Valenveien-Ralleveien

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Valenveien-Ralleveien GNR. 4. BNR. 9 Figur 1. Oversiktsbilde over den nordestlige delen av undersøkelsesområdet. Foto mot NØ.

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Lan kås Gardsnummer: 4 Bruksnummer: 9 Tiltakshaver: As lan Viak AS for Bø kommune Adresse: Pb. 393 Sentrum, 3701 Skien Navn på sak: Varsel om igangsetting av arbeid med reguleringsplan for nytt kryss mellom Saksnummer: 09/ Valenve en o Ralleve en Re istrerin utført: Ved: Cathrine Brattekværne Ra ort utført: Ved: Cathrine Brattekværne Undersøkelsestype Autom. fredete kulturminner i området: Maskinell sjakting X Overflateregistrering X Provestikkin Metallsok Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( C) Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner N eretids kulturminner Planen er i konflikt Planen er i konflikt Antall da sverk: 2 Merknader: 1 dag felt og 1 dag etterarbeid

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING 4 Datering 4 OMRÅDET 5 Terrenget 5 Tidligere registrerte kulturminner 6 STRATEGI OG METODE 8 UNDERSØKELSEN 8 deltagere og tidsrom 8 KONKLUSJON

4 -. --,:.--.,...-_- - r,-,---. -,,.---_,_ "\--' --:\,-,..- '' '' g,,---- '-- /. ~--: _-_:).,_. i ,,,,..l -..'..-, \...-,,-- \-> ;, - \...-.Zeljord Undersø kelsesområdet I. 44. v' viteakd s 1. >, k,.s 1.- a( IN ang CD,51_ Figur 2. Oversiktskart Bakgrunn og sammendrag Det ble i forbindelse med varsel om igangsetting av arbeid med reguleringsplan for nytt kryss mellom Valenvegen og Rallevegen i Bø kommune, satt i gang en arkeologisk registrering av planområdet. Det var ikke tidligere kjent automatisk freda kulturminner i det aktuelle området, men det er i området rundt bl.a. registrert bygdeborg og heller. Det ble derfor på bakgrunn av dette, og områdets topografi besluttet å gjennomføre en arkeologisk undersøkelse. Området ble undersøkt ved hjelp a maskinell sjakting og overflateregistrering. det ble ikke påvist automatisk freda kulturminner under registreringen

5 Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljo menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537).Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det grayminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536.Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter - 4 -

6 over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 3 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Steinalder Bronsealder Jetnalder Ma Nitid Figur 3: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. Området Området som ble undersøkt ligger i Bø kommune som ligger i Vest-Telemark. Planområdet ligger i krysset mellom Valenvegen og Rallevegen i underkant av 3 kilometer nordøst for Bø sentrum. Planområdet omfatter deler av gården Langkås, og området som ble undersøkt ligger sørvest, sør og sørøst for gårdstunet. TERRENGET Reguleringsområdet består av åker, bergknauser og boligbebyggelse. Det området som ble undersøkt består av åker. Deler av den dyrka marka har tidligere bestått av en eplehage der det også har stått et lite hus. Sjaktene 1-5 ble anlagt en bakke som skrånet mot sørøst. Sjakt 6 ble lagt i hellende terreng i øst-vest retning, mens de to siste sjaktene lå på ei lita flate lengst vest i undersøkelsesområdet. Undersøkelsen viste at det var foretatt inngrep i området da undergrunnen i sjaktene i stor grad var omrotet

7 Figur 4. Ortofo over undersøkelsesområdet. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er registrert flere kulturminner i nærområdet, de 3 nærmeste er ID 9559, og Henholdsvis bygdeborg, heller og tre uavklarte gravhauger. Beskrivelse Datering Bygdeborg Jernalder Heller 3 uavklarte gravhauger.

8 ID 9559 Kilder (litteratur m.m.): Th. Winther Ab 1880 s 130 u Åskollen. 0. Rygh: Ab 1882 s 50 nr 111. H.M. Schirmer: Ab 1908 s 118 nr 165 u Åskollen. B. Hougen: Ab 1928 s 48 nr 85. U0 top ark: Innberetning 1950 ved A. Skjølsvold. Beskrivelse: Åskollen med bygdeborgen er S-ligste utspring av en større N-S-gående åsrygg. Kollen er adskilt fra den større åsryggen ved en liten dalsenkning. Fra SV til SØ faller kollen stupbratt av mot det underliggende terreng. Fra N-sida og delvis fra NØ- NV er kollen lett tilgjengelig. Men her danner terrenget selv et naturlig brystvern. Dette naturlige brystvernet har 130m, h inntil 2m og br 1-3m. Der dette naturlige brystvernet ikke hindrer adkomst til kollen er det rester etter murer. Disse murene finner man mot NO fra der det naturlige brystvernet stopper og fram til terrenget faller stupbratt av. Det samme finner man i andre enden av det naturlige brystvernet mot SV. Murene er bygd opp av til dels store blokker og heller. I No 1 ca 15m, i SV 1 ca 23m. Den er nå helt utrast. H ca 0,2-0,3m. Omtrent midt på kollen er det en forsenkning i terrenget, men det finnes ikke spor av vann der nå. Terrengbeskrivelse: 0-V-gående småkupert fjellkolle. Bevokst med furuskog. Praktfull utsikt i S mot Nordsjø. Orientering: Ca 60m N og rett opp for våningshuset på 4/9. ID Kilder (litteratur m.m.): Ingen Beskrivelse: Inntil NV-kanten av NØ-SV-gående sti: Heller som har åpning mot S, ut mot gammel, dyrket mark. Den er dannet ved at f.jellet danner et overheng. Bunnen i helleren er flat og det ligger en del mindre stein spredt rundt i helleren og utenfor. Det vokser en del mindre lauvbusker og lauvtrær på siden av helleren opp langs overhenget. Bunnen i helleren består av svart sandblandet jord med en del stein. Antagelig et kulturlag som i alle fall er 15cm dypt. Helleren skråner brått innover og er svært lav lengst inne. Lengde: Ø-V 7m, dybde inntil 3m, h i dråpefallet ca 4m. Terrengbeskrivelse: S-foten av steil bergvegg, ut mot åpen slette, mulig gammel dyrket mark. Utsikt i S-0 mot bygdeborga 665 E02 RO1 på 1/4,7 og 4/1,5. Orientering: Ca 60m N for bygdeborga, ca 180m N for våningshuset på 4/9. ID Kilder (litteratur m.m.): Th. Winther: Ab 1880 s 131. UO top ark. A. Skjølsvold, Innberetning Beskrivelse: På en udyrka Ø-V-gående stripe i delet mellom jordene til nordre og søndre Askilt: 3 uklart markerte hauger. Haugene består utelukkende av grus og det er bevokst med gras og lauvbusker. D på haugen er fra 10-15m, 1 ca 1,5m. Haugene er høyst sannsynlig naturdannelser. Augund K. Askilt fortalte at jordene nedenfor og ovenfor haugene ikke er oppdyrket eller planert ut hverken i hans eller hans fars tid. I følge UO top ark skal det i dette området ha vært 4 gravhauger som er planert ut.

