Notodden kommune Glahaug fritidsboliger

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Glahaug fritidsboliger GNR. 139, BNR. 3, 4 Figur 1: Utsikt frå Digeråi, som avgrenser planområdet i vest. Sett mot N.

2 R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Notodden Gardsnavn: Løkemyr Gardsnummer: 139 Bruksnummer: 3, 4 Tiltakshaver: Adresse: Runar Sønstegård Rudsgrend, 3691 Gransherad Navn på sak: Glahaug fritidsboliger Saksnummer: 08 / 5513 Registrering utført: Ved: Volker Demuth, Maria W. Solem, Sigrid Gundersen Rapport utført: , Ved: Volker Demuth Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Kullgrop Kullgrop Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyeretids kulturminner x Planen er i konflikt Planen er i konflikt Antall dagsverk: 8 Merknader: - 1 -

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 6 Tidligere registrerte kulturminner... 6 STRATEGI OG METODE... 7 UNDERSØKELSEN... 8 deltagere og tidsrom... 8 Automatisk fredete kulturminner... 9 Nyere tids kulturminner KONKLUSJON

4 Bakgrunn Det foreligger planer om å bygge ca. 30 hytter med tilhørende adkomstveier og annen infrastruktur i planområdet. Derfor ble det det nødvendig med en arkeologisk registrering. Figur 2: Planområdets beliggenhet i Telemark. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark

5 De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 3 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Figur 3: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid

6 Området Planområdet ligger på omtrent moh i fjellområdet mellom Gaustatoppen og Tinnsjø, helt nord i Notodden kommune. Den måler omtrent 0,44 kvadratkilometer. I vest avgrenses den av elven Digeråi, i Nord når planområdet til skogs- ag anleggsveien Kvamslivegen som kommer fra Fv. 37 ved Feten i Busnesgrenda. Planområdet ligger i åpen fjellskoglandskap med utsikt til snaufjellsområdene Skårånuten i nord og Storefjell i sør. Fra enkelte steder er også Gaustatoppen synlig, som ligger omtrent 13 kilometer lenger vest. Sjåvatn, et større fjellvann, ligger omtrent 1,5 kilometer sør for planområdet. Figur 4: Maria W. Solum står i planområdet med glissen skog og myr. Figur 5: Skog og myr preger landskapet i området. Figur 6: Oversiktskart over planområdet i fjellområdet vest for Tinnsjøen - 5 -

7 TERRENGET Terrenget er preget av glissen fjellskog og større myrlendte partier med små åpne vann. Digeråi, som er utløpet fra Sjåvatn avgrenser planområdet i vest og er et pregende element i landskapet. Tvers gjennom planområdet går en gammel sti, som er antageligvis den gamle forbindelsen mellom setergrendene Myklebu i øst og Øvrestul i vest. Hyttene er planlagt oppført i den høyereliggende delen av planområdet, hvor det er mindre våtmark og tettere skog. Skogen er hovedsakelig barskog med en del eldre og døde trær. Hyttetomtene var markert i terrenget med røde merkepinner, veiene var markerte med blåmaling og plastband. Figur 7: Digeråi ved planområdets vestlige grense. Sett mot S. Figur 8: Stien gjennom planområdet. Sett mot V Figur 9: Hyttetomt nr. 2 sett mot N. Figur 10: En annen hyttetomt i tettere skog

