Bø kommune Lifjell sambindingsheis D

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Lifjell sambindingsheis D GNR.9, 10, BNR.38, 14 Figur 1: Utsikt fra midten av den planlagde heistraseen. Sett mot S.

2 R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Bø Gardsnavn: Hellekås, Nordre Torildstul Skog Gardsnummer: 9, 10 Bruksnummer: 38, 14 Tiltakshaver: Adresse: Lifjell Vinterland AS Lifjellvegen 352, 3800 Bø i Telemark Navn på sak: Sambindingsheis D på Lifjell Saksnummer: 11 / 699 Registrering utført: Ved: Volker Demuth Rapport utført: Ved: Volker Demuth Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Kullgrop Nyere tids kulturminner i området: Kullmile Kullmile Setertuft Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyeretids kulturminner x Planen er i konflikt Planen er i konflikt Antall dagsverk: 3 Merknader: - 1 -

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 6 Tidligere registrerte kulturminner... 6 STRATEGI OG METODE... 8 UNDERSØKELSEN... 9 deltagere og tidsrom... 9 Automatisk fredete kulturminner... 9 Nyere tids kulturminner KONKLUSJON

4 Bakgrunn Lifjell Vinterland AS vil bygge nytt skitrekk og nye løypenedfarter som skal binde sammen de eksisterende alpinanlegg Torilstul og Vinterland i Lifjell. Dette vil ligge noe utenfor gjeldende reguleringsplaner Derfor ble det det nødvendig med en arkeologisk registrering. Figur 2: Planområdets beliggenhet i Telemark. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra - 3 -

5 tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 3 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Figur 3: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid

6 Området Planområdet ligger mellom moh. på sørøstsiden av Lifjell, øst for Jønnbu i Bø kommune. Den måler omtrent kvadratmeter. I nord avgrenses den omtrentlig av et bekkefar, i sørøst grenser planområdet til det eksisterende alpinanlegg Torillstul. Mot vest avgrenses planområdet av eksisterende parkeringen til Jønnbu, mot øst er avgrensingen ikke synlig i terrenget, den ligger da i bratt fjellskog. Planområdet ligger hovedsakelig i et bratt fjellskoglandskap. I den øvre delen er området preget av rester etter et stølslandskap og flere fritidseiendommer. Figur 4: Utsikt fra planområdets øverste del. Sett mot Ø. Figur 5: Bekken i tett skog i planområdets nederste del. Sett mot V. Figur 6: Detaljkart over planområdet

7 TERRENGET Som nevnt innledningsvis er terrenget preget av bratt fjellskog, som i de flatere partier er delvis ganske fuktig og myraktig. Flere små bekkefar krysser området. På den planlagte heistraseen nord i planområdet var skogen allerede hugget, mange trær lå igjen i terrenget og gjorde undersøkelsen vanskelig, fordi fremkommeligheten var begrenset. I den nedre delen av planområdet var to traseer blitt lagt gjennom området. Skogen var fjernet og traseene var til dels blitt gravd gjennom terrenget med gravemaskin. Dette medførte delvis svære skjæringer og fyllinger. Alle kulturminner som eventuell kan ha vært i disse traseene må ha blitt ødelagt. På grunn av den kraftige nedbøren i dagene før undersøkelsen var undergrunnen i den nedre delen av planområdet svært fuktig og gjennombløt. Dette førte til at kjøresporene til de tunge maskinene ble svært dype. I den øvre delen blir planområdet krysset av flere grusveier. Delvis går planområdet inn til åpen landskap av stølspreg. Her ligger det en del bygninger, for det meste fritidseiendommer, men enkelte eiendommer ser ut til å kunne være gamle seter bygninger. Figur 7: Variert fjellskog med bekkefar i planområdets nedre del. Figur 8: Bratt landskap med utspring av fjell i gammel skog. Figur 9: Fritidseiendom i planområdet. Sett mot SV. Figur 10: Gammelt veifar i planområdets øvre del

