Figur 1: Oversikt over deler av planområdet. Foto: Kim Thunheim. Tatt i nordvestlig retning.

Transkript

1 RAPPORT REGIONALUTVIKLINGSAVDELINGEN KULTURSEKSJONEN HANA GNR. 38, BNR. 10,14,19, 33,35,48 GNR. 39, BNR. 14 SANDNES KOMMUNE Figur 1: Oversikt over deler av planområdet. Foto: Kim Thunheim. Tatt i nordvestlig retning.

2 Forord Kulturseksjonen ved Fylkeskommunen er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten i Rogaland fylke. (For mer om lover, veiledere, myndigheter og roller, se samleside hos Riksantikvaren). Etter å ha mottatt planen har saksbehandler undersøkt forholdet til kjente kulturminner, og vurdert potensialet for hittil ukjente automatisk fredete kulturminner, innenfor planområdet. På bakgrunn av dette er det gjort en faglig vurdering av behovet for arkeologiske registreringer. Arkeologiske registreringer er hjemlet i Kulturminnelovens 9, 1. ledd. Arkeologiske registreringer har som målsetting å avklare omfanget til kjente og ev. ukjente automatisk fredete kulturminner innenfor/nært opp til planområdet som kan komme i konflikt med planformålet. Antall enkeltminner påvist ved registreringen, utbredelse, datering og tilstand vil bli dokumentert og beskrevet i rapporten. Omfanget av registreringen avgjøres bl.a. av planens formål, topografiske forhold og sannsynligheten for å finne bevarte automatisk fredete kulturminner. Oversikt over mange av de tidligere registrerte kulturminnene i Rogaland, og Norge, finner du i Riksantikvarens nasjonale database Askeladden. Askeladden er imidlertid ikke komplett eller oppdatert for alle kommuner, og kun en brøkdel av de automatisk fredete kulturminnene er kjent eller synlig på overflaten. Uoppdagede kulturminner har etter Kulturminneloven like sterkt vern som de kjente kulturminnene. i

3 Kommune: Sandnes Gardsnavn: Hana og Austrått Gnr/Bnr: 38/10,14,19,33,35,48 og 39/14 Tiltakshaver: Block Watne AS Adresse: Luramyrveien 40, 4313 Sandnes Navn på sak: Sandnes kommune gnr. 39, bnr. 14 og gnr. 38, bnr. 10 m.fl. Hana Saksnummer: 12/13780 Registrering utført: 16/4 21/ Ved: Kim Thunheim og Tim Schrøder Rapport utført: Ved: Kim Thunheim Autom. fredete kulturminner i området: Tidligere registrerte: Ingen Askeladden ID: Påvist ved denne registreringen: 7 nye lokaliteter , , , , , , Nyere tids kulturminner i området: Ikke vurdert Fotodokumentasjon: Hvor finnes dette? Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner x Planen er i konflikt Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert x Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Merknader Videre reg. ikke nødvendig Ingen merknad Videre reg. nødvendig Tilrår spesialområde x Reg. fullført Tilrår dispensasjon x Foreløpig uavklart Merknader: ii

4 Innhold 1 Sammendrag Rammene for undersøkelsen Bakgrunn Området Tidligere registrerte kulturminner i området Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten Metode Værforhold Undersøkelsen Område 1: Askeladden id Kokegrop (lokalitet1) Område 2: Askeladden id Kokegrop (lokalitet 2) Område 3: Funntomt Område 4: Askeladden id Kokegrop (lokalitet 3) Område 5: Askeladden id To kokegroper (lokalitet 4) Område 6: Askeladden id og (lokalitet 5 og 6) Område 7: Askeladden id Dyrkningslag og kokegrop (lokalitet 7) Område 8: Funntomt Område 9: Funntomt Område 10: Funntomt (ikke undersøkt maskinelt) Konklusjon.. 36 iii

5 Figurliste Figur 1: Oversiktsfoto over deler av planområdet.. Forside Figur 2: Figur 2: Områdets plassering i Rogaland (til høyre), samt mer lokalt på Hana Figur 3: Oversikt over planområdet med områdeinndeling. Sjakter og funn er og indikert på kartet.4 Figur 4: Kartutsnitt fra Helliesens registrering.6 Figur 5: Oversikt over sjaktene på område 1. Kokegropen indikert som S i sjakt Figur 6: Profiltegning av kokegrop S Figur 7: Foto av S i plan (tv) og i snittet profil (th) Figur 8: Oversikt over område 2. Med sjakter og kokegrop indikert i sjakt 2.11 Figur 9: Profiltegning av S Figur 10: Foto av S i plan(tv) og profil (th)..12 Figur 11: Oversikt over område 3, med innmålte sjakter.. 13 Figur 12: Bilde av sjakten som ble gravd inn i steinpakningen.. 14 Figur 13: Bilde av avkreftet røys i sjakt Figur 14: Oversikt over område 4, med innmålte sjakter og kokegrop indikert som S Figur 15: Profiltegning av S Figur 16: Foto av S i plan (tv) i profil etter snitting (th).16 Figur 17: Område 5, med tilhørende sjakter og to kokegroper indikert i sjakt Figur 18: Profiltegning av S Figur 19: Foto av S i plan (tv) og i profil (th)..19 Figur 20: Profiltegning av S Figur 21: Foto av S i plan (tv) og i profil (th)..20 Figur 22: Oversiktskart over område 6 med innmålte sjakter, samt indikert 5 kokegroper, dyrkningslag og en forløpig ubestemt steinrøys/pakning. 21 Figur 23: Oversikt over det funnførende område i område 6 22 Figur 24: Foto av S (tv) og S (th). Begge strukturer er tolket som kokegroper Figur 25: Foto av S steinrøys. En kan tydelig se kokegropen S litt til venstre på bildet. Kokegropen S ligger oppe til høyre hvor en kan se et lite innhukk i sjakten.. 23 iv

6 Figur 26: TV: Foto av S.6.4.2, overpløyd kokegrop. TH: Foto av S kokegrop. 24 Figur 27: Tegning av dyrkningsprofil i sjakt Figur 28: Foto av ardspor rundt sprengt stein. Forholdsvis tydelig. En veite går ned gjennom sjakten mot denne sprengte steinen. Foto: Kim Thunheim. Retning vest...26 Figur 29: Tegning av dyrkningsprofil i sjakt Figur 30: Oversikt område 7, med ca. avgrenset område med spor etter eldre dyrkning. Samt en kokegrop indikert..27 Figur 31: Et middels forsøk på å få festet en større del av dyrkningsprofilen i sjakt 7.8 inn i en fotomosaikk. Hvert bilde er fullt mulig å gjenkjenne og representerer et utsnitt på temmelig nøyaktig 2 meter. Foto: Kim Thunheim, Vestlig retning Figur 32: Tegning av samme profil fra sjakt 7.8, som foto er tatt av på forrige side Figur 33: Foto av profil sjakt 7.8 med prøverør stukket inn i profilen med 4 cm mellomrom. 31 Figur 34: Foto av S Kokegrop under dyrkningslag.32 Figur 35: Profiltegning av kokegropen vist på bildet over.32 Figur 36: Oversikt over område Figur 37: Oversikt over område v

