RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING AV PLANOMRÅDE FOR RAS OG EROSJONSSIKRING, BORGESTAD SKIEN OG PORSGRUNNSELVA, TELEMARK

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING AV PLANOMRÅDE FOR RAS OG EROSJONSSIKRING, BORGESTAD SKIEN OG PORSGRUNNSELVA, TELEMARK

2 RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING AV PLANOMRÅDE FOR RAS OG EROSJONSSIKRING, BORGESTAD SKIEN OG PORSGRUNNSELVA, TELEMARK Kommune: Gårdsnavn: Porsgrunn og Skien Borgestad Gårds /bruksnummer: Kartreferanse: Tiltakshaver: Norges Vassdrags og Energidirektorat Adresse: Navn på sak: Porsgrunn / Skienselva østre bredd ved Borgestad Prosjektnummer: Prosjekt /feltleder: Pål Nymoen/ Charlotte Melsom Registrering utført: Uke 23, 25, Rapport utført: 21 august 2009, Pål Nymoen Bakgrunn Norsk Sjøfartsmuseum (NSM) mottok ovennevnte sak til høring i e-post fra NVE av Tiltaket er ledd i et omfattende ras og erosjonssikringsprosjekt ledet NVE, der en rekke parseller i elva og langs breddene blir dekket med sprengsteinsfyllinger for å stabilisere leirmasser og hindre erosjon. I parsellen ved Borgestad er det et dypere parti som danner en renne langs land ved Borgestadjordet. Etter det vi forstår er planen å fylle igjen dette hullet med steinmasser. Videre skal det ras/erosjonssikres videre ned til allerede gjennomført utfylling ved Osebakken/ Østre brygge. Planområdet ligger i Skien og Porsgrunn kommuner. Ut fra tidligere registreringer i Skiensvassdraget vet vi at det er høyt potensial for funn av kulturminner under vann. Dette gjelder i særdeleshet elvestrekningen fra Skien ut til fjorden, en vannvei som i mange århundrer har vært hovedferdselsåren i området. Det er også meget gode bevaringsforhold for treverk og annet organisk materiale under vann her. På grunn av tiltakets arealmessige konsekvenser, og den potensielle fare for at steinfyllingene kan skade kulturminner representerer, fant vi det nødvendig å gjennomføre en befaring i utvalgte deler av området. Kravet om befaring var hjemlet i kulturminnelovens 9, jfr. vårt brev av , samt e-post og samtaler med NVE v/ Martin Jespersen. Befaringen ble først gjennomført i uke 23 og en foreløpig rapport ble oversendt den tre dager fra juni, og den 12 juni. Denne arkeologiske registreringen i planområdet resulterte i flere funn og det var nødvendig å gjennomføre mer feltarbeid for å avgrense og vurdere omfanget av konflikt med det planlagte tiltaket. De utvidere registreringene og etterarbeidet ble gjennomført ukene 25 og

3 Observasjoner av bunnforhold Forholdene for registrering på elvebunnen var ikke ideelle fordi det var mye "støv" i vannet og redusert sikt. Det kunne se ut som om dette var steinstøv som kommer fra anleggsarbeid lenger opp i elva. Vi kunne likevel gjøre en grov registrering ved å dykke i linjer gjennom hele området fra nordre avgrensning ned til eksisterende steinfylling ved båthavna ut for "strandbakken". I "hullet" ved Borgestadjordet ligger det ganske mye synketømmer, og det er leire i begge skråningene både mot land i øst og vestover ut i elva. De dypeste partiene av denne renna er meter og her er det noe bløtere bunn med frameroderte hauger av leire innimellom. Se foto. Fig 1 Leirelagene slik det ser ut i skråningene ned i hullet ved Borgestadjordet. Hullet er en langsgående renne 17m på det dypeste. mot øst går skråningen bratt opp til elvebredden, mot vest stiger bakken med noe svakere helling til den flater ut på ca 10 m dyp.(p Nymoen) Fig 2 Leiren var dekket med et tynt lag med finsediment men det er tydelig at området var erosjonsutsatt, særlig gjelder det skråningene ned i hullet der strømmen har gravet ut renner i leirelagene. Det går an å stikke sondestang på en meter inn i disse leiresidene uten særlig motstand. Leiren er lys gråhvit. Foto fra 10 m dyp i skråningen. (P Nymoen) 3

4 Fig 3 Fra bunnen av Borgestadhullet ca 15 m sett opp skråningen mot land i øst. I partier lå det tett med synketømmer også oppover i skråningen. Tømmeret fanger finsediment transportert med strømmen og leirebunnen blir i disse partiene overdekket av løst sediment.(p Nymoen) Fig 4 Bunnen av Borgestadhullet. Silt / finkornet sediment øverst, innimellom stikker kanter og hauger med fast leire opp. Ved sonding virker det som om de homogene leirmassene er fastere her enn i skråningene op på hver side.(p Nymoen) 4

