Porsgrunn kommune RV36 Moheim

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune RV36 Moheim Planområdet avgrenses av jernbanelinje i nord og nordvest..

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Gardsnavn: Gardsnummer: Porsgrunn Moheim/Moflata Bruksnummer: Tiltakshaver: Adresse: Statens vegvesen, region sør Serviceboks 723, 4808 Arendal Navn på sak: Riksveg 36 Moheim. Reguleringsplanarbeid Saksnummer: 06/6927 Registrering utført: Ved: Åsne D. Meyer, Geir Sørum og Sigrid M. Gundersen Rapport utført: Ved: Åsne Dolve Meyer Undersøkelsestype Maskinell sjakting x Overflateregistrering x Prøvestikking x Metallsøk 0 Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Steinalderboplass Hulvei Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Kullprøve fra bunnen av prøvestikk 3: Kullprøve nr. 1 Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner X Automatisk fredete kulturminner Nyeretids kulturminner X Planen er i konflikt Planen er i konflikt Antall dagsverk: 8 Merknader: - 1 -

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 6 Tidligere registrerte kulturminner... 8 STRATEGI OG METODE... 8 UNDERSØKELSEN... 9 Deltagere og tidsrom... 9 Sjakting... 9 Overflateregistrering KONKLUSJON VEDLEGG Funnliste Kullprøveliste

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med Statens vegvesen ASs planer om å bedre trafikksikkerheten for gående og syklende, samt bedre trafikkavviklingen på Rv36 ved Moheim i Porsgrunn kommune, ble det gjennomført en arkeologisk registrering av området som blir berørt av planen. Det er fra før ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor planområdene, men i nærheten av planområdet er det tidligere gjort funn av flere typer automatisk fredete kulturminner, slik som gravhauger og steinalderboplasser. På bakgrunn av områdets beliggenhet og topografi ble det derfor vurdert at det var stor mulighet for funn av nye automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Under registreringen ble det gjort funn av en boplass fra steinalder. Denne ble registrert og målt inn, og dataene ble lagt inn i Riksantikvarens database for kulturminner Askeladden. Det ble også tatt flere søkesjakter i den nordlige delen av planområdet. Under sjaktingen ble det ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. Kartet viser planområdets beliggenhet i forhold til Porsgrunn, Eidangerfjorden og Frierfjorden

5 Oversikt over planområdet. Undersøkelsen ble konsentrert i området med eng og skog i nord, området med skog i øst, og området med skog i sør. De øvrige delene av planområdet er utbygd, og eventuelle automatisk fredete kulturminner som har ligget her, er nå borte. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner

6 En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10 % av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Tabellen under viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Tidstabell som viser arkeolo periodeinndeling

7 Området Planområdet omfatter området rundt bedriftsområdet på Bjørbekk ca 1 kilometer sørøst for Porsgrunn sentrum og ca 1 kilometer nord for Eidangerfjorden. Planområdet avgrenses av E18 i sørøst, av jernbanelinje i nord og nordøst, og av skog i vest. RV36 går tvers gjennom planområdet. Den største delen av planområdet er allerede utbygd. TERRENGET Ettersom den største delen av planområdet er utbygd og eventuelle automatisk fredete kulturminner derfor er fjernet, ble undersøkelsen konsentrert om et område med eng og småskog i nord som er delt av en atkomstvei inn til et boligfelt, samt to områder med skog i øst og sør i planområdet. Den nordlige delen av planområdet består av en gresseng som delvis er bevokst med små løvtrær, og som deles i to av en atkomstvei til et boligfelt i planområdets nordvestlige del. Nord for atkomstveien skråner terrenget svakt mot sør. Området med eng har tidligere vært dyrket mark. Denne delen av planområdet ble undersøkt ved hjelp av søkesjakter og overflateregistrering. Det er lite forstyrrelser nord for atkomstveien, men den vestlige delen av denne nordlige delen av enga ligger på til dels meget fuktig grunn. På den østligste delen av enga nord for atkomstveien ligger en bygning der Misjon uten grenser holder til, og nord og øst for dette bygget var undergrunnen forstyrret av gravearbeider. Nordvest i denne delen av planområdet ligger også en liten skogflekk. Denne ligger på en høyde, og er bevokst med blandingsskog. Undergrunnen i skogen er veldig forstyrret, og det ble ikke gjort noen funn her. Over til venstre: Bildet er tatt mot sørøst og viser det forstyrrede området nord og øst for Misjon uten grenser. Over til høyre: Bildet er tatt mot vest og viser det til dels fuktige området nord for atkomstveien til boligfeltet nordvest i planområdet. Venstre: Bildet er tatt mot nord og viser den delen av enga nord for atkomstveien der potensialet for funn var størst. På bildet kan det også sees en sti som går opp til et populært turområde nord for planområdet

