2011/2012. Delårsrapport for Natura UB. Maria Skjerdingstad & Hanna Tørstad. Mentor Marte Tørstad Kremmerhuset Ting & Sånt. Lærer Mariann Janson

Transkript

1 Mentor Marte Tørstad Kremmerhuset Ting & Sånt Lærer Mariann Janson Delårsrapport for Natura UB 2011/2012 Thora Storm Vgs. Trondheim Kommune Maria Skjerdingstad & Hanna Tørstad

2 OPPSUMMERING Vår Visjon Natura skal være best i Norge på spennende design og miljøvennlige materialer. Våre produkter skal bevisstgjøre kundene til å ta miljøvennlige valg. Forretningsidé Natura tilbyr skjerf i 100 % økologisk bomull i trendy design. Våre kunder er opptatt av mote og miljø. Vi har en miljøvennlig profil og er konkurransedyktig. 10 % av inntektene skal gå til Fairtrades produsentfond. Produkt Vårt produkt er skjerf i 100% økologisk bomull. De er produsert uten kjemiske sprøytemidler, kunstgjødsel eller vekstregulerende midler. Skjerfet kommer i to trendy design. Nøkkeltall Nøkkeltall Dekningspunkt 122 enheter kr Dekningsgrad 70 % Sikkerhetsmargin 278 enheter kr 70 % Innhold OPPSUMMERING ANSVARSOMRÅDER HR SAMARBEIDSPARTNERE EN GRØNN TRÅD OG PRODUKT MILJØ OG FAIRTRADE ØKONOMI SISTE NYTT LÆRINGSEFFEKT POTENSIAL FOR FREMTIDEN Aktiviteter Skrevet forretningsplan Designet produktet Funnet leverandør Registrert foretak Hatt møter med Nav Møtt gründerne bak DUODU Utført markedsundersøkelse Opprettet blogg og Facebook- side Internmesse: Vi vant pris for beste brosjyre Inngikk samarbeid med Synlig og Fairtrade Satt i gang produksjon Fylkesmesse: Vi vant Beste UB Startet salget Salg via Norway Designs 2.

3 ANSVARSOMRÅDER Natura UB har to daglige ledere. I starten av året valgte vi å ikke fordele stillingene med en gang, fordi vi begge ønsket å få innsikt og erfaring innen alle arbeidsområdene. Etter hvert har vi kommet frem til en noe fastere fordeling. Hanna er veldig kreativ og har stor interesse for markedsføring, som også er et av hennes programfag. Maria er en svært strukturert person som er gjennomgående nøye i arbeidet hun gjør. Maria har Økonomistyring som programfag og har interesse innenfor dette. Før vi fordelte ansvarsområder bestemte vi oss for å gjennomføre en øvelse, hvor vi begge skrev ned fem positive egenskaper vi setter pris på hos den andre, og fem kvaliteter ved oss selv. Ut i fra den enkeltes interesser og kunnskaper fordelte vi stillingene; Hanna er produksjons- og markedsføringsansvarlig og Maria er økonomi- og salgsansvarlig til Maria. Da vi likevel ser at de ulike områdene henger sammen- og vi uansett samarbeider godt, tar vi alle viktige avgjørelser i fellesskap. Produksjons- og Markedsføringsansvarlig Hanna Tørstad Jeg har som produksjonsansvarlig ansvar for kontakt og kommunikasjon med produsenten vår i India. Det betyr at jeg følger tett på produksjonen og er ansvarlig for at tidsplanen holdes. Ansvaret jeg har for markedsføringen innebærer at bloggen og Facebook- siden til en hver tid fornyes og appellerer til kunden. Det er disse sosiale mediene vi i hovedsak satser på, og det er viktig at vi benytter oss godt av dem. Vi er kommet i gang med markedsføringen av produktene, og jeg ser frem til å følge opp de planene vi har lagt. Spesielt interessant er det å få produktet presentert på kjente moteblogger, og skaffe oss redaksjonell omtale. Økonomi- og salgsansvarlig Maria Skjerdingstad Som økonomiansvarlig i Natura UB har jeg ansvaret for økonomien i bedriften. Dette inkluderer føring av budsjett, regnskap og tilhørende bilag. Det er mitt ansvar at regninger blir betalt og at innbetalingene kommer inn på konto i tide. Jeg har all kontakt med banken. Min oppgave som salgsansvarlig er å sørge for planlegging og gjennomføring av salget. Stillingen innebærer i hovedsak kontroll over daglig drift og å ivareta bedriftens overskudd på en forsvarlig måte. Så langt har vi ikke kommet i gang med salget og mange av mine største og viktigste ansvarsområder vil jeg få mer erfaring med utover våren. 3.

