Marinarkeologiske registreringer

Transkript

1

2 STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Rapport fra Marinarkeologiske registreringer Damsgårdsveien Gnr. 153, Bnr. 29, 30, 31 m.fl. Innledning og formål Den gjennomførte Bergens Sjøfartsmuseum marinarkeologiske registreringer i sjøareal ved Damsgårdsveien , Laksevåg, Bergen kommune. Foranledningen for undersøkelsene var Varsel om oppstart av planarbeid, detaljregulering for Damsgårdsveien , gnr. 153, bnr. 29, 30, 31 m.fl. Formålet med planen vil være å styrke Kirkebukten som lokalsenter med flere boliger og noe næringsareal. Det foreligger også planer om å sikre allmennheten tilgang til sjøareal gjennom småbåthavn og promenade. Planen kan medføre varige inngrep i sjøbunn og strandsone i et område med potensial for funn av marine kulturminner. Med hjemmel i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, 9 og 14, ble det derfor fra Bergens Sjøfartsmuseum som vedkommende myndighet, stilt krav om marinarkeologiske registreringer i forbindelse med reguleringen av området. Formålet med registreringene var å vurdere de foreslåtte reguleringsformålenes grad av konflikt i forhold til eventuelle marine kulturminner. Fig 1: Avgrensing av planområdet I oppstartsvarselet. Kart: Rambøll. Undersøkelsesområde og bakgrunn Reguleringsområdet omfatter et sjøareal utenfor Damsgårdsveien med Kirkebukten i sørøstlig retning og BMV/Laksevåg verft i nordvestlig retning. Planområdet ligger innenfor et prioritert område for marinarkeologi og har derfor potensial for funn av kulturminner på havbunnen, som for eksempel skipsvrak, skipsdeler og last. Undersøkelsene Undersøkelsene ble utført av Elling Utvik Wammer og Eirik Herdlevær Søyland ved Bergens Sjøfartsmuseum. Samt innleid dykker Rasmus Svensson. Eirik Herdlevær Søyland fungerte som feltleder og rapportansvarlig. Alle er sertifisert for vitenskapelig dykking (klasse 1/S). Det ble benyttet selvforsynt pusteutstyr (SCUBA) med kommunikasjon mellom dykker og dykkeleder. Redningsdykker sto parat ved dykk. Under dykkingen ble det, i tillegg til visuell registrering, sondet ned i sjøbunnen for eventuelt å avdekke strukturer som ikke var synlige på bunnoverflaten. Bilder av planområdet og undervannsbilder ligger i saksmappe på Bergens Sjøfartsmuseum.

3 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 2 Resultat Sjøområdet ble visuelt registrert, samtidig som det ble sondet ned i sjøbunnen etter større gjenstander som ikke var synlige for dykkeren. Området er preget av mye moderne forsøpling. Sjøbunnen består av kompakt minerogen sand med stein av variabel størrelse. Anker id Under registreringen ble det påvist et anker av Admiralitetstypen. Admiralitetsankeret ble utviklet av Admiral Sir William Parker i 1841 og kom oprinnelig med trestokk. Senere kom det stokk i smidd jern, som er tilfellet her 1. Mellom 1880 og 1900 var det et skille mellom ankere som var smidd eller sammenføyd, der smidde ankere var eldst (Pers. med. Arild Marøy Hansen: BSJ). Det er imidlertid vanskelig å se i dette tilfellet da ankeret er preget av korrosjon som gjør konstruksjonsmåten vanskelig å se. Ankeret er lagt inn i Askeladden med id nr: Funnstedet er målt inn med håndholdt GPS. Koordinat UTM EUREF 89 WGS 84, 32V N Ø Målingen har en feilmargin på 5 meter. Ankeret er automatisk vernet siden det er eldre enn 100 år. Fig 2: Oversikt over undersøkt område. Undersøkt område er markert med grått mens tidligere undersøkt område er markert med rødt. Rød sirkel markerer ankerposisjon. Løsfunn id Under den visuelle registreringen ble det også gjort funn av en flaskebunn. Den er uten støpekant, har irregulær bunn og inneholder luftbobler. Alle trekkene er alderdommelige og den stammer trolig fra slutten av 1800-tallet da Laksevåg hadde en voksende verftsindustr 2. Fig 3: Løsfunn av flaskebunn. Foto: EHS, BSJ Wahl, Trine Lise. Upubl. Forankring i havnen Ankerfunn og fortøyning i Bjørvika. s. 8. Oslo 2 Fossen, Kjell. Laksevåg: Strandstedet jordbruks- og fiskerlandet ved søndre led Bind II. s , Bergen. 2