5 Registrerte kulturminner Registreringene resulterte i påvisning av fire funnområder. Det ene er et område der det ligger last spredt rundt på bunnen (brynesteinsemner). De to andre er løse stokkankere og det tredje et klinkbygget fartøy. STOKKANKER 1 I skråningen opp fra renna på ca 10 m dyp ble det funnet et stort stokkanker. Trestokken er inntakt men ganske sterkt angrepet av pælemark. Ankeret har store dimensjoner: leggen er 380 cm lang og flukene bygger 110 cm ut. Ankeret er sannsynligvis mistet av et større seilfartøy. Kjettingen ligger nedover elva i en lengde av ca 15 meter. Kjettingfestet sitter i en sjakkel og ut fra denne skal ankeret trolig dateres til ca Leggen på ankeret er forholdsvis tynn sett i forhold til dimensjonene for øvrig. En mulighet er derfor at det er noe eldre og at det tidligere har sittet en ring ved kjettingfestet. Fig 5 Stokkanker 1 (P Nymoen) STOKKANKER 2 OG SPILL På dybder mellom 9 og 5 meter i skråningen opp mot land like nord for kommunegrensen ble det observert noe som ser ut til å være et gangspill, dvs utrustning til å hale opp anker. Fra spillet går det en korrodert kjettinglenke som siter i et stokkanker med smidd jernring. Dette ankeret er, vurdert ut fra detaljene som var synlig, trolig eldre enn anker 1. Også dette ankeret ligger inne i planområdet og som funnet nevnt over vurderer vi alderen slik at det synes klart at begge disse ankerfunnene er omfattet av kulturminneloven 14. STOKKANKER 3 På 12 m dyp i området like utenfor sørligste avgrensning av planområdet ble det observert et mindre stokkanker på bunnoverflaten. I det samme området dette ankeret ligger er det også observert en hel del brynesteinsemner, tolket som rester etter forlis eller mistet dekkslast. Fig 6 Stokkanker nr 3 (P Nymoen) 5

6 SKIPSFUNN I skråning ned mot renne på m dyp ble det registrert et større skipsskrog liggende opp ned, men kjølen opp. Det vil si, spunningskjølen har løsnet og lagt seg ved siden av vraket på babord side. De synlige deler av skipsskroget måler 12 meter i lengden og 4,5 meter i bredden. Det er rester av et klinkbygget fartøy som har hatt seilføring. Hudbordene er sammenføyd med trenagler, og banda sitter relativt tett. Innvendig har skroget sannsynligvis vært fullstendig dekket av garneringsbord. Det er saltvann på den dybden skroget ligger, noe som har gjort at det er ganske kraftig angrepet av pælemark, særlig er bordgangene dårlig bevart. Det er uvanlig å finne et skrog som ligger opp ned på denne måten og den spesielle funnsituasjonen tilsier at man her har bevart deler som vanligvis er borte på skipsskrog som ligger med kjølen ned. Prøvegraving på sidene av skroget viser at sidene med er betraktelig bedre bevart enn den mer eksponerte bunnseksjonen. Fig 7 Skipsskroget slik det ligger opp ned. Til venstre sees kjølen og del av akterstevnen som ligger på siden av skroget.(p Nymoen) Fig 8 Detalj innvendig, vi ser en bunnstokk satt sammen av to deler med trenagler. Nederst ser det ut til at det er mye utklossing av bandene. Graden av pælemarkskader sees tydelig på bordgangene her.(p Nymoen) 6

7 Fig 9 midten av skroget med hele bunnstokker, under dette sees mastefisken.(p Nymoen) Fig 10 Forstevnen. (P Nymoen) 7

8 Fig 11 Prøvegraving i sidene av skroget viser at oppleggere og øvre deler av skrogsiden er meget godt bevart.(p Nymoen) Som nevnt er det meget uvanlig å finne treskrog som ligger på denne måten. To forklaringer er tenkbare; 1 etter at skroget har ligget en stund på bunnen ble det snudd av strømmen og sedimenter har pakket seg raskt rundt slik at det ble liggende. 2 dersom fartøyet har vært dekket kan tung last / ballast ha presset fartøyet mot bunnen etter kantring. Vi har ikke gravet søkesjakter inn under skroget for å fastslå om det er rester av dekk / last under det. Langs siden av skroget og delvis under ligger det en del tønnestaver laget av eik. Det er ikke usannsynlig at dette er deler av lasten. En tønnestav ble tatt opp og prøve av denne blir nå sendt sammen med skive fra et av spantene for om mulig å få en sikker dendrokronologisk datering (figur 12). Ut fra det som ble observert i forbindelse med dykkingen er det vanskelig å gi en sikker typologisk datering av vraket ut over at det må være eldre enn 100 år. Det ble tatt treprøver av både bordgang og band for å datere fartøyet ved hjelp av dendrokronologi (årringsdatering). Disse analysene har foreløpig ikke kunne gi sikre holdepunkter for fellingsår av skipstømmeret men de indikerer begynnelsen av 1800 tallet. Sikrere datering vil kreve at det tas flere prøver. Figur 12. Til venstre en tønnestav av eik som kan ha vært en del av skipslasten. Bandet er trolig av furu, og godt synlige øksespor i overflaten viser at stokken ble bearbeidet for hånd. (C Melsom) 8