4 HR Human Resources Natura har to daglige ledere. Vi jobber for at begge skal være like delakrge og fase beslutninger sammen. Dermed har vi også like mye ansvar for HMS- arbeidet i bedrixen. Det at gruppen kun består av to personer har selvsagt både fordeler og noen ulemper. Vi har at et ønske om å styrke det faglige- og sosiale samholdet. DeSe har vi gjort gjennom ulike Rltak og forbyggende arbeid. Gjennom skolen fikk vi muligheten Rl å samarbeide med Marit Jaasatad fra Nav om vårt IA- arbeid. Vi så dese som en flos mulighet Rl å Rlegne oss kunnskap og forebygge eventuelle problemer. Siden den gang, november 2011, har vi has jevnlig kontakt og flere møter med Jaastad. På det første møtet gikk vi gjennom u`ordringer som har oppstås, og hun kom med råd Rl hvordan vi kunne samarbeide enda bedre i framrden. Vi skrev ned flere punkter, i Rllegg Rl visjonen vår, slik at begge to allrd er fokusert på målet. DeSe har fungert som en ledestjerne i arbeidet. I november tok vi kontakt med gründerne bak merket DuoDu, eser råd fra Jaastad. DuoDu er to damer som har jobbet tes sammen i 15 år og har kunnskap som er relevant for oss. Vi hadde et møte med dem, hvor vi fikk en rekke gode Rps og råd i forhold Rl HR og forebyggende arbeid. ES punkt de nevnte, som vi har tas med oss videre, er evnen Rl å ha det gøy sammen, både på og utenfor jobb. Vi har støs på flere u`ordringer når det kommer Rl arbeidsmengden. Derfor er det vikrg at begge to er like engasjerte og tar ansvar. Før oppstarten var ingen av oss klare over arbeidsmengden. I Rllegg har det vært vanskelig i designprosessen med kun to perspekrver, noe som har gjort at det har vært vikrg for oss å konsultere med andre. Vi har løst denne u`ordringen ved hjelp av god kommunikasjon, nøye planlegging og strukturert arbeid. Regelmessige pauser og mye laser har gjort arbeidet lesere. Det at vi er enige om å yte vårt beste skaper trivsel og morvasjon, noe som er vikrg for et best mulig resultat. Vår erfaring er at det er flere fordeler ved å være to. Det har vært les å samle gruppa, ta raske avgjørelser, og det har forekommet få konflikter. Vi har fra begynnelsen av vært enige om at konstrukrv krirkk, toleranse og respekt ovenfor hverandre er vikrg. Det har vært og er vikrg for oss å ivareta våre verdier om å være imøtekommende, ha god kommunikasjon og fokusere på medinnflytelse. Vi har begge fås jobbe innenfor områder vi trives med og interesserer oss for, samrdig som vi har fås u`ordret oss. Vi mener fokuset på disse punktene har vært vikrge for å lykkes i arbeidet med bedrixen. 4.

