Fyresdal kommune Gang- og sykkelveg, FV 355

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Fyresdal kommune Gang- og sykkelveg, FV 355 GNR. 36 OG 38, FLERE BNR. Figur 1: Oversiktsbilde av sjakt 4. Tatt mot SØ.

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Fyresdal Gardsnavn: Gardsnummer: 36 og 38 Bruksnummer: Diverse Tiltakshaver: Adresse: Fyresdal kommune 3870 Fyresdal Navn på sak: Gang- og sykkelveg langs FV 355 Saksnummer: 09/5498 Registrering utført: 27. april-05. mai Ved: Tom A. Edvardsen og Katrine Dahl (feltleder) 2011 Rapport utført: mai Ved: Katrine Dahl Undersøkelsestype Maskinell sjakting x Overflateregistrering x Prøvestikking Metallsøk Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: Løsfunn Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 14 dagsverk i felt, 6 dagsverk etterarbeid Arbeidet i felt ble kortet ned 4 dagsverk på grunn av at enkelte områder ikke kunne sjaktes likevel. I tillegg gikk overflateregistreringen raskere enn forventet

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN deltagere og tidsrom KONKLUSJON

4 Bakgrunn og sammendrag Hensikten med reguleringsplanen er at Fyresdal kommune ønsker å anlegge gang- og sykkelveg på vestsiden av Fv 355, på strekningen mellom Kommunehuset og dagligvarebutikken Joker. Traséen er på ca. 1,9 km. Kommunen ønsker å øke trafikksikkerheten for myke trafikanter på strekningen blant annet fordi den brukes som skolevei. Det er tidligere registrert automatisk fredete kulturminner like utenfor planområdet. Telemark fylkeskommune har derfor ansett det som viktig å utføre registreringsarbeid for å avklare forholdet mellom reguleringsplanen og fredete kulturminner. I planområdet ble det lagt 13 sjakter og registrert et løsfunn (ID ). Planområdet ble samtidig overflateregistrert uten å finne automatisk fredete kulturminner. Løsfunnet vil ikke komme i konflikt med reguleringsplanen. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om - 3 -

5 dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 4 -

6 Området Planområdet er orientert omtrent nørd-sør, og ligger omtrent midt i Fyresdal kommune (se fig. 3-5). Kommunen ligger sørvest i Telemark fylke, og grenser til Aust-Agder. Traséen ligger langs FV 355, og har en utstrekning på omtrent 1,9 km. Hovedsakelig går traséen på vestsiden av fylkesveien, men enkelte steder går den på begge sider av veien. Starten på traséen er i utkanten av Kyrkjebygdi, som er kommunens administrasjons- og handelssentrum. Traséen skal gå fra utenfor Kommunehuset i sør og til dagligvarebutikken Joker i nord. Langs traséen er det bebyggelse i form av hager, enkelte gårdstun og noen områder med skog. Figur 3: Planområdets beliggenhet i Telemark

7 Figur 4: Planområdets plassering i Fyresdal kommune

8 Figur 5: Oversikt over planområdet og dets terreng. TERRENGET Planområdet ligger i et terreng som består av både moderne bebyggelse, dyrka mark og skog. Skogsområdene ligger i den nordlige delen av planområdet og består av mye furu, lyng, mose og enkelte bergknauser. I tillegg ligger det en del trær og greiner fra nedfelte trær som ikke har blitt - 7 -

