STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM SAK NR,

Transkript

1 J921 STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Møre og Romsdal Fylkeskommune Kulturavdelinga Fylkeshuset 6404 Molde SAK NR, 309JUL 2010 GI Deres ref.: Vår ref. 10/0216/161M Bergen, Vedr. Ålesund utdyping 2010, Ålesund kommune. Forholdet til marine kulturminner. Resultat av marinarkeologisk undersøkelse. Vi viser til vedlagt rapport fra marinarkeologiske undersøkelser. Det ble registrert marine kulturminner i to av sjøområdene som er omfattet av nevnte plan. I Steinvågssundet ble det funnet en flaske, og lokaliteten tolkes ikke som et automatisk fredet kulturminne. Den er likevel registrert i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden med ID-nr: Det ble i tillegg registrert flere kulturminner ved Ballastskjæret i Ålesund (ID-nr i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden) som er eldre enn 100 år, og som faller inn under bestemmelsene i 14 i Lov av 9.juni 1978 nr. 50 om kulturminner Ballastskjæret som er en marinarkeologisk lokalitet må eventuelt frigis, eventuelt på visse vilkår, av Riksantikvaren, som har frigivelsesmyndigheten for kultunninner i Norge. -~1011~ Tiltakshaver plikter derfor å søke Riksantikvaren (RA) om dispensasjon fra Kulturminnelovens 14 for inngrep i de vernede kulturminnene som ble registrert, dersom planens formål skal gjennomføres. RA er frigivningsmyndighet etter forskrift til Kulturminnelovens 8, 1. ledd, og skal ta stilling til om dispensasjon skal gis og eventuelt på hvilke vilkår Tiltakshavers søknad om dispensasjon skal adresseres/stiles til RA, men må sendes til Bergens Sjøfartsmuseum, slik at vi kan komme med en endelig faglig tilrådning i saken. Vi vil så legge ved plandokumenter, rapporten fra registreringene o.1., slik at saken blir tilstrekkelig opplyst for RA. Den endelige uttalen i forhold til marine kulturminner vil foreligge etter RAs avgjørelse Museet har ingen innvendinger mot de foreslåtte arealinngrepene ved Slinningsodden og i Steinvågssundet. I disse tilfellene gjelder vanlige forbehold: Muligheten for at det kan ligge kulturminner i de aktuelle områdene er til stede. Vi gjør derfor oppmerksom på at tiltakshaveren plikter å gi melding til museet dersom det under eventuell mudring eller utfylling i sjøområdene påvises skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminner. Dersom kulturminner på sjøbunnen kan bli berørt av tiltaket, må undervannsarbeidet straks stoppes. Virksomheten må i så fall ikke gjenopptas før museet har undersøkt og eventuelt frigitt området. Eventuelle brudd på disse forutsetningene vil være i strid med bestemmelsene i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner Postadresse Kontoradresse Bankgiro Postboks 7800 Haakon Sheteligs plass Bergen 5007 Bergen E-post: bergens.sjofartsmuseum@bsj.uib.no Telefon: Hjemmeside: Telefaks: Org.nr MVA

2 BERGENS SJØFARTSMUSEUM Med vennlig hilsen for STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Kjetil Sundsdal Saksbehandler marinarkeologi Direkte telefon: E-postadresse: Kopi til: Kystverket Midt-Norge, Serviceboks 2, 6025 Ålesund 10111~~

3 STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Rapport fra Marinarkeologiske registreringer Ålesund utdyping 2010, Ålesund kommune Innledning og formål Den gjennomførte Bergens Sjøfartsmuseum marinarkeologiske registreringer ved Slinningsodden, Ballastskjæret og Steinvågssundet i Ålesund kommune. Foranledningen for undersøkelsene var "Ålesund utdyping 2010, Ålesund kommune". Planen medfører varige inngrep i sjøbunn og strandsone i et område med potensial for funn av marine kulturminner. Med hjemmel i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, 9 og 14, ble det derfor fra Bergens Sjøfartsmuseum som vedkommende myndighet, stilt krav om marinarkeologiske registreringer i forbindelse med reguleringen av området. Formålet med registreringene var å vurdere de foreslåtte reguleringsformålenes grad av konflikt i forhold til eventuelle marine kulturminner, samt å vurdere det maritime kulturlandskapet i det berørte området. Figur 1: Ballastskjæret ved Ålesund. Foto: Kjetil Sundsdal, Bergens Sjøfartsmuseum.

