SKIPSVRAK VED LANGØYA, RE KOMMUNE VESTFOLD FYLKE - ARKEOLOGISK REGISTRERING

Transkript

1 RAPPORT SKIPSVRAK VED LANGØYA, RE KOMMUNE VESTFOLD FYLKE - ARKEOLOGISK REGISTRERING NORSK MARITIMT MUSEUM Prosjekt juni 2010, Pål Nymoen BAKGRUNN Norsk Maritimt Museum (NMM) mottok den en henvendelse fra NOAH Holding AS representert ved Rambøll Norge AS, med forespørsel om å utrede behovet for å søke dispensasjon fra bestemmelsene i kulturminneloven (kml) 14. Saken gjelder skipsvrak som ligger nær land på Langøyas vestside. Lokaliteten er omfattet av kml 14 og har ID i kulturminnebasen Askeladden. Vraket ble funnet i 2004 av dykkerne Kai Garseg, Chriss Johnsen og Kjetil Nygård. Fartøyet er delvis undersøkt av NMM og skiltet i forbindelse med prosjektet skilting og skjøtsel av kulturminner under vann (Nymoen 2007). Det foreligger en del undervanns fotodokumentasjon fra 2005 og Ingen gjenstander er hevet fra lokaliteten. GJENNOMFØRING Registreringen ble gjennomført 12 mai Anvendt metodikk var innledende kartlegging med side scan sonar, samt dykking med visuell inspeksjon av stedet restene av vraket ligger. Skipsvraket tegnet relativt tydelig på sonaren. Refleksene fra en midlertidig steinfylling for lasting av kalkstein anlagt i 2007 var også godt synlige. Avstanden på bunnen fra vraket til denne steinfyllingen ble målt til ca 55 meter (fig 1). Fig 1.Sonarbilde av bunnen med vraket (gul ring) og steinmasser fra utfylt kaiområde (pil). 1

2 For å ringe inn stedet vraket ligger, samt skaffe best mulig sonarbilder og gps posisjoner ble sonaren tauet gjentatte ganger over området. Kartleggingen startet i et belte langs land fra ca 500 meter sørøst for vraket og et lite stykke videre mot nord nordvest forbi vrakposisjonen. Bunnen i området er relativt jevn og skråner svakt nedover fra ca 5meter til 35 meters dyp i det undersøkte området (fig 2). Fig 2.Mosaikk sammensatt av sonarbilder fra hele området som ble kartlagt (NMM).Linjene rundt vrakets posisjon representerer flere enkeltfiler. I dette området, spesielt mellom vraket og land, ble det observert flere anomalier som ved påfølgende dykking viste seg å være avgrensede hauger med leire/løsmasser. Disse haugene er ikke naturlig og må være masser som er dumpet, sannsynligvis etter mudring i området i perioden

3 Vrakets posisjon ble innmålt med sonarens gps system, og i tillegg ble det ved påfølgende dykking lagt bøye midt i vraket som deretter ble målt med håndholdt gps. Posisjoneringen er vist i figur 3. Fig 3 Til venstre: sonarbilde av vraket med gps posisjoner. Til høyre: Skipsvrakets posisjon vist på henholdsvis flyfoto og karutsnitt. Kilde: Etter sonarundersøkelsen ble det gjennomført et dykk på lokaliteten. Vraket ligger godt nedslammet i sand og muddermasser men er likevel klart avgrenset og synlig på bunnen. Skroget ligger i svakt skrånende terreng på dybder mellom 15 og 18 meter. Det er orientert skrått mot land med baugen på den grunneste delen. Bak akterenden ligger det spredt rundt på bunnen en del løse deler som må antas å stamme fra skipet. Da det ble utplassert skilt på vraket i 2005 var stevnen med et brattspill og et stokkanker godt synlig (fig 4). Denne delen av vraket var nå helt tildekket av to hauger med leire/løsmasser (fig 5). Haugene bygger ca 2,5 meter og har diameter ca meter. Eneste forklaring på dette er at det er muddermasser som er dumpet. Vrakets lengde ble målt til ca 37 meter og største bredde til 7,5 meter. Det ser ut til at alle skrogdeler av tre som ikke er dekket av bunnsedimenter er oppspist av pælemark. De mest synlige delene av skrogsidene er derfor de jernknærne som har sittet som forsterkning over spant og dekksbjelker (fig 7). I tillegg sees fire skroggjennomføringer i bly, såkalte spygatt (fig 8). Ved å vifte bort et tynt lag med mudder midtskips kom deler av skroget (spantingen) til syne (fig 9). Det så ut til at treverk og annet organisk materiale som har vært dekket av sedimenter er godt bevart. I akterenden ble det observert en del steinkull og noen steinblokker. Det er uklart om dette er deler av last (fig 6). 3

