RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING FOR KRÆMERS EIENDOMMER PÅ STAKKEVOLLVEIEN I TROMSØ. 26. september 2006

Transkript

1 RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING FOR KRÆMERS EIENDOMMER PÅ STAKKEVOLLVEIEN I TROMSØ 26. september 2006 TROMSØ MUSEUM UNIVERSITETSMUSEET FAGENHET FOR ARKEOLOGI Av Stephen Wickler

2 INNHOLD BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN... 3 DELTAKERE... 3 ARBEIDSMETODER OG SIKKERHETSREGLER... 3 GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN.3 KONKLUSJON

3 Bakgrunn for undersøkelsen Tromsø Museum ble forespurt av Barlindhaug Consult AS ved Guri Ugedahl om marinarkeologisk vurdering av et planområde i Tromsø. Planområdet er for Kræmers eiendommer på Stakkevollvegen hvor det planlegges utfylling i sjø (se kart 1 og 2). På grunnlag av reguleringsplankart som viste avgrensning av planområdet i sjø, varslet Tromsø Museum behov for marinarkeologisk befaring av tiltaksområdet i sjø. Planforslag med KU er ikke lagt ut til høring, men tiltakshaver ønsket at 9 marinarkeologisk undersøkelser ble gjennomført så tidlig som mulig. I lov om kulturminner av 9.juni 1978 nr 50, med endringer etter lov av 3. juli 1992 nr 96, 9 heter det: Ved planlegging av offentlig og større private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i første ledd, jfr. 8 første ledd. Utgifter til slik undersøkelse skal i følge 10 bæres av tiltakhaver. Se ellers lov av 9. juni 1978 nr 50 om kulturminner (kulturminneloven) med endringer, sist av 3 juli 1992 nr 96, for flere detaljer. Tromsø Museum er rette myndighet for forvaltning av kulturminner under vann i sjø og vassdrag i Nord-Norge etter kulturminnelovens 14. Selv om området er ikke spesielt kjent for maritim aktivitet langt tilbake i tid, er omfang av utfyllingsområdet i reguleringsområdet såpass stor at det måtte befares for å kartlegge evt. konflikt med kulturminner under vann. Tromsø Museum har tidligere gjennomførte marinarkeologisk befaring i nærheten av reguleringsområdet i forbindelse med uvikling av Breivika havn. Deltakere Tre personer fra Tromsø Museum deltok i feltundersøkelsen: Prosjektleder Stephen Wickler, feltleder/dykkerleder Thomas Hansen og feltassistent Fredrik Bratlie Hansen. Arbeidsmetode og sikkerhetsregler Marinarkeologisk dykking ved Tromsø Museum Universitetsmuseet er underlagt Direktoratet for Arbeidstilsynets forskrift om dykking av 30. november 1990, med siste endringer 2. juli Her stilles bestemte krav til sertifisering av dykkere, utstyr og sikkerhetsregler. Alle dykk foretatt i forbindelse med denne undersøkelsen ble i henhold til forskriften gjennomført med toveis kabelkommunikasjon mellom dykkeleder og dykker i vannet. I båten var det redningsdykker ikledd utstyr hvis det skulle oppstå eventuelle komplikasjoner for dykker i vannet. Gjennomføring av undersøkelsen Det ble gjennomført både registrering fra land i fjæresonen og visuell befaring av sjøbunnen med vannkikkert og dykkere. Mesteparten av området har vært utsatt for tidligere utfyllinger og kaibygging slik at det opprinnelig strandlinjen er tildekt /nedbygd (se bilde 1). Det eneste delen av fjæresonen i reguleringsområdet som fortsatt er relativt uberørt er ved slippområdet til det gamle Tøllefsenverftet på Guleng langs den sørlig grensen av planområdet (se kart 1 og bilde 2). 3

4 Det ble foretatt slep med dykker over hele tiltaksområdet og ned til ca. 15 m dybde langs den ytre grensen. Sikten var god slik at tiltaksområdet ble godt gjennomsøkt. Det ble også gjennomført visuelle søk med vannkikkert i de strandnære området og så langt ut at det var mulig å se bunnen med vannkikkerten. Bunnen besto av sand blandet med en varierende mengde mudder. Det er spredt stein på sjøbunnen og fjæra ved slippen er dekt av stein. Det var mest mudder nært land i den sørlige delen av området. Det ble funnet en del moderne skrot og søppel, men ingen gjenstander av eldre dato eller kulturhistorisk interesse. Vi tok opp noe moderne keramikk for å vise variasjonen (se bilde 3 og 4). Det finnes et vrak på ca. 20 m dybde utenfor reguleringsområdet i nord som er markert på havnekartet (se lokalisering på kart 1). Vraket er kjent som Russevraket og er populær blant lokale dykkere. Konklusjon Det planlagte tiltaksområdet i sjø ble undersøkt av personell fra Tromsø museum. Det er ikke registrert verneverdig marinarkeologiske kulturminner i de undersøkte områdene. Siden det ikke ble foretatt prøvegraving i sjøbunnen under befaring er det umulig å utelukke muligheter for kulturminner under vann i områdene som blir berørt av fremtidig tiltak. Selv om det kan være gjenstander av eldre dato begravd i sedimentene, er sannsynligheten for konflikt med kulturminner under vann iht fremtidig utbygging meget begrenset. 4

5 Russevraket Kart 1. Havnekart utsnitt over nø Tromsøya som viser befaringsområdet og Russevraket. 5

6 Kart 2. Plankart med avgrensning av reguleringsområdet. 6

7 Bilde 1. Tiltaksområdet er preget av tidligere sjøutfyllinger. Bilde 2. Båtslipp på Guleng med opprinnelig fjæra. 7

8 Bilde 3. Tysk keramikk fra etterkrigstid. Bilde 4. Utvalgte moderne keramikk. 8