RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING UNDER VANN FOR OMRÅDEPLAN EG SYKEHUSOMRÅDET, KRISTIANSAND KOMMUNE NORSK MARITIMT MUSEUM ARKEOLOGISK RAPPORT 2014

Transkript

1 NORSK MARITIMT MUSEUM ARKEOLOGISK RAPPORT 2014 RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING UNDER VANN FOR OMRÅDEPLAN EG SYKEHUSOMRÅDET, KRISTIANSAND KOMMUNE SAKSNUMMER: ELLING UTVIK WAMMER

2 NORSK MARITIMT MUSEUM BYGDØYNESVEIEN OSLO TLF: E-POST: ORG. NR

3 Kommune: Kristiansand Plansaknummer: Tiltakshaver: Kristiansand kommune og Statens vegvesen Tidsrom for undersøkelse: 25. og 26. november 2014 NMM funn-nr.: Kulturminnetype: Prosjektleder: Elling Utvik Wammer Rapport ved: Elling Utvik Wammer Fylke: Vest-Agder Navn på sak: Eg - sykehusområdet Adresse: Kartreferanse: Askeladden ID -nr.: Feltleder: Elling Utvik Wammer Rapport utført: Desember 2014 Kvalitetssikret: , Frode Kvalø SAMMENDRAG I forbindelse med områderegulering for Eg - sykehusområdet i Kristiansand kommune, ble det fra Norsk Maritimt Museum (NMM) stilt krav om marinarkeologiske registreringer, med hjemmel i Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kulturminneloven) 9 og 14. Rapporten omhandler også undersøkelser i to prosjekter innenfor eller i tilgrensende areal til områdeplanen (NMM saksnummer og ). Registreringene ble gjennomført den 25 og 26. november Feltundersøkelsen innledet med en befaring av planområdet fra båt. Flere av stedene avmerket i Kristiansands lokalhistoriske kart ble fotografert. Det ble deretter gjennomført søk med sidesøkende sonar i de dypere partiene av planområdet, samt et begrenset tilstøtende sjøareal. På grunnere partier av elva ble det foretatt søk fra overflaten, med dykker iført maske og snorkel. Store deler av planområdet var tilgjengelig på denne måten. Det ble også dykket med SCUBA ned til 4-5m dybde i et område på østsiden av elven, som ifølge det lokalhistoriske kartet kan være laberg/lastested for skip. Langs elvebredden og et stykke innover land, på steder hvor opprinnelig strandsone var intakt, ble det sondet med jordbor etter strukturer/treverk skjult i bunnmassene. Det ble ikke gjort funn av vernede eller automatisk fredete kulturminner etter kulturminneloven under de marinarkeologiske registreringene ved Eg i Kristiansand kommune. Hverken områdeplan for Eg sykehusområdet, den skisserte bruforbindelsen over Otra, eller erosjonssikring langs Otras vestre bredd er derfor i konflikt med kulturminnelovens 14. Det er imidlertid en rekke verneverdige kulturminner på land som bør ivaretas gjennom planarbeidet. Særlig bør Eg brygge og landingsplassen for sykehusets direktør bevares. Ved Eg brygge ble det i tillegg observert laftekar på elvebunnen, som bør ses i sammenheng med det øvrige bryggeanlegget og bevares.

4 Innledning I forbindelse med områderegulering for Eg - sykehusområdet i Kristiansand kommune, ble det fra Norsk Maritimt Museum (NMM) stilt krav om marinarkeologiske registreringer, med hjemmel i Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kulturminneloven) 9 og 14. Grunnet planområdets store omfang (figur 1) og åpning for tiltak i elven Otra, fant NMM det nødvendig å gjennomføre undersøkelser som skulle supplere tidligere undersøkelser i elva. Figur 1: Plankart områdeplan for Eg sykehusområdet. Kart: Kristiansand kommune. Museet ble i tillegg bedt om å vurdere et inngrepsområde i elven i forbindelse med at Statens vegvesen planlegger ny bru over Otra (NMM sak ). Den forelagte skissen viser at broen trolig vil bli etablert innenfor Eg - områdeplanens avgrensning (figur 2). Kristiansand kommune ønsket i tillegg undersøkt et tilgrensende areal langs elven i nordvest, med tanke på framtidig erosjonssikring (NMM sak ). Disse to sakene er foreløpig ikke sendt museet som reguleringsplaner e.l. Figur 2: T.v.: Skisse over antatt framtidig brotrasé over Otra ved Eg, som ble undersøkt. Arealet ligger innenfor plangrensen for områdeplan Eg sykehusområdet. Kart: Statens vegvesen. T.h.: Kart over område i forlengelsen av planområdet i nord, som Kristiansand kommune ønsket undersøkt med tanke på framtidig erosjonssikring. Kart: Kristiansand kommune. 1