7 Tabelliste Tabell 1: Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten Vedlegg Funnliste Strukturliste Sjaktliste Prøveliste Dateringer Fotoliste Kart med planområdet, områdeinndeling og funn indikert vi

8 1 Sammendrag I denne rapporten presenteres resultatene av den arkeologiske registreringen som ble foretatt på Hana i Sandnes kommune, i perioden 16/4 21/ Til sammen ble et ca m² stort område undersøkt. Det ble gravd 58 sjakter, og 5 mindre testsjakter, fordelt på 9 områder. Ett område (område 10) ble ikke nærmere undersøkt, da potensialet for funn av automatisk freda kulturminner ble ansett som svært lavt. Planområdet ligger mellom Kyrkjevegen og Rv. 13 og består av dyrket mark, bortsett fra et par bolighus og tunområder. Alle jordene ble brukt til grasproduksjon i registreringsperioden. Det ble funnet 7 lokaliteter med automatisk freda bosetnings /aktivitetsspor under dagens overflate. Tre av disse lokalitetene (Lokalitet 1 til og med 3) består av en enkeltliggende kokegrop (Askeladden id , og ). På lokalitet 4 ble det registrert to enkeltliggende kokegroper i nordvestlig del av sjakt 5.1 (Askeladden id ). Lokalitetene 1 til og med 4 ligger i sørvestre del av planområdet, med en avstand til hverandre som varierer fra ca. 110 til 180 m. Da disse lokalitetene representerte henholdsvis ett og to automatisk fredete kulturminner av vanlig forekommende type, i områder der det ikke påregnes ytterligere funn, ble det besluttet å totaldokumentere kokegropene. Det ble tatt ut prøver fra tre av kokegropene som ble sendt inn til vedartsbestemmelse ved Am UiS, og til datering ved Beta Analytic inc. Resultatene fra disse analysene er vedlagt. Kullprøvene ga kokegropene datering til periodene yngre bronsealder og førromersk jernalder. Lokalitet 5 og 6 ligger ca. 90 m, retning NNØ, for lokalitet 4, på gnr.38, bnr. 35 (område 6). Lokalitet 5 (Askeladden id ), består av to kokegroper og en røys. Røysen kan være rester etter en gravhaug, men er noe usikker. Det ble tatt ut en prøve fra et kullholdig lag som gikk inn under røysen for å forsøke å få avklart røysens alder nærmere. Kullprøven ble sendt in inn til vedartsbestemmelse ved Am UiS, og til datering ved Beta Analytic inc. Kullprøven ga laget en datering til siste del av yngre steinalder/overgangen eldre bronsealder. Røysens alder ligger da trolig et sted mellom dette laget og jernalder da det må antas at kokegropen som ble registrert i tilknytning til røysen mest sannsynlig har en datering til bronse /jernalder. Lokalitet 6 (Askeladden id ) ligger ikke mer enn ca. 20 m NØ for lokalitet 5. Det ble her registrert tre kokegroper, ardspor, og dyrkningsprofil med tre faser med eldre dyrkningslag. I den ene kokegropa ble det også gjort funn av tre biter keramikk. Lokalitet 7 (Askeladden id ) ligger ca. 80 m, retning NNØ, for lokalitet 6, på gnr. 38, bnr. 48. Både lokalitet 6 og 7 ligger relativt tett opp til dagens gårdstun ved Kyrkjevegen. Det ble på denne lokaliteten registrert eldre dyrkningslag i 7 av sjaktene, og området med dyrkningslag antas å ha en utstrekning på rundt 4816 m². Den beste dyrkningslagprofilen, med flest faser, ble registrert i sjakt 7.8. Det ble her påvist minst 7 faser med eldre dyrkningslag, i tillegg til et overgangslag mellom den moderne matjorden og det første påfølgende, klart definerte, eldre dyrkningslaget. Det ble også registrert en kokegrop. Denne lå i bunn av dyrkningslaget/overgangen til undergrunn i sjakt I sjakt 7.9 ble to små biter keramikk/brent leire funnet under opprensing av dyrkningsprofilen. For nærmere beskrivelse av de enkelte sjakter, strukturer og funn, se vedlegg til rapport. 1

9 Lokalitetene 1, 4, 5, 6 og 7 ble registrert på de øvre delene av jordene som ble undersøkt, opp mot Kyrkjevegen. Lokalitet 2 og 3 på de nedre delene, nærmere Rv 13. Rv 13 følger plangrensen som strekker seg i retning NØ SV. På andre siden av Rv 13, SØ for planområdet, er det i dag stort sett dyrket mark som skrår lett ned mot drenert myrområde på Auestad. Kyrkjevegen går langs hele den vestlige grensen til planområdet, og har også stort sett orientering NØ SV (parallelt med Rv 13). Områdene sør, nord og nordvest for planområdet er stort sett utbygd med boliger. Et parti opp mot Krampafjellet og Skjerberget mot vest er imidlertid ikke utbygd og består av dyrket mark etterfulgt av skog. På Krampafjellet, rett vestnordvest for planområdet, har Tor Helliesen (1903) registrert bunnlaget av en rundhaug og en liten tuft. Rett nedenfor dette fjellet, retning sør, har han også registrert en utjevnet rundhaug og gamle tufter. En stor rundhaug skal også ha ligget inntil skråningen opp mot Krampafjellet i øst. Det er naturlig å se de automatisk freda kulturminnene, påvist innenfor planområdet, som del av et forhistorisk bosetnings /aktivitetsområde som har strukket seg fra Krampafjellet, ned mot Kyrkjevegen, og inn i planområdet. Den begrensede funnmengden påvist ved registreringen kan skyldes en kombinasjon av bevaringsforhold og undergrunnsforhold, men det kan også tenkes at hovedområdet for den forhistoriske bosetningen har ligget vestnordvest for planområdet, på andre siden av Kyrkjevegen. 2

10 2 Rammene for undersøkelsen 2.1 Bakgrunn Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv, foretok etter forespørsel fra Block Watne AS, en befaring av undersøkelsesområdet. Ved befaringen ble det klart at det, i forbindelse med en fremtidig regulering, ville være nødvendig med kulturhistoriske registreringer da det var potensial for tidligere ikke registrerte, automatisk freda kulturminner under dagens markoverflate. Kulturhistoriske registreringer ble bestilt av Block Watne AS, da de på et tidlig tidspunkt ønsket å få rede på evt. konflikt mellom automatisk freda kulturminner og fremtidig utbyggingsformål. Området er avsatt til boligbebyggelse i Kommuneplan for Sandnes Undersøkelses /planområdet ligger på Øvre Hana rett øst for Sandnes sentrum, mellom Rv 13 og Kyrkjevegen. Figur 2: Områdets plassering i Rogaland (til høyre), samt mer lokalt på Hana (kartutsnitt til venstre). 3

