Skien kommune KULTURHISTORISK REGISTRERING. Kommunedelplan Borgestad - Menstad TELEMARK FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Kommunedelplan Borgestad - Menstad Bilder viser Skienselva i den nordlige delen av området som omfattes av planen

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: Div Bruksnummer: Div Tiltakshaver: Adresse: Skien kommune Henrik Ibsensgt 2, 3707 Skien Navn på sak: Kommunedelplan for Borgestad - Menstad Saksnummer: 06/5665 Registrering utført: Ved: Åsne Dolve Meyer Rapport utført: Ved: Åsne Dolve Meyer Undersøkelsestype Maskinell sjakting X Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 6 Merknader: 4 dagsverk registrering 2 dagsverk etterarbeid - 1 -

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN Deltagere og tidsrom Sjakting KONKLUSJON

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med Skien kommunes kommunedelplan for Borgestad - Menstad, ble det gjennomført en arkeologisk registrering av deler av området som blir berørt av planen. Det meste av arealet som planen berører er bygd ut med næringsvirksomhet, boliger og veier, men innenfor området som blir berørt av planen ligger to områder der det var aktuelt å legge søkesjakter. Det er fra før kjent automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Både sør og nord for området som omfattes av planen er det funnet gravhauger. Slike gravhauger har gjerne ligget i forbindelse med gårdsbebyggelse, og det ble derfor vurdert at det kunne være spor etter fortidig bosetting på områdene som ble sett ut for sjakting. Også i nærheten av planområdet er det tidligere gjort funn av automatisk fredete kulturminner. Disse består av alt fra kulturmiljøer til spor etter hus, samt løsfunn og helleristninger. Under undersøkelsen ble det ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner Planområdet beliggenhet i Telemark fylke - 3 -

5 Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner

6 DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figuren under viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Ca fvt Nøstvet / Seinmesolitikum Ca fvt Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca fvt Mellomneolitikum Ca fvt Seinneolitikum Ca fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca fvt Yngre bronsealder Ca fvt Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca Folkevandringstid Ca Yngre jernalder Merovingertid Ca Vikingtid Ca Middelalder Ca Nyere tid 1536 Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling. (Fvt= før vår tidsregning) - 5 -

7 Området Området som kommuneplanen omfatter ligger ca 3 km sørøst for Skien sentrum i Skien kommune. Det aller meste av planområdet er allerede utbygd. Området starter i sørøst på Borgerstad på grensen til Porsgrunn kommune, mens den nordvestlige grensa ligger på Menstad, ca 600 meter nord for Menstadbrua. Den østre grensa markeres av Gunnar Knudsensvei og til dels Bøleveien. I vest avgrenses planen av Skienselva. De delene av kommunedelplanen som ble undersøkt ved arkeologisk registrering, ligger i den nordlige halvdelen av planområdet. Det sørligste jordet ligger ca 170 meter vest for Menstad skole og 80 meter sør for Hauen sekundærstasjon. Helt nord i planområdet ble også et område på Bøle undersøkt. Kartet viser kommunedelplanen med områdene som ble undersøkt

8 TERRENGET Den største delen av planområdet er allerede utbygd og består av næringseiendommer, boliger, jernbane og veier. I den nordligste delen av planen ligger et område mellom elva og jernbanen hvor det ble sjaktet. Her ligger ei lita eng som skråner ned mot elva. Enga ligger rundt et pumpehus. Terrenget rundt pumpehuset er en god del forstyrret av kummer, kloakk og nedgravde kabler. Nordøst for dette, mellom Bølevegen og jernbanen, ligger et flatt område med kratt og småskog. Her er det også en del forstyrrelser i form av nedgravde kabler. Området har også vært brukt til dumping av masser. Flyfotoet viser sjaktene som ble gravd i den nordligste delen av planområdet

9 Vest for Menstad skole ligger et område med dyrket mark. Her er det nå eng. Enga skråner svakt ned mot jernbanen. I sør går enga over i et område med kratt og små løvtrær. Også her har det vært dumpet en del masser. Bildet viser sjaktene som ble gravd vest for Menstad skole