8 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke registrert kulturminner i planområdet fra før. Heller ikke i nærområdene finnes hittil kjente kulturminner. Omtrent 3,6 kilometer vest for planområdet ble imidlertid et løsfunn av en pilespiss fra steinalderen innrapportert (Askeladden ID 9830). Den ble funnet ved en bekk mellom to fjellvann og vitner sannsynligvis om jakt og fangstaktiviteter i fjellet i steinalderen. Omtrent 6 kilometer sør for planområdet, på sørsiden av Sjåvatn ble det i 2003 registrert en kullgrop (Askeladden ID 96400) som kan ses i sammenheng med jernframstilling i jernalderen og middelalderen. Ifølge faren til nåværende grunneieren Runar Sønstegård, skal det ha blitt funnet klumper av jernslagg ved setervollen Øvrestul på vestsiden av Digeråi, bare 500 meter vest for planområdet. Dette tyder på at ressursene i fjellområdet har blitt brukt i for jernproduksjon. Strategi og metode Undersøkelsen gikk ut på å oppdage synlige kulturminner, primært fra jernalderen og middelalderen. Især var det mulighet for å finne kullfremstillingsanlegg og jernvinnanlegg i området. Registreringene ble derfor utført ved hjelp av Visuell overflateregistrering. Dette betyr å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. I tillegg ble det også søkt etter bosetnings- og aktivitetsområder fra steinalderen. Disse ligger erfaringsmessig som oftest ved større åpne vann eller ved vassdrag. På flater som virket egnet for steinalderbosetning ble det derfor også benyttet Prøvestikking med spade. Metoden går ut på å åpne et hull på ca. 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Det ble gått tett gjennom hele området hvor det var mulig å ta seg fram, altså nær sagt overalt, med unntak av myrer og bergskrenter. Underveis ble det tatt bilde med digitalkamera for å dokumentere terrenget. Spesielt vekt ble lagt på stedene hvor hyttene og adkomstveiene skal bygges. Alle markerte tomtene ble oppsporet og undersøkt, likeså de tilhørende veitraseer. Figur 11: Undertegnende måler inn en kullgrop med GPS. Figur 12: Sigrid Gundersen tar prøvestikk

9 Figur 13: Sigrid Gundersen sålder masser i Digeråi på leting etter steinartefakter Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble gjennomført av undertegnede som feltleder den Den 22. og var Maria Westrum Solem med som feltassistent, den var Sigrid Gundersen med som feltassistent. Rapporten ble skrevet av undertegnende den 02. og Ved registreringen var det svært skiftende værforhold med både sol og varme, samt til dels store mengder nedbør. Overflateregistreringen ble stedvis noe vanskelig gjennom svært tett vegetasjon og utstrakte myrer. Figur 14: Detaljkart av planområdets sørvestlige del med kullgrop og negative prøvestikk

10 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Kullgrop (Askeladden Id ) Rett ved bredden av elven Digeråi anleggstraseer ble en liten, men tydelig fordypning i terrenget registrert. Den er identifisert som et automatisk fredet kulturminne gjennom et prøvestikk med spade, som påviste et tydelig kullag i bunnen av gropen. Det handler seg om en såkalt kullgrop, altså en enkel installasjon for å fremstille trekull på. Gropen måler omtrent 1x1,5 meter og er 50 cm dyp. Ingen voll er synlig rundt gropen. Kullgroper er vanligvis eldre enn de bedre kjente reismiler, som fremstår i dag som kolabonn. Kullgroper stammer som oftest fra jernalderen eller middelalderen, men de kan også være yngre. Det ble tatt en kullprøve av kullgropen, som er å regne som automatisk fredet inntil dateringsresultatet av kullprøven foreligger. Figur 15: Kullgropen (Askeladden Id ) fremstår som en svak fordypning i terrenget. Sett mot N Kullgrop (Askeladden Id ) En annen kullgrop ble oppdaget omtrent 20 meter sør for den forannevnte sti gjennom planområdet (jf. Figur8). Også denne kullgropen ligger nær vann, på en liten forhøyning ved et åpent myrvann. Gropen måler omtrent 1meter i diameter og er 40 cm dyp. Ingen voll er synlig rundt gropen. Det ble tatt en kullprøve av kullgropen, som er å regne som automatisk fredet inntil dateringsresultatet av kullprøven foreligger. Figur 16: Innmåling av kullgropen nr. 2 (Askeladden Id ). I bakgrunn er myren med open vann synlig. Delve kullgropen fremstår som en svak fordypning i terrenget. Sett mot SV - 9 -

11 NYERE TIDS KULTURMINNER Ingen nyere tids kulturminner ble funnet i planområdet. Konklusjon Ved overflateregistrering i planområdet Glahaug ble det oppdaget to kullgroper, som er automatisk fredete kulturminner. Planen er derfor i konflikt med kulturminner. SKIEN Feltleder