8 Området med eng sør for atkomstveien er nå for det meste utbygd og forstyrret, men deler av det egnet seg likevel for undersøkelse ved sjakting. Området her består nå for det meste av en byggeplass og en parkeringsplass. Under sjaktingen her ble det fjernet en del små trær for å komme til undergrunnen. Bildet er tatt mot vest og viser en del av enga sør for atkomstveien. I forgrunnen vises deler av parkeringsplassen som ligger i dette området. Bildet er tatt mot nordvest og viser en del av enga sør for atkomstveien. Deler av dette området ble undersøkt med sjakting. Den helt sørlige delen av planområdet består av granskog. Denne skogen avgrenses av parkeringsplasser og lasteområder for Plantasjen i nord, og av E18 i øst. Terrenget heller svakt mot sør. I den nordlige delen av dette lille skogsområdet ligger det et relativt flatt, fuktig område. Dette avgrenses av en oppbygd voll i nord, og av et dypt bekkefar i sør. Sør for dette bekkefaret ligger det som nå er to flater skilt av en bratt østvendt skrent. Flatene er sørvendte, og har nok en gang vært en sammenhengende flate, men er nå skilt på grunn av erosjon. Bildet er tatt mot sør og viser en vei som avgrenser skogsområdet i vest. Bildet er tatt mot øst og viser det fuktige området i den nordlige delen av skogen sør i planområdet

9 Skogsområdet i øst består av bratte skrenter, og er bevokst med blandingsskog. Den delen av dette skogsområdet som ligger innenfor planområdet ligger veldig tett opptil hus og bedriftsområder, og var derfor en del forstyrret. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER I områdene rundt planområdet er det tidligere registrert flere automatisk fredete kulturminner. Særlig i området mellom planområdet og Eidangerfjorden er det rikt med kulturminner. Flere graver og gamle veianlegg viser en omfattende bruk av området i forhistorien, og funn av flint viser at det har bodd folk her siden steinalder. I steinalderen lå vannstanden høyere enn nå, og ved en ca 35 meter høyere vannstand har planområdet ligget ved vannkanten i nordenden av det som nå er Eidangerfjorden. Det er også gjort flere løsfunn av både flintavslag og gjenstander fra forhistorien i området. Et par av de tidligere registrerte kulturminnene ligger tett opptil planområdet. Både like sør og like nord for planområdet ligger det gravhauger (Askeladden-ID og 69691). Strategi og metode Under registreringen var det ventet at man kunne finne kulturminner både i skog og i det som en gang har vært dyrket mark. Flere forskjellige metoder ble derfor tatt i bruk for å undersøke området på en best mulig måte. Registreringene ble derfor utført ved hjelp av følgende metode/metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Alle sjakter og eventuelle funn blir målt inn med GPS. Sjaktene ble lagt med meters mellomrom. Her ble det brukt skjønn, ettersom deler av undergrunnen i området der det ble sjaktet var forstyrret. Undersøkelsen av planområdet startet i nord med maskinell sjakting. Det var ventet at undergrunnen ville være meget forstyrret, ettersom områdene der denne metoden kunne brukes nå til dels er parkeringsplass og anleggsområde, men det viste seg at undergrunnen for det meste var uberørt