5 SAMARBEIDSPARTNERE Vi startet med å kartlegge hvem i vårt nærmiljø og omgangskrets som kunne være støttespiller i prosjektet vårt. Valget av mentor falt naturlig på Marte Tørstad,som også er Hannas mor. Marte Tørstad jobber i Kremmerhuset Ting & Sånt AS og har kontakter innenfor de områdene vi ønsket å arbeide med. En av de første vi bestemte oss for å samarbeide med var produsenten vår fra India, Master Linen Inc. Vi hadde vårt første møte med han allerede i begynnelsen av september. Andre samarbeidspartnere vi har vært i konakt med i løpet av dette året er, Marit Jaastad fra NAV, som har hjulpet oss med å bli en IA- bedrift og Synlig design og foto, som har vært til stor hjelp med siste utforming av ny logo og brosjyre før fylkesmessa. Gjennom skolen og Entreprenørskapsfaget har Mariann Janson bistått oss. Bedrifter som har vært behjelpelige i prosessen er Makse AS, som har sponset oss med papirposer, Fagtrykk har trykt opp flyers og Ernestus AS har laget firmaskilt. Andreas Nilsen, gründeren bak merket Moose on the loose, har gitt gode råd angående markedsføring via sosiale medier. mentor Marte Tørstad Marte Tørstad er daglig leder for Kremmerhuset Ting & Sånt AS. Hun har arbeidet der i 26 år, og vært med på utviklingen fra en butikk til dagens butikkjede på 60 forretinger. Hun reiste rundt og startet med direkteimport fra østen for 16 år siden. Hun har hjulpet oss med å komme i kontakt med produsenten, samt støset og srlt oppfølgende spørsmål under hele prosessen støttespiller Kremmerhuset Kremmerhuset er en Trondheimsbasert butikkjede, som startet opp i I dag består kjeden av 60 butikker fordelt over hele Norge,som til sammen har cirka 450 ansatte og en omsetning på 300 millioner i Kremmerhuset importerer 95% av varene direkte fra Kina, India, Vietnam og Fillippinene. Kremmerhuset har trykt plakater og annet materiell, og lånt oss utstyr til internmessen. Videre skal Kremmerhuset importere og forhånsbetale leveransen vår fra India. 5.

6 produsent Master Linen Inc. Master Linen Inc. er Kremmerhusets største leverandør. De har en nybygd fabrikk i Karur, som ligger langt sør i India. Eier og leder, Mr. Sethu, er vår kontaktperson i bedriften. I september i gor tok vi kontakt med Master Linen Inc. angående vårt prosjekt og vårt første møte med han var i midten av september, da han var på besøk i Trondheim. Den største utfordringen i samarbeidet har vært avstand og at ting tar tid. Vi er veldig takknemlig for at han har hatt interesse for å hjelpe en liten bedrift som oss. Det er også første gangen han har jobbet direkte med 100% økologisk bomull, etter ønske fra oss.vi har mottat sertifiseringsbevis på at bomullen er produsert økologisk og at fabrikken er godkjent under bestemte krav. kontakt i NAV Marit Jaastad Gjennom skolen har vi kommet i kontakt med Marit Jaastad som er anstas i NAV. Hun var i klassen vår og holdte et foredrag om IA- BedriXer(Inkluderende Arbeidsliv). Vi ønsket eser dese å lære mer om IA- bedrixer og å selv bli en IA- bedrix, og inngikk i november et samarbeid med henne. Siden da har vi has to møter, og skal ha et i februar også. Jaastad har gis oss Rps Rl hvilke Rltak vi kan gjøre for å bedre samarbeidet og miljøet i bedrixen vår. Hun har underveis gis oss råd i videreutviklingen av HMS- planen, og Rpset oss om å kontakte DuoDu, en designer- bedrix med to ansase. støttespiller Synlig design og foto Birgit Rostad har utdanelse innen foto og design, og er en av to ansatte I Synlig design og foto. Synlig design og foto tilbyr alt innen foto, grafisk design og web- design. Vi er opptatt av å koble brukervennlighet og funksjon til god design, og legger vekt på en helhetlig synlighet.,, Etter tips fra vår mentor, Marte Tørstad, tok vi i januar i år kontakt med Birgit Rostad med forespørsel om å hjelpe med utforming av logo og flyer. Etter informasjon om at vi har begrensede midler og dermed håpet på sponsing inngikk vi en avtale om at Rostad skulle hjelpe oss. Vi har hatt tre møter i løpet av svært kort tid, og resultatet er en ny og forbedret logo, og samt et mer profesjonelt uttrykk på flyeren vår. lærer Mariann Janson Mariann Janson er læreren vår i faget Entreprenørskap og BedriXsutvikling. Hun har hjulpet oss mye i oppstarten av bedrixen og med det formelle papirarbeidet. Hun har lest forretningsplanen og kommet med mange gode innspill til forbedringer. 6.