11 2.2 Området Figur 3: Oversikt over planområdet med områdeinndeling. Sjakter og funn er og indikert på kartet (se også vedlagt kart). Planområdet består av flere sammenhengende jorder mellom Kyrkjevegen og Rv 13 og strekker seg over nesten 750 meter fra vatnekrysset i nord mot bebyggelse i sør. Området ble av praktiske grunner delt inn i ti delområder. Inndelingen ble gjort på grunnlag av naturlige skiller mellom de ulike jordene. Alle områdene ble under undersøkelsene benyttet til grasproduksjon. Område 1: GNR/BNR: 39/14 Område 1 ligger helt opp mot Kyrkjevegen og skrår i sørøstlig retning ned mot område 2. I sør grenser det til eksisterende bebyggelse. Innenfor område 1 er det helt i nordvest et lite platå, der berget er nesten rett under pløyelaget. Det går en knekk i terrenget, hvor hellingen er ganske kraftig før terrenget flater seg mer og mer ut i sørøstlig retning. Det ble lagt totalt 6 sjakter fra NV mot SØ på dette jordet. Areal ca. 110x100m. Område 2: GNR/BNR: 39/14 Ligger i forlengelsen av område 1, ned mot Rv 13. Samme eier som område 1, men er skilt med et steingjerde. Området er forholdsvis flatt, men skrår også forsiktig nedover i sørøstlig retning. Det ble lagt fem sjakter i dette området, samt fem mindre stikk for å sjekke utbredelsen av et område som var omrotet/hadde påfylte masser. Areal ca. 150x85m. 4

12 Område 3: GNR/BNR: 38/19 Ligger nord for område 1, og skrår forsiktig nedover i sørøstlig retning mot område 4. Det flater litt ut lengst i sørøst ved overgangen til område 4. Areal ca. 140x105m. Område 4: GNR/BNR: 38/19. Ligger i forlengelsen av område 3 i sørøstlig retning. Området er forholdsvis flatt, men skrår litt ned mot Rv 13. Areal ca. 110x95m. Område 5: GNR/BNR: 38/33 240x100 meter stort jorde som strekker seg nesten hele strekningen mellom Kyrkjevegen og Rv 13. Grenser til område 3 og 4 i sør. Hovedtendensen er at terrenget skrår nedover i sørøstlig retning også i dette området, men en svak forhøyning etter ca. 130m fra toppen bryter mønsteret litt. Område 6: GNR/BNR: 38/35 Dette området strekker seg 280m mellom kirkeveien og RV 13, og er rundt 100 m på det bredeste. Grenser til område 5 i sør og område 7 i nord. Forholdsvis bratt skråning i den øvre delen av jordet (i NV). Det skrår mindre og mindre nedover skråningen og flater helt ut ned mot RV 13. Område 7: GNR/BNR: 38/48 Igjen et stort område, som strekker seg mellom Kyrkjevegen og Rv 13. Et forholdsvis flatt parti opp mot Kyrkjevegen. Grenser til område 6 i sør og området 8 i nord. Areal ca. 270x100m. Område 8: GNR/BNR: 38/14 Nok et stort jorde på ca. 220x120m. Forholdsvis flatt lengst i nordvest, heller mer i sørøstlig del av jordet. Grenser til områdene 9 og 10 mot henholdsvis nord og nordøst. Område 9: GNR/BNR: 38/14 Et mindre jorde øverst mot Kyrkjevegen og rett ovenfor skolen som ligger på andre siden av veien. Areal ca. 120x100m. Område10: GNR/BNR: 38/10 To mindre områder ned mot RV 13, det nederste er fylt opp flere meter og var ikke aktuelt å undersøke. Stykket litt lengre mot nordvest ble vurdert til å ha for lite potensial, og ble dermed heller ikke undersøkt. Areal ca. 60x100m og 20x 95m. 5

13 2.3 Tidligere registrerte kulturminner i området Det er ikke registrert noen kjente kulturminner innenfor planområdet. På Krampafjellet rett vestnordvest for planområdet, har Tor Helliesen (1903) registrert bunnlaget av en rundhaug og en liten tuft. Rett nedenfor dette fjellet, retning sør, har han også registrert en utjevnet rundhaug og gamle tufter. I midten av rundhaugen var det et vakkert murt kammer hvor det var blitt funnet urnerester samt en spydspiss av flint. En stor rundhaug skal også ha ligget inntil skråningen opp mot Krampafjellet i øst. Her ble det funnet en liten gjenstand av bronse. Ingen av disse er i dag registrert i Askeladden, og er trolig ikke lenger synlige, muligens tapt. Ca. 500 m sør for planområdet, ved Skaret og Skarabakken, er det kjent to lokaliteter med gravminner (askeladden id: og 5156), og ca. 400 meter vest for sørligste del av planområdet er det tidligere registrert bosetningsspor fra bronse /jernalder i form av stolpehull og kokegroper (id ). Denne lokaliteten er frigitt, og ble undersøkt av Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, i Figur 4: Kartutsnitt fra Helliesens registrering Stavanger Museum Aarshefte for de aargang. 6

14 2.4 Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten Hovedperiode Underperiode 14C år før nåtid (BP) Kalenderår Tidligmesolitikum BP f. Kr. Eldre steinalder (mesolitikum) Mellommesolitikum BP f. Kr. Senmesolitikum BP f. Kr. Tidligneolitikum BP f. Kr. Yngre steinalder (neolitikum) Mellomneolitikum A BP f. Kr. Mellomneolitikum B BP f. Kr. Senneolitikum BP f. Kr. Eldre bronsealder Periode I III BP f. Kr. Yngre bronsealder Periode IV VI BP f. Kr. Førromersk jernalder BP f. Kr. Eldre jernalder Romertid (eldre/yngre) BP e. Kr. Folkevandringstid BP e. Kr. Yngre jernalder Merovingertid BP e. Kr. Vikingtid BP e. Kr Middelalder Tidlig middelalder Høymiddelalder Senmiddelalder Ca e. Kr. Ca e. Kr. Ca e. Kr. Nyere tid Etterreformatorisk tid Yngre enn 1536 e. Kr. Tabell 1: Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten (Bergsvik 2002:14 15). 7

15 Metode Maskinell flateavdekking I forbindelse med søk etter forhistoriske aktivitet i dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker da grabb med flatt skjær som en høvel, og skreller av matjorden for å komme ned på forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkningslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller jordfestegraver. Under dette arbeidet er det nødvendig med oppsyn med gravingen og krafsing for å få horisontale snitt som lar seg tolke. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Ved stort potensiale er det vanlig å ha ca. 3 meter brede sjakter med ca. 12 meters mellomrom. Positive sjakter tegnes i plan, strukturer måles inn og fotograferes i plan. Snitta strukturer tegnes og fotograferes, evt. prøver merkes av på tegninger. Alle sjakter måles inn og presenteres på egnet kartgrunnlag. Dersom det foreligger innmålinger av tilfredsstillende nøyaktighet, og observasjonene lar seg overføre til digital dokumentasjon, kan plantegninger erstattes med innmålinger. Om innmålinger De fleste innmålinger ble gjort med Leica CPOS med en nøyaktighet på 2 cm. Denne fikk dessverre litt nedetid grunnet tekniske problemer i løpet av undersøkelsen. Derfor ble Sjaktene fra sjakt 6.4 til og med sjakt 9.5 målt inn med håndholdt GPS med en nøyaktighet på ca 3m. Noen av disse innmålingene ble åpenbart feil og ble justert litt ved hjelp av flyfoto. Nøyaktigheten på disse må kunne sies å være tilfredsstillende, da de aller fleste ikke var funnførende. Dyrkningslaget og kokegropen på område 7 ble også målt inn ved hjelp av håndholdt GPS. 2.5 Værforhold Foruten et par dager helt i starten, der kraftig regnvær medførte at vi måtte avbryte arbeide på grunn av stor mengder overflatevann som rant nedover sjaktene, så var værforholdene av en slik art at det ikke hadde noen større innvirkning på arbeidet. Et par solværsdager medførte litt problemer med fotografering. 8

