Planprogram. Massedeponi i forbindelse med fremtidige landbruksarealer på Fotland Gnr/Bnr: 50/1, 50/4, 50/25. Eigersund kommune.

Transkript

1 Planprogram Massedeponi i forbindelse med fremtidige landbruksarealer på Fotland Gnr/Bnr: 50/1, 50/4, 50/25 Eigersund kommune November 2014

2 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Bakgrunn Krav om konsekvensutredning Eksisterende forhold og gjeldende planer Dagens arealbruk Kommuneplan Reguleringsplaner Regionale planer Planprosess Medvirkning Beskrivelse Beskrivelse av tiltak Utredningstema i konsekvensutredning Forurensning Overflatevann og avrenning Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø Landskap Trafikk Støy Friluftsliv Samfunnsmessig betydning Risikovurdering ROS Oppsummering Alle foto og illustrasjoner: Mats Nergård 2

3 1 Bakgrunn 1.1 Bakgrunn. Eigersund kommune har siden tidlig på 1990-tallet hatt tillatelse til å deponere masser på Fotland. Masse stammer fra rehabiliteringsprosjekter i forbindelse med vann og avløps fornying av vann- og avløpsnettet. Det er inngått avtale med grunneier der Eigersund kommune tillates å fylle ut dalsøkket innenfor skytebanen. Da arealet det på 90-tallet ble inngått avtale på begynner å nå sine ytre grenser, vil det være naturlig å søke utvidelse av massedeponiet. Dette planprogram tar for seg konsekvensutredning av fremtidig utnyttelse på eiendom 50/1, 50/25 og 50/4 på Fotland i Eigersund kommune. Planprogrammet legges til grunn for utarbeiding av reguleringsplan for området. Eigersund har avtale med grunneiere om bruk av eiendommene. Forslag til planprogram er første ledd i reguleringsprosessen. Høringsrunden av forslaget til planprogram vil gi muligheter for forskjellige instanser til å gi innspill til hvilke konsekvenser som bør utredes i konsekvensutredningen. Disse innspill gir grunnlag for fastsetting av endelig planprogram Deponiet på Fotland har vært i drift i nærmere 20 år, og beliggenheten er hensiktsmessig med tanke på avstanden til hvor vann og avløp utfører sine rehabiliteringsprosjekter. Massene som tilkjøres betegnes som mer eller mindre rene organiske masser. Ved en utvidelse av deponiet, vil behovet for fremtidig lagring av masser være dekket i minst 40 år til. I kommuneplanen for Eigersund kommune er størsteparten av området avsatt til LNF (210), delvis hensynssone LNF (H510) og deler avsatt til offentlig eller privat tjenesteyting, nåværende (1160). Planarbeidet er gjennomført av Eigersund kommune, Tekniske tjenester stab v/prosjektleder Mats Nergård med konsultasjon fra Plankontoret v/plansjef Dag Kjetil Tonheim, samt Vann- og avløp v/seksjonsleder Annbjørg E. Skofteland. 3

4 1.2 Krav om konsekvensutredning Tiltaket skal konsekvens utredes etter plan- og bygningsloven FOR Nr 855 Forskrift om konsekvensutredning 3 og 4 vedlegg II og III. Formålet med konsekvensutredningen er å sikre at hensyn til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under planleggingen. Konsekvensutredningen skal gi en beskrivelse av miljøet og samfunnsforholdene i tiltaks og influensområdet slik det fremstår i dag. Den planlagte utvidelsen av det organiske deponiet vil gi deponiet en størrelse på 80 dekar. Deler av området der deponiet i dag ligger, og i fremtiden skal ligge er i kommuneplanen ikke definert som LNF, og må derfor konsekvensutredes. 4

5 2 Eksisterende forhold og gjeldende planer 2.1 Dagens arealbruk Området som skal utredes ligger på Fotland, nord i Eigersund kommune. Det aktuelle området er regulert som LNF, delvis hensynssone LNF og deler avsatt til offentlig eller privat tjenesteyting,nåværende. En del av området er i dag i bruk som deponi for brukte masser ifm fornying av vannog avløpsnettet, en del ligger innenfor område som i kommuneplanen er avsatt til skytebane, hvor det stort sett er myrlandskap, mens størstedeler av området er kratt og ungskog. Området har naturlig avrenning mot nordøst. Figur 1: Kart over Fotland med områdeavgrensning 5

6 Figur 2: Foto mot sør Figur 3: Foto mot ungskog i nordre del av området 6

7 2.2 Kommuneplan Områdene på gnr/bnr 50/1 og 50/25 er avsatt til LNF-formål i kommuneplanen Gnr/bnr 50/4 er også avsatt til LNF, men også offentlig eller privat tjenesteyting, nåværende. Figur 4: Kommuneplan med områdeavgrensning 2.3 Reguleringsplaner Ingen kjente planer. Gjeldende plan er kommuneplan Regionale planer Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, natur og kulturvern (FINK) (2005) vil være aktuell å henvise til. 7