7 EN GRØNN TRÅD Idé, produkt og produksjon Vår idé var å skape noe som jenter vil ha! Etter flere idémyldringer bestemte vi oss for å jobbe med skjerf. Veien til endelig produkt var en lang prosess hvor vi har sett på trender, design og farger. Å velge riktig kvalitet har vært viktig for oss, og det er sendt mange prøver mellom oss og produsenten i India for å komme frem til riktig størrelse, tykkelse og veving av stoffet. Til slutt har vi jobbet med print, farge og skrift på broderiet, som er en viktig detalj på skjerfene. Vi ønsket å bruke miljøvennlige materialer. Ved hjelp av vår produsent i India valgte vi å produsere skjerfene i 100% økologisk bomull, som er uten kjemiske sprøytemidler, kunstgjødsel eller vekstregulerende midler. Siste prøve mottok vi i starten på januar 2012 og etter avtale startet produksjonen i midten av januar. Produksjonstiden tar fire uker. De starter med innkjøp av økologisk bomull. Videre skal det veves, farges og trykkes design. Til slutt skjæres stoffet, broderes og sys til ferdig produkt. Etter produksjonskontroll og frakt ankom første leveranse, på 60 enheter, Trondheim 5.mars og andre leveranse, på 200 enheter 19.mars. Resterende ventes den 9. april. En grønn tråd Mye av tiden vår har gått med til produktutvikling. Når dette var på plass var det viktig for oss å skape et helhetlig inntrykk av bedriften vår. Vi har valgt en miljøvennlig profil og ønsker å gjenspeile det i alt vi gjør, også i vårt firmanavn, Natura UB. Det hele startet med produktet; skjerfet, som er laget i økologisk bomull, og i naturfarger. Vi har valgt å fortelle om materialvalget på selve produktet, her velger vi farge og skrift som også er med i vår logo. Dette mener vi skaper sammenheng mellom produkt og logo. Vi har lagt stor vekt på at layout i forretningsplan, delårsrapport, brosjyre og bloggen, skal ha samme elementer. Vi har et enkelt uttrykk som samtidig skal inspirere og skille seg ut. Vi er fornøyd med uttrykket vi har skapt, og mener det gir oss riktig image og skaper gjenkjennelse. 7.

8 MILJØ & FAIRTRADE Vår miljøprofil Natura UB mener miljøarbeid er viktig og vil prioritere dette. Derfor har vi valgt: Miljøvennlig materiale i produktene 100% økologisk bomull Produksjon som er økologisk sertifisert og har forurensningsfri fargeprosess Fokus på lavt forbruk av papir Resirkulert emballasje Holdningsskapende arbeid Fairtrade Vi har fra oppstarten av ønsket at en del av omsetningen på et eller annet vis skulle gå tilbake til produksjonslandet, India. I november tok vi derfor kontakt med Erik Hagen, daglig leder hos Fairtade Norge. Han foreslo at vi kunne donere pengene til Fairtrades produsentfond. Dette er et fond hvor fattige bønder i India kan søke om pengestøtte til å finansiere kostnader gjennom å bli sertifisert. Å drive sertifisert økologisk produksjon innebærer også mange etiske produksjonsprinsipper og mer rettferdig handel. Er man sertifisert kan man selge råvarene i markedet til en Fairtrade- pris og under gode Fairtrade standarder. Videre kom vi i kontakt med Shoba Nayar, Regional Operations Consultant, South Asia, som hjalp med å øremerke pengene. Vi har nå, i slutten av mars, inngått en avtale hvor vi skal støtte det eneste CP- prosjektet (Contract production) i Rajasthan. Dette bondesamfunnet er veldig fattig, og vi er fortsatt underveis i samarbeidsprosessen og det formelle vil bli avklart i løpet av måneden. 8.