16 3 Undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 16/4 21/ Oppstart skulle egentlig vært halvannen måned tidligere, men på grunn av den harde vinteren satt telen såpass hardt i at man ikke kunne starte før etter påsken. I første sjakten på område 1, var det faktisk enda tele ved oppstart. Heldigvis var det tint i de neste sjaktene, men i den første sjakten gikk det to uker før det var tint nok før den kunne graves noenlunde forsvarlig. Selv da var det partier med tele når denne sjakten ble gravd 29.april. Undersøkelsen vil her bli presentert område for område. Der det er funn er de alle «isolert» til områdeinndelingen. 3.1 Område 1: Askeladden id Kokegrop (lokalitet 1) Nøkkeldata for lok.1 id: GNR/BNR: 39/14 Strukturer: 1 kokegrop Funn: Ingen gjenstandsfunn Datering (S.1.3.1): Førromersk jernalder Conventional radiocarbon age: 2180+/ 30 BP Område 1 ligger lengst sørvest i planområdet, helt øverst mot kirkeveien. Det blir i dag brukt til produksjon av gress. Det ble lagt i alt seks sjakter over dette jordet. Alle fra nordvest mot sørøst. Det ble funnet en struktur som ble tolket som automatisk fredet. Dette i form av en kokegrop. Det ble i begynnelsen funnet en mengde mulige strukturer som i utgangspunktet så bra ut, men ved nærmere undersøkelse, og snitting av nesten alle, ble det konstatert at vi kun hadde den ene kokegropen som kunne sies å være automatisk fredet. Undergrunnen bestod i hovedsak av siltblandet leire foruten et mindre parti midt på jordet som var mer sandig. Forholdene for bosetning i en slik undergrunn er ganske dårlig da det er veldig dårlig drenert. Dette fikk vi erfart en av de første dagene, da vi måtte avbryte arbeide en halv dag på grunn av store mengder vann som rant som en liten elv i sjakten. Figur 5: Oversikt over sjaktene på område 1. Kokegropen indikert som S i sjakt

17 Kokegropen fikk benevnelsen S.1.3.1, som står for struktur i område 1, sjakt 3, strukturnummer 1. Det ble avgjort at man skulle totaldokumentere denne strukturen med tanke på å kunne ta den på forenklet dispensasjon når en fremtidig plan kommer på offentlig ettersyn. Dette ble avgjort i dialog med saksbehandler, Malin K. Aasbø, og representant fra Arkeologisk Museum, UiS, Olle Hemdorff. Kokegropen ble snittet der halvparten av den ble gravd ut og profilen i snittet ble tegnet og fotografert. Det ble også tatt ut kullprøve for datering. Figur 6: Profiltegning av kokegrop S Kokegropen er lagt inn i askeladden med id: , som en egen lokalitet. Den ligger for seg selv, med rundt hundre meter til nærmeste funn. Det er på bakgrunn av dette, samt dårlige bevaringsforhold og fraværet av bosetningsspor i form av stolpehull, grøfter og groper, rimelig å anta at den ikke er en del av en klart definerbar, større, bevart lokalitet. Kokegropen var ca. 20 cm dyp på det dypeste, med forholdsvis mye skjørbrent stein og masse trekull. Lag 2 på tegningen bestod nærmest bare av trekull i form av biter og «kullstøv». Figur 7: Foto av S i plan (tv) og i snittet profil (th) 10

18 3.2 Område 2: Askeladden id Kokegrop (lokalitet 2) Nøkkeldata for lok.2 id: GNR/BNR: 39/14 Strukturer: 1 kokegrop Funn: Ingen gjenstandsfunn Datering( S.2.2.1): Førromersk jernalder Conventional radiocarbon age: 2050+/ 30 BP Område 2 ligger i forlengelsen av område 1, retning SØ, med samme GNR/BNR: 39/14. Området er i dag brukt til produksjon av gress. Undersøkelsen viste at større deler av område lengst mot Rv13 var preget av påfylte masser. I dette området ble det åpnet noen små sjakter på kun et par meter for å sjekke at det dreide seg om et større område, eller om det kun var veldig lokalt. Det ble lagt i alt fem sjakter over dette jordet. I områdene lengst mot sørøst ble det kun gravd noen små sjakter, i alt fem slike. Undergrunnen i dette området bestod i hovedsak av lys siltblandet leire. Området skrår forsiktig mot Rv13, men var forholdsvis flatt, antakelig delvis på grunn av de påfylte massene i sørøst. Figur 8: Oversikt over område 2. Med sjakter, og kokegrop S indikert i sjakt 2. Det ble funnet ett automatisk fredet kulturminne i sjakt 2, i form av en kokegrop, som da fikk benevnelsen S Denne ble også, i overenskomst med saksbehandler i fylkeskommunen og representant fra Arkeologisk museum, totaldokumentert med tanke på fremtidig, forenklet, dispensasjon. En liten del av kokegropen var situert under kanten på sjakten slik at hele gropen ikke var synlig. Det ble tolket slik at mesteparten var synlig, og at man dermed hadde god nok oversikt over strukturen slik at en ikke brukte tid og energi på å avdekke den resterende biten. Kokegropen ble snittet, tegnet, og fotografert. Det ble tatt ut kullprøve for datering. Strukturen ligger i det de flest arkeologer vil kalle en veldig dårlig undergrunn. Sannsynligheten for å finne mer i dette område må kunne sies å være svært begrenset. Noen flere kokegroper i området kan det nok ha vært mulig å finne, men det ville ikke gitt oss noe særlig mer informasjon. Kokegropen blir da liggende alene som en egen lokalitet, og ble lagt inn i askeladden med id:

19 Figur 9: Profiltegning av S Grunnet mye nedbør, og seig leire, var det veldig vanskelig å få renset fint opp rundt kokegropen. Den så dermed ikke spesielt fin ut før vi fikk snittet den. Da var den til gjengjeld veldig tydelig. Målene i plan var ca 140x100 cm og den hadde sirkulær form. Det var kompakt med skjørbrent stein i gropen. Lag 2 på tegningen bestod i hovedsak av trekull. Figur 10: Foto av S i plan(tv) og profil (th). 12

