Vedlegg A21 Arkeologisk rapport, Norsk Maritimt Museum

Transkript

1 Vedlegg A21 Arkeologisk rapport, Norsk Maritimt Museum I etterkant av offentlig ettersyn er det gjennomført registreringer mht. maritime kulturminner.

2 NORSK MARITIMT MUSEUM ARKEOLOGISK RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING UNDER VANN FOR OMRÅDET GRETNES FREDRIKSTAD KOMMUNE ØSTFOLD FYLKE SAKSNUMMER: PROSJEKTLEDER: MORTEN REITAN

3 Kommune: Fredrikstad Saksnummer: Tiltakshaver: Fredrikstad kommune v/ Cowi AS NMM funn nr: Kulturminnnetype: Skipsvrak Prosjektleder: Morten Reitan Rapport ved: Morten Reitan Fylke: Østfold Navn på sak: Gretnes Adresse: Kobberslagerstredet 2, 1601 Fredrikstad Askeladden ID nr: Feltleder: Charlotte Melsom Rapport utført: Kvalitetssikret (navn/dato): Charlotte Melsom Sammendrag: I forbindelse med regulering av Gretnesområdet satte Norsk Maritimt Museum (NMM) krav om å gjennomføre en arkeologisk befaring av området. Hensikten var å avklare om det var verna kulturminner i området og om tiltak i planen vil kunne komme til å påvirke disse. I sørenden av området, ved Gretnesbekken, er det registrert rester av et skipsvrak ID Vraket ligger på motsatt bredd, ved Roald Amundsens minne, og er utenfor planområdet. Stranda mellom Gretnesbekken og Hafslundkaia består av mye ballastflint fra seilskutetrafikken. Ballasten har blitt lagt bak skjermer for å bygge land og for å forhindre grunning av elva. Etter befaringen konkluderer vi med at planen for Gretnesbekken ikke kommer i konflikt med verna kulturminner. Forside: Del av planområdet sett fra vestenden av Hafslundkaia. Foto: Morten Reitan, NMM 2

4 Bakgrunn: Norsk Maritimt Museum (NMM) mottok fra Østfold fylkeskommune 8.juni 2015 områderegulering for Gretnes til uttalelse. 6. august ga NMM en uttalelse der vi satte krav om å gjennomføre en arkeologisk registrering for å avklare om tiltak i planen ville komme i konflikt med kulturminner under vann. Etter avtale med Cowi AS på vegen av Fredrikstad kommune gjennomførte NMM registreringen 28. april Tidligere funn: Det ble i 1990 registrert rester av et skipsvrak i Gretnesbekken, helt vest i planområdet, med ID i kulturminnebasen Askeladden. Vraket har uavklart datering, men er antatt å være bygd i første kvartal av 1900 tallet. Det er bunnseksjonen av en flatbunnet lekter bygd for frakt på elva. Det er også kjent at det langs Glomma i seilskutetid ble bygd ballastskjermer hvor skip som kom i ballast for å hente tømmer og plank tømte ballasten bak skjermen. Hensikten var todelt; det forhindret oppgrunning av elva samtidig som det ble foretatt landvinning. Ballasten inneholdt vanligvis store mengder flint, en steinsort som ikke forekommer naturlig i Norge, men som er vanlig i blant annet Danmark, Nederland og England. Gjennomføring: Registreringen ble gjennomført til fots. Vraket i Gretnesbekken ble påvist og avgrenset. Vraket blir ikke berørt av områdeplanen da det ligger i sin helhet på motsatt bredd. Det består i dag av en bunnseksjon på ca. 13,4m x ca. 5m. Skrogflaket går inn i bredden på vestsida av bekken og antas å være noe bredere enn det som er synlig. Avgrensinga i Askeladden var unøyaktig og har nå blitt retta opp. Fig. 1 Bunnseksjon av flatbunna lekter på Gretnesbekkens vestre bredd. Foto NMM. 3

5 Fig. 2 Ballastskjermer langs stranda Foto NMM. I strandsonen fra Gretnesbekken og østover mot Hafslundkaia står det flere steder rester av gamle ballastskjermer og elvebredden består av store mengder flint og annen ballast. Som nevnt innledningsvis er dette et fenomen som er kjent flere steder langs Glomma. Installasjonene er ikke freda eller verna etter kulturminneloven. Utbredelsen av restene ble dokumentert med foto. Ballastflint ble gjerne tatt inn flere steder og blanda i havnene slik at det kan være ballast fra flere ulike steder om bord i ett skip. Langs stranda i planområdet kan det derfor være flint fra hele det maritime Europa. Det pågår et prosjekt der det forsøksvis prøves å typebestemme ulike flintvariasjoner for å kunne bestemme opphavsstedet. Det ble tatt inn et representativt utvalg av de ulike flinttypene for en eventuell proveniensbestemmelse i dette prosjektet. 4

6 Fig. 3 Flere ulike flinttyper kan ses i bildet. Foto NMM Konklusjon ID blir ikke berørt av områderegulering for Gretnes. Ballastskjermene og ballaststeinene har ikke vern etter kulturminneloven. 5