9 Terrengbeskrivelse: NO-SV-gående dyrka mark som heller svakt mot SV. Orientering: Ca 425m SV for driftsbygningen Strategi og metode Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: visuell overflateregistrering og maskinell sjakting: Visuell overjlateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. I denne undersøkelsen ble området befart for å se om det var muligheter for å finne plasser å prøvestikke etter steinalder på. Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Undersøkelsen startet med maskinell sjakting. Sjaktene ble lagt fra øst mot vest og nummerert forløpende. Sjaktene 1-5 ble lagt i nord-sør retning, mens sjaktene 6-8 ble lagt i øst-vest retning. Området som ble sjaktet består av dyrka mark, der den østlige delen tidligere har vært en eplehage. Sjaktene ble beskrevet, fotografert og målt inn. De 8 sjaktene ble målt inn som flater med GPS (kartgrunnlag WGS84 Sone 32N, Universal Transverse Mercator). GPS-innmålinger kan imidlertid være noe unøyaktige, ettersom de er avhengig av fri sikt til satellittene. Sjaktene ble innmålt med CPOS med 3D oppløsning. Noe avvik må derfor påregnes. Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen i felt ble foretatt , feltleder var Cathrine Brattekværne som også var ansvarlig for rapporten. Været var skiftende og varierte mellom strålende sol, vind og snø. Været hadde ingen betydning for arbeidet. Feltarbeidet ble kortere enn anslått ettersom store deler av undersøkelsesområdet bestod av berg. Maskin og fører kom fra firmaet Bergskås og Rønningen Maskin AS. REGISTRERINGEN Området ble overflateregistrer og undersøkt ved hjelp av maskinell sjakting. Det var kun området sør, sørøst og sørvest for gårdstunet på Langkås som ble ansett for å ha potensial for å finne automatisk freda kulturminner. Det ble åpnet 8 sjakter på til sammen 0,8 mål. Sjaktene varierte i bredde fra 2,3 til 3,7 meter. Sjaktene ble anlagt med meters mellomrom. Undergrunnen var de fleste steder omrota, og bestod av gul og grå leire og sand og stein i, under et matjordslag på mellom centimeter. Det ble i sjakt 2 tatt et jafs ned i undergrunnen for å undersøke denne nærmere. Denne bestod av grå leire. I alle sjaktene var det flere dreneringsgrøfter, og flere storre moderne grøfter som skilte seg ut fra undergrunnen. Det har tidligere stått en liten bygning mellom sjakt 1 og 2. Begge disse sjaktene var veldig omrota i undergrunnen, og sjakt 1 ble stoppet etter kun 10 meter.

10 131-' ID ID _9. _ s r? i / / R / 1 ) / 1 / 1 /... _ J 8 N. A ~:~ Meter Flanområdet Sjakter Figur 5. Undersøkelsesområdet med innmålte sjakter.

11 Figur 6. Sjakt 6. Foto mot vest. Konklusjon Det ble foretatt en arkeologisk registrering i forbindelse med varsel om igangsetting av arbeid med reguleringsplan for nytt kryss mellom Valenvegen og Rallevegen. Selve planområdet er på 29 mål og av disse ble 0,8 mål undersøkt ved maskinell sjakting. Det ble ikke gjort funn av automatisk freda kulturminner under undersøkelsen. Tiltaket er således ikke i konflikt med kulturminner. SKIEN ( t.n Cathrine Brattekværne/./L(n'a A/ N. Sæ re Feltleder / Saksbehandler Vedleu: Figurlister

12 Figurliste Figurnr. Motiv Retning Dato Fotograf 1 Oversiktsbilde NØ Cathrine Brattekværne 2 Oversiktskart Cathrine Brattekværne 3 Tabell over Cathrine tidsperioder Brattekværne 4 Ortofoto over planområdet 5 Kart over planområdet med innmålte sjakter Cathrine Brattekværne Cathrine Brattekværne 6 Sjakt 6 V Cathrine Brattekværne