Eigersund kommune Eigerøy, Grunnesundet Farledstiltak - SMM krever undersøkelse

Transkript

1 Rogaland fylkeskommune Kystverket Vår ref.: Deres ref.: Stavanger, Eigersund kommune Eigerøy, Grunnesundet Farledstiltak - SMM krever undersøkelse Viser til oversendt sak fra Kystverket Tiltaket gjelder legging mudring i Grunnesundet og nymerking. Det skal mudres ned til -7,8 meter (sjøkartnull) i en bredde av 70 meter med skråskjæring mot naturlig havbunn. Tiltaket strekker seg over et område på ca 28 dekar. Det finnes i dag en smalere og grunnere farled som ble mudret for lenge siden. Deponiområdet for mudra masser er ikke avklart. Om vår rolle Stavanger maritime museum (SMM) skal som fag- og forvaltningsmyndighet for kulturminner i sjø- og vassdrag, ta stilling til forholdet til freda kulturminner i sjøområdet som berøres av omsøkt tiltak (etter kulturminneloven med forskrifter). Stavanger maritime museum har myndighet til å kreve å få gjennomføre arkeologisk registrering, jfr. Lov om Kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kml) 9, 10 og 14. Hensikten med registreringen vil være å undersøke om tiltaket kommer i konflikt med freda kulturminner. Kostnadene i forbindelse med registreringen må iht. kml 10 bæres av tiltakshaver.

2 Potensialevurdering Eigersund og Eigerøy har en rik maritim historie. Vi har skriftlige kilder og funn som viser at havnene ved Eigersund har vært sentrale havner både for ferdsel langs norskekysten, men også for innseilingen til Østersjøen, helt tilbake til middelalder. Nye gjennomganger av funn fra kystgårder på Sørlandet tyder på at sentrale havner som Eigersund også har vært sentrale i jernalder (Endre Elvestad pers med). Vi kjenner til en rekke forlis i området, hvorav Den norske Løve nok er det mest kjente, mange av disse forlisene er omtalt i Erik Bakkevigs gjennomgang i Skipsforlis rundt Jæren Fra Åna Sira til Skudefjorden. Ut fra den betydelige mengden forlis i området, og det faktum at den nordre innseilingen er urein og grunn, gjør at vi finner det sannsynlig at det kan ha forlist skip her og at området har et potensiale for at det kan finnes hittil ukjente skipsvrak. Mindre kjent er imidlertid de eldste kapitlene av områdets maritime historie. Vi vet at det allerede tidlig i eldre steinalder var bosetning av nomadiske jegere/sankere/fiskere som hadde tilpasset seg livet langs kysten ved å utnytte de rike marine biotopene som finnes her. Problemet rundt Eigersund og i Vest-Agder var at havet i en periode av eldre steinalder sto lavere enn dagens vannstand. Dette betyr at da havet steg mot slutten av eldre steinalder, ble disse boplassene, som ligger lavere enn dagens vannstand, oversvømt. Og slik har de ligget siden den gang. Det har vært gjort registreringer av flere slike boplasser i Vest-Agder, men så langt har det hverken vært lett etter, eller funnet slike druknende boplasser i Rogaland. Strandlinjekurvene for Eigerøy viser at havnivået ved ca år BP stod på -3 meter og at havnivået kan ha sunket til omkring -8-9 meter før det økte til - 3 meter BP (Prøsch Danielsen 2006:89). Dette er et betydelig kunnskapshull som vi trenger mer kunnskap om. Vi har derfor konferert med kolleger på Norsk Maritimt Museum som har mye erfaring med steinalder under vann. En topografisk analyse av Grunnsundet viser at det ligger på en løsmasserygg på 1,5-3.2 meters dybde. Ved et lavere havnivå blir denne løsmasseryggen en lettdrenert og god flate for bosetning. Ved et havnivå på 5 meter under dagens nivå blir bassenget mot øst ferskvann på grunn av barrierer mot øst. Dette betyr at det i en periode på inntil 2000 BP år har ligget til rette på løsmasseryggen i Grunnasundet. Det er ikke tidligere gjennomført undersøkelser i de omsøkte områdene. Vi har vært i kontakt med lokale dykkere (Erling Svensen) som kunne fortelle av det vestre delen av tiltaksområder er utvasket av sjøgang mens det på selve ryggen og østover er sand og skjellsand på bunnen. Dette betyr at det på vestsiden kan være utvaske steinalderboplasser mens det på østsiden kan finnes bevarte boplasslag under skjellsanden. 2

3 Figur 2:Viser batymetri i området. Ved et havnivå på 4 meter under dagens utgjør Grunnsundet en lettdrenert løsmasserygg. Kartverket, norgeskart.no. Figur 1: Viser strandlinjediagram for Eigerøy. høyde over havet sammenliknet med dagens vannstand ligger lang m.a.s.laksen mens årtusen før oss (Before Present) står langs BP linjen. Figur fra Prøsch Danielsen 2006:89. 3

