TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Limi GNR. 55, BNR. 1

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Limi GNR. 55, BNR. 1

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Limi Gardsnummer: 55 Bruksnummer: 1 Tiltakshaver: Adresse: Trond Hagen Hylebuvegen 41 C, 3880 Dalen Navn på sak: Limi Saksnummer: 08/2348 Registrering utført: og , Ved: Unn Yilmaz og Geir Sørum Rapport utført: Ved: Unn Yilmaz Undersøkelsestype Maskinell sjakting X Overflateregistrering X Prøvestikking X Metallsøk Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: 3 kokegroper , Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) 2 stk dateringsprøver innsendt resultatene foreligger ikke på dette tidspunktet. Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: Det ble brukt 10 dagsverk i felt og 3 dagsverk til etterarbeid. Det ble pga små funnmengder brukt 6 dagsverk mindre enn beregnet

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner KONKLUSJON Strukturliste område Strukturliste område Funnliste

4 Bakgrunn og sammendrag Hensikten med reguleringsplanen er å legge forholdene til rette for bygging av nye boliger. Det er tidligere registrert automatisk fredete kulturminner like utenfor planområdet. Den regionale kulturminneforvaltningen anså det derfor som nødvendig å utføre registreringsarbeid for å avklare forholdet mellom reguleringsplanen og fredete kulturminner. Det ble lagt 30 sjakter i planområdet og søkt etter flint og helleristninger. Til sammen ble det registrert tre kokegroper (ID og ). Reguleringsplanen er dermed i konflikt med de automatisk fredete kulturminnene. Figur 1 Lokaliseringen av planområdet i Skien kommune, Telemark fylke

5 Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner

6 DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 2 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tid) - 5 -

7 Området Planområdet omfatter et langstrakt område vest for Luksefjellvegen i Skien kommune (se Fig 3 og 4). Området skråner generelt mot sør og vest, og måler omtrent 500 x 150 m på det lengste og bredeste. Med i planområdet er både dyrket mark og skog. Den dyrka marka ligger sør og midt i området, mens skogsområdene ligger langs den østre, nordre og vestre grensen av planområdet. Området avgrenses i vest av jernbanelinjen og i nord og øst delvis av bebyggelse. (se Fig 4). Figur 3 Planområdet ligger på Limi i Skien kommune

8 Figur 4 Oversikt over terrenget i planområdet. TERRENGET Terrenget i planområdet består av to skogsholt og et langstrakt jorde (se Fig 4). Skogsholtet i øst omfatter en til dels bratt skråning ned til jordet og til hovedgården i nordvest. Vegetasjonen er blandet løvskog med mye buskas og kratt. I nord går en grusvei inn til eiendommen, og det går en skogsvei - 7 -

9 langs kanten av jordet samt ned bakken i sør. Jordet ligger i midten og strekker seg i retning nord til sør hvor det utvider seg og skrår ned til den sørvestre grensen av planområdet. I nordvest ligger et smalt skogsholt som består av flere knausete smale terrasser ned mot jernbanelinjen. Den nordre delen er til dels fuktig, og området blir brattere og mer steinete mot sør. Vegetasjonen er blandet løvskog, kratt og høyt gress. Her går det også en skogsvei langs den nederste terrassen. Figur 5 Den østre grensen går langs en bratt skråning. Figur 6 Bratt bakke ned til jordet sørøst i planområdet. Figur 7 Den smale delen av jordet nord i området. Figur 8 Den brede, sørlige delen av jordet, sett mot nord. Figur 9 Skogsvei inn i den vestre delen av området. Figur 10 Steinete terrasse i det vestre skogsområdet

10 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er tidligere registrert flere typer automatisk fredete kulturminner fra bronsealder og jernalder like utenfor planområdet. Se under for kart (Fig 11) og beskrivelser fra Askeladden for de nærmeste kulturminnene. I tillegg er det registrert et helleristningsfelt 400 m sør for planområdet. Figur 11 Lokaliseringen av de tidligere registrerte kulturminnene samt de nyregistrerte kokegropene Beskrivelse 42961: Feltet består av 8 rundhauger. På fjell på toppen av NV-SØ-gående bergrygg ligger på rekke N-S: 6 steinblandede rundhauger, alle ganske klart markerte, og noe utrotet i toppen og gressbevokste. D 8-10m, h 0,3-0,5m. På en parallell forhøyning ca 10m V for disse, ligger rester etter 2 steinblandede rundhauger. Den i N er helt utrotet i toppen. Begge er gressbevokst. Den N-lige haugs d ca 10m, h ca 0,3m. Den S- lige haugs d ca 7m, h ca 0,3m. Delet mellom 56/3 og 56/2 går i N-enden av den N-ligste haugen i feltet. Terrengbeskrivelse: Toppen av NNV-SSØ-gående høydedrag. Eng i villaområde. God utsikt i alle retninger. Orientering: Feltets S-kant: 110m NV for våningshuset på Limi. Feltets N-kant: 25m S for våningshuset på Lindheim. Beskrivelse : Kokegroplokalitet med 8 kokegroper. Beskrivelse : Lokaliteten består av kokegroper og kulturlag

