Arkeologisk registrering

Transkript

1 Rapport Arkeologisk registrering Detaljregulering AU06, Skaarlia Seksjon for kulturarv Kulturavdelingen Gnr. 34 Bnr. 567 Sandnes kommune Figur 1: Røys 1 med sjakter i bakgrunnen.

2 Navn på sak: Detaljregulering AU06, Skaarlia Saksnummer: 13/7439 Tiltakshaver: Sandnes Tomteselskap v/ Åge Kolstø Sandnes Tomteselskap KF Havnegata 15, 2. etg. Adresse: Postboks Sandnes Registrering utført: Ved: Steinar Magnell og Ailén M. Frækhaug Etterarbeid utført: Ved: Steinar Magnell Kommune: Sandnes Gårdsnavn: Skaret Gnr. 34 Bnr. 567 FAGLIGE KONKLUSJONER: Planen er i konflikt med automatisk freda kulturminner Kulturminner påvist på denne undersøkelsen: Tidligere kjente kulturminner innenfor planområdet: Undersøkt med tanke på forenklet dispensasjon Planen er ikke i konflikt automatisk freda kulturminner Askeladden id Type funn: Kokegroper og dyrkningslag Røyser Befart av Arkeologisk museum: Dato: Ved: Olle Hemdorff All dokumentasjon finnes hos: Rogaland fylkeskommune Merknader: i

3 Innhold 1 Sammendrag Rammene for undersøkelsen Bakgrunn Metode Praktisk informasjon Undersøkelsen Generelt om undersøkelsen Lokalitet ID bosetningsspor fra bronsealder/jernalder... 7 Avgrensning... 7 Strukturer:... 9 Dyrkningslag Datering: Lokalitet ID røyser Konklusjon ii

4 Figurliste Figur 1: Røys 1 med sjakter i bakgrunnen.... i Figur 2: Oversikt over alt som ble gjort på undersøkelsen. Dyrkningslagene er markert med turkis og rosa Figur 3: Tidligere registrerte kulturminner i området til venstre og til høyre Figur 4: Periodeinndeling brukt i rapporten Figur 5: Oversiktskart som viser planområdet plassering Figur 6: Planområdet Figur 7: Oversiktskart med alt som ble funnet. Dyrkningslag 1 er markert med turkis og dyrkingslag 2 er markert med rød Figur 8: Kart over lokalitet 1 (markert med rosa). Lokaliteten omfatter dyrkningslagene og kokegropene Figur 9: Kokegrop S Figur 10: Kokegrop S Figur 11: Kokegrop S 10.1 i dyrkningslag Figur 12: Profil i sjakt 4a. Lag 2 kan være to separate (delt med stiplet linje på bildet), men på registreringen var det bare en svak fargeforskjell som tydet på dette. Massene var tilnærmet like, derfor ble laget dokumentert som ett Figur 13: Utsikt langs gardfaret der en rekke av røysene ligger. Røysene er ikke like synlige på dette bildet som ute i felt Figur 14: Kart som viser lokalitet 2 (markert med rosa) Vedlegg Litteraturliste Funnliste Strukturliste Prøveliste Sjaktliste Fotoliste Dateringer iii

5 Forord Kulturavdelingen ved Rogaland fylkeskommune er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten. Fylkeskommunen har, med få unntak, det formelle forvaltningsansvaret for alle kulturminner. I tillegg har fylkeskommunen ansvaret for å gjennomføre arkeologiske registreringer av automatisk freda kulturminner. Etter å ha mottatt en plan gjør fylkeskommunen en faglig vurdering om planen kan komme i konflikt med kjente og ukjente automatisk freda kulturminner. Der potensialet for konflikt vurderes som høyt, kan det bli nødvendig med en arkeologisk registrering. Med automatisk freda kulturminner menes alle kjente og ukjente kulturminner som dateres til før 1537, samiske kulturminner eldre enn 100 år og stående byggverk eldre enn Arkeologiske registreringer er hjemlet i Kulturminnelovens 9, 1. ledd. I denne rapporten er resultatene fra den arkeologiske registreringen presentert. Rapporten gir opplysninger om arbeidet som ble utført, hvilke typer kulturminner som ble funnet og utstrekningen av disse. En god oversikt over de vanligste typene av kulturminner i Norge finnes i boka «Kulturminner i Norge» av Harald Jacobsen og Jørn-R. Follum. iv