10 Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble foretatt i slutten av mai og begynnelsen av juni. Været var bra i begynnelsen av perioden, men regn under prøvestikkingen i slutten av undersøkelsesperioden vanskeliggjorde arbeidet noe. Sjaktingen ble foretatt av feltleder Åsne Dolve Meyer og gravemaskinsjåfør Tommy Gare fra Farsjø og Sønner AS. Prøvestikkingen og overflateregistreringen ble gjort av Geir Sørum, Sigrid M. Gundersen og Åsne Dolve Meyer. Undersøkelsesperioden ble forlenget med to dager, ettersom det ble gjort funn av en relativt stor steinalderboplass. Dette førte også til at etterarbeidet ble utvidet med en dag (to dager til sammen), ettersom mer tid var nødvendig til rapportskriving, vasking og sortering av funn og utvasking av kullprøver. I slutten av undersøkelsesperioden kom det mye nedbør, noe som vanskeliggjorde arbeidet noe. Fordelen var at regnvannet kunne brukes til å vannsålde massen fra prøvestikkene. SJAKTING Det ble til sammen tatt ni sjakter med gravemaskin. Nord i planområdet ble det lagt fire sjakter sør for atkomstveien til boligområdet nordvest i planområdet, mens det nord for denne veien ble lagt fem sjakter. Denne delen av planområdet ligger i et område med sand i undergrunnen som har vært avsatt her etter siste istid. Under maskinell sjakting brukes en skuff med bredt skjær for å avdekke undergrunnen på en mest mulig jevn måte. Undergrunnen i planområdet besto for det meste av fin gulbrun sand

11 Gravhaug Bildet viser sjaktene som ble tatt nord i planområdet. Sjaktene ble nummerert fortløpende. Ettersom det ikke var sikre funn i sjaktene ble de kun målt opp med et punkt i hver ende av sjakta. Bildet gjengir derfor ikke sjaktenes faktiske bredde. Sjakt 1-4: I området sør for atkomstveien inn til boligfeltet ble det lagt fire sjakter i retning nordvest/sørøst. I sjakt 1 og 2 bar undergrunnen preg av at man har fylt på med grus og annen masse for å legge parkeringsplass, men under denne grusen var undergrunnen relativt uberørt. Undergrunnen besto av fin gulbrun sand. I den sørøstlige delen av sjakt 1 og 2 ble undergrunnen mer og mer forstyrret. Nordvest i sjakt 1 ble det gjort funn av et område med mørkere masse med noe kull. Dette ble snittet, og ble tolket som spor etter rotbrann. I sjakt 3 var undergrunnen uberørt lengst mot nordvest, mens den var helt forstyrret i sørøst. I sørøst ble det derfor ikke dratt en sammenhengende sjakt, men enkelte områder ble hoppet over for å spare tid (se foto på neste side). I sjakt 4 var undergrunnen helt ødelagt. Flyfoto fra noen år tilbake viser at det her har gått en grusvei, men dette kunne ikke ses da undersøkelsen ble foretatt, ettersom området også her var overgrodd av gress og mindre trær og busker. Undergrunnen i denne sjakta besto av mørk masse som var vanskelig å skille fra overflatelaget

12 Bildet viser sjakt 1 og er tatt mot nordvest. Den gulbrune fine sanda i undergrunnen kommer klart frem. Bildet er av sjakt 4 og viser tydelig at man her har fylt på forskjellige typer masse. Bildet er tatt mot nordvest. Sjakt 5-9: I området nord for atkomstveien inn til boligfeltet ble det lagt fem sjakter i retning nordøst/sørvest. Nord i sjaktene 5, 6 og 7 var undergrunnen vanskelig å skille fra matjorda ettersom det her var mørk, sandholdig jord i undergrunnen. Lenger sør i sjakta besto undergrunnen av fin gulbrun sand. Undergrunnen i sjakt 8 og 9 besto av mørk, fuktig jord. Disse sjaktene lå noe lavere i terrenget enn sjakt 5-7, noe som har gjort at det her var atskillig fuktigere. I sjakt 9 var det så fuktig at det ble bestemt å ikke legge en sammenhengende sjakt, men kun nok til at man kunne se om undergrunnen forandret seg i noen særlig grad. Det gjorde den ikke. I sjakt 7 ble det i området sør i sjakta der undergrunnen besto av gulbrun sand avdekket et sirkulært område med kull. Dette ble snittet, og gikk ikke mer enn 2 cm ned i undergrunnen. Det ble derfor tolket som moderne forstyrrelser. Like ved dette området med kull lå det et sirkulært område med gråere sand som kunne minne om et stolpespor. Dette ble snittet, og avskrevet. Ettersom området vest for sjakt 9 lå lavere og var fuktigere enn undergrunnen i sjakt 9, ble det avgjort å ikke sjakte her. Dette lavereliggende området har vært myr, og det ble derfor antatt at eventuelle boplasspor ville ha ligget i området mot øst, der undergrunnen var tørr. Deler av det fuktige området vest for sjakt 9. Bildet er tatt mot vest. Området rundt sjakt 5 og 6 før sjakting. Bildet er tatt mot nord