4 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 3 Konklusjon Under de marinarkeologiske undersøkelsene ved Damsgårdsveien ble det gjort av et skipsanker som er vernet i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, 14. Ankeret ligger i ytterkanten av planområdet. Det ble også gjort funn av en flaskebunn som trolig er fra tallet, denne er lagt inn som havneområde uten fredning da den ikke blir satt i sammenheng med andre funn i området. Bergen, Eirik Søyland Vedlegg: 1) Fotoliste 2) Bilde av Anker med hoveddimensjoner 3) Ankerdimensjoner Vedlegg 2: Bilde av anker med hoveddimensjoner 3

5 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 4 Vedlegg 3: Ankerdimensjoner Anker dimensjoner: Lengde legg: 210cm Målt fra sjakkelfeste til nedre del av korset Fluke til legg: 66 cm Målt fra flukespiss og inn til ytre side av legg Diameter legg nede: 16 cm Diameter legg oppe: 15 cm Diameter på korset: 23 cm Fluke mål: 35x52 cm Kule på stokk: ca. 14 cm Sjakkel dimensjoner: Ytre diameter: 33 cm Indre diameter: 18 cm Sjakkel diameter: 11 cm Diameter på selve ringen Stolpekjetting mål: Oval form Diameter høyderetning: 16,5 cm Diameter bredderetning: 13 cm Total lengde: ca. 2 m Unøyaktig 4

6

7 STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Rapport fra Marinarkeologiske registreringer Innledning og formål Den gjennomførte Bergens Sjøfartsmuseum marinarkeologiske registreringer i området utenfor den gamle tørrdokken ved BMV Laksevåg, Bergen kommune. Foranledningen for undersøkelsene var en henvendelse fra Marin Eiendomsutvikling AS. De har sendt søknad om å benytte seg av løsmasser fra Ulrikstunnelen til å dekke over sjøbunnen. Dette tenkes å gjøre som et miljøtiltak. Planene medfører varige inngrep i sjøbunn og strandsone i et område med potensial for funn av marine kulturminner. Med hjemmel i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, 9 og 14, ble det derfor fra Bergens Sjøfartsmuseum som vedkommende myndighet, stilt krav om marinarkeologiske registreringer i forbindelse med en kommende omregulering av området. Vi har tidligere registrert hele Sørevågen. Formålet med registreringene var å vurdere tildekkingens grad av konflikt i forhold til eventuelle marine kulturminner, samt å vurdere det maritime kulturlandskapet i det berørte området. Undersøkelsesområde og bakgrunn Tiltaksområdet ligger innenfor et prioritert marinarkeologisk område og stedet har vært brukt som skipsverft i flere hundre år. Historiske og arkeologiske kilder viser at Laksevåg har en lang historie hvor aktiviteter knyttet til sjøen og havnen har vært særdeles viktige 1. Det har tidligere vært foretatt marinarkeologiske undersøkelser i Sørevågen i forbindelse med mudring, og disse områdene ble ikke undersøkt på nytt, men ble betraktet som tilstrekkelig undersøkt. Det ble da registrert en slipp av nyere dato som ble gitt id-nummer i kulturminnedatabasen Askeladden 2. Det ble også funnet en lekter som trolig er yngre enn 100 år, denne har Askeladden id: Siden store deler av området tidligere er registrert konsentrerte vi undersøkelsen denne gangen i området utenfor den gamle tørrdokken. Undersøkelsene Undersøkelsene ble utført av Eirik Søyland og Tord Kristian Karlsen ved Bergens Sjøfartsmuseum samt innleid dykker Kjetil Sundsdal. Alle er sertifisert for vitenskapelig dykking (klasse S). Det ble benyttet selvforsynt pusteutstyr (SCUBA) med kommunikasjon mellom dykker og dykkeleder. Redningsdykker sto parat ved dykk. Under dykkingen ble det, i tillegg til visuell registrering, sondet ned i sjøbunnen for eventuelt å avdekke strukturer som ikke var synlige på bunnoverflaten. 1 K. Fossen: Laksevåg. Strandstedet, Jordbruks- og fiskerlandet ved søndre led. Bind I. Bergen kommune, Bergen K. Sundsdal: Rapport fra marinarkeologiske registreringer. Bergen Group Laksevåg Søknad om løyve til å mudre 850 m3 masser, Bergen kommune. Arkiv, Bergens Sjøfartsmuseum, Bergen 2009