6 1 Sammendrag Bakgrunnen for undersøkelsen er planarbeidet med å legge til rette for å bygge for offentlige formål. Planområdet ligger på gården Skaret i Sandnes kommune. Det ble i alt gravd 12 sjakter på undersøkelsen, der de fleste sjaktene ble delt opp i delsjakter. Sjaktene ble navngitt med nummer fra Sjaktene ble gravd i en øst-vestlig retning. Ved sjaktingen ble gjort funn av strukturer i form av seks kokegroper, samt minst to faser med eldre dyrkningslag. Etter avtale med museet ble det tatt ut kullprøve fra alle kokegropene, og det ene dyrkningslaget. I tillegg ble det gjort overflatesøk langs planområdet i vest. Der det ble påvist opptil ni røyser som lå i kant eller delvis innenfor planområdet, samt opptil tre røyser som lå litt utenfor. Den tidligere gravrøysen ID 5156, som skulle ligge like utenfor planområdet, ble gjenfunnet, men geometrien i Askeladden viste seg å være noe unøyaktig. Dette ble rettet. Undersøkelsen resulterte i to nye lokaliteter. En som omfattet dyrkningslagene og kokegropene (Askeladden id ), og en som omfattet røysene (Askeladden id ). Figur 2: Oversikt over alt som ble gjort på undersøkelsen. Dyrkningslagene er markert med turkis og rosa. 1

7 2 Rammene for undersøkelsen 2.1 Bakgrunn Bakgrunn for undersøkelsen Bakgrunnen for undersøkelsen er planarbeidet med å legge til rette for å bygge for offentlige formål. Rogaland fylkeskommuner gjennomførte befaring av området i , og det ble det klart at det var behov for arkeologiske registreringer i området. Geografisk plassering Planområdet ligger på gården Skaret i Sandnes kommune. Området ligger øst for Austrått og Hana og sør for Auestad og Vatne. Selve planområdet ligger i dyrket mark mellom to høydedrag som benyttes som beitemark. Tidligere registrerte kulturminner i området Tett inntil planområdet ligger det noen gravminner. De er ikke undersøkt, og det er ikke kjent noen datering av gravminnene. Ifølge Askeladden skal det ligge en gravhaug på høydedraget vest for planområdet. På høydedraget på østsiden ligger det to gravhauger. Alle gravhaugene skal være registrert av Helliesen, men det er bare de på vestsiden som er tegnet inn på Helliesens kart. Askeladden ID Type Datering Avstand til planområdet 5156 Gravminne Ukjent Ca. 15 m Gravfelt Ukjent Ca. 25 m Figur 3: Tidligere registrerte kulturminner i området. ID 5156 til venstre og ID til høyre. 2

8 2.2 Metode Overflatesøk Ved overflatesøk blir det gjort en systematisk gjennomgang av området for å finne freda kulturminner som er synlige på markoverflaten. Overflatesøk kan også være et ledd i planleggingen av registrering med sjakting og/eller prøvestikking. Eksempel på synlige kulturminner er røyser, gardfar, geiler, tufter, helleristninger, kullgroper, jernvinneanlegg, bygdeborger, hulveier og fangstanlegg. Sjakting Maskinell flateavdekking er en arkeologisk metode som benyttes for å påvise automatisk freda kulturminner under markoverflaten. Metoden går ut på at man fjerner den moderne matjorda med gravemaskin ned til steril undergrunn og/eller lag med spor etter forhistorisk aktivitet. Etter at maskinen har fjernet jordlagene blir området renset opp for hånd for å avklare om det finnes spor etter forhistorisk aktivitet. Slike spor, kalt strukturer, kan for eksempel være stolpehull, veggrøfter, ildsteder, kokegroper, kulturlag og spor etter forhistorisk jordbruk som ardspor og dyrkningslag. Er det usikkerhet rundt tolkningen av strukturer blir et utvalg snittet for å avklare. Normalt vil sjaktene være ca. 3 meter brede og legges med ca. 12 meters mellomrom. Lengden på sjaktene vil variere ut fra topografiske forhold, størrelsen på de områdene som skal undersøkes, og antatt potensiale for funn. Innmåling Innmålingsutstyret som brukes er en GPS CPOS RTK med en nøyaktighet på 2 cm. Der det ikke er hensiktsmessig å bære med seg en CPOS blir det brukt en Garmin tur GPS. Denne har en nøyaktighet på ca. 0,5 4 m. 3

