ARKEOLOGISK REGISTRERING AV PLANOMRÅDE FOR FREMTIDIG UTFYLLING I SJØ VED LANGØYA, RE KOMMUNE VESTFOLD FYLKE

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING AV PLANOMRÅDE FOR FREMTIDIG UTFYLLING I SJØ VED LANGØYA, RE KOMMUNE VESTFOLD FYLKE NORSK MARITIMT MUSEUM Prosjekt august 2010, Pål Nymoen BAKGRUNN Norsk Maritimt Museum (NMM) mottok den en henvendelse fra NOAH Holding AS representert ved Rambøll Norge AS, med forespørsel om å utrede behovet for å søke dispensasjon fra bestemmelsene i kulturminneloven (kml) 14. Saken gjaldt et skipsvrak som ligger på m dyp nær land på Langøyas vestre side. Lokaliteten har ID i kulturminnebasen Askeladden. Registreringen ble gjennomført 12 mai 2010 og konklusjonen var at vraket er rester av et skip bygget for mer enn 100 år siden og at det derfor omfattes av de formelle vernebetingelsene som er angitt i kml 14. Videre ble det fastslått at en utvidelse av nåværende steinfylling fra land vil påføre kulturminnet irreversible skader (Nymoen 2010). Senere, den , sendte Rambøll AS på vegne av NOAH ut et varsel om utvidelse av gjeldende reguleringsgrense for kaianlegg / havneareal ved industrihavnen på Langøya (fig 1). NMM varslet da at det var nødvendig å gjennomføre kulturminneregistreringer på sjøbunnen som ledd i tiltakshavers undersøkelsesplikt (kml 9). Registreringene denne rapporten redegjør for ble utført i perioden Fig 1 Utsnitt av varsel om utvidelse av havneområde ved Langøya (Rambøll AS) GJENNOMFØRING Området som skulle registreres avgrenses av friområder i nord og sør og det strekker seg ut fra land til kote ca 20 meter (fig 1). Planområdet dekker et 115 daa stort areal. Fordi området som skulle undersøkes var så stort ble metodikken lagt opp med en innledende kartlegging ved hjelp av side scan sonar, og en påfølgende inspeksjon med dykking på posisjoner identifisert ved sonarundersøkelsen. Kartleggingen med sonar ble gjennomført den Det ble avdekket 4 objekter synlig som skipsvrak samt en hel del anomalier bilder av noe som kunne være gjenstander (fig 2).

2 Fig 2 Oversikt som viserposisjon for skipsvrak eller andre anomalier påvist med sidescan sonar. Dykking ble gjennomført den og til sammen ble 8 av punktene kartlagt med sonar undersøkt nærmere. En gjennomgang av disse lagt opp etter nummerne i fig 2 følger under. REGISTRERINGER Posisjon 1, 9, 20 Disse tre punktene viste kraftige reflekser på sonaren og det tegnet tydelige bilder av et stort stålskip. Sonarbildene i fig 3 viser tydelig forskip akterskip og store åpne lasteluker. Skygge refleksen i det øverste bildet viser akterenden med propellhuset. Vraket ligger på dybder fra 12 til 20 meter og har lenge vært et kjent mål for dykkere. Fig 3 Sonarbilder av Astri Skipets opprinnelige navn er Meta og det ble bygget som dampdrevet lasteskip i 1931 ved Burntisland Shipbuilding Co i England. Det var 83 meter langt og 13 meter bredt (1575 b. reg. tonn). Clydesdale Shipowners Co. Ltd i Glasgow eide Meta, som gikk i europeisk fart og kullfart på den engelske kysten. I 1962 ble skipet kjøpt av Christiania Portland Cementfabrikk og omdøpt til Astri. Skipet sank ved Langøya fullastet med kalkstein i Vraket står på kjølen på ca. 20 meters dyp og skroget rager 8-9 meter opp fra bunnen med akterskipet som det grunneste punkt. (Kilde, historikk og sv. foto: 2