5 HISTORISK OVERSIKT Otra har, i forhistorisk og historisk tid, vært en viktig vannvei for transport, og hatt gode fiskemuligheter. En rekke boplasser fra steinalder er registrert langs elva, og en må regne med at fiskeressursene har vært et viktig grunnlag for disse bosetningene. Videre er Otra i historisk tid en viktig transportvei for trelast (figur 4), med fløtningsinstallasjoner og en rekke sagbruk, som har vært drevet av de mindre sideelvene og bekkefarene. Elva er farbar med farkoster langt oppover, og kan forventes å ha funn fra varetransport med farkoster, og funn av båter og gjenstander ved ferge- og vadesteder. Figur 3: Fra Kristiansand, år Sørvest er opp i bildet. I forgrunnen Otras munning, med flåter av tømmer og treverk som bugseres ned elva av robåter. Om bord sees fløtere med fløterhaker. Det er registrert en rekke kulturminner på land langs Otra på den aktuelle strekningen, jf bl.a. Askeladden og lokalhistoriske registreringer (figur 5). Flere av disse gir indikasjoner om stor maritim aktivitet på elva, og dermed potensial for kulturminner under vann. Både nedstrøms og ovenfor planområdet har NMM registrert skipsfunn og andre kulturminner under vann. Muligheten for lignende funn i planområdet var derfor til stede. To hittil ukjente skipsvrak ble for øvrig observert på elvebredden sør for planområdet i forbindelse med feltundersøkelsene (figur 6). 2

6 Museet har tidligere gjort kartlegginger langs Otras midtre parti med sidescan og multibeam, i forbindelse med planlagt el-kabel i elva 1. Metodikken er imidlertid ikke tilfredsstillende for kartlegging av kulturminner som skjules i bunnen, slik som nedbrutte vrak eller boplass-spor fra steinalder. Figur 4: Kart over registrerte lokalhistoriske kulturminner. Kilde: Figur 5: Skipsvrak, ikke vernet, funnet utenfor planområdet (NMM funn XX). Vraket ligger nedsunket i en bakevje, og viser noe av potensialet for funn i planområdet. Foto: NMM. 1 Dag Nævestad 2008: Skagerrak 4. Befaringsrapport Otra/Ålefjær. NMM sak

7 Gjennomføring og metode Registreringene ble gjennomført den 25. og 26. november 2014, av NMM ved Jørgen Johannesen, Kenneth Ødegård og Elling Utvik Wammer. Det var pent vær begge dager, og dermed gode forhold for feltarbeid. Vannføringen i Otra var imidlertid uvanlig stor på grunn av kraftig regn de forutgående dagene. Dette medførte relativt sterk strøm og høy vannstand. Sikten i vannet var imidlertid opp mot 5m og tilfredsstillende. Feltundersøkelsen innledet med en befaring av planområdet fra båt. Flere av stedene avmerket i Kristiansands lokalhistoriske kart (figur 5) ble fotografert. Det ble deretter gjennomført søk med sidesøkende sonar i de dypere partiene av planområdet, samt et begrenset tilstøtende sjøareal. Det ble kjørt flere parallele traseer, for å få sikrere data. På grunnere partier av elva ble det foretatt søk fra overflaten, med dykker iført maske og snorkel (figur 7). Store deler av planområdet var tilgjengelig på denne måten. Det ble også dykket med SCUBA ned til 4-5m dybde i et område på østsiden av elven, som ifølge det lokalhistoriske kartet kan være laberg/lastested for skip. Langs elvebredden og et stykke innover land, på steder hvor opprinnelig strandsone var intakt, ble det sondet med jordbor etter strukturer/treverk skjult i bunnmassene (se forsidebilde på rapporten). Figur 6: Søk med maske og snorkel på grunt vann i Otra. Foto: NMM. 4