9 Periodeinndeling Hovedperiode Underperiode Ukalibrert, BP Kalibrert, f. Kr / e. Kr Eldre steinalder (mesolitikum) Yngre steinalder (neolitikum) Tidligmesolitikum BP f. Kr Mellommesolitikum BP f. Kr Senmesolitikum BP f. Kr Tidligneolitikum BP f. Kr Mellomneolitikum A BP f. Kr Mellomneolitikum B BP f. Kr Senneolitikum BP f. Kr Eldre bronsealder Periode I III BP f. Kr Yngre bronsealder Periode IV VI BP f. kr Eldre jernalder Yngre jernalder Middelalder Førromersk jernalder BP f. Kr Romertid BP e. Kr Folkevandringstid BP e. Kr Merovingertid BP e. Kr Vikingtid BP e. Kr Tidlig middelalder Høymiddelalder Senmiddelalder e. Kr e. Kr e. Kr Nyere tid Etterreformatorisk tid 1537 e. Kr < Figur 4: Periodeinndeling brukt i rapporten. 2.3 Praktisk informasjon Deltagere og tidsbruk På undersøkelsen deltok Steinar Magnell, Ailén M. Frækhaug og Trygve S. Røysland fra Rogaland fylkeskommune. Maskinfører for Nordbø Maskin var Bjørn Atle Langholm. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden mars, hvorav det ble brukt åtte dager i felt. Annen praktisk informasjon Været var veldig bra på undersøkelsen. Ettersom undersøkelsen ble gjort relativt tidlig på året stod solen lavt på himmelen. Dette gjorde at det var litt problematisk å se fyllskifte i sjaktene, og å se skillene mellom dyrkningslagene. 4

10 3 Undersøkelsen 3.1 Generelt om undersøkelsen Undersøkelsen omfattet kun ett område, som lå på gnr. Nøkkeldata for undersøkelsen 34, bnr Det bestod av dyrket mark. Størrelse planområde: 2,5 ha Undersøkelsesområdet lå delvis i en forsenkning i terrenget der den vestlige og østlige delen lå høyere, Område med potensiale for funn: 2,5 ha mens det falt ned mot midten. Det ble ved befaringen påvist at det var tykt matjordslag mot bunnen. Det ble i alt Areal på sjakter: gravd 12 sjakter på undersøkelsen, der de fleste sjaktene ble delt opp i delsjakter. Sjaktene ble navngitt med nummer fra 1-12 og a-d etter antall delsjakter. Sjaktene ble gravd i en øst-vestlig retning. Ved sjaktingen ble gjort funn av strukturer i form av kokegroper, samt minst to faser med eldre dyrkningslag. Strukturene ble gitt nummer etter hvilken sjakt de ble funnet i og hvilket nummer strukturen hadde i sjakten. Eksempel: S 1.1 ligger i sjakt 1, og er struktur 1 i sjakten. Undergrunnen i sjaktene varierte noe, men bestod for det meste av siltig sand med en del større og mindre stein. Fargen var varierende, men for det meste lys brun og brunoransje. Enkelte områder var fargen mer gråbrun. Ellers var det et veldig tykt matjordslag i enkelte områder, opp mot 90 cm. Det ble også gjort overflateregistrering langs kanten på planområdet. Her er det tidligere er registrert et gravminne, samt at det er flere synlige røyser og forhøgninger som ikke er registrert. 5

11 Figur 5: Oversiktskart som viser planområdet plassering. Figur 6: Planområdet. 6

12 Figur 7: Oversiktskart med alt som ble funnet. Dyrkningslag 1 er markert med turkis og dyrkingslag 2 er markert med rød. 3.2 Lokalitet ID bosetningsspor fra bronsealder/jernalder Nøkkeldata for ID Gnr/bnr: 34/567 Strukturer: kokegroper og dyrkningslag Størrelse: 1,2 ha. Datering: Lokaliteten består av to ulike typer kulturminner, kokegroper og dyrkningslag. Røysene som ligger langs kanten av planområdet i vest blir lagt inn som egen lokalitet. Avgrensning Kokegropene som ble funnet ligger spredt utover et ganske stort område, men de ligger alle i den vestlige skråningen i planområdet. Dyrkningslagene ble påvist hovedsakelig fra midten av planområdet og sørover, samt at det strekker seg utover i østlig og vestlig retning. Avgrensningen omfatter således et ganske stort areal av planområdet. 7