8 Figur 11: Anleggsarbeid i planområdet. Sett mot S. Figur 12: Anleggsarbeid i planområdet. Sett mot N. Figur 13: Anleggsarbeid i planområdet som fjernet torven helt til undergrunnen. Sett mot N. Figur 14: Dype furer i den bløte undergrunnen etter kjøring med tunge maskiner. Figur 15: Detaljkart av planområdets nedre del. Anleggstraseer er målt omtrentlig inn og markert med violett

9 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke registrert kulturminner i planområdet fra før. I nærområdene finnes imidlertid flere kulturminner. Omtrent 1,5 kilometer nordvest for planområdet ligger et seteranlegg, som er et ikke automatisk fredet kulturminne (Askeladden Id 88482). Omtrent 2 kilometer vest for planområdet ligger et automatisk fredet gravfelt fra jernalderen (Askeladden Id 39035). Flere automatisk fredete gravminner ligger ved foten av Lifjellet, i 2,5 til 3 kilometer avstand til planområdet (Askeladden Id 9581, 48999). Dette viser at området ved Lifjell har vært brukt av mennesker fra gammelt av. Figur 16: Planområdet mellom Bø sentrum og Lifjell, med flere kjente kulturminner i nærheten. Strategi og metode Undersøkelsen gikk ut på å oppdage synlige kulturminner, primært fra jernalderen og middelalderen. Især var det mulighet for å finne kullfremstillingsanlegg, gravminner og setertufter området. Registreringene ble derfor utført ved hjelp av visuell overflateregistrering. Dette betyr å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Det ble gått tett gjennom hele området hvor det var mulig å ta seg fram, altså nær sagt overalt, med unntak av myrer og bergskrenter. Underveis ble det tatt bilde med digitalkamera for å dokumentere terrenget

10 Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble gjennomført av undertegnede som feltleder den og Rapporten ble skrevet av undertegnende den Ved registreringen var det svært skiftende værforhold med både sol og varme, samt til dels store mengder nedbør. Overflateregistreringen ble stedvis noe vanskelig gjennom tett vegetasjon, tverliggende trær i hogstflater og bratt lende. Dessuten var de forannevnte anleggstraseer ikke lenger tilgjengelig for arkeologiske undersøkelser. På grunn av dyp gjørme var de dessuten stedvis vanskelig å passere. Det pågående anleggsarbeidet, som innebar saging i trær og lemping av stein nedenfor traseene, medførte dessuten at det av hensikt til sikkerhet måtte holdes betydelig avstand til anleggstraseene. Alle kulturminner som ble funnet under registreringen ble dokumentert med fotografier og målt inn med enkel GPS. Erfaringsmessig må en viss avvik påregnes ved disse innmålinger. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Kullgrop (Askeladden Id ) Bare 2 meter vest for en av de nevnte anleggstraseer ble en liten, men tydelig fordypning i terrenget registrert. Den er identifisert som et automatisk fredet kulturminne gjennom et prøvestikk med spade, som påviste et tydelig kullag i bunnen av gropen. Det handler seg om en såkalt kullgrop, altså en enkel installasjon for å fremstille trekull på. Gropen er omtrent 1,5 meter i diameter og 30 cm dyp. Ingen voll er synlig rundt gropen. Kullgroper er vanligvis eldre enn de bedre kjente reismiler, som fremstår i dag som kolabonn. Kullgroper stammer som oftest fra jernalderen eller middelalderen, men de kan også være yngre. Det ble tatt en kullprøve av kullgropen, som er å regne som automatisk fredet inntil dateringsresultatet av kullprøven foreligger. Figur 17: Kullgrop med prøveuttak i forgrunnen, anleggstrasee i bakgrunnen. Sett mot Ø. Figur 18: Kullag i bunnen av gropen