11 Strategi og metode Det er tidligere registrert automatisk fredete kulturminner fra bronsealder og jernalder like utenfor planområdet. I tillegg har området potensial for funn fra steinalder. Strategi og metoder ble derfor tilpasset muligheten for funn i alle disse kategoriene: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Eventuelle funn blir dokumentert med digitalfoto, beskrevet og målt inn med GPS. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Både positive og negative prøvestikk blir målt inn med GPS. Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Søk etter helleristninger med gravemaskin går ut på å avdekke bergflater ved hjelp av bildekk. Bildekket holdes fast med klypa på gravemaskinen og dras over bergflater for å fjerne vegetasjonen. Bergflatene renses så videre for hånd med børste. Se Fig 12 for illustrasjon. Det ble først satt til sammen 33 prøvestikk på egnede plasser. Etterpå ble i alt 30 sjakter på mellom 3-4 meters bredde og med meters mellomrom så lagt ut på jordet. Lengden på sjaktene ble tilpasset terrenget og varierte mellom ca meter. Enkelte strukturer ble snittet for å avgjøre om de skulle beholdes eller avskrives, og prøver til datering ble tatt fra fem av strukturene. Sjakter og strukturer ble til slutt målt inn med DGPS, og strukturene ble fotodokumentert i plan og/eller i profil. Alle snittede strukturer ble tegnet i profil. Til slutt ble det søkt etter helleristninger der det var synlig og egnet berg. Figur 12 Gravemaskinen hadde ikke klype, men ved hjelp av vinkelsag og stropper ble dekket festet på skuffen

12 Figur 13 Oversiktskart over prøvestikk, sjakter og funn

13 Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble foretatt av Unn Yilmaz (feltleder) og Geir Sørum som sjaktet to dager. Maskinfører var Torgeir Semb fra John Kleveland AS. Det ble brukt 10 dagsverk i felt mellom og Været var stort sett tørt og fint, og skapte ingen større problemer for arbeidet/dokumentasjonen bortsett fra tirsdag som var svært fuktig. PRØVESTIKK Det ble satt til sammen 33 prøvestikk på egnede områder i skogsområdene. Alle prøvestikkene var negative (funntomme). Se Figur 14 samt Figur 18 for oversiktskart. HELLERISTNINGER Det ble også søkt etter helleristninger med maskin på to bergrygger i den nordre delen av jordet og for hånd langs mosedekte klippeutspring inne på terrassene i skogen i vest. Det ble ikke gjort funn i noen av disse undersøkelsene. Se Figur samt Figur 19 for oversiktskart. Figur 14 Prøvestikk på toppen av bakken sør i området. Figur 15 Bergryggen stikker opp av dyrkningslaget. Figur 16 Etter at den er renset videre fram for hånd. Figur 17 Fremrensede klippeutspring i skogen

14 Figur 18 Oversiktskart over prøvestikk

15 Figur 19 Oversiktskart over søk etter helleristninger

16 PRESENTASJON AV SJAKTENE MED RESULTATER Arealet som ble sjaktet er delt inn i to funnbærende områder (se Fig 22, 24 og 27). Figur 22 viser inndelingen til de to områdene med funn. Nedenfor følger en presentasjon over hvert område med resultater. Se Figur 24 og 27 for detaljkart samt strukturlista for videre beskrivelser og ID nr til strukturer lagt inn i Askeladden. Figur 22 Oversikt over områdeinndeling

17 Område 1 omfatter funnene i det sørøstlige hjørnet av jordet, i den øvre delen av skråningen som går ned til jernbanelinjen (se Fig 22 og 24). Her ble sjaktene lagt fra Ø V på skrå over den øvre delen av jordet for å fange opp eventuelle spor etter bosetning som ble antatt å mest sannsynlig ha vært orientert langsmed dalen, eventuelt på tvers ned skråningen. Matjordlaget varierte mellom ca 0,7 0,3 m dybde i dette området på grunn av sig i jordmassene ned skråningene. Undergrunnen varierer mellom lys, leirete silt og hard leire. Det dukket også frem en del eldre steinsatte dreneringsgrøfter i sjaktene. For øvrig skal det ikke ha vært planert i området. Resultater I Område 1 ble det gjort funn i to av sjaktene hvor det kom frem til sammen 2 kokegroper og en annen struktur, S3. Strukturen S3 er et lag og målt inn som en flate. Det ble definert en lokalitet her: ID som består av to kokegroper. Se Figur 24 for detaljkart over lokaliteten med nummererte strukturer samt strukturlista for nærmere beskrivelser. Figur 23 Oversikt over sjaktene i område 1. Sett mot sørøst