13 Figur 8: Kart over lokalitet 1 (markert med rosa). Lokaliteten omfatter dyrkningslagene og kokegropene. 8

14 Strukturer: Her blir det gjort en korte beskrivelse av hva slags strukturer som ble funnet og kontekst. En detaljert oversikt over hver enkelt struktur finnes i strukturlista. Kokegroper Det ble i alt funnet seks kokegroper. S 1.1, S 3.1, S 6.1, S 8.1, 8.2 og De ble funnet spredt over et relativt stort område. Alle ble funnet i den vestlige skråningen av planområdet. Kokegropene varierte i størrelse, men alle var mellom 80 x 80 cm og 160 x 140 cm. Ingen av kokegropene ble snittet. S 1.1, 6.1 og 8.2 virket å være dårligst bevart. Felles for disse var en mindre mengde stein, og at de er de minste kokegropene. De var alle rundt 80 x 80 cm. Det var noe varierende kullinnhold i dem. Figur 9: Kokegrop S 1.1. S 3.1 og 8.1 var de to største. De var opp mot 140 x 140 cm. Felles var mye stein. Relativt lite synlig trekull, men ved uttak av kullprøve ble det klart at veldig mye trekull var bevart. Hele forkullede kvister var synlige. S 8.1 synes også delvis å ligge inn i dyrkningslag 1, men den lå ikke helt under laget. Det ble sendt prøve til datering fra S 3.1. Figur 10: Kokegrop S 3.1. Kokegropen S 10.1 skilte seg fra de øvrige ved at den ble påtruffet i dyrkningslag 1. Det var litt uklart om det lå i begge lagene eller bare i det ene. Det ble sendt en kullprøve fra kokegropen til datering. 9 Figur 11: Kokegrop S 10.1 i dyrkningslag 1.

15 Dyrkningslag Det ble påvist minst to eldre faser med dyrkning på undersøkelsen. Det er mulig at det kan være flere, men dårlig lys, lik masse og minimale fargeforskjeller gjorde det vanskelig å skille ut flere enn to lag med sikkerhet. Ved opprensing av profilen ble det gjort et løsfunn av keramikk lengst øst i sjakt 6a. Dyrkningslag 1 er laget som lå direkte under det moderne matjordslaget. Laget bestod av lys grå, og mørkere grå, silt og fin sand. Det er en del mindre stein i laget enn i matjordslaget. Laget inneholdt veldig lite trekull. Det ble ikke tatt ut noen kullprøve av dette laget. Tykkelsen varierte noe, men lå et sted mellom cm. Enkelte steder kunne det se ut som om det var to ulike lag ut fra fargen, men massen var lik og dermed ble det tolket som ett lag. Dyrkningslag 2 bestod av rødbrun silt, og fin sand. Det var relativt lite stein i laget, men mot bunnen av laget var det noe mer stein, og spredte større stein. Det var en god del synlig trekull i dette laget. I de områdene der laget lå dypest under dagens markoverflate, var det også ganske fuktig. I Sjakt 4a var det en svak fargeendring i dette laget som kunne tyde på at det var to separate lag. Likevel var massene såpass lik at det var vanskelig si med sikkerhet om det var snakk om to lag eller ikke. Det ble tatt ut en kullprøve fra dette laget, fra profilen i sjakt 11b, og denne prøven ble sendt til datering. Figur 12: Profil i sjakt 4a. Lag 2 kan være to separate (delt med stiplet linje på bildet), men på registreringen var det bare en svak fargeforskjell som tydet på dette. Massene var tilnærmet like, derfor ble laget dokumentert som ett. 10