8 Funn og observasjoner Følgende maritime kulturminner blir ansett for å ha særskilt verneverdi innenfor planområdet 2 : 1. Eg brygge (figur 8). Damskipsbrygge fra 1800-tallet. Tørrmurt kaifront. I nordre ende er kaien anlagt på trefundament (figur 9). Figur 7: Eg brygge, sett mot nord. En laftekasse, som omtalt nedenfor, lå under vann i nedre venstre hjørne av bildet. Foto: NMM. Figur 8: T.v.: Trefundament under nordre ende av Eg brygge. T.h. Det øvre laftete bolverkskaret. Foto: NMM. 2 For utførlige beskrivelser og posisjoner henvises til 5

9 I elven like ved Eg brygge ble det registrert to laftede bolverkskar (figur 9). Disse lå ca. 3-5m fra land, en ca 10m oppstrøms og en like nedstrøms for den gamle dampskipsbryggen. Begge kassene hadde 2-3 omfar med stokker og var fylt med kantete stein. Flatemål for den øvre kassen 3 var 1,6x1,3m, den nedre 4 var delvis utrast, men med beregnede sider på 2-2,5m. Alder og funksjon for de to laftekarene er ikke sikkert bestemt, og de kan både ha sammenheng med dampskipsbryggen, ev med laksefiske. Ettersom strukturene er relativt velbevart, er det mindre sannsynlig at de er før-reformatoriske. 2. Båtstø (figur 9). Relativt intakt tørrmurt båtstø med steintrapp og fortøyningsring. Det er også en steintrapp videre opp bakken mot sykehuset, som bør ses i sammenheng med btsøen. Skal være landstigningspunkt for sykehusets «direktør med frue». Figur 9: Båtstø, antakelig fra 1800-tallet, med stor lokal verneverdi. Foto NMM. Utover disse kulturminnene, kan det også være verneverdige strukturer knyttet til de andre lokalhistoriske registreringene. Det ble imidlertid ikke dokumentert sikre kulturminner knyttet til disse stedene under våre feltundersøkelser. Under sonarkjøringen ble det observert flere mulige anomalier, men ingen av disse ble ansett som sannsynlige skipsvrak (se for eksempel figur 10). En større vannledning med senkelodd ble observert på langs av elveløpet gjennom planområdet. Data fra sonarkjøingen er lagret i på NMMs server. 3 Posisjon: (UTM 32V, WGS 84) N: , Ø: Posisjon: (UTM 32V, WGS 84) N: , Ø:

10 Figur 10: Eksempel på sonardata fra planområdet. Utsnittet er ved østre bredd av Otra, utenfor det antatte laberget, hvor det også ble gjennomført søksdykk. Ved dykking og sonding langs land og på andre grunne partier ble det ikke gjort funn av vrak, båtdeler eller andre indikasjoner på skipsfunn. Sjøbunnen i elven besto av grå kompakt leire, antatt steril/marin leire, samt ansamlinger av stein. Enkelte tømmerstokker ble observert på eller delvis sittende fast i bunnen (figur 11). Dette er trolig synketømmer fra den historiske fløtningen. Inntrykket er at elvebunnen er sterkt påvirket av strømerosjon, og at potensialet for bevarte kulturminner i elveløpet er begrenset. Store strekninger, særlig langs østsiden av Otra, er allerede utfylt med stein i forbindelse med veibygging mm. 7

11 Figur 11: Eksempel på sjøbunn i Otra i planområdet. Synketømmer fast i bunnen. I høyre halvdel av bildet vises kompakt leire, som antas å være vasket fram av vannstrøm. Foto: NMM. Konklusjon Det ble ikke gjort funn av vernede eller automatisk fredete kulturminner etter kulturminneloven under de marinarkeologiske registreringene ved Eg i Kristiansand kommune. Hverken områdeplan for Eg sykehusområdet, den skisserte bruforbindelsen over Otra, eller erosjonssikring langs Otras vestre bredd er derfor i konflikt med kulturminnelovens 14. Det er en rekke verneverdige kulturminner på land som bør ivaretas gjennom planarbeidet. Særlig bør Eg brygge og landingsplassen for sykehusets direktør bevares. Ved Eg brygge ble det i tillegg observert laftekar på elvebunnen, som bør ses i sammenheng med det øvrige bryggeanlegget, og bevares. 8