20 3.3 Område 3: Funntomt Nøkkeldata GNR/BNR: 38/19 Strukturer: Ingen Funn: Ingen Datering: Ligger nordøst for område 1, nedenfor et bolighus med tilhørende hage, BNR/GNR: 38/19. Jordet heller i sørøstlig retning og brukes til produksjon av gress. Det ble lagt totalt seks sjakter over området med en avstand på ca. 15 meter mellom hver. Undergrunnen kan i hovedsak beskrives som siltblandet leire. Det var veldig mye veiter (dreneringsgrøfter) på dette jordet. Det ble ikke gjort noen funn av automatisk fredet kulturminner i dette området. Figur 11: Oversikt over område 3, med innmålte sjakter. Helt øverst i sjakt 1, ble det funnet en steinpakning som kunne minne om en røys, enten gravrøys eller rydningsrøys. I dette området ble sjakten litt utvidet, som man kan se av innmålingen på kartet ovenfor. For å avgjøre om det dreide seg om et automatisk fredet kulturminne eller ikke, ble det gravd en liten sjakt gjennom for hånd. 13

21 Figur 12: Bilde av sjakten som ble gravd inn i steinpakningen. Figur 13: Bilde av avkreftet røys i sjakt 3.1. Det ble ikke funnet noen gode indikasjoner på at steinpakningen kunne være gammel. En grav kan en antakelig utelukke da det ikke var noen tegn til noen nedgraving i, og rundt pakningen. Det kan ha vært en rest av en rydningsrøys, men igjen hadde en ingen klare holdepunkter for å si noe sikkert. Det ble heller ikke funnet noe trekull i snittet, eller under røysen, noe som umuliggjør en presis datering. Det går en veite på hver side av steinpakningen, noe som kan indikere at det er rester av moderne inngrep, dog er det vanskelig å tolke hvilken type inngrep det skulle være. Steinpakningen ble avkreftet som automatisk fredet kulturminne. 14

22 3.4 Område 4: Askeladden id Kokegrop (lokalitet 3) Nøkkeldata for lok.3 id: G.NR/B.NR: 38/19 Strukturer: 1 kokegrop Funn: Ingen gjenstandsfunn Datering: Område 4 ligger i forlengelsen av område 3, ned mot RV13 i sørøstlig retning. På grunn av lite funn på de foregående jordene, samt at undergrunnsforholdene var av en slik karakter at potensialet for funn var begrenset, valgte vi å legge sjaktene med 20 meters avstand i stedet for 12m som er vanlig. Da fikk vi plass til fire sjakter på område 3. Undergrunnen var i hovedsak som på de foregående jordene, mye siltblandet leire. I tillegg var det i dette området også veldig seig/hard leire. Figur 14: Oversikt over område 4, med innmålte sjakter og kokegrop indikert som S I den nederste sjakten på kartet ble det funnet en overpløyd kokegrop. Det var bare en liten rest som var igjen. P.g.a. plasseringen (stor avstand til andre funn) og tilstanden til kokegropen, samt svært begrenset potensiale for ytterligere bosetnings / aktivitetsspor, ble det i samråd med fylkeskommunal saksbehandler, Malin K. Aasbøe, og representant for Arkeologisk museum, Olle Hemdorff, besluttet å totaldokumentere den med tanke på å kunne gi forenklet dispensasjon når fremtidig plan kommer på offentlig ettersyn. 15

23 Figur 15: Profiltegning av S Kokegropen var svært nedpløyd og knappe 10cm dyp på det dypeste. Man kunne se pløyesporene som gikk gjennom gropen med kullrester i sporene etter plogen. Formen i plan var nok noe modifisert av plogen, men var omtrentlig oval med målene 130x110cm. Som man kan se av tegningen var det bare et tynt lag med trekullmasse igjen. Gropen ble snittet, tegnet i profil, fotografert, og det ble tatt ut kullprøve for datering. Kokegropen er lagt inn i askeladden som en egen lokalitet da det ikke var noen andre funn i nærheten en kunne knytte den til. (Askeladden id:171175). Figur 16: Foto av S i plan (tv) i profil etter snitting (th). På grunn av at gropen var sterkt nedpløyd, samt at andre kokegroper i områder blir datert, har man valgt å ikke sende kullprøven fra denne kokegropen til datering. 16

24 3.5 Område 5: Askeladden id To kokegroper (lokalitet 4) Nøkkeldata for lok.4 id: G.NR/B.NR: 38/33 Strukturer: 2 kokegroper Funn: Ingen gjenstandsfunn Datering (S.5.1.1): Yngre bronsealder Conventional radiocarbon age: 2680+/ 30 BP Område 5 er igjen et gresskledd jorde som heller i sørøstlig retning, dog med et flatere parti ca. midt på jorde, og hvorfra det heller litt kraftigere nedover. Det ble lagt seks sjakter på dette jordet med en avstand mellom sjaktene på ca. 12m. Fire av sjaktene er ikke sammenhengende på grunn av at vi hoppet over noen meter. Dette ble gjort med ulik begrunnelse. I sjakt 5.2, var det på grunn av en stor moderne nedgravning i form av et dreneringssystem. For ikke å ødelegge noe av dette, samt at eventuelle forhistoriske spor uansett ville ha vært ødelagt, hoppet vi en del meter for å prøve å unngå dette området som var preget av moderne inngrep. På grunn av begrenset mengde funn fra de foregående områdene så vi for oss at man kunne unngå å grave i de lavereliggende delene av de resterende jordene. Alternativt kun grave noen av sjaktene helt ned for å sjekke undergrunnen. Derfor kan en se av kartet nedenfor at ikke alle sjaktene er trukket helt ned på jordet. Undergrunnen var imidlertid enkelte steder litt mer sandig og bedre drenert enn først antatt, noe som indikerer høyere potensial for bosetningsspor, og det ble derfor gravd noe mer i de lavtliggende delene av dette jorde, enn det en hadde planlagt før oppstart. Figur 17: Område 5, med tilhørende sjakter og to kokegroper indikert i sjakt 5.1. Når vi arbeidet i dette området var det midt i hekkesesongen for ulike trekkfugler. Utpå den dyrka marka i dette området, var det Vipa som man måtte være oppmerksom på. Mellomrommet som en kan se i sjakt 4.4 og 4.5 er på grunn av at en oppdaget vipereir midt i traseen der sjaktene var planlagt å gå. Når vi jobbet her dukket det tilfeldigvis opp en representant fra miljøavdelingen til 17