16 Datering: Etter avtale med museet ble det tatt ut kullprøve av samtlige kokegroper, samt dyrkningslag 2. Det ble sendt inn prøver fra dyrkningslaget, samt to kokegroper S 3.1 og S Lokalitet ID røyser Flere av røysene ligger delvis innenfor planområdet, enten Nøkkeldata for ID selve røysen eller vernesonen. Tre av røysene, Røys 10, 11 og 12 ligger litt utenfor planområdet, men blir likevel inkludert i Gnr/bnr: 34/3 og 567 lokaliteten. Her blir det gjort en kort presentasjon av, og Strukturer: Røyser oversikt over, røysene. En detaljert beskrivelse av hver enkelt røys finnes i strukturlista. Størrelse: ca m 2 Røyser Det ble i alt funnet 12 røyser, hvorav ni ligger tett opptil, eller delvis inne i, planområdet. De varierer i størrelse og utseende. Røys 11 og 12 ligger i området som den tidligere registrerte røysen ID Vår innmåling overlapper ikke med geometrien i Askeladden. Likevel er det stor sannsynlighet for at røys 11 er ID Beskrivelsen i Askeladden stemmer veldig godt overens med det vi observerte i felt. Om røys 12 var en separat røys eller har tilhørt røys 11 var vanskelig å avgjøre på overflaten, men de synes å gå delvis over i hverandre på samme tid som de synes å være to separate. Geometrien på ID 5156 ble rettet til å være vår nye innmåling. Røysene 1-9 ligger på rekke langs den vestlige grensen av planområdet. Flere av røysene lå under en gammel steingard som går langs vestre kant av planområdet. Røysene ser noe forskjellige ut. Enkelte har mye synlig stein, mens andre er mer eller mindre helt dekket av torv og gress. Det er mulig at enkelte av røysene som har mye synlig stein kan være rydninger av nyere dato, men det kan ikke utelukkes at det ligger eldre røyser under. Figur 13: Utsikt langs gardfaret der en rekke av røysene ligger. Røysene er ikke like synlige på dette bildet som ute i felt. 11

17 Røys 8 og 9 kan bestå av eldre røyser med en del stein slengt oppå og inntil i nyere tid. De ligger under steingarden, men inneholder også en del stein som ser sprengt ut. Deler av røysene er likevel mer eller mindre totalt dekket av gress og mose. Det ble ikke foretatt noen ytterligere undersøkelser av røysene eller tatt ut noen dateringsprøver. Selv om Helliesen bare har registrert ID 5156 i dette området, ser flere av røysene ut til å være av eldre dato, og det er godt mulig at Helliesen ikke har fanget de opp av en eller annen grunn. Figur 14: Kart som viser lokalitet 2 (markert med rosa). 4 Konklusjon På undersøkelsen ble det gjort funn av automatisk freda kulturminner i form av kokegroper og dyrkningslag. I tillegg ble det påvist en rekke røyser som lå i kant og delvis inn i planområdet i vest. De fleste røysene antas å være fra forhistorisk tid, ut i fra form, samt nær tilknytning til den tidligere registrert gravhaugen, og de nyregistrerte kokegropene og dyrkningslag. STAVANGER Steinar Magnell 12

18 13

19 Litteraturliste Jacobsen, H & Follum, J-R Kulturminner I Norge. Spor etter mennesker gjennom år. Tun Forlag. 14

20 Funnliste Lokalitet ID F nr. Gjenstand/beskrivelse: Materiale: Kontekst: LF Skår/bit Keramikk Løsfunn i profilen Strukturliste Lokalitet ID S nr. Type/beskrivelse: Form: Mål (ca.): Snittet : 1.1 Kokegrop. Tydelig markert. En Rund 80 x 80 cm god del nevestore stein, spesielt mot midten. Flere av steinene er tydelig varmepåvirket. Mye trekull og enkelte områder med oransje- /rødbrent sand. 3.1 Kokegrop. Tydelig markert. Oval 140 x 135 cm Tettpakket med varmepåvirket stein, for det meste cm i diameter. Kullrand langs ytterkanten. 6.1 Kokegrop. Tydelig markert. Rund 90 x 90 cm Muligens bunnen av kokegropen. Noen få nevestor stein. Massen består delvis av kullspettet brun sand, samt et område med mye kull i sør. 8.1 Kokegrop. Tydelig markert. Virker Oval 160 x 140 cm å være delvis nedgravd i dyrkningslag 1. Mye varmepåvirket stein. For det meste cm i diameter. Kullrand synlig i vest og en del kull synlig i sør. 8.2 Kokegrop. Mulig rest. Noe Rund 80 x 80 cm varmepåvirket stein. Noe trekull, spesielt i vest Kokegrop. Ligger i dyrkningslag 1. En god del varmepåvirket stein cm i diameter. Mye trekull i sør og vest av strukturen. Rund 80 x 80 cm 15