4 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 2 Undersøkelsesområde og bakgrunn Kystverket ønsker å utdype fire steder i leia rundt Ålesund. Bergens Sjøfartsmuseum valgte å konsentrere seg om de tre stedene i planen som ligger sør for Ålesund, henholdsvis ved Slinningsodden, Ballastskjæret og Steinvågssundet på grunn av at disse stedene vurderes å ha et potensial for marine kulturminner Ved Ålesund ligger middelalderstedet Borgund hvor havna lå i eldre tid. Stedet der Ålesund ligger i dag har en langt nyere historie. Fra tallet lå det et eller flere handelssteder med kongelige privilegier i ÅlesundI. Disse stedene var viktige langs kysten som stoppesteder for skipli. Stedet omtales i 1760 som en landsby, men vokste deretter fram som et viktig sentrum. Først fikk stedet handelsrettigheter i 1793, og deretter bystatus i Bergens Sjøfartsmuseum har ved flere anledninger tidligere utført marinarkeologiske undersøkelser i nærheten av Ålesund. Ved Kvennaneset som ligger tett opp til utdypingsområdet i Steinvågssundet er det registrert to nyere tids lektere, ved Voldalskaia på Slinningsodden er det funnet et anker fra 1800-tallet, og ved Ballastskjæret er det observert ballaststein. Undersøkelsene Undersøkelsene ble utført av Kjetil Sundsdal ved Bergens Sjøfartsmuseum og innleide feltarbeidere Håvard Sando og Eirik Søyland. Alle er sertifisert for vitenskapelig dykking (klasse S eller klasse 1). Det ble benyttet selvforsynt pusteutstyr (SCUBA) med kommunikasjon mellom dykker og dykkeleder. Redningsdykker sto parat ved dykk. Under dykkingen ble det, i tillegg til visuell registrering, sondet ned i sjøbunnen for eventuelt å avdekke strukturer som ikke var synlige på bunnoverflaten. Det ble også tatt bilder og video under undersøkelsen (cd ligger i saksmappen på Bergens Sjøfartsmuseum) Som utgangspunkt for undersøkelsene ble det brukt plankart i kystverket plan for utdypingene vedlagt i brev til Bergens Sjøfartsmuseum, datert K. Bugge. Aalesunds historie. Bind 1. Aalesunds kommune, Aalesund 1923 H. Munksgaard. Gamle handels- og gjestgiversteder på vestlandet. Del 2. Midtre og indre Hordaland. Fylkeskonservatoren i Hordaland, Historisk museum, Bergen 1975, side 2-3 Se fotnote I.

5 BERGENS SMFARTSMUSEUM 3 Drevik nvå r?ciet Aspøya "Pbøvik s; a Aspa... Bålholmen SlinningsoddE Å Litie Issa Slinningen 500 m Tangskjeret Figur 2: Kart over Ålesund. De tre sirklene marker områdene hvor kystverket ønsker å utdype og som ble undersøkt av Bergens Sjøfartsmuseum. Kartgrunnlag: Internettsiden Norgesglasset, gjengitt med tillatelse fra Statens kartverk. Resultat Det ble dykket ned til 18 m. rundt de aktuelle grunnene ved Slirmingsodden, og ned til 12 m i Steinvågssundet. Bunnen besto av berg med sandlommer, og i Steinvågssundet var det mudder i enkelte områder hvor hovedleia går i dag Ved Voldalskaia på Slinningsodden er det registrert et anker fra 1800-tallet som er vernet etter 14 i Kulturminneloven (ID-nr: Riksantikvaren kulturminnedatabase Askeladden). Under undersøkelsene ble det ikke registrert ytterligere funn, og Kystverkets plan vil heller ikke komme i konflikt med det eksisterende kulturminnet. I Steinvågssundet ble det registrert et løsfunn av en flaske som kan være eldre en 100 år. Flasken har ujevn overflate, en vridning på flaskehalsen, og selve flasketuten har et ujevnt feste til halsen. Dette tyder på at flasken ikke er produsert på en moderne måte. Funnet er derfor registrert i Figur 3: Flaske funnet i Steinvågssundet som er fra kulturminnedatabasen Askeladden med ID-nr: tallet. Foto: Kjetil Sundsdal, Bergens Sjøfartsmuseum.