9 ryddet opp (fig. 6 og 7). Undergrunnen består av fin, lys sand. Rett S for Jokerbutikken har det tidligere vært uttak av sand. I dumpa der sanduttaket har vært kan man i dag se en del søppel. Både nord og sør i planområdet er terrenget flatt, mens det omtrent i midten skrår ned og deretter opp igjen (se fig. 8 og 9). Noen få sjakter ble gravd i hellende terreng. Mye av undergrunnen i hagene sør i planområdet var svært omrotet. Spor av nedgravninger kunne sees flere steder, og flere typer masser har blitt fylt på. Påfyllingsmassene bestod blant annet av gulbrun sandjord som av og til også inneholdt grus (se fig. 1 forsidebildet og fig ). Enkelte steder ble det funnet kullbiter spredt omkring. Det dukket også opp glass som enten var klart og tynt (fig. 10) eller fra flaske som var grønt og tykt. I tillegg dukket det opp hvitt porselen og rustne spiker. Alt var fra moderne tid. Mellom veien og hagene sto det bjørketrær på rekke, og røttene ble gjerne påtruffet underveis i sjaktingen. Råtne eller brente røtter dukket også opp i undergrunnen. Innenfor planområdet er det lagt kabler for både strøm og telefon. Det ble også påtruffet noen moderne grøfter underveis i sjaktingen, i sjakt 4, 5, 7 og 12 (se fig. 11). I en av hagene vi undersøkte maskinelt (der sjakt 8 ble lagt) fant vi påfyllingsmasser antagelig til en nedgravning av høyspentkabel. Det dukket opp mye stein og brun sandjord sammen med moderne treverk, smeltet glass, tuppen av en ledning som tidligere har blitt klippet over og plastikk hvor det stod advarsel om høyspentkabel. Like ved står det et strømskap (fig. 14). Figur 6: Skogsområde nord i planområdet som ble overflateregistrert. Tatt mot S

10 Figur 7: Skogsområde med furuer hvor greiner fra nedfelte trær ligger på bakken. Tatt mot NV. Figur 8: Del av planområdet hvor traséen går på begge sider av fylkesveien (gnr./bnr. 38/8). Til venstre for veien er det dyrka mark, mens det på høyre side er et skogsområde med furuer som ligger oppe på en bergknaus. Tatt mot NØ

11 Figur 9: Dyrka mark i del av planområdet. Tatt mot SØ. Figur 10: Moderne glass i en steinansamling i sjakt 4. Tatt ovenfra

12 Figur 11: Grøft i sjakt 4. Tatt mot SV. Figur 12: Sjakt 1 med rødbrun jord og grus over gulbrun sandjord over gråhvit sand. Tatt mot N

13 Figur 13: Sjakt 10 med brun leire med sand i sør, og rødbrun sandjord med grus mot nord. Tatt mot N. Figur 14: Sjakt 8 med området hvor blant annet advarsel for høyspentkabel ble funnet (markert med rød pil). Til venstre står strømskapet (markert med blå pil). Tatt mot S

14 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er tidligere registrert automatisk fredete kulturminner like utenfor planområdet (se fig. 15). Ca. 350 m SØ for traséen ligger et gravfelt med 20 registrerte gravhauger fra jernalder. De fleste gravhaugene ligger på et tilrettelagt område hvor det også er et bygdetun med bygninger fra ca tallet og opp til ca tallet. Bygningene stod ikke på plassen opprinnelig, men har blitt flyttet dit fra andre steder i landet. På andre siden av Fv 355, ca. 500 m SV for traséen ligger fem gravhauger til. I nærheten av gravhaugene ligger Moland kyrkjestad som også er et automatisk fredet kulturminne. To jernvinneanlegg er funnet ca. 300 m nordvest for Moland kyrkjestad. I tillegg er det gjort to løsfunn i området. Figur 15: Oversikt over automatisk fredete kulturminner like utenfor planområdet