18 Figur 24 Oversikt over område 1 med strukturer

19 Område 2 omfatter funnene i den nordlige delen av det langstrakte jordet (se Fig 22 og 27). Her ble sjaktene også lagt fra Ø V på skrå for å fange opp eventuelle spor etter bosetning som ble antatt å mest sannsynlig ha vært orientert langsmed dalen og det smale området mellom skråningen i øst øg knausene i vest. Matjordlaget varierte mellom ca 0,5 0,3 m dybde i dette området. Undergrunnen varierer også her generelt mellom lys, leirete silt og hard leire, med et område med grus og småstein i de nordligste sjaktene i området. Det dukket også her frem en del eldre steinsatte dreneringsgrøfter i sjaktene samt nyere maskingravde grøfter. For øvrig skal det heller ikke her ha vært planert i området. Resultater I Område 2 ble det gjort funn i tre av sjaktene hvor det kom frem til sammen en kokegrop og fem andre strukturer. I motsetning til S3 i område 1 er disse strukturene mer avgrenset, og målt inn som punkter. Se Figur 25 og 26 for bilder, Figur 27 for detaljkart over strukturene med ID nummer samt strukturlista for nærmere beskrivelser. Figur 25 Den første sjakta med funn av S 6 og S 7 synlig. Sett mot vest Figur 26 Den samme sjakta etter utvidelsen og funn av S 8 og S 9. Sett mot sørøst

20 Figur 27 Oversikt over område 2 med strukturer

21 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Registreringen påviste tre kokegroper inkludert en lokalitet med to (ID ) og en enkeltliggende (ID ) kokegrop som alle er automatisk fredete kulturminner. I tillegg er det definert seks strukturer relatert til bosetning og jordbruksaktivitet som med stor sannsynlighet representerer førreformatorisk aktivitet og som her defineres som automatisk fredete kulturminner. De enkelte strukturene omtales nærmere i den vedlagte strukturlista. Konklusjon Reguleringsplanen for Limi er i konflikt med automatisk fredete kulturminner som består av tre kokegroper (ID og ) samt seks strukturer i tillegg. Selv om det er enkelte moderne forstyrrelser i form av dreneringsgrøfter på jordet er området relativt urørt og alle de nylig påviste kulturminnene er intakte. SKIEN Feltleder Vedlegg: Liste over strukturer Tegninger Funnlister (diverse jordprøver inkludert)

22 STRUKTURLISTE OMRÅDE 1 STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Kokegrop. Sirkulær, ca 45 cm diameter. Tydelig kullrand og skjørbrent stein synlig i toppen. ID S 1 Kokegrop. Ujevn oval form, ca 100 x 60 cm. Tydelig kullrand og full av skjørbrent stein. Kullprøve nr 1. ID S

23 STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Mørkt lag med ujevn form, ca 4 x 6 m i utstrekning. Mørk brungrå masse med enkelte trekullfragmenter i fyllet. Snitt gjennom utstikker i SV (nede i høyre hjørnet på bildet) spiss profil ca 28 cm dyp med oransjerød (varmepåvirket) masse underst. Kullprøve nr 2, Tegning nr 1. S 3 X

24 STRUKTURLISTE OMRÅDE 2 STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Ujevn oval, ca 150 x 110 cm. Mørk brungrå masse med trekullfragmenter, spettet med lysere siltblandet masse. Noe ujevn for i profil, flat i bunnen, 20 cm dyp. Kullprøve nr 3, Tegning nr 2. S 4 X Kokegrop. Sirkulær, ca 100 cm i diameter. Tydelig kullrand, fylt med skjørbrent stein. Kullprøve nr 4. ID S

25 STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Buet nedgravning, ca 300 x 60 cm. Mørk brungrå masse med trekullfragmenter. Rundet profil, 10 cm dyp. Tegning nr 3. S 6 X Stolpehull. Sirkulær, ca 70 cm diameter. Mørkt, sotet svartbrunt fyll med små røde fragmenter (brent leire). Snittet, ca 25 cm dyp, flat i bunnen. Mye småstein og grus i undergrunnen. Kullprøve nr 5, Tegning nr 4. S 7 X

26 STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Sirkulær, 50 cm diameter. Mørkt brungrått fyll med små trekullfragmenter, flat bunn i profil, 15 cm dyp. Tegning nr 5. S 8 X Stolpehull. Sirkulært, ca 70 cm diameter. Mørkt brungrått fyll med små trekullfragmenter. Lysere gråbrunt stolpeavtrykk midt på profilen (18 cm dyp og cm bred). Tegning nr 6. S 9 X

27 FUNNLISTE 1 dateringsprøve tatt fra hver av strukturene under: Prøve nr 1: S 2, ID Prøve nr 2: S 3 Prøve nr 3: S 4 (Navn: Limi S4) Prøve nr 4: S 5, ID (Navn: Limi - S5) Prøve nr 5: S 7 Kun prøver nr 3 og 4 ble sendt inn for datering