Nome kommune Gunnerudveien

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nome kommune Gunnerudveien GNR. 55, BNR. 11

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nome Gardsnavn: Herregårdshavna Gardsnummer: 11 Bruksnummer: 55 Tiltakshaver: Harald Sandbakken Adresse: Gunnerudv Ulefoss Navn på sak: Gunnerudveien Saksnummer: 07/3179 Registrering utført: 26 og Ved: Geir Sørum Rapport utført: Ved: Geir Sørum Undersøkelsestype Maskinell sjakting x Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: 1 kokegrop Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Det er tatt ut kullprøve til datering ifra kokegropen Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: Det ble bedt om forenklet dispensasjon for kokegropa som ble funnet. Tillatelse ble gitt av både Ra og Khm. Kokegropa ble gravd ut etter deres anvisning

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 4 Terrenget... 8 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner KONKLUSJON

4 Bakgrunn og sammendrag Planen for området går ut på å dele fra 4 boligtomter med samlet areal inntil 4 dekar. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner

5 DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 1 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 1: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tid) Området Området som ble undersøkt ligger i Ulefoss, Nome kommune. Det ligger ikke langt unna den middelalderske ruinkirken på Holla. Det er kjent en rekke automatisk fredete kulturminner i nærheten av området

6 -5-

7 - 6 -

8 - 7 -

9 TERRENGET Området der det planlegges oppført boliger er i sin helhet dyrket mark. Det er så godt som flatt, og er drenert i nyere tid

10 Bilde 1. Planområdet begrenses av veien i vest (venstre på bildet) og trærne i øst (høyre på bildet). TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det ligger en rekke kjente gravfelter fra jernalder i området rundt undersøkelsesområdet. ID 3262: Lengst i N, 14m S for vei til boligfeltet Gladhus. 1. Rundhaug, svakt søkk i toppen, N-S 3,5m og Ø-V 1,5m. En mauertue i V-siden. D 12m, høyde 1,5m. 4m VSV for 1: 2. Rundhaug med rester av en fotkjede på V-siden. En stor stein inntil en gran i Sødelen. D 5m, h 0,5m. 25m SSV for 2: 3. Rundhaug, tydelig i terrenget. Stor stein i S-kant. D 5m, h 0,5m. 25m NNØ for 3 og 3m SØ for 1: 4. Rndhaug. PÅ det høyeste står en bjørk. Det skal ha vært kjørt jord fra haugen. D 13m, h 1,5m. Ca 30m NNØ for 4 og utpå et jorde. Samt 12m NNV for ett bolighus: 5. Rundhaug med lysmast i N. D 6,5m, h 1m. Ca 25m SSØ for 5 og 12m S for SV-hjørnet på bolighuset: 6. Rundhaug som er planert og plantet gran på toppen. D 8m, h 1m. Ca 70m N for huset, ute på et jorde, 2 rydningsrøyser. Røysene er omkranset av kratt. Id 70919: Feltet består av 8 gravhauger og 2 hauger som er usikre som gravminner. Lengst i N, i hellingmot Ø: 1. Rundhaug. Tydelig, men ikke klart avgrenset. Endel stor stein i overflaten. Grus kan være fjernet. D 12m, h 0,75m m NV for 1 ligger 2 små, lave hauger. 5m SØ for 1: 2. Langhaug, orientert N-S. Klart markert. Stor stein i dagen i N- og S-kant. L 9m, br 5m, h 0,5m