8 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 2 Resultat Figur 1 Undersøkt område er markert med rødt. Kart: Norgeskart.no samt mottatt plankart fra tiltakshaver. Ved en tidligere undersøkelse i forbindelse med en annen reguleringsplan ble det funnet et større skipsanker fra 1800-tallet mellom det nå undersøkte området og Kirkebukten. Dette vil ikke komme i konflikt med tildekkingen. Vi har undersøkt de delene av området vi mener har størst potensial for konlikt med eventuelle marine kulturminner, tidligere er hele Sørevågen undersøkt. Sjøbunnen besto av sand og det ble ikke funnet kulturminner på sjøbunn eller indikasjoner på at det kan ligge noe under sandbunnen. Det er også mye avfall i området. Konklusjon Under de marinarkeologiske undersøkelsene ved BMV på Laksevåg ble det ikke funnet kulturminner som står i veien for den planlagte miljøtildekkingen. Bergen, Eirik Søyland 2

9

10 STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Hordaland Fylkeskommune Kulturavdelingen (sendes på e-post) Deres ref. Vår ref. 14/0314/316 M Bergen, Vedr. Miljøtildekking verftsområde BMV resultat frå marinarkeologiske undersøkelser Bergen kommune I forbindelse med planlagte miljøtiltak i området ble det stilt krav om marinarkeologiske undersøkelser. Den gjennomførte Bergens Sjøfartsmuseum marinarkeologiske registreringer. Under de marinarkeologiske registreringene ble det ikke gjort funn som omfattes av Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminne, 9 og 14. Museet har derfor ingen andre innvendinger mot tiltaket. Se rapport (vedlagt). Muligheten for at det kan ligge kulturminner i de aktuelle områdene er imidlertid til stede. Vi gjør derfor oppmerksom på at tiltakshaveren plikter å gi melding til museet dersom det under eventuell mudring eller utfylling i sjøområdene påvises skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminner. Dersom kulturminner på sjøbunnen kan bli berørt av tiltaket, må undervannsarbeidet straks stoppes. Virksomheten må i så fall ikke gjenopptas før museet har undersøkt og eventuelt frigitt området. Eventuelle brudd på disse forutsetningene vil være i strid med bestemmelsene i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. Med vennlig hilsen for STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Eirik Søyland Saksbehandler Marinarkeologi Direkte telefon: E-postadresse: marinarkeologi@bsj.uib.no Postadresse Postboks Bergen E-post: bergens.sjofartsmuseum@bsj.uib.n o Hjemmeside: Kontoradresse Haakon Sheteligs plass Bergen Telefon: Telefaks: Bankgiro Org.nr MVA