21 Lokalitet ID S nr. Type/beskrivelse: Form: Mål (ca.): Snittet: Røys 1 Grav/rydning. Godt markert. Gress og mosekledd. Lite synlig stien. Røysen er høyest i nordlig ende og flater mer ut mot sør. En steingard Oval/ujevn Flate: 4 x 6 m Høyde: cm går over røysen. Røys 2 Rydning. Godt markert. Stort sett torv og gresskledd bortsett fra noe stein i toppen, som kan være påført i Oval/ujevn F: 6 x 4 m H: 40 cm nyere tid. Ligger inntil to store jordfaste stein i nord. Røys 3 Rydning. Godt markert. Noe gress og mosekledd. Noe synlig stein. Enkelte større stein i vest og øst. Ujevn F: 5 x 4 m H: cm Røys 4 Rydning. Godt markert. Delvis gress og mosekledd. Enkelte store stein/blokker (kan være påført i Rund F: 4 x 4 m H: cm nyere tid). Ligger inntil større jordfast stein. Røys 5 Rydning. Godt markert. Mulig to røyser. Stein i varierende størrelser. Steinen som ligger lengst nordvest Ujevn/uklar F: 8 x 6 m H: cm virker å være lagt ned i nyere tid. Deler av røysen ligger under en steingard. Denne delen er også mer gress og mosekledd. Røys 6 Rydning. Godt markert. Helt gress og mosekledd, bortsett fra 2-3 synlige stein i toppen. Ligger i en Rund F: 3 x 3 m H: 1 m vinkel i steingarden. Røys 7 Rydning. Godt markert. Mer eller mindre gress og mosekledd. Ujevn i toppen. Mulig traktorspor i østlig Rund F: 5 x 5 m H: cm kant. Røys 8 Rydning. Delvis gress og mosekledd. En del synlige stein. Noe av steinen ser sprengt ut. Ligger kan Oval F: 7 x 3 m H: 60 cm i kant med Røys 9 og under steingard. Røys 9 Rydning. Delvis gress og mosekledd. Kant i kant med Røys 8. Ligger også under gardfar. Rund/oval F: 4 x 3 m H: 60 cm Røys 10 Rydning/grav. Ligger i et fuktig område dekket av bjørkeskog. Delvis Rund F: 4 x 4 m 16

22 Røys 11 Røys 12 mosekledd, men en del stein er likevel synlig. Ved undersøkelsen bevokst av 4-5 bjørketrær. Trolig ID Gravrøys. Delvis gress og mosekledd. En del synlig stein. For det meste 20+ cm i diameter. Ligger helt inntil Røys 12. Synes å ligge delvis under et gammelt gardfar. Mer gress og mosekledd enn Røys 11. Noe mindre synlig stein. Kan være en del av Røys 11. Oval Oval H: 30 cm F: 9 x 6 m H: cm F: 5 x 3 m H: 30 cm 17

23 Prøveliste Lokalitet ID Daterte prøver KP nr. Struktur: Uttak av prøve fra: Dato: Dateringsresultat: /7439 Kokegrop Overflate /7439 Kokegrop Overflate D2-13/7439 Dyrkningslag Profil Udaterte prøver KP nr. Struktur: Uttak av prøve fra: Dato: /7439 Kokegrop Overflate /7439 Kokegrop Overflate /7439 Kokegrop Overflate /7439 Kokegrop Overflate