4 Fig 4 Skilt severdighet / fredet kulturminne montert ved vraket i I bakgrunnen sees stevnen og et stokkanker. Foto mai Fig 5 Samme motiv som fig 4, nå med to hauger med løsmasser som har begravet forskipet. Foto

5 Fig 6 Fra akterskipet, der det er observert diverse løse gjenstander av glass og keramikk samt en del steinkull og noen steinblokker. Foto Fig 7 Vraket sett mot akter, midt i bildet et jernkne som har sittet innvendig over spant og dekksbjelker (såkalt komposittkonstrusjon ). Foto

6 Fig 8 Et av fire synlige spygatt i bly (vanngjennomføring i skrogsiden over vannlinjen). Foto Fig 9 Fra midtseksjonen i skipet, et løst mudderlag er viftet bort og spantingen og trosse av hamp er avdekket. Foto

7 SKIPETS IDENTITET Vi vet ikke sikkert identiteten til fartøyet og har ikke lett systematisk etter arkivopplysninger som forteller om forlis på den aktuelle posisjonen. Fartøyet er forholdsvis stort, og ut fra det som er observert er det åpenbart ikke kondemnert/senket med hensikt. Det må ha forlist mens det fortsatt var i bruk. En teori som ble lansert av finnerne er at det kan være restene av barken Vikingen som skal ha sunket ved Langøya i 1925 (Garseg 2004: 10). Vikingen ble bygget i 1847 i Sunderland og var på 287 BRT, 113,5x 27,0x14,2 fot (fig 10). Rederhavn fra 1862 var Drammen, først ved Th. A. Warner, så G Gunther og A Halstensen. Senere, fra 1898 Edv. Larsen i Svelvik. Fartøyets videre skjebne skal ha vært omrigging og bruk ved Christiania Portland Sementfabrikk til transport av kalkstein fra bruddene på Langøya (Jacobsen 1997). Forlisopplysningene angitt av Jacobsen (1997: 144) sier at Vikingen sank nordøst av Langøya og dette stemmer dårlig med posisjonen for det vraket vi har undersøkt. Det kan selvfølgelig være at arkivopplysningene er upresise men det opplyses også at Vikingen gikk ned med en last av kalkstein. Det ble kun observert noen få steinblokker i vraket men om dette skulle være lasten er det naturlig å anta at mer av dette var synlig. Fig 10 Barken Vikingen på slep i Drammensfjorden (Jacobsen 1997:72) KONKLUSJON Uavhengig av om skipsvraket er rester av barken Vikingen eller ikke tilsier observasjoner på funnstedet og det som er sett av konstruksjons detaljer at vraket er rester av et skip bygget for mer enn 100 år siden. Det omfattes dermed av de formelle vernebetingelsene som er angitt i kml 14. En utvidelse av nåværende steinfylling fra land vil påføre kulturminnet irreversible skader og dersom det ikke er mulig å unngå tiltak i dette området blir det nødvendig å søke om dispensasjon fra bestemmelsene i kml. Det er ikke anledning til å godkjenne reguleringsplaner før hensynet til skipsfunn er avklart. Søknad om dispensasjon og gjennomføring av de vilkår en eventuell innvilgelse av dette fastsetter må oppfylles før planen kan godkjennes. Dersom det ikke er mulig å unngå ytterligere utfylling i dette området, anbefales det av hensyn til prosess og saksgang og sette i gang søknadsprosessen nå. 7

8 Kilder Garseg, Kai 2004: Vrakfunn, i Dykking nr , s 10. Jacobsen, Erik 1997 Cementbåtene rederihistorie gjennom hundre år. Tangen Maritime Forlag, Nærsnes. Nymoen, Pål 2007 Skjøtsel og formidling av kml 14 skipsfunn ved skilting Rrapportserie arkeologi, prosjekt , Norsk Sjøfartsmuseum 2007 Arkiv Norsk Maritimt Museum, funnregisteret, arkivnr