4 Figur 3 Kart over arkeologiske funn og kulturminner (Askeladden, 2017). Flere av disse er yngre steinalderboplasser på land fra når havnivået sto høyere. Uttale Museet kjenner ikke til kulturminner i sjø som omfattes av farledstiltaket, men ut fra en vurdering av kjente kulturminner i nærområdet, den store mengden kjente forlis rundt Eigerøy og kunnskapshullet rundt drukna steinalderplasser under vann i regionen, finner vi at det er potensiale for hittil ukjente 4 og 14 kulturminner i de planlagte tiltaket som må avklares. Vi krever dermed å få gjennomført en arkeologisk registrering for å undersøke om tiltaket kommer i konflikt med freda kulturminner. Våre registreringer må være gjennomført, og eventuelle funn av freda kulturminner må være ivaretatt, før vi kan gi vår uttale til søknaden. Eventuelle funn ivaretas ved at tiltaket utformes slik at kulturminnene ikke skades eller skjemmes, eller evt. ved en dispensasjonssøknad. Om registreringen Ved registreringer på dybder grunnere enn 30 meter vil registreringen bestå i søk med sidescannende sonar og inspeksjon med dykker. For å lete målrettet etter bevarte steinalderboplasser på den undersjøiske ryggen vil det ble brukt en kombinasjon av visuell inspeksjon og sondering for å lokalisere egna steder for prøvestikk. Prøvestikk vil så bli gravd ved hjelp av spade eller vannejektor og massene inspisert for å se etter funnførende lag med steinalderfunn. 4

5 Areal som tidligere er mudra har trolig ikke potensiale for funn. Undersøkelsen vil derfor konsentreres om sidene av eksisterende kanal og de områdene som vil bli berørt av skjæringen mellom bunn av ny farled og opprinnelig bunn. Det er satt av kr til naturvitenskaplige analyser. Dette er primært til C14 og dendrodatering av ev. funn for å avgjøre fredningsstatus. Ved funn vil det i samråd med tiltakshaver bli forsøkt å finne alternativer som ikke medfører konflikt. Kostnad ved undersøkelse Dykkerundersøkelser i regi av Smm vil ha en varighet på inntil 5 dager og et budsjett på inntil kr Siden det skal graves og såldes under vann vil det være mest effektivt å jobbe med firemanns team. Det er derfor budsjettert med fire dykkere. Dersom vår sondering viser at det er få steder å grave prøvestikk vil undersøkelsen avsluttes tidligere med tilsvarende kostnadsreduksjon. Vi ber tiltakshaver om å ta kontakt med oss så tidlig som mulig for å få avklart rammer og tidspunkt for ev. undersøkelser. Saksgang ved funn Eventuelle funn av automatisk freda kulturminner ivaretas ved at tiltaket utformes slik at kulturminnene ikke skades eller skjemmes, eller evt. ved en dispensasjonssøknad. Med vennlig hilsen Arild Skjæveland Vivås Maritim arkeolog Edgar Wróblewski Maritim arkeolog Ingrid Tjemsland Konstituert avdelingsdirektør Stavanger maritime museum Museum Stavanger AS Mobil: Epost: arild.vivaas@museumstavanger.no/post@museumstavanger.no Vedlegg: Budsjett for dykking Kopi: MUST arkiv 5

6 Kommentar til budsjett Stavanger maritime museum har satt opp et budsjett for feltundersøkelse. Undersøkelsene består i en arkeologisk registrering av sjøbunnen. Ved feltarbeid med dykking vil museet bruke minst tre dykkere med tilstrekkelig kvalifikasjoner og sertifisering innen arkeologi og dykking. Dykkerne vil være ansatt av museet, og museet vil ha arbeidsgiver- og HMS-ansvar for personalet under feltarbeidet. Riksantikvaren har, i henhold til gjeldende retningslinjer, pålagt tiltakshaver å dekke utgiftene til undersøkelsen. For mer informasjon om budsjettet og arkeologiske registreringer vises det til Riksantikvarens skrift om «Retningslinjer for gjennomføring av undersøkelsesplikten og budsjettering av arkeologiske registreringer i henhold til kulturminneloven 9, jf. 10». Den er tilgjengelig på Dykketillegg Benytter sats for NIVA og de fem marinarkeologiske forvaltningsmuseene. Satsen er kr 650, - per dykkedag. Sosiale utgifter Inkluderer pensjonsinnskudd, arbeidsgiveravgift, feriepengeavsetting og forsikring Satsen er 60 % av direkte lønnsutgifter. Overhead Benytter sats i samsvar med de fem marinarkeologiske forvaltningsmuseene. Satsen er 60 % av lønnsrelaterte utgifter+sosiale utgifter. Diett (kost og losji) Benytter satser fra statens reiseregulativ. Det er budsjettert med hotellovernatting men ofte er det mulig å finne andre alternativ. Forbruksmateriell og utstyr Dette utgjør 15% av direkte lønnskostnader tillagt sosiale utgifter og indirekte kostnader. Dekker nødvendig utstyr og forbruksmateriell som dykkerutstyr og båt. Uforutsette utgifter Ved vesentlige uforutsette forhold vil det utarbeides nytt budsjett for registreringene. Kostnadsjustering Ved lønnsoppgjør vil timesprisen justeres. Lønnsoppgjør gjennomføres i løpet av høsten hvert år. Stavanger maritime museum,