9 ØKONOMI Med et dekningspunkt på 122 enheter av 400, har Natura et godt utgangspunkt for høy verdiskapning. Vi har allerede solgt over 140 skjerf, og med dette nådd dekningspunktet etter tre uker. Vi fikk prisene på de ulike produktene vår leverandør kunne tilby tidlig. Ut i fra egne beregninger fant vi ut at vi skulle bestille 400 enheter, som vi videre skulle selge for 139,- per stk. Dette kom vi fram til ut i fra hvor mye kundene sa de var villige til å betale i markedsundersøkelsen, og ved bruk av selvkostkalkylen. I selvkostkalkylen ser man at vi da får en fortjeneste på 62 %, 86 kr per skjerf, etter andelen som skal gis til Fairtrades Produsentfond er fradratt. Resultatbudsjettet er en oversikt over inntekter og utgifter som bedriften kommer til å ha. Naturas kapitalbehov er inntakskosten på kr inkludert frakt, i tillegg til faste driftskostnader som vi har beregnet til 4000 kr. Bedriften vil være finansiert gjennom andeler på til sammen 400 kr. Likviditetsbudsjettet viser når pengene går inn og ut av bedriften. Dette er et anslag på hvor mye vi kommer til å selge for, og hvilke utgifter vi kommer til å ha. Endelige tall kan derfor avvike fra dette. Dette viser at vi vil kunne tilbakebetale hele beløpet til vår leverandør når den siste forsendelsen kommer i midten av april, ved hjelp av salgsinntektene fra de første skjerfene som kom i begynnelsen av mars. Dette styrker bedriften, da vi har «bygget oss opp fra ingenting», uten hjelp fra sponsorer. Natura UB har lave faste driftskostnader og et stort potensiale for høye salgsinntekter. Dette gir oss en dekningsgrad på 70 % og et dekningspunkt på 122 skjerf, noe vi mener er høyst overkommelig. Vårt mål er å selge ut alle 400 skjerfene, slik at vi har overskudd til å fortsette driften og utvide sortimentet neste år. Ut i fra resultatbudsjettet ser man at vi vil ha et overskudd på kr. Selvkostkalkyle Inndata Antall Innkjøpspris Direkte kostn. Ind.kostn Fortjeneste Beregninger Innkjøpspris Direkte kostn. Inntakskost Ind.kostn Selvkost Fortjeneste Salgspris u/mva. Inndata Salgspris Antall Salgspris Salgspris Norway Designs Dollar 5,9 Frakt 20 % Inntekter Totalt Salgsinntekter kontant Salgsinntekter Norway Designs Sum drixsinntekter Varekostnad Direkte kostnader Indirekte kostnader Sum drixskostnader Fairtrade DriXsresultat Fortjeneste % Resultatbudsjett % Likviditetsbudsjett Mars April Mai Likviditet ved periodestart Antall solgte enheter Salgsinntekt Antall solgte enheter Norway Designs 20 Salgsinntekter Norway designs Andeler 400 Sum innbetalinger Utbetalinger Rl leverandører Frakt Markedsføring Kontorrekvisita Fairtrades produsen`ond Sum utbetalinger Likviditetsendring totalt Likviditet ved periodeslus Resultatregnskap Kostnader Inntekter RegistreringsavgiX Andeler Andre kostnader Salgsinntekter, kontant Overskudd Salgsinntekter, giro 5000 Premiepenger Balanse per Eiendeler Egenkapital og gjeld Omløpsmidler Egenkapital Varer Andeler Kontanter Annen EK Bankinnskudd Sum egenkapital Premiepenger 5000 Gjeld Sum omløpsmidler *Leverandørgjeld 7108 Sum gjeld Sum eiendeler Sum egenkapital og gjeld *Betales når siste leveranse ankommer 9.

10 SISTE NYTT To uker eser at salget startet har vi nådd dekningspunktet på 122 enheter. Vi har Rl sammen solgt 140 skjerf, noe vi synes er fantasrsk bra! Fylkesmessa 8. mars deltok vi på fylkesmessa for ungdomsbedrixer i Sør- Trøndelag. Vi hadde jobbet mye i forkant og gledet oss Rl denne dagen. Dagen startet med at vi vant pris for beste nessted, og for beste brosjyre. I forbindelse med forberedelsene Rl NM i mai har vi forbedret brosjyren og gjort noen endringer på bloggen, blant annet skixet Rl en mer brukervennlig domenenavn, dese var også en god salgsdag for Natura. ESer mange intervju, presentasjon av bedrixen og engasjerte besøkende avsluset dagen med enda en prisutdeling hvor vi vant priser for beste stand og HR- bedrix. Høydepunktet var da vi ble utnevnt Rl beste ungdomsbedrix. Mandagen eser fylkesmessa var det et bilde og en arrkkel om oss og betydningen av entreprenørskap i Adresseavisen, lokalavisen i Trondheim. Vi fikk mange. henvendelser og flere nye kunder Norway Designs I januar 2012 inngikk vi en avtale med burkken Norway Designs i Trondheim, som er den eneste filialen utenfor Oslo. Avtalen går ut på at de tar inn 20 skjerf, 10 av hver, på kommisjon. De skal skjerfene i en måned i sin burkk, og betaler 95 kr pr solgte skjerf Rl oss eser endt periode med full returres på eventuelle resterende varer. ESer en dag i burkken hadde de solgt alle med mønster, i Rllegg Rl noen grå, og de ønsket flere. Selv har vi også solgt flest med mønster og på grunn av at ikke alle 400 skjerfene var produsert, bestemte vi oss for at de gjenværende 138 skjerfene skal produseres i mønster. I Rllegg er vi gang med å designe et nys mønster som vi håper å ha i hende Rl NM. LogisDkk Avtalen med leverandøren var i utgangspunktet å få 100 skjerf først, før de resterende skulle komme med båt. Produsenten vår har overrasket oss her ved at han har gjennomført en kvalitetskontroll, hvor det viste seg at det var noe feil med trykkingen. På grunn av disse komplikasjonene ble vi dermed nødt Rl å sende leveransene med fly i flere omganger. Vi så det som vikrgst å få varene så fort som mulig, slik at salget kunne begynne. Som en følge av forsinkede leveranser opplevde vi å mos besrllinger, uten å ha nok varer. For å ha oversikt over besrllinger, salg og leveranser ble vi nødt Rl å utvikle en mal i Excel som er Rlpasset våre behov. Vi jobber konrnuerlig for å forbedre denne.

