Marinarkeologiske registreringer

Transkript

1 STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Rapport fra Marinarkeologiske registreringer Reguleringsplan for Sandviksboder 78C-80, Bergen kommune

2 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning og formål Undersøkelsesområde og bakgrunn Undersøkelsene Resultater Funn på sjøbunn Prøvesjakter Samlet tolkning av funn Det maritime kulturlandskapet Sammenfattende tolkning og avgrensning Konklusjon Vedlegg... 11

3 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 3 1. Innledning og formål I perioden gjennomførte Bergens Sjøfartsmuseum marinarkeologiske registreringer i områdene utenfor eiendommene Sandviksboder 78C-80 i Bergen kommune. Foranledningen for undersøkelsene var Melding om igangsetting av privat planarbeid (april 2008) og Forslag til planprogram Reguleringsplan med konsekvensutredning Sandviksboder 78c-80 m. fl., (juli 2008). Planen medfører inngrep i sjøbunn og strandsone i et område med potensiale for funn av marine kulturminner. Med hjemmel i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, 9 og 14, ble det derfor fra Bergens Sjøfartsmuseum som vedkommende myndighet, i juni 2008 varslet krav om marinarkeologiske registreringer i forbindelse med reguleringen. Krav om undersøkelser ble også varslet i møte mellom representanter fra planleggingsfirma ARTEC og Bergens Sjøfartsmuseum i august Etter avtale med ansvarlig planlegger ble undersøkelsene begrenset til det areal innenfor planområdet hvor varige inngrep i sjøbunn er planlagt. Formålet med registreringen var å vurdere de foreslåtte tiltakenes grad av konflikt i forhold til eventuelle marine kulturminner, samt å vurdere det maritime kulturlandskapet i det berørte området. 2. Undersøkelsesområde og bakgrunn Planområdet strekker seg ut i sjøen fra eiendommene gbnr. 168/377 og 379 i Sandviken ved Bergen (se forsideillustrasjon). Planområdet omfatter en strandlinje på ca 100m, og strekker seg på det meste omtrent 150m ut fra land. Det planlegges en molo/pir i ca 120m lengde ut fra land vest i planområdet. Bredden på planlagt pir er ca 15m. I tillegg planlegges en 15-20m utvidelse av den eksisterende kaifronten langs hele strandlinjen. På landsiden preges reguleringsområdet av moderne bygg knyttet til fiskeindustri. Det er både gjort utfyllinger og satt ned betongsøyler i sjøbunnen som bebyggelsen og kaiene er anlagt på. Området grenser i vest til et større småbåtanlegg med flytebrygger (gbnr. 168/91). I øst grenser planområdet mot en eiendom med 1800-talls sjøhusbebyggelse (gbnr. 168/376). Bergens Sjøfartsmuseum anser Sandviken for å være et viktig område for marinarkeologi, og stedet inngår i det prioriterte området i Bergen. Årsaken er at Sandviken har vært et havneområde eldre tid, med opprinnelige funksjoner knyttet opp mot mølledriften (fra middelalder og framover), og senere som lagerhavn for handelsvarer til og fra Bergen by (på 1600-tallet og framover). Det har også foregått skipsbygging og reparasjon og vedlikehold av fartøyer i Sandviken.

4 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 4 Figur 1: Storemøllen i Sandviken, 1820 I. Området har derfor generelt et høyt potensiale for funn av vernede eller automatisk fredete kulturminner på havbunnen, for eksempel skipsvrak og last. Den planlagte reguleringen som omfatter inngrep i sjøområdene kunne derfor komme i konflikt med marine kulturminner. Det har ikke blitt foretatt marinarkeologiske undersøkelser av havbunnen i reguleringsområdet tidligere. 3. Undersøkelsene Undersøkelsene ble utført av Arild Marøy Hansen (03. og ), Ole Magne Nøttveit ( ) og Elling Utvik Wammer (hele perioden) ved Bergens Sjøfartsmuseum og innleid dykker Håvard Sando (hele perioden). Alle er sertifisert for vitenskapelig dykking (klasse S eller klasse 1). Det ble benyttet selvforsynt pusteutstyr (SCUBA) med kommunikasjon mellom dykker og dykkeleder. Redningsdykker sto parat ved dykk. Som utgangspunkt for undersøkelsene ble det brukt reguleringsplankart overlevert fra ARTEC under nevnte møte. Det ble gjennomført dykkesøk i de delene av planområdet hvor reguleringen åpner for inngrep i sjøbunn. Dykkingen hadde maksimal dybde på ca 21 m. De undersøkte områdene vises på kartskisse som følger vedlagt rapporten. Under registreringen ble det benyttet sondestang for å detektere eventuelle større objekter i bunnsedimentene. Det ble i tillegg gravet to prøvesjakter ved hjelp av vannejektor/slamsug i inngrepsområdet. Begge sjaktene målte 1 ganger 1,5m ved bunnens overflate, men ble innskrånet dypere i sedimentene for å unngå nedrasing på grunn av ustabilitet i massene. I ) Kilde:

