolpehull, veggrøfter, ildsteder, kokegroper, k ulturlag og spor etter forhistorisk jordbruk som ardspor og dyrkningslag. Er det usikkerhet rundt tolkningen av strukturer blir et utvalg snittet for å avklare. Normalt vil sjaktene være ca. 3 meter brede og legges med ca. 12 meters mellomrom. Lengden på sjaktene vil varier e ut fra topografiske forhold, størrelsen på d e områdene som skal undersøkes og antatt potensiale for funn. Innmåling Innmålingsutstyret som brukes er en GPS CPOS RTK med en nøyaktighet på 2 cm. Figur 4 : Gravhaug, Id på kanten av planområdet, sett mot nord. 4

10 Periodeinndeling Hovedperiode Underperiode Ukalibrert, BP Kalibrert, f. Kr / e. Kr Eldre steinalder (mesolitikum) Yngre steinalder (neolitikum) Tidligmesolitikum BP f. Kr Mellommesolitikum BP f. Kr Senmesolitikum BP f. Kr Tidligneolitikum BP f. Kr Mellomneolitikum A BP f. Kr Mellomneolitikum B BP f. Kr Senneolitikum BP f. Kr Eldre bronsealder Periode I III BP f. Kr Yngre bronsealder Periode IV VI BP f. kr Eldre jernalder Yngre jernalder Middelalder Førromersk jernalder BP f. Kr Romertid BP e. Kr Folkevandringstid BP e. Kr Merovingertid BP e. Kr Vikingtid BP e. Kr Tidlig middelalder Høymiddelalder Senmiddelalder e. Kr e. Kr e. Kr Nyere tid Etterreformatorisk tid 1537 e. Kr < Figur 5 : Periodeinndeling brukt i rapporten. 2.3 Praktisk informasjon Deltagere og tidsbruk Undersøkelsen ble gjennomført av arkeologene Niall Oma Armstrong og Lars Søgaard Sørensen, Rogaland fylkeskommune i perioden november Registreringen ble gjennomført me d en 8 tonn gravemaskin fra Gram stad og Larsen Maskin AS. Maskinfører var Daniel Larsen, Stav anger. Gravde sjakter ble lagt igjen av samme maskinfører etter at undersøkelsen var avsluttet. Annen praktisk informasjon Undersøkelsen ble gjennomført uten forsinkelse eller uforutsette problemer i perioden. 5

11 3 Undersøkelsen 3.1 Generelt om undersøkelsen Nøkkeldata for undersøkels en Størrelse planområde: 13 daa Antall sjakter : 4 Areal på sjakter: ca. 600 kvm Antall strukturer: 0 Ved undersøkelsen ble det gravd 4 sjakter (Sjakt 1 4). Sjakt 1-3 ble lagt på et platå øst for det eksisterende masseuttak et. Disse sjaktene ble lagt nordvestlig - sørøstlig retning. Den siste sjakt, sjakt 4, ble lagt sør for masseuttaket i sørvestlige - nordøstlig retning. I tillegg ble det foretatt en kontrollregi strering av gravhaugen Id Matjorden varierte i tykkelse mel lom cm og besto av homogen, mørk - brun mold. Undergrunnen i området besto av homogent, rød - brun sand. Området for sjakt 1 3 besto av ryddet beitemark med e nkelte stein og berg i dagen. I området for sjakt 4 var det store mengder stein i mat jorden og undergrunnen, som gjorde det vanskelig å foreta maskinell sjakting i området. Figur 6 : Oversiktskart over plassering av sjaktene. 6

12 I forbindelse med undersøkelsen ble det foretatt en kontrollop pmåling av gravhaugen, Id 44048, o g en antiluftskytsstilling fra andre verdenskrig vest for denne. Gravhaugen ligger utenfor planområdet, men sikringssonen til denne er i konflikt med tiltaket. Figur 7 : Oversiktskart over plassering av antiluftskytsstillingen og gravhaug, Id 44048, med sikringssone. Ca. 14 meter vest for gravhaugen er det anlagt en antiluftskytsstilling. Denne ble anlagt av tyskerne i løpet av 2. verdenskrig. Stillingen består av en tilnærmelses vis sirkulær voll med en åpning mot nordøst, hvor det også ses rester av en løpegang fra nordøst til stillingen. Selve stillingen måler ca. 9 x 14 m. og er orientert mot sørvest. Stillingen må derfor ses i sammenheng med sporene etter Atlanterhavsvolden ved Brusand. 7

13 Figur 8 : A ntiluftskytsstillingen med løpegang, sett mot nordvest. Antil uft kytsstillingen ligger innenfor planområdet, men er ikke automatisk fredet. 8

14 4 Konklusjon Ved undersøkelsen ble det ikke registrert nye automatisk fredet e kulturminner. G ravhaugen som var kjent fra før, Id 44048, ble kontrollregistrert. Oppmålingen viste at deler av sikringssonen til kulturminnet ligger innenfor plangrensen. Sikringssonen er fredet iht. kulturminnelovens 6. Det ble også registrert og kartfestet et krigsminne fra annen verdenskrig: en antiluftskytsstilling med løpegang. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 i Kulturminneloven er oppfylt. STAVANGER Lars Søgaard Sørensen 9

15 Fotoliste Nr. Motiv Retning Dato Sign Oversiktsfoto, planområdet LSS 2493 Oversiktsfoto, planområdet LSS 2494 Oversiktsfoto, planområdet LSS 2495 Oversiktsfoto, planområdet LSS 2496 Oversiktsfoto, planområdet LSS 2497 Oversiktsfoto, planområdet LSS 2498 Oversiktsfoto, planområdet LSS 2499 Oversiktsfoto, planområdet LSS 2500 Oversiktsfoto, planområdet LSS 2501 Oversiktsfoto, eksisterende massuttakk LSS 2502 Arbeidsfoto, maskinell sjaktning LSS 2503 Arbeidsfoto, maskinell sjaktning LSS 2504 Oversiktsfoto, sjakt LSS 2505 Oversiktsfoto, sjakt LSS 2506 Oversiktsfoto, sjakt LSS 2507 Oversiktsfoto, sjakt LSS 2508 Oversiktsfoto, sjakt LSS 2509 Oversiktsfoto, sjakt LSS 2510 Oversiktsfoto, sjakt LSS 2511 Oversiktsfoto, sjakt LSS 2512 Oversiktsfoto, sjakt LSS 2513 Oversiktsfoto, sjakt LSS 2514 Oversiktsfoto, sjakt LSS 10