6 BERGENS SJØFARTSMUSEUM _ - 13 i,40 Kir k-r. 2,2_ A Ni%., w, --,.. -; ''';\ - ZW.-', «.,,oir.i.sr _./...": :-.,'.,.-,' ---':- " '''''"-,... N - ".,!' -. '.v. -'?...= Figur 4: Funnet i Steinvågssundet slik det er registrert i riksantikvarens kulturminnedatabasen med ID-nr: Askeladden På ballastskjæret (ID-nr: i Riksantikvaren kulturminnedatabase Askeladden) hvor det tidligere er registrert ballaststein ble det gjort nye registreringer av marine kulturminner. Det ble funnet to krittpipehoder som må tolkes som skipsfunn ettersom de ligger over 100 m. fra land. Pipene er ut fra typologien engelske og fra 1800-talletiv. Det ble også registrert keramikkbrekkasje og flasker. Den ene flasken er av akkurat samme type som den som ble funnet i Steinvågssundet, og skriver seg fra tallet. Det ble også funnet tre andre flasketuter som med sin ujevne utforming virker å være av en eldre type, men trolig ikke lenger tilbake enn til 1800-tallet. Keramikkmaterialet som ble tatt opp peker også mot 1800-tallet. Det ble funnet flere keramikkskår, og en del av en lysestake. Dekoren og glasuren tyder på at det er norsk keramikk, produsert i Trøndelagv. Det ble også registrert keramikk av typen Staffordshire som mest sannsynlig er fra 1900-tallet. Figur 5: Til høyre: Del av lysestake. Til venstre: Del av et fat. Begge er mest sannsynlig trønderkeramikk. Foto: Kjetil Sundsdal, Bergens Sjøfartsmuseum. E. U. Wammer. Personlig meddelelse v L. Opstad. Norsk pottemakeri. Det norske samlaget, Oslo I. Reed. Trønderkeramikk "adskillige sorter krustøi." Tapir akademisk forlag, Trondheim 2009.

7 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 5 Figur 6: Diverse funn fra ballastskjæret. Foto: Kjetil Sundsdal, Bergens Sjøfartsmuseum. På Ballastskjæret er det tidligere registrert stein som er tolket som ballaststeinvi. Forholdene under registreringene var utfordrende på grunn av mye vegetasjon som sjøgress og tare. Dette gjorde det vanskelig å registrere og å skille naturlige steinrøyser fra eventuell ballast. Det ble ikke registrert noen klare ansamlinger av ballast i de søkene som ble gjort, men det ble observert ansamlinger av stein som kan tolkes som ballast. Det ble derfor tatt opp enkelte steinprøver som skal sendes til geolog for nærmere undersøkelse for å fastslå om det er stein som tilhører naturlig i Ålesund, eller om det er fremmedartet stein som er fraktet hit. Det ble også registrert en vannrullet stein som viste seg å være flint. Med historien rundt ballastskjæret, og med konteksten som vil si funnene av keramikk og krittpiper fra fartøy, er det rimelig å tolke denne steinen som ballastflint. På bakgrunn av funnene som ble gjort under det første dykket på Ballastskjæret ble det gjort flere ekstra søk i dette området. Dette førte til flere av samme type funn som i de to første søkene. Figur 6 viser ulike funn fra ballastskjæret. Her er det keramikk, krittpipehoder, teglstein, flasker, glass, og et fiskesøkke. Under de utvidede søkene ble det ikke registrert eldre funn enn tallet, andre typer gjenstander, vrakrester eller klart avgrensede ballastrøyser. M. Hansen. Planprogram for Stornespiren, Prestebtygga, Rutebilstasjonen, samt fra Nedre Strandgate Felles rapport fra marinarkeologiske undersøkelser. Arkiv Bergens Sjøfartsmuseum, Bergen 2008.

8 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 6 Figur 7: Ballastflint fra Ballastskjæret. Foto: Kjetil Sundsdal, Bergens Sjøfartsmaseum Figur 8: Ballastskjæret slik det ligger i riksantikvarens kulturminnedatabasen Askeladden med ID-nr:

9 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 7 Bunnen rundt ballastskjæret går på det dypeste ned til mellom 18 og 15 m. hvor bunnen flater ut og består av sand. Deretter går det skrått oppover mot toppen av skjæret. Dette undervannslandskapet består av en del større og mindre stein, berg og hyller, samt sandlommer I sandlommene ble det sondet ned i bunnen, men det ble ikke registrert dype lag med sedimenter. Funnene ble registrert fra cirka 12 m. dybde og helt opp til toppen av skjæret. Disse lå på sandlommer mellom berghyller og stein. I disse sandlommene med funn var det heller ikke dype sedimentlag. Konklusjon Under de marinarkeologiske undersøkelsene ble det registrert flere funn av marine kulturminner rundt Ballastskjæret som omfattes av Kulturminnelovens 14 som gjelder skips- og last eldre enn 100 år. Funnene er tolket til å være fra 1800-tallet. Det ble ikke registrert kulturlag eller klart avgrensede ballastrøyser. Ved Slinningsodden og i Steinvågssundet ble det ikke registrert viktige marine kulturminner, men kun et løsfunn av en flaske. Denne er lagt inn i Riksantikvarens kulturminnedatabase med ID-nr: Bergen, Kj&til Sundsdal Vedlegg: Fotoliste