13 Bildet viser undergrunnen i sjakt 6. Sjakt 5 og 6. Til venstre i bildet ligger Misjon uten grenser. Enkelte steder sør og vest for sjakt 8 og 9 var det tatt ut masser i moderne tid. I området nord og vest for Misjon uten grenser var det nylig foretatt graving, og området var meget forstyrret. OVERFLATEREGISTRERING Det ble overflateregistrert i alle områder der det ikke var dyrket mark eller utbygd. I den nordvestlige delen av planområdet ligger det et lite skogholt på en høyde opp mot jernbanen. Området her var til dels meget forstyrret. Det lå en del avfall, og undergrunnen var omrotet flere steder. Det ble ikke gjort funn i dette området. Det ligger også et lite område med skog øst. Dette består av bratte skrenter, og er bevokst med blandingsskog. Den delen av dette skogsområdet som ligger innenfor planområdet ligger veldig tett opptil hus og bedriftsområder, og var derfor en del forstyrret. Det ble ikke gjort funn i dette området. I den sørlige delen av planområdet ligger det også et området med skog. Fra nord mot sør går det en igjengrodd skogsvei. Vest for denne veien ligger et gammelt elveløp/ravine, og vest for denne ravinen igjen ligger det en liten flate. Det ble prøvestukket på denne flaten, men uten at det ble gjort funn. Det er til dels meget våt undergrunn på denne flaten, og det ligger også en liten dam her. Det ligger også en grop her på ca 2x2 meter, og ca 1 meter dyp. Denne ble tolket som moderne nedgravning

14 Deler av den sørlige delen av planområdet. Inn mot høyre i bildet går skogsveien som er nevnt over. Bildet er tatt mot sør. Denne gropa ble funnet sør i planområdet, og er tolket som en moderne nedgravning. Bildet er tatt mot øst. Steinalderboplass ID :Øst for skogsveien ligger det to sørøstvendte flater bevokst med granskog. Disse blir delvis skilt av en bratt skrent hvor den en gang sammenhengende flaten er erodert bort. Flaten ligger i le både fra vest, sør og øst. På begge de to flatene ble det tatt flere prøvestikk. I ca halvparten av prøvestikkene ble det gjort funn av flint. I prøvestikk 3 ble det funnet noe som er tolket som et kulturlag med kull ca 30 cm ned i prøvestikket. Kulturlaget var ca cm dypt. Det ble tatt ut kullprøve fra dette laget. Undergrunnen på flatene besto av podsol, med et utvaskningslag bestående av grå sand, og et utvaskningslag under dette bestående av brun sand. Boplassen ligger ca 35 meter over havet, noe som tilsier at den var i bruk for ca 7000 år siden. På denne tiden på flaten beskyttet til i ei vik i nordenden av det som nå er Eidangerfjorden. Kartet viser alle prøvestikkene som ble tatt. Steinalderlokaliteten er merket av og de funnførende prøvestikkene nummerert. Se også funnlista i vedlegget

