Kragerø kommune Riksvei 363 Sannidal - Kil

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Riksvei 363 Sannidal - Kil Bilder viser deler av traseen, og er tatt mot sørvest.

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø Gardsnavn: Gardsnummer: Div Bruksnummer: Div Tiltakshaver: Adresse: Statens Vegvesen Serviceboks 723, 4808 Arendal Navn på sak: Riksveg 363 Sannidal Kil, reguleringsplan for G/S-veg. Saksnummer: 08/828 Registrering utført: 15. og Ved: Åsne Dolve Meyer Rapport utført: Ved: Åsne Dolve Meyer Undersøkelsestype Maskinell sjakting X Overflateregistrering X Prøvestikking X Metallsøk Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 3 Merknader: 2 dagsverk registrering 1 dagsverk etterarbeid - 1 -

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 6 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN Deltagere og tidsrom Prøvestikking Sjakting KONKLUSJON

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med Statens Vegvesens planarbeid for en gang- og sykkelvei langs riksveg 363 på strekningen mellom Sannidal og Kil, ble det gjennomført en arkeologisk registrering av området som blir berørt av planen. Det er fra før ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men i nærheten av planområdet er det tidligere gjort funn av denne typen kulturminner. Ca 100 meter vest for gården Solum og 130 meter nord for planområdet er det gjort funn av kokegroper ved sjakting i åker. Ca 250 meter sørøst for planområdet er det gjort funn av en steinalderlokalitet. Under tidligere undersøkelser ellers i Kragerø har det vært gjort funn av ulike typer kulturminner, både fra steinalder, bronsealder og jernalder. Den delen av terrenget innenfor planområdet som er ubebygd er av en slik art at det kunne ventes å ligge steinalderlokaliteter der. Innenfor planområdet ligger også en liten flekk dyrket mark. Ettersom det ble funnet kokegroper like nord for planområdet ble det vurdert at det kunne være spor etter bosetting også her. På bakgrunn av områdets beliggenhet og topografi ble det derfor vurdert at det var stor mulighet for funn av nye automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Under undersøkelsen ble det ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner Kartet viser planområdets beliggenhet i Telemark fylke - 3 -

5 Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner

6 DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figuren under viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Ca fvt Nøstvet / Seinmesolitikum Ca fvt Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca fvt Mellomneolitikum Ca fvt Seinneolitikum Ca fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca fvt Yngre bronsealder Ca fvt Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca Folkevandringstid Ca Yngre jernalder Merovingertid Ca Vikingtid Ca Middelalder Ca Nyere tid 1536 Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling. (Fvt= før vår tidsregning) - 5 -

7 Området Området hvor den planlagte utbygginga av gang- og sykkelvei ligger, går langs riksveg 363 på strekningen mellom Sannidal og Kil i Kragerø kommune, ca 5 km nordvest for Kragerø sentrum. Planområdet omfatter Sannidal sentrum i nordøst, og består for det meste av bratte bergknauser noen meter på hver side av Rv363 i den sørvestlige halvdelen av traseen. Planområdets beliggenhet i Kragerø kommune TERRENGET Nordøst i planområdet ligger sentrum av Sannidal, med boliger, bedrifter og veier. Her finnes veldig lite urørt undergrunn igjen. Terrenget her er relativt flatt, men med brattere knauser på hver side av traseen. Det foretas utbygging her allerede, i forbindelse med utbedring av Rv 38 mellom Sannidal og Kragerø. Sørvest for Sannidal sentrum stiger terrenget noe mot sørøst. Rv 363 er her sprengt ned mellom bratte bergknauser. Deler av disse bergknausene omfattes av planen. Ettersom undergrunnen her for det meste består av fjell, var det svært få steder det var mulig å prøvestikke etter steinalder

8 Kartet viser en oversikt over planområdet med prøvestikk og søkesjakt inntegnet - 7 -

9 Deler av planen omfatter dyrket mark. Her ble det sjaktet Det ble prøvestukket på partiet mellom veien og det gruslagte området. Bildet er tatt mot sørvest og viser deler av den sørvestre delen av planområdet. Planområdet omfatter også deler av Sannidal sentrum. Bildet er tatt mot sør og viser en del av planområdet like sør for Sannidal sentrum