8 3 Planprosess 3.1 Medvirkning Etter 6 i Forskrift om konsekvensutredninger skal forslaget til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. For planer etter plan- og bygningsloven vil dette vanligvis skje samtidig med kunngjøringen av planen. Etter at forslag til planprogram har hvert på høring skal ansvarlig myndighet fastsette det endelige programmet. Det vil bli tatt kontakt med berørte parter og organisasjoner gjennom planprosessen. Det er et overordnet mål å nå flest mulig som vil bli berørte av planarbeidet. Planoppstarten vil bli annonsert i lokale aviser og på Eigersunds kommunes hjemmeside. Forhåndsvurdering/ -arbeid Kartlegging Planprogram med forslag til utredningsprogram Høring av plan- og utredningsprogram / avklaring lovverk Fastsatt utredningsprogram Konsekvensutredning (KU) Uttalelser til forslag til planprogram kan sendes til Eigersund kommune Teknisk avdeling Stav v/mats Nergård Postboks Egersund Temautredning Temautredning Temautredning Temautredning Eller på e-post til mats.nergaard@eigersund.kommune.no Utarbeidelse av reguleringsplan med utgangspunkt i KU Høring av KU / Reguleringsplan Godkjenning av KU /Reguleringsplan Detaljplanlegging Byggestart Figur 5: Planprosess 8

9 4 Beskrivelse 4.1 Beskrivelse av tiltak To alternativer skal utredes 0 Alternativet (dagens situasjon) Dagens deponi fylles ut til de tillatte ytre grenser nås. 1 Alternativet Videreføring av eksisterende vei inn på deponiområdet til begge delområder for deponi, med mulighet for grovsortering av masser der uttak av masse for gjenbruk kan foretas. Det vil være variabel fyllingshøyde grunnet ujevnheter i eksisterende terreng. Nytt terreng vil anlegges med en maksimal stigning på 10% slik at området lett skal være mulig å drifte som jordbruksjord. Det er på et tidligere stadie utarbeidet en oppfyllingsplan. Når terrenget er fylt opp til ønsket nivå, vil det tilføres vekstjord i 1 meters tykkelse, for å få fullverdig dyrkingsareale som jordbruksjord. Anleggsvei som anlegges løpende innad i deponiområdet vil fungere som jordbruksvei i fremtiden. Anleggstid for etappe 1 (sør for veisplitt) er minst 10 år. Anleggstid for etappe 2 er antatt å vær minst 15 år (etter at etappe 1 er gjennomført). Massene som skal brukes til oppfylling av terrenget stammer i hovedsak fra veibygging. Graderingen av masser er alt fra leire, silt, sand, grus, pukk, sprengstein av ulike fraksjoner, mindre blokk m.m. Berørt område er på ca 80 dekar. 9

10 Figur 6: Oppfyllingsplan 10

11 5 Utredningstema i konsekvensutredning Konsekvensutredningen bygges opp med tematiske beskrivelser og vurderinger for hvert alternativ, og en tabell som viser konsekvenser for hvert tema. Den organiseres i henhold til temaene og problemstillingene som er angitt i planprogrammet. Formålet med konsekvensutredningen er å kartlegge konsekvenser av å tilrettelegge området på Fotland til landbruksvirksomhet, og å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planen eller tiltak. Ved utredning av konsekvenser kan metodikken i Statens vegvesen håndbok 140 Konsekvensanalyser legges til grunn for de beslutningsrelevante tema. Metodikken innebærer at konsekvensen av tiltaket utredes ved at verdien av området for det aktuelle temaet sammenstilles med omfanget av tiltaket. De ulike temaene skal fremstilles samlet. Valg av alternativ skal begrunnes i konsekvensutredningen og det skal foreslås avbøtende tiltak for å redusere negative konsekvensene av tiltaket. Enkelte tema eller deler av disse vil bli avklart i planen gjennom bestemmelser eller i et eget Miljøoppfølgingsprogram (MOP). Alternativ 0 Alternativ 1 ingen utredning utredning etter oppsatte tema 11

12 5.1 Forurensning Den type masse som i dag leveres til deponiet, og som i fremtiden skal leveres til det utvidede deponiet er å regne som uforurenset masse. Det bør likevel gjøres rede for de forhold som kan ha betydning for eventuell forurensning. Utredes i KU - Forurensning fra fyllmasser Avklares i planprosessen - Eventuelle tiltak for å forhindre utvasking av forurensede stoffer til omkringliggende terreng. 5.2 Overflatevann og avrenning Utvidelse av deponi kan gi uønsket avrenning først til Ytretjørn, deretter Træetjørn og til slutt Tengselven. Avklares i planprosessen - Det vil i utarbeidelse av planer legges vekt på utslipp til nedenforliggende resipienter. - Det vil blir utarbeidet et Miljøoppfølgingsprogram (MOP) for å overvåke og dokumentere avrenning fra deponiet. 5.3 Kulturminner og kulturmiljø Det er ingen kjente kultur eller forminner registrerte på området. Utredes i KU - Forhold til kulturminner og kulturmiljø utredes. Avklares i planprosessen - Eventuelt kjente kulturminner som ønskes ivaretatt sikres mot inngrep. - Kulturminnelovens 9 vil være gjeldende for tiltaket. 5.4 Naturmiljø Området vil bli befart og kartlagt etter metodikk beskrevet i DN-Håndbok 13, for å eventuelt avdekke og kartlegge viktige viltforekomster. Utredes i KU - Vurdere konsekvens for viktige naturtyper - Vurdere konsekvens for vilt - Vurdere konsekvens for rødlistearter 12