9 Fig 13 Situasjon ved frigravning av parti av skroget på bb side. Det ble brukt pumpeutstyr drevet med vanntrykk. Massene ble sollet. (P Nymoen) Fig 14 Detalj av det frilagte partiet av skroget der det ble avdekket en reparasjon utført med blyplate, trolig for å tette en sprekk i underkant av en av bordene.(p Nymoen) 9

10 Fig D dokumentsasjonstegning av bordgang fra skipsskroget. Alle nagler er av tre. (T Falck) Fig D dokumentsasjonstegning av band fra skipsskroget. Bordgangshakkene synes å være laget med både sag og øks.(t Falck) Fig D dokumentsasjonstegning av del av skipsskroget, band to bordganger og klosser sammensatt.(t Falck) 10

11 LAST I et større område, tilsynelatende uten sammenheng med noen av ankerfunne eller skipsskroget ligger det brynesteinsemner spredt rundt på bunnen. Bryneemnene stammer overveiende sannsynlig fra bruddstedene i Eidsborg eller Lårdal i Tokke. Eksporten av bryneemner over skien/gråten/lahell har foregått over en periode på mer enn 1000 år. Bryneemnene som ble registrert på bunnen ved Borgestad har mest sannsynlig havnet i elva etter en kantring / forlis men ut fra steinen alene er det ikke mulig å si hvilke datering denne lasten har. Fig 18. Eksempel på brynesteinsemner synlig på bunnen der strømmen har erodert bort de løse muddermassene.(p Nymoen) Andre steinsorter som ble observert er noen merkelige runde former som mest så ut som flintknoller. Disse steinene ble observert flere steder særlig i de strømeroderte skråningene ned mot Borgestadhullet. Det er vanskelig å si hva dette kan være men en teori er at det kan stamme fra Teglverket som lå på Borgestadholmen. 11

12 Konklusjon Det var på forhånd antatt at funnpotensialet for arkeologiske kulturminner var høyt i dette planområdet. En ting er at slike dype partier erfaringsmessig bidrar til å samle opp løse gjenstander strømmen transporterer, en annen er at områdets kulturhistorie preges av å være en meget sentral seilled. Lite tyder på at de påviste funnene er deponert som følge av havnevirksomhet eller annen tilknytning til land akkurat her. Ankerene kan være mistet i for eksempel i forbindelse med varping. Funnsituasjonene for øvrig tyder på at det er de samme erosjonsprosessene som har medført at det er dannet en dyp renne langs land, som har gjort at det har hopet seg opp både med tømmer gjenstander og vrak. Brynesteinslasten er et unntak, dette er sannsynligvis rester av et forlis som har skjedd her men at fartøyet har drevet videre eventuelt at det er en dekkslast som har gått over bord i forbindelse med kantring. De registrerte kulturminner er omfattet av bestemmelsene i kulturminnelovens 14, og det betyr at det er forbudt å iverksette tiltak som er egnet til å skade dem. Tilsendt kartgrunnlag som viser avgrensning av planlagt steinfylling nødvendig for å gjennomføre ras og erosjonssikringsprosjektet viser at minst to av funnområdene kan bli skadet dersom tiltaket gjennomføres. Dersom det ikke lar seg gjøre å endre planen slik at det ikke fylles ut stein nærmere enn en sikringssone på 25 meter rundt kulturminnene kan det søkes om dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser. En dispensasjonssøknad skal stiles til Riksantikvaren men sendes til oss. Dette fordi søknaden skal inkludere en faglig tilrådning fra rette forvaltningsmyndighet, her Norsk Sjøfartsmuseum, samt en plan for arkeologisk gransking av kulturminnet. Riksantikvaren vil normalt sett kunne gi dispensasjon fra kulturminneloven med vilkår om dokumentasjon eller arkeologisk gransking av det aktuelle kulturminnet. Det som blir mest komplisert å finne gode løsninger for å sikre er skipsvraket, ankerene vil uten større metodiske problemer kunne dokumenteres på stedet og flyttes ut av planområdet. 12