11 LÆRINGSEFFEKT DeSe har vært et veldig lærerikt år på mange områder for oss begge. Først og fremst har vi gås i dybden og erfart alle aspekter ved det å drive en bedrix. Vi har vært gjennom hele prosessen, helt fra det å utvikle en idé Rl salg av det ferdigsrlte produktet. Det har vært både opp og nedturer, og mye arbeid, sene kvelder og stress, men vi kan nå se Rlbake på arbeidet vårt med stolthet. I VG1 hadde vi faget Entreprenørskap og bedrixsutvikling 1. Vi lærte da den grunnleggende teorien som var nødvendig å kunne for å starte en bedrix. Vi hadde da et prosjekt hvor vi gjorde alt arbeidet bak oppstarten av en bedrix, foruten å starte bedrixen. DeSe gjorde arbeidet i år enklere fordi vi hadde kunnskaper å basere de nye erfaringene våre på. På grunn av dese hadde vi store forventninger Rl året, endelig skulle vi ta teorien ut av klasserommet og få være virkelige «businesswomen». Vi ønsket å få bedrixen oppe å gå raskest mulig. DeSe inkluderte derfor et lessolgt produkt med høyt verdiskapningspotensiale. Vi har jobbet tes sammen hele veien, og vi vet nå hvor vikrg et godt samarbeid er. Vi gjør det meste av arbeidet sammen og får på den måten allsidig kunnskap om bedrixen vår. DeSe gjør det høyst nødvendig at vi fungerer godt sammen Rl en hver Rd, og at problemer løses raskest mulig. Vi har lært at dese krever god kommunikasjon og strukturert arbeid. Gjennom samarbeid med næringslivet har vi lært mye. Vi har møs mange spennende personer med mye kunnskap. Vi har lært å se Rng fra flere sider, tenke på nye måter og å srlle spørsmål. Vi har fås innblikk i både små krearve miljø, som Synlig Atelier Ilsvika, og en stor kommersiell burkkjede som Kremmerhuset. For oss som en liten ungdomsbedrix har det at betydd mye at de har brukt Rd sammen med oss. Noe av det vi har lært mye av og er veldig stolt av, er vår direkte kontakt med produsenten, Master Linen i India. Her har vi lært å kommunisere med noen fra en annen kultur, og de har så godt de kan prøvd å gi oss innblikk i sin bedrix. Et slikt samarbeid, over store avstander, går ikke allrd så knirkefris som man håper på. Leveransen kommer ikke allrd Rl avtalt Rd og i res antall. Da må man jobbe raskt, finne løsninger og srlle krav. Vi har erfart at det er vikrg å ta forutsetninger og legge inn en god sikkerhetsmargin. Vi har fås u`ordre oss selv ved å banke på en del dører, tas telefoner og send mail Rl ulike bedrixer. Alle klisjeer om at uten mot vil man heller ikke lykkes, det lønner seg å prøve og nesverk er Rl for å brukes gir nå mening. Vår erfaring er at folk er posirvt innsrlt Rl ungdomsbedrixer og de har vært genuint interesserte i oss og produktet vårt. Vi har lært om ulike salgsmetoder, blant annet gjennom vår avtale med Norway Designs, hvor de tar inn våre produkter på kommisjon. DeSe er en form for samarbeid med næringslivet vi ikke hadde ses på som en mulighet, men vi prøvde likevel og dese fungerer godt for oss. Vi har erfart at man allrd har mer å gi; Det lønner seg å yte det lille ekstra. DeSe er noe som gjenspeiles i resultatet vårt. Det er hardt å drive bedrix, men om man likevel klarer å gi jernet når det gjelder får man Rlbake for det. DeSe har vært en så god erfaring for oss, at det er noe vi ønsker å gjøre igjen i fremrden. 11.