10 Bildet viser deler av enga hvor det ble sjaktet helt nord i planområdet. Bildet er tatt mot nordøst. Bildet viser ett av to steder hvor det ble sjaktet i nord, mellom Bølevegen og jernbanen. Bildet er tatt mot sørøst. Bildet viser jordet som ble sjaktet vest for Menstad skole. Bildet er tatt mot sørøst

11 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER I nærheten av planområdet er det tidligere gjort flere funn av automatisk fredete kulturminner. Disse består av gravminner, spor etter hus og bergkunst. I tillegg er det gjort flere løsfunn i området. De fleste av disse er fra jernalder, men funn av flint viser at det også har bodd folk her i steinalderen. Innenfor planområdet ligger det også fredete kulturminner. Området rundt Borgestad herregård/lystård som er fredet ligger innenfor kommunedelplanen og er avmerket som off. friområde. I tillegg er det funnet grav på Borgestadholmen (nå fjernet), samt to gravhauger og en steinsetting ca 200 meter nordøst for denne Herregård-lystgård 1 Bolig VED 2 Driftsbygning VED 3 Bur-stabbur-loft VED 4 Bolig VED 5 Bolig VED 6 Dukkestue-lekestue VED 7 Dukkestue-lekestue VED 8 Smie VED 9 Annen bygningsart VED 10 Kjeller-jordkjeller VED 11 Annen bygningsart VED 12 Allé VED 13 Bolig VED 14 Hage Tabell viser oversikt over kulturminner knyttet til Borgestad herregård/lystgård. Gravminne 3490 Beskrivelse: På gressbevokst gårdsplass: 1. Rund steinsetning bestående av 7 rundkamp, muligens opprinnelig 9 (se J. Storm Munch Reg 1952) h 0,2-0,3m, br 0,5-1,2m. Steinavstand 1,5-5,5m. Ringens indre er plant og gressbevokst. Tvers gjennom ringen ser en sporene av en tidligere NØ-SV-gående kjerrevei. D 9m.<br/> 10m SSV for 1, på kanten av skråningen mot Skienselva: 2. Langhaug, VNV-ØSØ-orientert, uklart markert. Ser ut til å være urørt. Bevokst med gress og kratt og en tørrfuru står på toppen. D 8m, br 5m, h 0,5m. Haugen er noe usikker. Terrengbeskrivelse: I ytterkant av terrasse i V-siden av NNV-SSØ-gående høydedrag, 2-300m Ø for Skienselva. Utsikt i S mot Porsgrunn og i S og V mot Skien og Skienselva. Orientering: 1m N for Bedehuset og 1m S for Losjen, 340m NNV for hovedbygningen på gården. Merknad: : Ny innmåling foretatt av Geir Sørum og Sigrid Gundersen Tfk

12 Gravminne Kilder (litteratur m.m.): Beskrivelse over Bradsbierg Amt Scheens Bye med sine Fostæder ved Bartholomæus Herman von Løvenskiold. Christiania 1784 s 69. Beskrivelse: 1. Jernsverd, noe bøyd, rustent i bladet. L 88cm, br på egg 3,5cm. 2. Spydspiss? Meget godt bevart, l 25,5cm. 3. Spydspiss av jern, firkantet, m/mothaker. Meget godt bevart. L 15,5cm, br 2,2cm. Ifølge litteraturen skal sverdet være funnet i en haug på Skogholmen (en øy i Skienselva). Ifølge muntlige overleveringer skal pilespissene også være funnet i haugen. Det fortelles også om funn av et skjelett med hodeskallene liggende mellom knærne (muligens avhugget). En nøkkel er også funnet - (til et gammelt kapell) - beskrevet i Wilhelm Swensen - Kulturbilder trykt Mostue 1954, s : Overflateregistrering og maskinell flateavdekking foretatt. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner i undersøkelsesområdet. Terrengbeskrivelse: N-S-gående bakkeskråning ned mot Skienselva. Orientering: 450m NV for våningshuset på gården og ca 250m V for steinringen på Borgestad, R05. Kartet viser fredete kulturminner i området. Disse er markert med rune-r