24 Sjaktliste Sjakt 1a-d Lengde: 90 (a), 4 (b), 3 (c) og 17 (d) m Dybde: cm Bredde: 3 m Orientering: Ø V Beskrivelse: Undergrunn av vekselvis gråbrun og oransjebrun siltig sand. Noe småstein spredt i hele sjakten. Mer omrotet i b og c, samt lengst vest i d. Funn: Kokegrop, S 1.1, i 1a. Sjakt 2a-d Lengde: 95 (a), 2 (b), 4 (c) og 4 (d) m Dybde: cm Bredde: 3 m Orientering: Ø V Beskrivelse: Undergrunn av vekselvis gråbrun og oransjebrun siltig sand. Noe småstein spredt i hele sjakten. Enkelte større stein. Mer omrotet i b,c og d. Funn: Sjakt 3a-c Lengde: 95 (a), 4 (b) og 10 (c) m Dybde: cm Bredde: 3 m Orientering: Ø V Beskrivelse: Undergrunn av vekselvis gråbrun og oransjebrun siltig sand. Noe småstein spredt i hele sjakten. Enkelte større stein. Mer omrotet i b og veldig mye stein (fyllmasse) lengst vest i c. Funn: Kokegrop, S 3.1, i 3a. Sjakt 4a-b Lengde: 96 (a) og 23 (b) m Dybde: cm Bredde: 3 m Orientering: Ø V Beskrivelse: Undergrunn av vekselvis gråbrun og oransjebrun siltig sand. Noe småstein spredt i hele sjakten. Enkelte større stein. Enkelte områder er det mer grus enn sand og silt. Funn: Dyrkningslag 1 påtruffet lengst øst i 4a. Sjakt 5a-d Lengde: 80 (a), 3 (b), 3 (c) og 15 (d) m Dybde: cm Bredde: 3 m Orientering: Ø V Beskrivelse: a: Undergrunn av vekselvis gråbrun og oransjebrun siltig sand. Noe småstein spredt i hele sjakten. Enkelte større stein. Enkelte områder er det mer grus enn sand og silt. b og c: omrotet. d: Grå og gulgrå siltig sand. Lite stein. Omrotet mot vest. Funn: Dyrkningslag 1 påtruffet lengst øst i 5a. 19

25 Sjakt 6a-b Lengde: 76 (a) og 32 (b) m Dybde: cm Bredde: 3 m Orientering: Ø V Beskrivelse: Undergrunn av vekselvis gråbrun og oransjebrun siltig sand. Noe småstein spredt i hele sjakten. Enkelte større stein. Enkelte områder er det mer grus enn sand og silt. Funn: Kokegrop, S 6.1 i 6a. Dyrkningslag 1 og 2 påtruffet lengst øst i 6a. Løsfunn av keramikk, LF Sjakt 7a-c Lengde: 57 (a), 5 (b) og 30 (c) m Dybde: cm Bredde: 3 m Orientering: Ø V Beskrivelse: Undergrunn av vekselvis gråbrun og oransjebrun siltig sand. Noe småstein spredt i hele sjakten. Enkelte større stein. Enkelte områder er det mer grus enn sand og silt. Funn: Dyrkningslag 1 og 2 påtruffet lengst øst i 7a og i hele 7b. Sjakt 8a-b Lengde: 49 (a) og 49 (b) m Dybde: cm Bredde: 3 m Orientering: Ø V Beskrivelse: Grunnfjell lengst vest i 8a. Ellers undergrunn av vekselvis gråbrun og oransjebrun siltig sand. Noe småstein spredt i hele sjakten. Enkelte større stein. Enkelte områder er det mer grus enn sand og silt. Enkelte steinblokker i de dypeste områdene. Funn: Kokegroper, S 8.1 og 8.2, i 8a. Dyrkningslag 1 og 2 lengst øst i 8a og lengst vest i 8b. Sjakt 9a-c Lengde: 32 (a), 5 (b) og 35 (c) m Dybde: cm Bredde: 3 m Orientering: Ø V Beskrivelse: Grunnfjell lengst vest i 9a. Ellers undergrunn av vekselvis gråbrun og oransjebrun siltig sand. Noe småstein spredt i hele sjakten. Enkelte større stein. Enkelte områder er det mer grus enn sand og silt. Enkelte steinblokker i de dypeste områdene. Funn: Dyrkningslag 1 og 2 lengst øst i 9a og lengst vest i 9b. Sjakt 10a-b Lengde: 35 (a) og 48 (b) m Dybde: cm Bredde: 3 m Orientering: Ø V Beskrivelse: Undergrunn av vekselvis gråbrun og oransjebrun siltig sand. Noe småstein spredt i hele sjakten. Enkelte større stein. Enkelte områder er det mer grus enn sand og silt. Enkelte steinblokker i de dypeste områdene. Funn: Kokegrop, S 10.1, i 10a. Dyrkningslag 1 og 2 øst i 10a og vest i 8b. 20