5 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 5 Figur 2: Arbeid med sjakt 2. Luftbobler fra dykker midt i bildet. Bilde tatt mot V. Foto: EUW, Bergens Sjøfartsmusuem 4. Resultater Sjøbunnen skråner fra den eksisterende kaifronten ut i fjorden. Dybden ved kaiene er rundt 6-7m, og bunnen flater ut med dybder på ca meter utenfor. Toppen av bunnen består i skråningen av grov sand og grus, mens en finner et løst mudderlag på flaten. Under flytebryggene stikker stedvis berg opp av sedimentene. I det følgende vil det gjøres rede for funn som ble gjort under registreringene. Oversikt over funnene framgår også av liste vedlagt rapporten. Funnsted for de registrerte objektene og sjaktene er inntegnet på kartskisse vedlagt rapporten Funn på sjøbunn Det ble gjort flere funn av eldre gjenstander på sjøbunnsoverflaten i det undersøkte området. Under flytebryggen ble det gjort funn av en flaskehals i munnblåst blyglass som av ut fra type sannsynligvis kan dateres til midten av 1800-tallet II. I nærheten av denne ble det også gjort funn av en hel flaske i rhinsk steingods, av genevertype. Alderen på denne flasken er ikke avklart, men den er sannsynligvis ikke eldre enn 1800-tallet. I hjørnet mellom landfestet for flytebryggen og II ) Van den Bosche, W. 2001: Antique Glass Bottles. Their History and Evolution ( ). Antique Collectors` Club, Suffolk. S. 322, pl. 266 (dat ). Evt. S. 295, pl. 240 (dat ) el. S. 83, pl. 27 (dat. 1815)

6 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 6 kaien ble det gjort funn av en krukkehank i keramikk med innvendig glasur. Hanken er blitt vurdert til å være av hollandsk opprinnelse, og dateres til 1600-tallet III. Langs skråningen foran eksisterende kai ble det observert spredte fragmenter og noen hele deler av vingetegl, som kan være fra eldre sjøhusbebyggelse som har vært i området. Det ble ikke observert større konsentrasjoner av slikt byggemateriale som kunne tolkes som last fra skip. Utenfor hjørnet av kaien, øst i planområdet, ble det registrert en sirkelformet plate med ca 10cm tykkelse og 0,5m diameter. Denne var dekket av flere teglsteiner, som ble fjernet for å undersøke objektet nærmere. Prøve ble tatt av den, og materialet er blitt fastslått å være bek. Ut fra formen på objektet er det sannsynlig å tolke funnet som de størknete restene fra bunnen av en bekgryte. Bek ble anvendt ved kalfatring (tetting) av trefartøyer både i eldre og nyere tid. Denne har sannsynligvis vært brukt til skipsvedlikehold, trolig engang før år Det ble i tillegg registrert et sunket fartøy av moderne dato under flytebryggen vest i planområdet. Båten var en liten sjark med styrhus foran. Motoren manglet, og det er derfor grunn til å tro at fartøyet er senket på stedet Prøvesjakter Lokalisering av prøvesjaktene er inntegnet på kartskisse vedlagt rapporten. Prøvesjakt 1 Sjakten ble anlagt på 10m dybde ca 8-10m fra eksisterende kaifront. Det har tidligere ligget fiskemerder over denne lokaliteten (jevnfør kartskisse vedlagt rapporten). De øverste 5-10 cm besto av grov mineralsand/grus og disse massene var del av et større lyst felt på sjøbunnen som opprinnelig ble tolket som mulig dumpet masse fra skip (ballast). De neste 30-40cm besto av et mørkt løst mudderlag. Under dette ble det observert et 40-50cm tykt rent sandlag med noe stein, som endte i et kompakt lag av stein varierende størrelse. Dette underste laget ble tolket som steril bunn og gravingen ble derfor avsluttet her. Det ble ikke gjort funn av eldre kulturminner i denne sjakten. III ) Arkeolog Rory Dunlop, Bryggen Museum, pers.med.