12 POTENSIAL FOR FREMTIDEN Vår visjon er at «Natura skal være best i Norge på spennende design og miljøvennlige materialer. Våre produkter skal bevisstgjøre kundene Rl å ta miljøvennlige valg.» Det er dese vi hele Rden jobber mot. Vi ønsker å Rlby kundene noe på flere plan. Skjerfet vi selger skal være fint, og noe målgruppen har lyst på. I bunnen av dese ligger vårt mål om å være miljøvennlige gjennom hele prosessen. DeSe er et mål vi ønsker videreføre og inspirere våre kunder Rl å ha. Vi sase oss som mål at alle 400 enhetene skulle være solgt i løpet av våren. Per dags dato, tre uker eser at salget startet, har vi solgt 140 enheter og vi er allerede i gang med å besrlle opp et parr med nys design. Direkte import og gode marginer gir et godt overskudd gir oss muligheten Rl dese. Interessen for produktet vi Rlbyr er stor. På bakgrunn av dese ønsker vi å fortsese med bedrixen gjennom VG3, i Entreprenørskap og bedrixsutvikling 3. I løpet av året har vi opparbeidet oss et solid nesverk, noe som vil gjøre fremrdig drix mindre krevende. Vi ønsker at deler av overskuddet skal brukes Rl å designe og produsere flere produkter med nye design Rl høsten. I Rllegg Rl å inneholde skjerf, som er den opprinnelige ideen, ønsker vi også å kunne Rlby andre accessoirer som små vesker og handlenes, alt i økologiske materialer. På den måten vil vi også få utvidet kundegruppen vår. Det har vært eserspørsel eser herreskjerf, dese synes vi er gøy og vi ønsker å utvikle produkter for herrer. Vår markedsføringssatsning skal fortsas være blogg og Facebook. For å videreutvikle dese er vi i dialog med Andreas Nilsen, gründeren bak merket Moose on the loose. De har has stor suksess med markedsføring via disse kanalene. Gjennom ham har vi fås nytge råd om endringer og forbedringer vi kan gjøre på sidene våre. For å gi kunden bedre oversikt over vareutvalget, og bedre betalingsavtaler for begge parter, vil det videre være aktuelt for oss å ta i bruk nessteder som DeSe er en nesburkk hvor blant annet små bedrixer kan melde seg inn og selge produktene sine. Det vil da bli enklere for våre kunder over hele landet å kjøpe og enklere å administrere for oss. Foreløpig er det meste av salget vårt kontant, og innbetaling via nesbank. For å gjøre det enklere for kundene å handle, ønsker vi å ta i bruk izesle. DeSe er en mobilapplikasjon hvor mobilen fungerer som en bankterminal. I løpet av neste høst vil vi søke om reisestipend for å kunne dra til produksjonslandet, India. På reisen ønsker vi å besøke fabrikken og få innblikk i økologisk produksjon ved å besøke gården vi støtter gjennom Fairtrade. Vi ønsker samtidig å besøke en messe i New Delhi for å finne nye produkter og leverandører. Slik vi ser det i dag er potensialet for Natura i fremtiden veldig bra. Hovedgrunnen til dette er at vi har et godt produkt, konkurransedyktig pris og direkte import som gir oss gode marginer. I dag er hovedgruppen av kundene våre fra Trondheimsområdet. Ved hjelp av god markedsføring vil vi utvide denne og spre produktene over hele landet. En av våre drømmer er å kunne fortsette med bedriften etter videregående skole som et ansvarlig selskap eller aksjeselskap. Vi brenner for bedriften og hva den står for, og vil ivareta og videreutvikle våre produkter og skape et solid image. Vi ser en lys fremtid for Natura UB! 12.

13