26 Sjakt 11a-c Lengde: 8 (a), 45 (b) og 5 (c) m Dybde: cm Bredde: 3 m Orientering: Ø V Beskrivelse: a og b: Rødoransje sand og grus. Mye småstein. Steinblokker i de dypeste områdene. c: Grå siltig sand og områder med grus. Mye småstein og enkelte større stein. Funn: Dyrkningslag 1 og 2 øst i 11a og omtrent hele 11b. Sjakt 12a-c Lengde: 20 (a), 6 (b) og 5 (c) m Dybde: cm Bredde: 3 m Orientering: Ø V Beskrivelse: a og b: Rødoransje sand og grus. Mye småstein. Steinblokker i de dypeste områdene. c: Grå siltig sand og områder med grus. Mye småstein. Funn: Dyrkningslag 1 og 2 hele 12a og 12b. 21

27 Fotoliste Fotoene på undersøkelsen startet på nr. 48. I tillegg er det en bildeserie som har navn S1-17. NR MOTIV RETNING DATO 48 Planområdet før sjakting N Planområdet før sjakting NV Planområdet før sjakting V Planområdet før sjakting NNØ Planområdet før sjakting NØ Planområdet før sjakting Ø Planområdet før sjakting SØ Dypt i sjakt 11b V Dypt i sjakt 11b V Dypt i sjakt 11b Ø Sjakt 11b V Sjakt 1d Ø Sjakt 1c Ø S 1.1, kokegrop V S 1.1, kokegrop V S 3.1, kokegrop V S 3.1, kokegrop V S 3.1, kokegrop S S 6.1, kokegrop V S 6.1, kokegrop V S 7.1, avskrevet stolpe V S 7.2, avskrevet stolpe V S 7.3, avskrevet stolpe V S 10.1, kokegrop N S 10.1, kokegrop N S 5.1, avskrevet Ø Sjakt 6b V Sjakt 7c V Sjakt 8b V Sjakt 8b V Sjakt 9c V Sjakt 10a, b og c V Sjakt 10a, b og c V Sjakt 10a, b og c V Sjakt 11c V Sjakt 11b V Sjakt 11b V Sjakt 11a V

28 86 Sjakt 12c V Sjakt 12b V Sjakt 12a V Sjakt 10a Ø Sjakt 10a Ø Sjakt 9a Ø Sjakt 9b Ø Sjakt 8a Ø Sjakt 8a Ø Sjakt 7a Ø Sjakt 7a Ø Sjakt 7b Ø Sjakt 6a Ø Sjakt 6a Ø Sjakt 5a Ø Sjakt 5a Ø Sjakt 5d Ø Sjakt 4a Ø Sjakt 3a Ø Sjakt 2a Ø Sjakt 2a Ø Sjakt 1a Ø Sjakt 1a Ø S 8.1, kokegrop (pinnen på bildet er feil. Står S 5.1) N S 8.1, kokegrop (pinnen på bildet er feil. Står S 5.1) N S 8.1, kokegrop (pinnen på bildet er feil. Står S 5.1) Ø S 8.1, kokegrop (pinnen på bildet er feil. Står S 5.1) Ø S 8.1, kokegrop (pinnen på bildet er feil. Står S 5.1) NNØ S 8.2, kokegrop (pinnen på bildet er feil. Står S 5.2) V S 8.2, kokegrop (pinnen på bildet er feil. Står S 5.2) V S 8.1, kokegrop Ø S 8.1, kokegrop Ø S 8.2, kokegrop V S 8.2, kokegrop V Røys 1 Ø Røys 1 Ø Røys 2 NNV Røys 3 V Røys 4 V Røys 5 V Røys 6 V Røys 6 V S1 Profil i sjakt 4a S S2 Profil i sjakt 4a SSØ

29 S3 Profil i sjakt 11b SSV S4 Profil i sjakt 11b S S5 Nærbilde forstyrrelse i dyrkningslag i sjakt 11b S S6 Profil sjakt 4a S S7 Ailén skygger for solen S S8 Oversikt etter sjakting Ø S9 Steingard langs planområdet i vest med sjakter bak N S10 Steingard langs planområdet i vest med sjakter bak N S11 Røys 8 Ø S12 Røys10 SØ S13 Røys 8 V S14 Røys 11 og 12 V S15 Røys 11 og steingard som ligger over og ved siden av Ø S16 Steingard like v røys 11 og 12 Ø S17 Røys 11 og 12 24

30 Dateringsrapport(er) 25