25 Sandnes kommune, samt to gårdbrukere som forpaktet jord innenfor planområdet. De var ute for å prøve å få en oversikt over hvor mange hekkende vipepar en kunne finne. Etter en hyggelig prat der vi viste dem reiret vi på det tidspunktet hadde funnet, samt fikk vist dem et reir som en av forpakterne hadde funnet, ble vi enige om å ta så godt hensyn til de hekkende parene som råd var. Det ble funnet totalt fire reir på område 5, som alle ble klekket. Grunnet langhelger i forbindelse med helligdagene i mai var hekkesesongen ferdig da vi beveget oss videre til neste område. Vi vurderte det slik at vi enkelt kunne gå tilbake og grave opp de områdene vi hoppet over, hvis vi anså det som nødvendig. På grunn av at vi ikke fant noe i umiddelbar nærhet, hellingsgrad i terrenget, og da undergrunnsforholdene antydet lite potensial for bosetningsspor, lot vi være å gå tilbake for å grave de mindre strekkene vi hoppet over. På område fem ble det gjort totalt to funn av automatisk freda kulturminner. Begge to kokegroper, og begge to funnet nær hverandre nesten helt øverst i sjakt 5.1. Igjen er avstanden til andre funn stor, og konteksten, med omrotet område rett ved siden av funnene, av en slik karakter at en besluttet å totaldokumentere disse to kokegropene med tanke på fremtidig forenklet dispensasjon. Den første kokegropen, S lå nesten helt øverst i sjakten. Deler av gropen gikk inn under profilkanten til sjakten. Hele gropen var dermed ikke synlig. Men ut fra det vi kunne se var det tydelig at mesteparten var synlig. Den hadde en sirkulær form, og målene på den delen som var synlig var ca. 135x80cm. Gropen var veldig tydelig i plan med mye synlig skjørbrent stein og trekull. Den var over 30 cm dyp på det dypeste, og inneholdt mye skjørbrent stein og kullholdig masse. Kokegropen ble fotografert i plan før snitting. Deretter snittet, fotografert i profil og tegnet. Det ble tatt ut kullprøve til datering av kokegropen. Avstanden mellom de to kokegropene i dette området er på knappe 12m. Det er derfor naturlig å legge dem inn i askeladden som en lokalitet i stedet for to. (Askeladden id:171176) Figur 18: Profiltegning av S

26 Figur 19: Foto av S i plan (tv) og i profil (th). Den andre kokegropen S var betydelig dårligere bevart. Den bar preg av å ha fått litt juling av plogen gjennom årenes løp. Denne kokegropen ble og totaldokumentert med tegning og foto. Det ble tatt ut kullprøve for eventuell datering, men denne ble ikke prioritert å sende inn, da prøven fra kokegropen S ovenfor ble prioritert. S var omtrent 115x80 cm i plan. Formen var lett oval. Den var kun 7cm på det dypeste. Litt skjørbrent stein nedi gropen, men en god del som lå på toppen. Det er mulig litt av toppen av gropen ble fjernet under avdekking. Leiren i undergrunnen var i dette området veldig seig. Figur 20: Profiltegning av S

27 Figur 21: Foto av S i plan (tv) og i profil (th) 20

28 3.6 Område 6: Askeladden id og (lokalitet 5 og 6) Nøkkeldata for lok.5 og 6 id: og GNR/BNR: 38/35 Strukturer: Lok 5: 2 kokegroper og røys Lok 6: 3 kokegroper, dyrkningslag. Funn: Funn av en keramikkbit i kokegrop på lok 6. Datering (S lag under røys): Siste del av yngre steinalder/overgangen eldre bronsealder Conventional radiocarbon age: 3570+/ 30 BP Område 6 strekker seg hele veien fra Kyrkjevegen i nordvest til Rv 13 i sørøst. Helt øverst mot Kyrkjevegen er det forholdsvis flatt i noen meter før terrenget heller ganske kraftig nedover i sørøstlig retning. Etter en ca. 40m flater det litt mer ut. De ble lagt totalt 6 sjakter på dette jordet. Den ene sjakten ble trukket nesten ned til Rv 13 (235m lang). I de andre sjaktene ble de nedre delene av jordet ikke prioritert undersøkt på grunn av særdeles dårlige undergrunnsforhold som i hovedsak bestod av siltblandet leire. Topografien her var også av en slik karakter at en ikke hadde store forhåpninger om å gjøre funn av automatisk fredete kulturminner. Terrenget her flatet ut og gikk nærmest ned i en svak dump. En kommer i tillegg veldig lavt i forhold til landskapet rundt, og ned mot et område som på eldre kart har blitt indikert som myr. Figur 22: Oversiktskart over område 6 med innmålte sjakter, samt indikert 5 kokegroper, dyrkningslag og en forløpig ubestemt steinrøys/pakning. Det ble gjort funn i tre av sjaktene i dette området. I sjakt 6.1 ble det funnet to kokegroper og en større steinrøys/pakning. Kokegropene er tydelige nok. Den øverste, S.6.1.1, var veldig tydelig, og lå i kanten av sjakten. Sjakten ble derfor utvidet litt for å avdekke hele. Den andre, S.6.1.2, ble funnet mer eller mindre inne i steinrøysen, i nedre del. Den er forholdsvis liten, og det ligger større stein fra en halv til en meter ifra på tre av fire sider. Steinrøysen var vanskelig å tolke, det ble antatt at det 21

29 kanskje kunne dreie seg om et gammelt steingjerde som lå under marken, men da det ikke dukket opp noe tilsvarende i neste sjakt ble det besluttet å utvide for å prøve å forstå seg på konstruksjonen. Videre beskrivelse følger senere. I sjakt 6.3 og Sjakt 6.4 ble det avdekket et større område som hadde spor av førreformatisk dyrkning. I sjakt 6.3 ble det registrert tre dyrkningslag/faser under den moderne matjorden (se fig. 24 profiltegning av dyrkningsprofil i sjakt 6.3). I tillegg ble det registrert ardspor i undergrunn. En kokegrop ble registrert rett ovenfor ardsporene i sjakt 6.3. I denne ble det funnet noen biter keramikk. I sjakt 6.4 ble det i tillegg til dyrkningslag funnet to kokegroper. En av dem kan sies å være litt usikker, mens den andre var liten og virket noe skadet. Figur 23: Oversikt over det funnførende område i område 6. Nærmere beskrivelse av funnene i sjakt 6.1 (Lok. 5): Kokegropene i sjakt 6.1 er rimelig tydelige. Den øverste, S.6.1.1, er ca. 120x110 cm i diameter og lett oval i formen. Det er stedvis mye skjørbrent stein i toppen, samt en god del synlige trekullbiter. Det ble kun renset opp rund gropen slik at en fikk definert utstrekning. Toppen av selve gropen ble ikke renset opp noe særlig, da det ikke var tvil om at det dreide seg om en kokegrop. Den andre kokegropen (S.6.1.2) ligger litt klemt inn mellom røysen S Under avdekkingen av dette området var vi ikke klar over at vi hadde med en noenlunde definert røys å gjøre. Det ble antakelig fjernet en del stein i den nedre delen, og kanskje en del som lå over området med kokegropen, i forbindelse med avdekkingen. Det er lite sannsynlig, men det kan være en liten mulighet for at kokegropen kan ha ligget litt under røysen. Kokegropen er ikke særlig stor, 50x50cm, og temmelig rund i formen. Det var noen tydelig skjørbrente steiner synlige, og massen i gropen var nærmest ren kullmasse. 22