13 5.5 Landskap Landskapsbildet brukes som betegnelse på de visuelle og estetiske kvalitetene i landskapet. Begrepet omfatter både åpent natur- og landbrukslandskap og bebygd landskap. Hele planområdet er definert som utmarksområde. For å vise visuell virkning av tiltaket, vil det brukes illustrasjoner og visualiseringer for å gi inntrykk av fremtidig bruk av området. Under anleggelse av deponiet vil området fremstå helt annerledes enn ferdig utfylt deponi. Dalsøkkene der deponiet er tenkt anlagt vil etter endt utfylling fremstå som naturlig anlagt landbruksområde. Utredes i KU - Kartlegging av landskaps- kultur- og naturkvaliteter. - Visuell konsekvens av deponiet sett fra sørøst. - Vurdering av anleggets inngrep og avslutning gjennom de forskjellige etapper av utfyllingen. Avklares i planprosessen - Eventuelle krav til skjerming mot bebyggelse. - Krav til landskapstilpasning. - Krav til størrelse på område som kan benyttes til drift av deponiet. 5.6 Trafikk En utvidelse av deponiet vil videreføre det trafikkmønsteret som er i dag med tanke på belastning på veinettet. Utskiftningstakten for vann og avløpsledninger tilsier at det ikke vil bli tilført masser hyppigere i fremtiden enn det gjøres i dag. Det vil likevel gjennomføres en analyse som vil vise hvilke veier som har størst belastning som følge av deponeringen. Generering av støy og støv fra tungtrafikk vil bli utredet. Utredes i KU - Adkomstforhold, frekvens av tungtrafikk inn til området. - Forholdet til myke trafikanter. - Støy fra tungtrafikk. - Utredning av trafikksikkerhet. - Støvgenerering fra transport av masser Avklares i planprosessen - Eventuelle behov for omlegging av adkomst. 13

14 5.7 Støy Trafikk i forbindelse med transport til og fra deponiet vil generere støy langs transportveien. Utredningen vil bli gjort med utgangspunkt i Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442). Utredes i KU - Støygenerering. - Konsekvenser av støy som følge av transport av masser til deponiet. Avklares i planprosessen - Støytiltak og bestemmelser for støy. - Miljøoppfølgingsprogram (MOP). 5.8 Friluftsliv Selve planområdet brukes ikke til friluftsaktiviteter. Tilgrensende areal benyttes til skytebane. Utredes i KU - Konsekvens for omkringliggende turområder. - Konsekvens av fylling for tilgrensende skytebane. - Vilt og fiskeinteresser. - Biologisk mangfold. Avklares i planprosessen - Tilrettelegging for bruk av skytebane under deponeringstiden. - Tilrettelegging for friluftsliv ved ferdigstillelse. 5.9 Samfunnsmessig betydning Som følge av en beregnet levetid på ca 100 år for en avløpsledning, må det med fast takt påberegnes utskiftning av utgått vann og avløpsnett. Det vil derfor være et konstant behov for deponiplass for massene som tas ut i forbindelse med legging av nye rørledninger. Deponiets plassering er sentral i forhold til vann og avløps driftsområde. Det vil primært være Eigersund kommune som deponerer masser, men om det er av samfunnsmessig interesse kan andre få tillatelse til mindre utfyllinger innenfor planområdet. Den korte avstanden fra uttak av masser på anlegg til levering på deponiet gjør det svært gunstig, ikke bare økonomisk, men også med tanke på begrensningen av klimagassutslipp. Ved sluttføring av deponiet, vil det 80 dekar store området ha en svært samfunnsnyttig bruk som landbruksjord. Området kan benyttes til grasproduksjon, beite og andre jordbruksrelaterte tjenester. Dette vil også være et godt driftsgrunnlag for grunneierne. 14

15 Utredes i KU - Kartlegging av behovet for deponiet i års perspektiv. - Samfunnsmessig betydning og konsekvens for gjennomføring vs ikke gjennomføring av tiltaket. - Behovsvurdering for deponering av masser i forbindelse med utskifting av vann- og avløpsledninger Risikovurdering ROS I henhold til pbl. 4-3 skal det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med planarbeidet. Analysen skal omfatte risiko- og sårbarhetsforhold som kan ha betydning for realisering av tiltaket. Avbøtende tiltak skal beskrives. Risiko- og sårbarhetsanalysen vil inngå som del av planbeskrivelsen og er således ikke skilt ut som eget utredningstema i konsekvensutredningen. Steinsprang, ras, flom og andre naturgitte faremomenter vil bli vurdert Oppsummering Avslutningsvis skal det utarbeides en sammenstilling der de viktigste virkningene av planen trekkes frem, samt at det skal redegjøres for eventuelt samvirke mellom de ulike beskrevne forhold. 15