7 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 7 Prøvesjakt 2 Sjakten ble anlagt ved funnsted for 1600-talls krukkehank, på 9m vanndybde. Det øverste bunnlaget var ca 10cm tykt og besto av sand med en del spor etter korrodert metall. Under dette laget kom et mørkt/grått mudderlag med ansamlinger av blåskjell og nyere objekter, bl.a. flere flasker, biter av tegl og porselen. Mudderlaget var ca. 60cm tykt. I overgangen til neste lag var det et tynt sjikt med sagflis og det ble registrert et trebord midt sjakten. Dette ble hevet og undersøkt, men hadde ikke spor som tydet på at det hadde vært del av en båt. I overgangssjiktet ble det funnet et krittpipehode og keramikk. Videre nedover var det et relativt jevnt sandlag som det ble gravet ca 40cm ned i. I dette laget ble det gjort funn av flere eldre gjenstander, bl.a. flere krittpipestilker, hollandsk tegl og porselen. På grunn av den store dybden i sjakten var det noe problematisk å skille de stratigrafiske lagene. De daterbare funnene i sjakt 2 stammer fra midten av 1700-tallet. Det er naturlig å anta at flere av de andre funnene i sjakten vil ha samme alder, eksempelvis den hollandske gule teglen. Figur 3: Funn fra reguleringsområdet. Fra venstre: Flaskehals i munnblåst blyglass (1800-tallet), krukkehank med utvendig glassur (1600-tallet), krittpipehode (1700-tallet). Foto: EUW, Bergens Sjøfartsmuseum 4.3. Samlet tolkning av funn Funnet på bunnoverflaten ved sjakt 2 vitner om bruk av området tilbake til 1600-tallet, mens de fleste funnene dateres til 17- og 1800-tallet. Typen funn og avstanden til opprinnelig strandlinje gjør det sannsynlig at de fleste av funnene er mistet eller kastet fra skip eller båter. I sjakt 2 ble det registrert mange funn i overgangen mellom mudderlaget og i den øvre del av sandlaget. En sannsynlig tolkning er derfor at sandlaget er den opprinnelige sjøbunnen og at det her har blitt deponert gjenstander i forbindelse med havneaktivitet. Sandlaget kan derfor anses som et kulturlag.

8 BERGENS SJØFARTSMUSEUM Det maritime kulturlandskapet Som nevnt er store deler av reguleringsområdet preget av moderne bygg. Under kaien vest i reguleringsområdet ble det imidlertid observert en tørrmurt kaifront som sannsynligvis er eldre enn dagens kaier. På grunn av vanskelig tilgjengelighet ble det ikke dykket bort til den gamle kaifronten, og nøyaktig posisjonering ved hjelp av GPS ble heller ikke gjort. Omtrentlig plassering framgår imidlertid på figuren under. Kaien kan ut fra plasseringen være den samme som framgår av grønn linje på figur 5. Før denne ble bygget var det en mindre steinkai i området, jevnfør figur 1 og grunnlagskart på figur 5. En sannsynlig tolkning er derfor at kaifronten som ble registrert er bygget mellom 1840 og Denne kan ha lokal verneverdi. Figur 4: I bakgrunnen midt i bildet ses den eldre steinmuren under dagens moderne kaier. Foto: OMN, Bergens Sjøfartsmuseum

9 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 9 Figur 5: Illustrasjon som viser omtrentlig plassering av den registrerte eldre steinkaien området hvor det i dag er moderne brygger og bygninger. Underlagskartet er fra 1848, grønn linje markerer strandlinjen i 1880, mens blå linje er dagens strandlinje IV. 5. Sammenfattende tolkning og avgrensning Gravingen i prøvesjaktene og løsfunn på overflaten har avdekket at sjøbunnen i planområdet inneholder eldre gjenstander, både krittpiper, keramikk og flasker med mer. Funnene indikerer at området har vært havn fra 1600-tallet og framover, og bekrefter således skriftlige kilder og tegninger fra perioden, jevnfør figur 1 og 5. Konsentrasjon av funn i sandlaget i prøvesjakt 2 gjør at dette kan tolkes som kulturlag på sjøbunnen. Undersøkelsene antyder at funnene er konsentrert i den vestlige delen av planområdet, men vi har ingen klar avgrensning av kulturlaget eller det funnførende området. Dette skyldes undersøkelsens begrensede tidsomfang og at eksisterende kaier og annet anlegg gjør dykking problematisk ut fra en sikkerhetsvurdering. Funnkonsentrasjonen ser også ut til å sammenfalle med bildet en får av aktiviteten i området tidlig på 1800-tallet, ut fra kartet på figur 5. Mølledriften har foregått like vest for plangrensen, og det er derfor naturlig at aktiviteten vil være størst her. Den tørrmurte steinkaien viser at det også er gammel sjøbunn under kaiene vest i området, og dette arealet er derfor også regnet som del av vernet areal etter Kulturminnelovens 14. IV ) Kilde: Byantikvaren