10 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER I nærheten av planområdet er det fra før registrert to lokaliteter med automatisk fredete kulturminner. KOKEGROP Kilder (litteratur m.m.): Telemark fylkeskommune, rapport: Reguleringsplan Rv 38 Eklund-Sannidal 02/ Beskrivelse: Kokegrop funnet under pløyelaget. Det ble tatt ut kullprøve for datering. Terrengbeskrivelse: Åker Merknad: : Kokegropa datert til (2 sigma). STEINALDERBOPLASS Beskrivelse: Steinalderboplass lokalisert ved prøvestikking. Terrengbeskrivelse: Lita flate bevokst med bjørk og gress. Avgrenset av bergknauser bortsett fra i sørvest. Høyde over havet er ca 75 m. Kartet er hentet fra Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden, og viser de automatisk fredete kulturminnene som er funnet i nærheten av planområdet

11 Strategi og metode Under tidligere undersøkelser ellers i Kragerø har det vært gjort funn av ulike typer kulturminner, både fra steinalder, bronsealder og jernalder. Den delen av terrenget innenfor planområdet som ikke er utbygd er av en slik art at det kunne ventes å ligge steinalderlokaliteter der. Innenfor planområdet ligger også en liten flekk dyrket mark. Ettersom det ble funnet kokegroper like nord for planområdet ble det vurdert at det kunne være spor etter bosetting også her. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt den 15. og 18. august Etterarbeidet ble gjort 22. august Været var bra i undersøkelsesperioden, men store mengder nedbør i forkant av perioden førte til at det var ekstremt vått i den dyrkede marka. Undersøkelsen ble gjort av Åsne Dolve Meyer. Gravemaskinsjåfør under sjaktinga var Martin Haugen fra Steintransport AS. PRØVESTIKKING Ved en vannstand på 35 meter høyere enn i dag, slik tilfellet var for ca 8000 år siden, lå planområdet i enden av en kil med forbindelse til havet. Folk i steinalderen bosatte seg på flater ved vannkanten, gjerne beskyttet av bergknauser og viker. Det var ingen steder innenfor planområdet som fylte disse kriteriene helt, men det ble likevel prøvestukket to steder. Det ble tatt noen prøvestikk nær veien (like ved et gruslagt område) i den sørvestlige delen av traseen for å se om det var noe urørt undergrunn igjen. Det var det ikke. Undergrunnen her besto av store mengder påfylt sand. Det ble også tatt noen prøvestikk mot toppen av en bergknaus sørøst for Rv 363. Flaten vender ut mot veien og har utsikt utover Kil. Det ble heller ikke her gjort funn i noen av prøvestikkene. Undergrunnen her besto av brun sand. Flaten var relativt liten, og med mye stein i undergrunnen

12 Kartet viser hvordan planområdet lå for ca 8000 år siden. Da lå den nordøstlige delen av området i enden av en kil med forbindelse til havet. Europavei og fylkesveier er lagt oppå kartet

13 Bildet viser en liten flate sørvest i traseen der det ble prøvestukket. Det ble ikke gjort funn i noen av prøvestikkene. SJAKTING Et lite stykke dyrket mark omfattes av planen, og det ble her tatt en søkesjakt langs Rv363. Jordet der søkesjakta ble lagt fortsetter oppover mot sørøst, slik at den delen som ligger innenfor plangrensa er den laveste delen av jordet. Undergrunnen og matjorda var derfor meget fuktig. Undergrunnen var forstyrret av dreneringsgrøfter, grøfter etter kabler, og også en hovedvannledning. Det ble derfor sjaktet forsiktig for at ikke kabler eller ledning skulle ødelegges. Undergrunnen besto av grå leire. Lengst i nordøst var det fuktigst. Her var også deler av jordet fylt ut med stein. Det ble ikke gjort funn under sjaktinga. Bildet viser søkesjakta som ble tatt under undersøkelsen. Omtrent midt i sjakta vises en kraftig steinfylt dreneringsgrøft. Denne ble i stor grad bevart for ikke å ødelegge for driften av jorda

14 Konklusjon Under undersøkelsen ble det ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. Planen er derfor ikke i konflikt med Lov om kulturminner. Årsaken til at det ikke ble gjort funn er sammensatte. Store deler av området som omfattes av planen er allerede utbygd, og eventuelle kulturminner som har ligget her er dermed ødelagt. De delene av planområdet som ikke er berørt av utbygging består for det meste av knauser og fjell, og har dermed ikke vært ettertraktet for bosetting i steinalder. Årsaken til at det ikke ble gjort funn under sjakting er mest sannsynlig at området som blir berørt av planen er meget fuktig ettersom det ligger lavt i terrenget. Det er ikke usannsynlig at det før drenering her har vært en bekk eller myr. SKIEN Åsne Dolve Meyer... Feltleder