11 7m S for 2: 3. Rundhaug. Flere store steiner og en stor blokk i S-kant. Virker urørt. D 8m, h 0,5-1m. 25m VSV for 3 og på høyeste del av området: 4. Rundhaug. Klart markert. Søkk i toppen, d 2m, dybde 0,4m. D 7m, h 1m. 10m SSØ for 4: 5. Rundhaug. Tydelig fotkjede i N og V. En del ødelagt. Skadens omfang kan ikke fastslåes pga tornekratt. D 9m, h 1m. 11m SSØ for 5: 6. Rundhaug. Tydelig fotkjede. Virker urørt. D 6m, h 0,5m. 11m VNV for 6: 7. Rundhaug. Virker urørt. D 4m, h 0,3m. 35m SSØ for 7: 8. Rundhaug. N-delen er sterket skadet. D 7m, h 0,7m. Over hele området er det klynger av tornekratt og flere små, lave forhøyninger uten klar avgrensning som kan være graver. Id 80969: På en N-S-gående bergrygg: Rundhaug. Bygd av stein og jord. Urørt. D 6m, h 0,75m. Id 3293: Lengst i SV: 1. Rundhaug. 2 bjørker på haugens N-del. Inntil dem en NØ-SV-gående svak senkning med stein i overflaten. Gravkammer? D 8m, h 0,5m. 5m NNØ for 1 og på en lav bergknaus: 2. Rundhaug. Ikke klart avgrenset. D 7,5m, h 0,75m. Kan være noe usikker som gravminne. 8m NØ for 2: 3. Oval haug. Noe ujevn overflate. D 6m, h 0,5m. NV for 3 og ved kanten av bekken: 4. Rundhaug. Stein i V-, N- og Ø-kanten. D 4m, h 0,25m. Id 32716: Lengst i NNV: 1. Rundhaug. Uklart markert. Det er tatt ut masse i V, der gårdsveien går. Bjørk i N- kant. D 6m, h 0,5m. 12m SØ for 1: 2. Avlang haug, orientert N-S. L 15m, br 9m, Usikker som fornminne. 10m SV for 2: 3. Rundhaug. Rydningsstein påkastet. Bevokst med nypetorn og kratt. D 6m, h 0,75m. 35m SØ for 3: 4. Rundhaug. Ask i Ø-kant. D 4m, h 0,5m. Usikker som fornminne. V for 4 ligger en rekke uklart markerte forhøyninger. Det samme gjør det runt trig. punktet på V-siden av veien. Id 42685: 1. Noe avlang gravhaug, orientert N-S. Toppen er jevnet ut til en flate. Haugen ligger i hall mot N. 4 store bjørker rundt flata. L 20m, br 17m, h i N 1,5-2m, i S 0,5m. Det står et skjemmende stillas til hoppbakke på haugen. Inntil NØ-hjørnet av kirkegårdsmuren: 2. Rundhaug. Søkk i toppen. Tvm 6m, h inntil 1m. Inntil kirkegårdsmurens N-side og 15m fra NV-hjørnet: 3. Rundhaug. Jevn. Tvm 5,5m, h 1m. I hellingen ca 12m N for 1: 4. Rundhaug. Lav. Utydelig fra S-siden. I V, N og Ø stikker stein frem. D 3m, h 0,4m. 25m N for 4: 5. Rundhaug. I VSV stikker det opp en stor stein. D 5,5m, h 0,5m. Rett NV for 5: 6. Rundhaug. Tydelig i terrenget. Noe uklart markert i S. I NNV stikker det frem en del stein. D 8m, h 1m. 6m SV for SV-hjørnet av kirkegårdsmuren: 7. Rundhaug. Lav. Trolig jevnet ut noe ved dyrking. Går inn under kirkegårdsmuren. D 6m, h 0,5m. I N-hellingen hvor 4,5 og 6 ligger var det ved registreringen høyt gress. Ellers i området finnes flere uklart markert forhøyninger som kan være gravhauger

12 Strategi og metode Problemstillingen for undersøkelsen var å avdekke om det var konflikt mellom utbyggingsplanene og hensynet til automatisk fredete kulturminner. Hovedfokus var å avdekke spor i undergrunnen uavhengig av tidsepoke, sjøl om jernalderen nok var den mest sannsynlige tidsepoken for evt funn. Metoden som ble valgt for undersøkelsen var maskinell sjakting. Maskinell sjakting ble valgt fordi området som skulle undersøkes i sin helhet var dyrket mark og således egnet seg for denne metoden. Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Vi begynte undersøkelsen lengst i vest og la sjakter på tvers av området. Etter oppmålingen viste det seg at den aller vestligste sjakten lå utenfor planområdet. Grensene for området ble påvist av tiltakshaver, så enten har han påvist feil eller så er det kartet som fulgte saken feil. Feil eller ikke, resultatet er uansett at hele jordet er undersøkt så det vil uansett ikke spille noen rolle for den videre gangen i saken. Innmåling ble gjort med DPOS gps, det ble tatt digitalfoto og kokegropa ble tegnet. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført av Geir Sørum fra den regionale kulturminneforvaltingen i Telemark fylkeskommune. Maskinen ble ført av tiltakshaver sjøl, Harald Sandbakken. Registreringen startet torsdag og var ferdig fredag Grunnet funnet av ei kokegrop ble det søkt om forenklet dispensasjon fra klm, noe som ble innvilget og utført AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble funnet ett automatisk fredet kulturminne i området, ei kokegrop (id ). Denne kokegropa var sirkulær og hadde en diameter på 45 cm. Den inneholdt noen skjørbrente stein, og endel kull og sot. Kokegropa tegnet seg klart i undergrunnen som en mørk grå sirkulær struktur. Etter Ra og Khm hadde samtykket til forenklet dispensasjon ble kokegropa snittet og det ble tatt ut kullprøve for datering. Kokegropa viste seg å være kun 4 cm dyp på det dypeste

13 Bilde 2. Kokegropa som ble funnet. Bilde tatt mot sør. Bilde 3. Bildet viser kokegropa i plan

14 Bilde 4. Bildet viser kokegropa etter den er snittet. NB! Dette er etter at det var gitt klarsignal for forenklet dispensasjon av Ra og Khm. NYERE TIDS KULTURMINNER Det ble ikke funnet nyere tids kulturminner i området. Konklusjon Det ble gjort funn av et automatisk fredet kulturminne (kokegrop, id ) innenfor planområdet, men den ble gravd ut som følge av at Riksantikvaren bevilget forenklet dispensasjon. Det betyr at det ikke er automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. SKIEN Feltleder / Saksbehandler