10 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 10 Gamle kart og illustrasjoner fra området viser imidlertid at det har ligget sjøhus og kaier også i den østlige delen av planområdet, og funnet av bekgryten viser trolig at også dette området har vært anvendt til havneformål. Basert på funnene har vi gjort en avgrensning av det funnførende området som framgår av figur 6. Figur 6: Avgrensning av funnførende område i forbindelse med marinarkeologiske registreringer ved Sandviksboder 78C-80. Kartgrunnlag: Askeladden, Riksantikvarens database for kulturminner. Illustrasjon ved Elling Utvik Wammer.

11 BERGENS SJØFARTSMUSEUM Konklusjon Registreringene har påvist marine kulturminner som omfattes av 14 om skipsfunn i planområdet. Funnene er samlet blitt lagt inn som havnelokalitet i Riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden, med ID-nummer Det er lagt inn 5 enkeltminner under lokaliteten. De foreslåtte tiltakene kommer i konflikt med flere av de vernede kulturminnene. Bergen, Elling Utvik Wammer Vedlegg Kart over undersøkelsesområde, registrerte objekter og prøvesjakter Utskrift av informasjon for lokalitet og enkeltminner, fra Askeladden Liste over funn Liste over innmålte objekter og prøvesjakter med posisjonering Fotoliste

12 KARTSKISSE Vedlegg til rapport fra marinarkeologiske registreringer i forbindelse med Reguleringsplan for Sandviksboder 78C-80, Bergen kommune Kart over undersøkelsesområde og registrerte objekter, samt prøvestikk (sjakter) Kartgrunnlag: Internettsiden Norgesglasset. Gjengitt med tillatelse fra Statens Kartverk.

13 STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Hordaland Fylkeskommune Avdeling for idrett og kultur Postboks BERGEN Deres ref. brev av Vår ref. 08/0421/333M Bergen, Reguleringsplan for Sandviksboder 78C 80 i Bergen kommune Rapport fra marinarkeologiske undersøkelser og museets foreløpige uttale i saken Vi viser til vedlagte rapport fra marinarkeologiske undersøkelser fra deler av sjøområdet som er omfattet av reguleringsplanen. Da det i sjøområdet ble gjort funn av kulturminner og påvist kulturlag som er vernet etter Kulturminnelovens 14, kan museet på bakgrunn av rapporten ikke gi endelig uttale i spørsmålet om marine kulturminner i planområdet vil bli berørt av den forelagte reguleringsplan. Det ble gjort undersøkelser i bare den delen av reguleringsområdet hvor det foreligger direkte inngrepsplaner. Hordaland Fylkeskommune, avdeling for idrett og kultur vil som planmyndighet for marine kulturminner tilrå at hele reguleringsområdet blir avklart i forhold til marine kulturminner. Det betyr at også trafikkområde i sjø m.m. må undersøkes. Bergens Sjøfartsmuseum vil anbefale at det foretas en utvidet registrering i forbindelse med dette. Vi foreslår at det tas minst to nye prøvesjakter for å fastslå om forekomsten av kulturminner i reguleringsområdet tilsvarer den registrerte funntomme sjakten eller om det kan registreres en så stor kulturminnetetthet at det må stilles særlige betingelser for å kunne benytte det foreslåtte sjøbunnsområdet. I det siste tilfellet er det Riksantikvaren som eventuelt må stille betingelsene eller frigi kulturminnene for utbygging. Vedlagt tiltakshavers kopi er også faktura, som ligger innenfor det fakturerte beløpet. Det ble imidlertid benyttet noe av de budsjetterte uforutsette utgiftene ved feltarbeidet. Vi anmoder om at fakturaen betales vårt bankkonto nr innen for STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Arild Marøy Hansen Direkte telefon: E-post:arild.hansen@bsj.uib.no Kopi: ARTEC Prosjekt Team AS, att. Andrine Kylling, ak@artec.no Byantikvaren i Bergen, postboks 7700, 5020 BERGEN Postadresse Postboks Bergen E-post: bergens.sjofartsmuseum@bsj.uib.no Hjemmeside: Kontoradresse Haakon Sheteligs plass Bergen Telefon: Telefaks: Bankgiro Org.nr MVA