15 Steinalderboplass Kartet viser havnivået for ca 7000 år siden, da havet sto 35 meter høyere enn i dag. Hulvei ID : Fra nordøst mot sørvest gjennom steinalderlokaliteten går det en hulvei. Hulveier er gamle veifar som blir til ved gjentatt ferdsel på samme sted. Hulveier vises som en U-formet forsenkning i terrenget, og ettersom de ikke er anlagt, men blir til ved gjentatt bruk av samme sti, kan de sjelden dateres. Likevel vet man fra andre steder at hulveier kan være fra jernalder, og de er derfor automatisk fredet. Hulveien som ble funnet på Moheim er ca 63 meter lang og av varierende bredde og dybde. Den er ikke like tydelig hele veien, men kan følges fra begynnelse til slutt

16 Kartet viser steinalderlokaliteten og hulveiens lokalisering innenfor planområdet. Den nordre delen av planområdet ble undersøkt ved hjelp av sjakting

17 Konklusjon Under registreringen ble det funnet en steinalderboplass og en hulvei. Begge er automatisk fredete kulturminner, og reguleringsplanen er dermed i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Undergrunnen på steinalderboplassen er mest sannsynlig ikke omrotet, ettersom det ikke har vært noen dyrking av jorda eller andre inngrep her, og den må derfor sies å være godt bevart. Det er likevel verdt å merke seg at flaten steinalderboplassen ligger på, nå fremstår som to flater skilt av en ravine. Ravinen har mest sannsynlig blitt til senere, slik at boplassen dermed har ligget på en sammenhengende flate. Fra andre steder langs kysten i Norge kjenner man til lignende boplasser fra steinalderen. Disse har ofte ligget i viker som er beskyttet mot hav og vind. Boplasser fra steinalder ligger i all hovedsak på selvdrenerende sand, slik som boplassen som ble funnet under undersøkelsen gjør. I Telemark vet man lite om de første boplassene langs kysten, og boplassen må derfor sies å være av stor vitenskaplig verdi. Hulveier finner man gjerne mellom steder som har hatt stor betydning for folk i forhistorien, slik som mellom gårder og mellom gårder og gravfelt. Hulveien som ble funnet under undersøkelsen kan derfor være med på å tegne et bilde av ferdselsveiene i området. SKIEN Åsne Dolve Meyer... Feltleder Funnliste Kullprøveliste Vedlegg

18 FUNNLISTE Funnummer Prøvestikk Type Antall Råstoff Merknader 1 PS3 Mikroflekke 1 Flint 1 PS3 Biter 2 Flint 1 PS3 Avslag 4 Flint 2 PS4 Biter 4 Flint 2 PS4 Bit 1 Bergkrystall 2 PS4 Avslag 3 Flint 2 PS4 Bit med bruksspor 1 Flint Skraper eller liten kniv 3 PS6 Biter 2 Flint 4 PS8 Bit 1 Flint 4 PS8 Avslag 1 Flint 5 PS9 Biter 2 Flint 5 PS9 Bit med bruksspor 1 Flint 6 PS10 Bit 1 Flint 6 PS19 Flekke 1 Flint 7 PS12 Mikroflekke 1 Flint 7 PS12 Bit 1 Flint 7 PS12 Avslag 1 Flint 8 PS13 Biter 6 Flint 8 PS13 Avslag 4 Flint 9 PS14 Biter 3 Flint 9 PS14 Avslag 3 Flint 10 PS21 Mikroflekke 1 Flint 11 PS22 Avslag 1 Flint 12 PS19 Avslag 1 Flint

19 KULLPRØVELISTE Kullprøvenummer Prøvestikk Beskrivelse 1 PS3 Kullprøven ble tatt fra et kulturlag ca 30 cm nede i prøvestikk 3. Kulturlaget var dekket med sand, og prøvens kontekst må derfor sies å være god. Kulturlaget var cm dypt. Det ble funnet flint i massen over kulturlaget

20 Kullprøve C14 prøve ble sendt til Beta Analytic Den har sample code : RV36MOHEIM01 Vekta på kullet var 2 gram Vi valgte standard datering dager, men det kan godt være at de må bruke ams datering pga liten kullmengde. Geir Sørum Beta /- 40 BP o/oo /- 40 BP SAMPLE : RV36MOHEIM 01 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 1080 to 900 (Cal BP 3030 to 2850)

21 - 20 -