11 NYERE TIDS KULTURMINNER Det ble funnet flere kulturminner i planområdet, som mest sannsynlig dateres til nyere tid og som er dermed ikke automatisk fredet. Disse ble allikevel registrert, dokumentert, målt inn og lagt inn i kulturminnedatabasen. Kullmiler (Askeladden Id og ) Kullmiler er en kulturminnetype som er ganske vanlig i skogsområder. I folkemunne blir de gjerne kalt kølabonn eller lignende og er ofte godt kjent av folk som arbeider eller ferdes i skogen. De fremstår i dag som runde platåer, ofte litt forhøyet og med en grøft rundt. En slik mileplass kan ha vært i bruk ganske lenge, fordi det ble sagt, at milene ble bedre jo oftere plassen har vært brukt. Trekull ble produsert i kullmilene ved å stable opp ved så tett som mulig og tette det hele med kvister, torv og jord. I midten ble det anlagt en fyringskanal hvorfra hele mila ble tent på. Prinsippet var å omdanne veden til trekull, noe som krever en temperatur omkring 300 varmegrader, uten at veden brenner opp. Med kullmilene kunne ganske store mengder trekull produseres. Særlig etter at gruvedriften tok fart var etterspørselen etter trekull stor. Etter nåværende forskningsstatus har de vært i bruk fra til tallet og regnes derfor ikke som automatisk fredete kulturminner. Hvorvidt enkelte kullmiler også kan være fra førreformatorisk tid og derfor være automatisk fredet, kan bare fastslås ved C-14 datering av trekull fra kullmilene. I planområdets nedre del ble det oppdaget 2 tydelige kullmiler. Figur 19: Askeladden Id , en liten rund kullmile som måler bare 7 meter i diameter. Milen ligger i nærheten av en bekk i ganske bløtt terreng. Sett mot N. Figur 20: Askeladden Id , en rund kullmile som måler 10 meter i diameter. Også denne milen ligger ovenfor en bekk. Sett mot N

12 Seteranlegg / tuft (Askeladden Id ) Omtrent i midten av planområdet, noen meter nedenfor en eksisterende fritidseiendom med stølspreg (se figur 9), ble flere steinstrukturer oppdaget i skogen. Den største er en rektangulær tuft av en bygning som var bygget i det sterk skrånende terreng. Sannsynligvis kan den tolkes som spor etter en seterbygning. I nærheten finnes flere små tørrmurte steinpodier, som også må ses i sammenheng med seterdriften. Nord- og østenfor anleggene finnes rester av steingjerder som går delvis parallelt med dagens skogsvei og som avgrenser seteranlegget. Det er svært vanskelig å datere slike setertufter. Omkringliggende rusk kan tyde på at de har vært i bruk inntil nyeste tid. Det kan heller ikke utelukkes at stedet har vært i bruk så tidlig som i middelalderen. For å påvise dette ville det imidlertid være nødvendig med en mer omfattende undersøkelse enn det som er mulig i sammenheng med denne arkeologiske registreringen. Figur 21: Tuften sett nedenfra. I bakgrunn samme fritidseiendom som på figur 9. Sett mot S. Figur 22: den samme store tuften som på figur 22. Sett mot Ø. Figur 23: Et lite tørrmurt podium øst for den store tuften. Sett mot NV. Figur 24: En steingjerde avgrenser seteranlegget mot nord og øst. Sett mot NV

13 Konklusjon Ved overflateregistrering i planområdet Lifjell sambindingsheis D ble det oppdaget en kullgrop, som er et automatisk fredet kulturminne. Planen er derfor i konflikt med kulturminner. Kullgropen ligger i nær tilknytning til en påbegynt anleggstrase. Det er ikke utenkelig at anleggsvirksomheten har ødelagt flere slike kulturminner, som ofte ligger samlet. Dessuten ligger 2 kullmiler og en setertuft, som er nyere tids kulturminner og ikke automatisk fredet, i planområdet. SKIEN Volker Demuth, feltleder