15 En beskrivelse av noen av de automatisk fredete kulturminnene er hentet fra kulturminnedatabasen Askeladden: Gravfelt, ID Kilder (litteratur m.m.): Stoltenberg, Einar Liestøl, Aslak. Telemark fylkeskommune, kulturminneforvaltingen - rapport Beskrivelse: Gravfelt som ifølge Stoltenberg (1939) besto av over 20 gravhauger. Under vår registrering ble 18 av disse gjennfunnet. Terrengbeskrivelse: Gravfeltetet er i stor grad lokalisert innenfor et sekundert oppført steingjerde, haugene er dekket av gressplen og pent holdt. Orientering: Gravfeltet ligger midt i sentrum av Kyrkjebygda i Fyresdal kommune. Gravfeltet ligger på gnr 36 bnr 1 og 97. Jernvinneanlegg, ID Beskrivelse: Utvasket jernvinne synlig som slagg på stranda. Slagget er tappeslagg. Jernvinneanlegg, ID Beskrivelse: Svært utvasket jernvinne. Det er kun små mengder slagg igjen. Slagget er tappeslagg. Runestein, ID Beskrivelse: Runestein kalt Skeisteinen. Terrengbeskrivelse: Furumo. Historikk/tradisjon: Vendestein for hesteløp. Det er mulig at steinen er flyttet på ved byggingen av flyplassen. Funnsted, ID Kilder (litteratur m.m.): TFK saksnummer 08/527 Beskrivelse: Ca 50 meter vest for husene på dyrket mark er det under pløying finnet et spinnehjul. Funnet er nå tapt. Merknad: : Geometrien er usikker

16 Funnsted, ID Kilder (litteratur m.m.): TFK saksnummer 08/527 Beskrivelse: Ca 100 meter vest for husene, på dyrket mark, er det funnet et stykke kleberstein med huller og fordypninger i, en kniv av jern og en spenne. Eieren mener det kan ha vært en gravhaug der som senere er utpløyd. Merknad: : Geometrien er meget usikker. Funnene er gjort innenfor den dyrkede marka til Lauvdal nordre eller søndre. Strategi og metode Det er tidligere registrert automatisk fredete kulturminner fra jernalder like utenfor planområdet. Registreringen ble gjort for å undersøke om planområdet kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Planområdet skulle derfor undersøkes både under dyrka mark og på overflaten. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Planområdet ble først undersøkt ved maskinell sjakting. Vi hadde to gravemaskiner til disposisjon hvor vi startet i hver vår ende. Første dagen var vi begge på én maskin fordi det ikke hadde blitt foretatt kabelpåvisning i planområdet. Området vi startet med var et område med dyrka mark hvor sannsynligheten var liten for at vi skulle treffe strøm- og/eller telefonkabler. Her ble det gravd forsiktig for å være på den sikre siden. Fra andre dag brukte vi to gravemaskiner. Den minste gravemaskin ble brukt i den sørlige delen av området fordi det der var flest hager som skulle undersøkes. Ved å bruke den minste gravemaskinen her unngikk vi å gjøre mye unødvendig skade i hagene. Arbeidet gikk raskere med den større gravemaskinen, og da områdene den skulle undersøke var ferdig begynte den straks å legge igjen de funntomme sjaktene. Sjakter og løsfunnet ble målt inn med CPOS med RTKFIX-oppløsning. I tillegg ble sjaktene dokumentert ved foto og en kort beskrivelse av lagene. De områdene som ikke kunne sjaktes ble overflateregistrert uten å gjøre funn av automatisk fredete kulturminner. Sjaktene ble nummerert fra nord mot sør (se fig. 16)

17 Figur 16: Oversiktkart over sjakter og funn. Sjaktene er i teksten nummerert fra nord mot sør. I enkelte hager var gjerder, trær eller busker i veien. Her forsøkte vi så langt det var mulig å være i dialog med grunneierne. Vi fikk tillatelse til å fjerne to trær. Det ene treet ble fjernet i stedet for å fjerne en hekk som stod inne på planområdet. I denne saken kom Einar Mikkelsen fra Fyresdal kommune (tiltakshaver) ut for å diskutere med oss hvordan vi kunne komme frem til en løsning. Ved å fjerne treet kunne vi lage en sjakt som ble nesten 3 m bred. I denne hagen dukket det også opp et stolpehull (i sjakt 9) (se fig. 17). Vi ble enige med fylkesarkeolog Åsne Dolve Meyer fra Telemark fylkeskommune om å fjerne noe av matjorda rundt for å se om det dukket opp flere stolpehull. Det betydde at vi gikk ca. 2,5 m utenfor planområdet i vest (se fig. 18), men vi fant ingen flere stolpehull. Stoplehullet ble tegnet i plan i målestokk 1:10 og snittet, men ble tolket som moderne. Stolpehullet er tolket som moderne fordi det ved snitting ble funnet den samme rødbrune sanda under stolpehullet og gråhvit sand som det også ble funnet rundt stolpehullet på overflaten. I masser av gulbrun sand nordvest for stolpehullet ble det funnet en moderne, rusten spiker. Naboen, som har bodd på samme sted siden slutten av 1950-tallet, fortalte at det tidligere har vært dyrka mark på området der sjakt 9 ligger, og at huset ble bygget senere. I tillegg har det stått telefonstolper eller stolper for strøm i omtrent samme område som vi fant stolpehullet