13 Strategi og metode Ettersom undersøkelsen ble foretatt i dyrket mark/eng ble registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode: Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt den 18. til 21. august Etterarbeidet ble gjort 25. og 27. august Været var stort sett bra i undersøkelsesperioden, men store mengder nedbør i slutten av perioden førte til at sjaktene vest for Menstad skole ble oversvømt i de lavere delene, og at det dannet seg bekker i enkelte av sjaktene. Undersøkelsen ble gjort av Åsne Dolve Meyer. Gravemaskinsjåfør under sjaktinga var Kjetil Bang Rød fra Rolf Grohs AS. Etter et kraftig regnskyll i slutten av undersøkelsesperioden ble sjaktene til dels oversvømt, og undergrunnen i noen av sjaktene ble ødelagt av bekker som dannet seg

14 SJAKTING Nord i planområdet: De første sjaktene her ble tatt nordøst for et pumpehus som står her. Undergrunnen viste seg å være ekstremt omrotet etter graving av rør, kummer og kabler. Her var også påfylt en god del masse enkelte steder, mens andre steder var det fjernet masse. For å prøve å finne fram til urørt undergrunn, og for å unngå å ødelegge rør og kabler, ble det lagt små sjakter med jevne mellomrom. Undergrunnen besto av alt fra leire til grus og sand. Matjordlaget varierte ekstremt i dybde. Det ble ikke gjort noen funn her. Mellom Bølevegen og jernbanen ble det også lagt to sjakter der det gikk an å komme til mellom trærne. I den sørligste av disse var undergrunnen ekstremt omrotet, og besto av grus, leire og sand. I den nordlige sjakta var det relativt urørt undergrunn enkelte steder, under et ca cm dypt lag med påfylte masser og matjord. Undergrunnen her besto av gulgrå sand. Drenering og spor etter graving og fylling av søppel hadde ødelagt det meste av undergrunnen her. Det ble ikke gjort funn heller i denne sjakta. Vest for Menstad skole: Sjaktene på selve gressenga her ble lagt på tvers av terrenget, i retning nordøst/sørvest. Matjordlaget var ca 35 cm dypt, og undergrunnen i de fleste sjaktene her besto av grå sand. Det var en del forstyrrelser i undergrunnen etter dreneringsgrøfter av forskjellig bredde. Midt i området, ned mot jernbanen ble et gammelt fundament gravd frem. I en del av sjaktene ble det funnet spor som kunne være spor etter fortidig aktivitet. Alle disse ble snittet, men det viste seg at alle var spor etter moderne aktivitet. I begynnelsen av perioden mens det var fint vær, var sanda tørr og fin, men med en gang det begynte å regne viste det seg at sanda ikke var spesielt selvdrenerende, men fort ble fuktig og begynte å sige. På forhånd var det ventet at det var stor sannsynlighet for å finne spor etter hus og annen fortidig aktivitet her, men sandas dårlige dreneringsegenskaper kan være en forklaring på hvorfor det ikke ble funnet slike spor her. Mest sannsynlig har folk bosatt seg på andre steder i nærheten hvor det var tørrere. Sør for sjaktene på den dyrkede marka ble det forsøt å sjakte mellom trærne som står her. Den nordligste av disse sjaktene hadde undergrunn som var ødelagt av graving. Sør for denne sjakta ble det lagt flere små sjakter. Undergrunnen her var også ødelagt, trolig etter en vei som har gått her. Det ble gravd relativt dypt i sjaktene i denne delen av undersøkelsesområdet ( cm), for å se om det var urørt undergrunn under. Det var det ikke. Bildet viser noen av sjaktene i området vest for Menstad skole. Bildet er tatt mot nordvest

15 Konklusjon Innenfor planområdet ligger det fra før flere fredete kulturminner, men under undersøkelsen ble det ikke gjort funn av nye automatisk fredete kulturminner. Årsaken til at det ikke ble gjort funn er sammensatte. Deler av området som ble undersøkt var ødelagt i forbindelse med graving og dumping av masser, og eventuelle kulturminner som har ligget her er dermed ødelagt. De delene av undersøkelsesområdene som var urørt viste seg å ha undergrunn som ikke drenerte vann særlig bra, noe som kan være med på å forklare mangelen på funn SKIEN Åsne Dolve Meyer... Feltleder