30 Figur 24: Foto av S (tv) og S (th). Begge strukturer er tolket som kokegroper. Figur 25: Foto av S steinrøys. En kan tydelig se kokegropen S litt til venstre på bildet. Kokegropen S ligger oppe til høyre hvor en kan se et lite innhukk i sjakten. Foto: Kim Thunheim. Retning V. Steinrøysen (S.6.1.3) måler ca 10x7m, på det lengste og bredeste. Formen er i beste fall noe uklar, udefinert. Den delen en kan se midt i bildet ovenfor er noenlunde oval, men steinpakningen strekker seg ut i flere retninger. I nedre del av bilde har vi antakelig fjernet en god del stein og det er ikke umulig at deler av strukturen strekker seg videre inn under kanten av det området vi avdekket, dog ikke like massiv som det en kan se på bildet. Røysen består av både stor og mindre stein, en del stein har diameter på over 50cm. Nærmest uansett hvor en renset opp i strukturen dukket det opp stein. 23

31 Under røysen er det et kullholdig lag. Dette minner om et lag en kan se litt rester av litt lenger oppe i sjakten. Det dreier seg om et ca. 10cm tykt lag, som muligens er en liten rest av et eldre dyrkningslag. Det ble renset opp litt inn under røysen for å få frem dette laget flere steder, og det var sporbart rundt det hele. Det ble tatt ut trekullprøve for datering av dette laget som ble sendt inn til analyse. Olle Hemdorff fra Arkeologisk museum og Malin K. Aasbøe fra Rogaland fylkeskommune var på separate befaringer for å vurdere røysen. Den er ikke lett å tolke, men det er vanskelig å komme unna at det mest sannsynlig dreier seg om en grav. Nærmere beskrivelse av funnene i sjakt 6.1 (Lok. 5): I sjakt 6.4 ble det påvist to mulige kokegroper og dyrkningslag. Den ene kokegropen, S.6.4.1, er litt usikker, men vanskelig å tolke som noe annet. Den er i tillegg funnet i bunnen av/under dyrkningslagene. Den andre kokegropen, 6.4.2, ble funnet litt lengre nede i sjakten i sørøstlig retning, i et område hvor man ikke lenger kunne påvise eldre dyrkningslag, og det kun var en mindre overbygning av matjord før man kom ned på undergrunnen. På grunn av den mindre overbygningen hadde plogen over tiden satt sine spor på denne kokegropen. For nærmere beskrivelse av alle strukturer og sjakter vises det til vedlegg. Figur 26: TV: Foto av S.6.4.2, overpløyd kokegrop i plan. TH: Foto av S.6.4.1, mest sannsynlig en kokegrop, i plan. Foto: Kim Thunheim. Begge i Østlig retning. I sjakt 6.3 ble det registrert en kokegrop (S.6.3.1), ardspor og dyrkningslag. Kokegropen hadde en tydelig kullrand, var ca. 160x140 cm i plan, og lett oval i formen. Den inneholdt mye skjørbrent stein, og det ble gjort funn av keramikkbit under opprensing. Dyrkningslagprofilen i sjakt 6.3 ble tegnet (rett nedenfor kokegropen s.6.3.1). I dette området samt et stykke nedover ble det funnet ardspor i undergrunnen. Blant annet kunne man se at man hadde ardet rundt en større jordfast stein som ved en senere anledning har blir sprengt bort. Strukturene på Lok. 5 og 6 ble fotografert, innmålt, og beskrevet. To mindre utsnitt fra dyrkningslagprofilene i sjakt 6.3 og 6.4 ble tegnet, og for nærmere beskrivelse av dyrkningslagene 24

32 vises det til profiltegninger, fig. 27 og 29. Det ble tatt ut kullprøve fra kokegrop S.6.3.1, røysen og dyrkningslagene (se vedlagt prøveliste). Kun kullprøven fra røysen ble prioritert sendt inn fra dette området da funnmengde og karakter tilsier at området ikke kan behandles som forenklet dispensasjon. Figur 27: Tegning av dyrkningsprofil i sjakt

33 Figur 28: Forsøk på fotografi av ardspor rundt sprengt stein. Forholdsvis tydelig. En veite går ned gjennom sjakten mot denne sprengte steinen. Foto: Kim Thunheim. Retning vest. Figur 29: Tegning av dyrkningsprofil i sjakt

34 3.7 Område 7: Askeladden id Dyrkningslag og kokegrop (lokalitet 7) Nøkkeldata for lok.7 id: GNR/BNR: 38/48 Strukturer: Dyrkningslag og kokegrop Funn: Funn av en keramikkbit under opprensing av dyrkningsprofil. Datering: Område 7 ligger nordøst for område 6. Det strekker seg hele veien fra Kyrkjevegen til Rv13. Området blir i dag brukt til grasproduksjon. Terrenget heller svakt nedover i sørøstlig retning. På overflaten ser det ut som et lite høydedrag på utstikkeren ut fra tunet, dette viste seg i stor grad å dreie seg om opphoping av eldre dyrkning. Det ble lagt i alt 10 sjakter i dette området. De nedre delene ble ikke prioritert da man kommer ned i forholdsvis lavtliggende områder som tidligere har blitt kartfestet som myrlendt. Undergrunnen nedover disse områdene var og av en slik karakter (siltblandet leire) at man ikke kunne gjøre seg store forventninger om å finne automatisk fredete kulturminner. Figur 30: Oversikt område 7, med ca. avgrenset område med spor etter eldre dyrkning. Samt en kokegrop indikert. Det ble gjort funn av et større område med rester etter eldre dyrkning, og en kokegrop i dette området. Dyrkningslagene var mer eller mindre sporbare i hele 7 sjakter. Området hvor eldre dyrkningslag var registrerbart er omtrentlig markert med blått på kartet ovenfor. På grunn av tekniske problemer med Leica CPOS innmålingsutstyr, ble dette målt inn med en håndholdt GPS med 27

35 minst 3 meters feilmargin. Men med en manuell justering på kart i etterkant er det noenlunde riktig avgrenset. Dyrkningslagshorisonten er stedvis veldig massiv, med over en meter med avsetninger. Den profilen med tilsynelatende flest faser, og som så ut til å være best bevart, ble funnet i sjakt 7.8 rett ved et eldre hus, og en liten, eldre løe som man kan se stikker litt ut mot jordet. Det ble tegnet og fotografert ca. 16 meter av denne profilen, fra den øverste delen av sjakten og nedovermot sørøst. Etter disse 16 meterne skjedde det ikke så mye mer i profilen annet enn at et par gjenværende faser sakte men sikkert ble smalere og smalere, for tilslutt å forsvinne helt etter ca. 40 nye meter. Det ble tatt ut prøver fra denne profilen. Både dateringsprøver fra alle lagene, samt en pollensøyle der en tok ut totalt 15 pollenprøver. Det ble totalt definert minst syv faser med eldre dyrkningslag i profilen. I tillegg ble det registrer et lag som er tolket som overgangslag mellom det moderne matjordslaget(lag 1) og det som er tolket som klart eldre dyrkningslag (lag 3). Foto og tegning med beskrivelse av de definerte dyrkningslagene/fasene i profilen er vist på henholdsvis fig. 31 (neste side) og 32 (påfølgende side). Nærbilde av profilen hvor man tok ut prøver er vist på fig

36 Figur 31: Et middels forsøk på å få festet en større del av dyrkningsprofilen i sjakt 7.8 inn i en fotomosaikk. Hvert bilde er fullt mulig å gjenkjenne og representerer et utsnitt på temmelig nøyaktig 2 meter. Foto: Kim Thunheim, Vestlig retning. 29