3 Posisjon 0, 19 Om lag 150 meter nord for Astri viste sonarbildene skyggen av et mindre stålfartøy som står på kjølen på 24 meters dyp (fig 4). Dette er restene av et dampskip. bygget ved Anderson & Laverick i Newcastle i Under navnet D/S Fig 4 Sonarbilde av Cement 2 Mav gikk det i kysttrafikk i England frem til 1898 da det ble kjøpt av Christiania Cementfabrikk og det ble under navnet Cement 2 satt inn i trafikken mellom sementfabrikken på Slemmestad og Kristiania. Etter noen år med sement mellom Slemmestad og Kristiania, ble fartøyet satt inn i kalksteinsfarten mellom Langøya og Slemmestad. Det sank i 1930 fullastet med kalkstein. Cement 2 er 26,3 meter lang, 6,4 meter bred, og hadde en tonnasje på 112 brutto reg. tonn. (Kilde, historikk og sv. foto: Posisjon 2 Sonaren viste tydelig flere sjøledninger i området mellom vraket av Astri og et stykke nord for Cement 2. En av disse er vist i fig 5, synlig som en stiplet linje, antakelig betonglodd som holder ledningen på plass. Dette er fra posisjon 2 (fig 2). Ledningen går omtrent 90 grader på land. Fig 5 Sonarbilde av sjøledning. Posisjon 4, 7 På m dyp helt nord i planområdet (fig 2) tegnet sonaren skygger av noe som så ut til å være en delvis nedgravet båt (fig 6). Det er ellers jevn mudder / leire / sandbunn i dette området. Dykking på stedet viste at det var en klinkbygget tresnekke, ca 7 meter lang. Halvparten av skroget var begravd i mudder og bare stevnen og deler av babord side stikker opp. Vraket er neppe eldre enn 100 år og det at det er så vidt mye dekket av mudder sier mye om hastigheten på sedimentasjonen i området. Fig 6 Sonarbilde av nedgravet tresnekke. 3

4 Posisjon 5, 6 I store deler av det undersøkte området er det jevnt, svakt skrånende terreng der bunnen er homogen sand / leire / mudder. Særlig gjelder det området fra nordre ende av eksisterende kaianlegg oppover mot plangrensen i nord (fig 2). På grunn av den jevne bunnen i dette området ble objekter som stikker opp av sjøbunnen tegnet tydelig på sonaren. Posisjonene 5,6, og 8 (fig 2) ble det dykket på for å sjekke og det viste seg at disse anomaliene besto av løse steinblokker og jernvwire / jernskrot samlet innenfor avgrensede områder (fig 7). Fig 7Sonarbilde av posisjonene 5 og 6 (fig 2). Dette viste seg være steinblokker og jernskrot Posisjon 22 Ca 150 meter sør for vraket av Astri ligger restene av et seilskip, antatt barken Vikingen bygget i Fartøyet var på 287 BRT og målte 113x27x14,2 fot. Restene av dette skipet ble tydelig avtegnet på sonaren, sammen med løse deler av skroget og en del stein som ligger spredt på bunnen rundt det (fig 8). For nærmere beskrivelse av dette skipsfunnet vises det til vår rapport av (Nymoen 2010) Fig 8 Sonarbilde av det som trolig er barken Vikingen 4

5 Barken Flora Inne i dagens kaiområde ligger restene av nok et fartøy som har en historie som i hvert i sin siste bruksperiode har en historie knyttet frakten av kalkstein fra Langøya. Det dreier seg om restene av hjuldamperen Flora bygget i Glasgow i Etter å ha gått i passasjertrafikk i flere år blant annet mellom København og Nykøping endte den som kalksteinslekter og sank til slutt ved land i 1946 der den sank med 600 tonn kalkstein i lasten. Flora Fig 9 restene av hjuldamperen Flora slik den ligger innkorporert i havnelandskapet på Langøya. (Kartkilde: KONLUSJON Kartlegging med sonar og dykkerundersøkelse viser at det finnes minst fire skipsfunn innenfor plangrensen slik den er satt i varselet fra Rambøll AS av Minst tre av disse er omfattet av bestemmelsene i kml 14 ettersom de er bygget for mer enn 100 år siden. Det påvist såpass mange anomalier med sonaren at det ikke ble tid til å dykke på alle disse innenfor den tid og kostnadsramme som var satt for denne registreringen. Etter at registreringene ble påbegynt trakk tiltakshaver planen (epost fra Rambøll AS av 24.06). Det er på det rene at minst to av skipsfunnene vil kreve søknad om dispensasjon fra kml 14 dersom man på et senere tidspunkt ønsker å gå videre med planene om utvidelse av havneområdet. 5

6 Kilder Garseg, Kai 2004: Vrakfunn, i Dykking nr , s 10. Jacobsen, Erik 1997 Cementbåtene rederihistorie gjennom hundre år. Tangen Maritime Forlag, Nærsnes. Nymoen, Pål 2007 Skjøtsel og formidling av kml 14 skipsfunn ved skilting Rapportserie arkeologi, prosjekt , Norsk Sjøfartsmuseum 2007 Nymoen, Pål 2010 Skipsvrak ved Langøya, re kommune, Vestfold fylke arkeologisk registrering. Rapportserie arkeologi, prosjekt , Norsk Sjøfartsmuseum Internett: Holmestrand Dykkerklubb: Arkiv: Norsk Maritimt Museum, funnregisteret, arkivnr ,