Tokke kommune Felland Nordre

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Felland Nordre GNR. 113, BNR. 3, 5 Figur 1: Søstogeldhuse med SEFRAK-registrerte bygninger. Tatt mot NNV.

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Gardsnummer: 113 Bruksnummer: 3 og 5 Tiltakshaver: Gunnar Blomhaug Adresse: Frolandsvegen Dalen Navn på sak: Detaljregulering for del av Felland Nordre Saksnummer: 10/2671 Registrering utført: 04. og Ved: Ambjørg Reinsnos og Ingunn Dahlseng Håkonsen(feltleder) Rapport utført: Ved: Ingunn Dahlseng Håkonsen Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X X Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: 4 SEFRAK-registrerte bygninger Bygninger Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt x Planen er i konflikt Antall dagsverk: 5 Merknader: 2 dager i felt og 1 dag rapport - 1-

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 4 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 8 STRATEGI OG METODE Nyere tids kulturminner UNDERSØKELSEN Deltagere og tidsrom KONKLUSJON.13-2-

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med reguleringsplan for å legge til rette for fritidsboliger med tilhørende veier på Nordre Felland i Tokke kommune, er det blitt utført en arkeologisk registrering i det berørte området. Planområdet ble overflateregistrert og det ble gravd prøvestikk. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er - 3-

5 kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) Området Felland Nordre ligger i den vestlige delen av Tokke kommune, og ca 2 mil nordvest fra Dalen (Se fig 3). Planområdet ligger i den sørøstlige enden av Botnedalsvatnet (fig 5). - 4-

6 Fig.3 Oversiktskart over planområdets plassering i fylket - 5-

7 Fig.4 Oversiktskart over planområdets plassering i kommunen. - 6-

8 Fig 5. Oversiktskart over planområdet. TERRENGET Området besto av enkelte flekker med åpne sletter, gammel granskog og myr. Vannet hadde lagd sine egne veier foruten de større bekkene på området som gjorde det svært vått. Sistnevnte kan komme av den store nedbørsmengden. Grunnen var steinete og dekket av lyng, mose og gress. På områdets sørvestlige del var det et slett terreng, men lenger opp mot nordøst ble det noe brattere. Spredt over hele områdets øvre del (nordøstlige og sørøstlige) var mange rotvelter av flere store grantrær, noe som gjorde det vanskeligere å gå over/forbi. Den sørvestre del var dominert av steinet grunn med lyng, og en litt større gress-slette. Det var flere hytter i planområdet. - 7-

9 Fig 6. Nyere hytte i nordre del av planområdet. Tatt mot N. Fig 7: Området der det ble gravd prøvestikk. Tatt mot S. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i planområdet. Det er imidlertid registrert flere kulturminner vest for planområdet, som er kullfremstillingsanlegg og et sagnkirkested. Det er også registrert flere tufter(id , , ) og tre rydningsrøyser (id ), men de er ikke fredet Kirkested 1Tradisjon UAV Sagnkirke, neddemt, omtrentlig kartfesting. Funnreferanse: Innberetning: Arkeologiske undersøkelser i Mo, Telemark 1965 utført av De arkeologiske museers registreringstjeneste. Ved Anne Stalsberg Kullfremstillingsanlegg Kilder (litteratur m.m.): Rapport fra kulturhistorisk befaring/registrering 2009 Telemark Fylkeskommune, Tokke Kommune - Ånovd, saksnr: Kullgrop 2; ytre 4x4,indre 2x2 d 0,4. tydelig voll mot sør,forstyrret ev gran. ligger I helling mot sør ned mot dalbunn Kullfremstillingsanlegg Kilder (litteratur m.m.): Kilder (litteratur m.m.): Rapport fra kulturhistorisk befaring/registrering 2009 Telemark Fylkeskommune, Tokke Kommune - Ånovd, saksnr: Kullgrop 3; yte 4x4, indre 2x2,5 d 0,5. Tydelig voller mot nord,utrast mot sør. ligger I dalside/helling mot - 8-