18 Figur 17: Plan og profil av et stolpehull sør i sjakt 9. Bildet til venstre tatt mot NV, og bildet til høyre tatt mot S. Figur 18: Sjakt 9 med moderne stolpehull, og utvidelse av sjakta i vest. Tatt mot NNV. Noen steder i planområdet ble det for smalt å sjakte. På andre steder gikk det an å legge sjakter, men de ble noe smalere enn hva som er vanlig bredde på sjaktene. I sjakt 6 ble det truffet på en steinpakning, men ved rensing ble det funnet moderne glass mellom steinene og derfor ble steinpakningen tolket som moderne. Det ble funnet et løsfunn (ID ) (se fig. 19 og 20) som regnes som et automatisk fredet kulturminne. Løsfunn er automatisk fredete kulturminner, men området hvor løsfunnet gjøres vil ikke bli båndlagt av kulturminneloven. Funnet ble gjort i sjakt 13, like utenfor Kommunehuset. Løsfunnet er et flintavslag og ble funnet på 48 cm dybde. Flintavslaget regnes som et løsfunn fordi det ble funnet i rødoransje sand som ser ut til å ha blitt brukt som påfyllingsmasser tidligere. I nærheten av løsfunnet ble det også funnet moderne glass og jern. På grunn av at det ble funnet et flintavslag så vi også etter steder med potensiale for å finne steinalderbosetning, hvilket vi ikke fant. Derfor ble det heller ikke foretatt prøvestikking i områdene som skulle overflateregistreres

19 Figur 19: Sjakt 13 hvor løsfunnet (ID ) ble funnet (markert med oppreist stikkstang). Tatt mot SSØ. Figur 20: To bilder av løsfunnet (ID ). Et flintavslag med cortex. Undersøkelsen

20 DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble utført i perioden av Tom A. Edvardsen og Katrine Dahl (feltleder). Maskinførere var Jørn Helge Krossli fra Birger Krossli Maskinentrepenør og Egil Bergsland fra Bondal Auto. Vår kontaktperson for tiltakshaver Fyresdal kommune, Einar Mikkelsen, var med ut for å hjelpe til med å finne ut hvor vi kunne legge sjakta i den ene hagen. Været var stort sett fint, og skapte ingen problemer for undersøkelsen. Enkelte områder av traséen som skulle sjaktes, kunne ikke sjaktes likevel fordi området lå for nært veien eller det var kabler i nærheten av traséen. Overflateregistreringen gikk også raskere enn forventet. Derfor ble det brukt 7 dager i felt i stedet for de 9 dagene som var budsjettert. En halv dag ble brukt på overflateregistrering, mens resten av tiden ble brukt på sjakting. Til etterarbeidet ble det brukt 6 dager. Konklusjon Det ble funnet et automatisk fredet kulturminne, et løsfunn (ID ), innenfor planområdet. Løsfunnet er automatisk fredet, men området der løsfunnet ble gjort vil ikke bli båndlagt av kulturminneloven. Planen er ikke i konflikt med automatisk fredete kulturminner. SKIEN Feltleder Vedlegg: Funnliste

21 Funnliste Funnummer ID Sjaktnummer. Type Antall Råstoff Merknader Avslag 1 Flint Mørk grå, og med cortex på en av sidene