37 Figur 32: Tegning av samme profil fra sjakt 7.8 som foto er tatt av på forrige side. 30

38 Figur 33: Foto av profil i sjakt 7.8, med prøverør stukket inn i profilen med 4 cm mellomrom. Bildet er modifisert slik at en kan se nr på hvor enkelt prøve hører hjemme, samt nummer på de stratigrafiske lagene som gjenspeiler dem på tegningen. 31

39 I sjakt 7.10 ble det funnet en kokegrop som er indikert på oversiktskartet over området. Denne var veldig tydelig og ble funnet under dyrkningslagene, over en meter under dagens markoverflate. Denne kokegropen ble snittet. Dessverre var fotoforholdene ekstremt dårlige, noe som ikke viste seg før etterpå, der de fleste bildene fra denne dagen var helt ubrukelige. En dyktigere fotograf hadde kanskje oppdaget dette og løst tingene på en bedre måte. Fotografiene fra etter snittingen må regnes som nærmest ubrukelige. Før dagen med snitting ble det heldigvis tatt et par bilder. Figur 34: Foto av S Kokegrop under dyrkningslag. Figur 35: Profiltegning av kokegropen vist på bildet over. 32

40 3.8 Område 8: Funntomt Nøkkeldata GNR/BNR: 38/14 Strukturer: Ingen Funn: Ingen Datering: Område 8 ligger i forlengelsen av område 7 i østlig retning. Igjen et område som blir brukt til gressproduksjon. Terrenget heller forsiktig i sørøstlig retning, for så å få en liten knekk der det heller vesentlig mer noen meter fra ca der sjakt 8.1 og 8.2 slutter. Sjaktene der ble avsluttet da det virket omrotet lenger nedover. Store deler av området ble ikke prioritert å sjaktes da potensialet ble ansett for å være for lavt. Undergrunnsforholdene var igjen preget av mye leire. Noen steder var det litt mer sandig, hvor potensiale ble ansett å være høyere, men ingen funn ble gjort. Dette var i et par av sjaktene nesten helt øverst i området. Figur 36: Oversikt over område 8. Det ble gravd i alt 6 sjakter på område 8. Det dukket kun opp en struktur, helt nederst i sjakt 8.1. Dette ble først antatt å være en kokegrop, som så forholdsvis grei ut etter avdekking, dog sterkt nedpløyd. Men under snitting viste det seg at den var veldig tynn. Det ble i tillegg observert det som kunne se ut som matjord under kullmasser. Det som så greit ut etter avdekking, begynte å se mindre greit ut etter snitting. Det var i tillegg lite skjørbrent stein å spore. Denne strukturen ble derfor tolket som sannsynlig moderne forstyrrelse, evt. en veldig tvilsom, ødelagt kokegrop. Usikkerheten om det var et automatisk fredet kulturminne eller ikke ble imidlertid såpass stor at den ikke ble tatt med. For øvrig var det lite spennende å melde fra om i område 8. Noe som førte til beslutningen om å la være å sjakte nedre del av dette jordet. 33

41 3.9 Område 9: Funntomt Nøkkeldata GNR/BNR: 38/14 Strukturer: Ingen Funn: Ingen Datering: Område 9 ligger helt i nordøst i planområdet. Terrenget her heller som ellers i ca. sørøstlig retning. Forholdsvis svak helning. Også dette området ble brukt til grasproduksjon. Potensialet på markoverflaten ser på dette området ut til å være ganske bra. Under markoverflaten viste det seg derimot at det var heller begrenset. I de øvre delene av området bar undergrunnen litt preg av sand og grus, litt moreneaktig, men det gikk fort over i seig hard leire. Det ble lagt i alt 6 sjakter på dette området. Det ble kun funnet en mulig struktur som kunne minne om en liten kokegrop i den siste sjakten, sjakt 6.5. Denne ble imidlertid, etter nærmere ettersyn og en mindre rådslaging, ikke vurdert til å være et automatisk fredet kulturminne. Figur 37: Oversikt over område 9. 34

42 3.10 Område 10: Funntomt (ikke undersøkt maskinelt) Nøkkeldata GNR/BNR: 38/10 Strukturer: Ingen Funn: Ingen Datering: Område 10 ble i sin helhet ikke prioritert undersøkt nærmere. Det ligger i forlengelsen av område 9 i sørøstlig retning. Mangelen på funn på område 8 og 9, samt at undergrunnforholdene på disse områdene var av en slik karakter at potensialet for bevarte, automatisk fredete kulturminner ble vurdert som lavt, gjorde at man valgte å ikke bruke ressurser på dette området. 35

43 4 Konklusjon I forbindelse med registreringen på Hana ble det påvist syv automatisk freda kulturminnelokaliteter, bestående av bosetnings og aktivitetsspor fra jordbruksbosetning. Tre av lokalitetene (Lokalitet 1 til og med 3) består av en enkeltliggende kokegrop (Askeladden id , og ), mens det på lokalitet 4 ble registrert to enkeltliggende kokegroper (Askeladden id ). Det ble i forbindelse med registreringen besluttet å totaldokumentere kokegropene slik at disse kan bli behandlet som forenklet dispensasjon 8, 4. ledd, i hht Miljøverndepartementets vedtak, datert ,om midlertidig delegering av myndighet, når planen kommer på offentlig ettersyn. Ordningen innebærer midlertidig myndighet til å fatte vedtak etter kml 8 første, andre og fjerde ledd, jf. kml 10 i saker der det er påvist ett, eller et begrenset antall, automatisk fredete kulturminner som er av vanlig forekommende type i det aktuelle området, og der det ikke påregnes ytterligere funn. Kullprøver fra tre av kokegropene ble innsendt til Beta Analytic Inc, og ga datering til periodene yngre bronsealder og førromersk jernalder. Lokalitet 5 og 6 ligger sør for dagens tun på gnr. 38/35, mens lokalitet 7 ligger rett nord for dette tunet, på gnr, 38/48. Lokalitet 5 (Askeladden id ), består av to kokegroper og en røys. Røysen kan være rester etter en gravhaug, men er noe usikker. Kullprøve tatt fra lag i/under røysen ga en datering til overgangen yngre steinalder/eldre bronsealder. Lokalitet 6 (Askeladden id ) ligger ikke mer enn ca. 20 m NØ for lokalitet 5. Det ble her registrert tre kokegroper, ardspor, og dyrkningsprofil med tre faser med eldre dyrkningslag. I den ene kokegropa ble det også gjort funn av tre biter keramikk. Lokalitet 7 (Askeladden id ) ligger ca. 80 m, retning NNØ, for lokalitet 6, på gnr. 38, bnr. 48. Det ble her registrert eldre dyrkningslag (opptil minst 7 faser), og en kokegrop. To små biter keramikk/brent leire ble funnet under opprensing av dyrkningsprofilen i sjakt 7.9. Slike kulturminner er automatisk fredet iht. Kulturminneloven 3 og 4, og skal søkes bevart for ettertiden. STAVANGER Kim Thunheim... Feltleder 36