10 sør Kullfremstillingsanlegg Kilder (litteratur m.m.): Kilder (litteratur m.m.): Kilder (litteratur m.m.): Rapport fra kulturhistorisk befaring/registrering 2009 Telemark Fylkeskommune, Tokke Kommune - Ånovd, saksnr: Kullgrop 1; ytre 4x4,indre 2x2 d 0,5. tydelig kullgrop med klare voller,ligger på tørr høyde med berg og blandingsskog omkranset av myr. Regulert vann,tidligere elv mot sør Kullfremstillingsanlegg 3Kullgrop Lokalitet med to kullgroper. Gropene ligger med ca 5 meters mellomrom Merknad: : På grunn av dårlige forhold er geometrien noe usikker Kullfremstillingsanlegg Kullgropa er 5x 5 meter og 1,5x 1,5 meter i indre mål. Den ligger i sørvendt helling, med tydelige voller i sør og vest. På den østlige vollen og i området rundt kullgropa vokser det bjørketrær. Den indre nedskjæringen er skålformet og 0,5 m dyp Kullfremstillingsanlegg Kullgrop 4 lå i lia ovre planområdet som ble registrert i 2009, og i nærheten av det to nordligeste kullgropene som ble registrert da. Kullgropa hadde ytre mål på 4x4 meter og indre mål 2x2 meter, og var 0,4 cm dyp. Kullgropa ligger i sørvest vendt helling, med voll i sør. I nordre del av gropa vokser løvtrær. Området rundt gropa er løvskog, ellers lyng. Nordøst for kullgropa står en grensestein. Disse kan også sees langs restene av et moderne gjerde som følger grensen langs planområdet sør for veien Kullfremstillingsanlegg Kullgropa ligger i det samme nedadgående dalføre som ID (to kullgroper). Den har tydelige voller i vest, sør og øst. Den er 0,7 meter dyp målt mot sørlig voll. Ytre mål var 5x 5 m og indre mål 2x2 meter. Den indre nedskjæringen var skålformet Kullfremstillingsanlegg Kullgropa ligger på en tørr flate i myrområdet sør for veien, i en lett hellende nordvestvendt flate. Et grantre vokser i i den østlige delen av bunngropen og gjør den vanskelig å se med mindre en er rett ved siden av den. Ytre mål var 4x 4-9-

11 og indre mål 1,5 x 1,5 m. Grantreet har forstyrret den østre vollen. Ellers hadde den svakt synlige voller i vest, sør og nord. Granskog i nord og vest, ellers løvskog. Fig 8. Oversikt over tidligere registrerte kulturminner i nærområdet, markert med rosa og oransje. Strategi og metode Hovedfokuset for registreringen var knyttet til synlige spor fra jern- og middelalder, blant annet etter jern- og kullfremstilling langs vannkanten, men også hustufter, gravminner, med mer. Det ble også tatt høyde for steinalderlokaliteter. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder:

12 Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Området ble undersøkt fra nord til sør med begynnelse i den nordlige delen. I den sørlige delen ble det gravd 5 prøvestikk (se figur 7 og 9). Alle var negative. Det var ikke flere egnede steder for slik undersøkelse enn dette område. Prøvestikkene ble målt inn med vanlig GPS. Fig 9. Oversiktkart over prøvestikk. NYERE TIDS KULTURMINNER På Søstogeldhuse omtrent midt i planområdet ligger det tre SEFRAK-registrerte bygninger i laftet teknikk (se fig 11, 12 og 13). I følge vårt arkiv er en av disse bygningane angivelig fra før I tillegg ligger det en eldre, laftet bygning på Søstogeldhuse som ikke er i SEFRAK- registeret (se fig 10). Også på Smestøyl er det i følge våre arkiv ett SEFRAK-registrert hus

13 Fig10: Gammel laftet bygning på Søstogeldhuse. Tatt mot V. Fig 11: Gammel laftet bygning på Søstogeldhuse. Tatt mot N. Fig. 12. Laftet hytte med nyere betong- og steinfundament, på Søstogeldhuse. Tatt mot NØ

14 Figur 13. SEFRAK-registrerte bygninger i planområdet er markert med trekanter

15 Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen i felt ble foretatt på 4 dagsverk, 04. og , og ble utført av Ambjørg Reinsnos og Ingunn Dahlseng Håkonsen (feltleder). Det var regn og mye tåke under registreringen. Rapporten ble skrevet av Ingunn Dahlseng Håkonsen, og det ble brukt ett dagsverk på dette, Konklusjon I forbindelse med reguleringsplan for hytteutbygging på Felland Nordre, Tokke kommune, ble det gjennomført registreringer i planområdet. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. Det ligger imidlertid flere SEFRAK-registrerte bygg i planområdet som det bør tas hensyn til i det videre planarbeidet. SKIEN Feltleder