Ved den tredje lokaliteten, Ytrebø, ble det undersøkt et område nær et mulig laberg, med dypere vann rett utenfor, egnet til utskipning av trelast.

Transkript

1 RAPPORT Elingårdskilen. Søk etter havne- og lasteplasser, juni Norsk Sjøfartsmuseum Dag Nævestad Søk i Elingårdskilen er utført på tre lokaliteter. Den første ut for bekkeløpet fra Elingård, der en antar gården har hatt bryggeanlegget. Bekken har tidligere levert vann til mølle og sagbruk. Herregården, der Jens Bjelke residerte på 1600-tallet, har en lang tradisjon for trelasteksport. Lesekartbøker fra 1540-årene bekrefter tidlig seilas og sjøveis handel på Elingårdskilen. Den andre lokaliteten som ble undersøkt, Buvik, ligger ved kilens munning, på vestsiden. Her er det en utmerket havn, med gode fortøyningsmuligheter. Ved den tredje lokaliteten, Ytrebø, ble det undersøkt et område nær et mulig laberg, med dypere vann rett utenfor, egnet til utskipning av trelast. Havna ved bekkeløpet, Elingård: Undersøkt område ligger mellom eldre bryggeanlegg i nord, med sjøbod. Posisjon: N 59 grader 15 minutter 20,7 sekunder, E 010 grader 47 minutter 01,6 sekunder. Søndre posisjon, ved spiss av nyere steinfylling/molo sør for bekkeløpet, posisjon: N 59 grader 15 minutter 17,9 sekunder, E 010 grader 46 minutter 58,6 sekunder. Dagens veiløp ligger nord for bekkeløpet: opp til Elingård. Det er grunn til å tro at dette veiløpet ned til stranden ved elveutløpet er det samme som i tidligere tider. Stabelplass for trelasten fra sagene har antagelig ligget i fjæra her. Avsøkt område ligger vesentlig mellom disse posisjonene, skjønt det også ble søkt nordover langs land til flytebrygge for mindre farkoster N for sjøhuset, og rundt molohodet i sør. Det ble gravet prøvehull i sjøbunnen, og sondet med sondestenger ned til ca. 1 m. under dagens sjøbunn. Dykkingen foregikk vesentlig langs marbakken, og inn over denne, samt på noe dypere vann utenfor marbakken. Man så vesentlig etter spor av laftekasser og påler fra tidligere havneanlegg som brygger/vorrer og bolverk/laftekasser i antatt lokalitet for lasteplassen. Søkene var negative; ingen deponier av eldre lasteplass-indikatorer som keramikk, krittpiper med mer ble lokalisert. Det var heller ikke kontakt med konstruksjoner ved sondeundersøkelsene, kun en del drivtømmer ble påvist nede i sjøbunnen. Tolkning: Undersøkelsens negative resultat kan ha sin årsak i at det i dag er ca. 50m mellom fjæra og marbakken, innenfor dette der det et gruntvannsområde som vesentlig skyldes bekkeløpets transport av masser ut i kilen. Det har ut over 1900-tallet skjedd en vesentlig økning av sedimenttransport i elver og bekker, spesielt fra jordbruksområder etter at Rapport fra undersøkelser i Elingårdskilen, Norsk Sjøfartsmuseum, Dag Nævestad. Side: 1

2 høstpløying ble innført. Dette har resultert i en økning av massetransport, som kan ha forårsaket en vesentlig oppgrunning av arealene, med store sedimentmengder over eventuelle rester av eldre bryggeanlegg. En ankringsplass, på 7 til 12m dyp, er merket i sjøkartet ut for havna. Det er antagelig her også store sedimentmengder som har påløpt i nyere tid. En utvidet undersøkelse her kan være aktuell, men man må være forberedt på at materialet vil være dypt begravet. Det ble imidlertid konstatert laftekasser under dagens eksisterende bryggeanlegg nord for bekkeløpet. Disse er sannsynligvis etablert i nyere tid; med kledning av granitt og utfylling av steinmasser over. Disse er i dag en del forstyrret av erosjon og annen mekanisk nedbrytning. Laftekassefundamentet kan sees i flomålet, stikkende ut under tørrmuren i granitt som utgjør kaifronten i sør. Fig. 1. Havneområdet utenfor bekkeløpet ved Elingård. Bukta er langgrunn. Til venstre ligger en nyere utfylling med sprengstein, ut til ca. 1m vanndyp. Til høyre sees det gamle anløpsstedet for rutebåt. Her ble det funnet bolverkskar som fundament for en kai i hugget granitt. Denne er imidlertid ikke av høy alder, men kan ha hatt eldre forløpere. Foto: Dag Nævestad / NSM Buvika Posisjon: N 59 grader 14 minutter 13,3 sekunder, E 010 grader 45 minutter 33,0 sekunder På vestsiden av Elingårdkilens munning ligger Buvika, beskyttet mot sønnaværet av en høy kolle. Her er det en utmerket havn, i le for været, og med gode avseilingsmuligheter. Potensialet for funn av kulturhistorisk materiale med stor tidsdybde ble vurdert som høy. De foreløpige undersøkelsene oppviser imidlertid kun materiale fra nyere tid. Det ble funnet garnkuler av glass, flasker og noe porselen, alt av nyere dato. Videre ble det funnet er antall dregger, noen av en type som kan knyttes til fiske, og andre ankere, som også tilhører nyere tid. Det er, forbausende nok, ikke registrert noen krittpiper eller stilker.. Sjøbunnen er til del kupert, med fjell i dagen, med dype kløfter. Området som er avsøkt strekker seg fra neset i Rapport fra undersøkelser i Elingårdskilen, Norsk Sjøfartsmuseum, Dag Nævestad. Side: 2

3 sør, og ca. 200m nordover. Det er gravet til ca. 50 cm i bunnen, på 5-6 lokaliteter, som nevnt uten funn av eldre kulturhistorisk materiale. Fig. 2. Buvika. Foto mot øst. Vika ligger skjermet, og skulle by på gode fortøyningsforhold. Foto: Dag Nævestad / NSM Fig. 3. Funn fra Buvika. Flasker, medidinglass, del av garnkule og kaffekopp. Alle gjenstander later til å være yngre enn ca. 150 år. Foto: Dag Nævestad / NSM Rapport fra undersøkelser i Elingårdskilen, Norsk Sjøfartsmuseum, Dag Nævestad. Side: 3

4 Tolkning: Funn av dregger og ankre kan knyttes til bl.a. stengeplass for brisling. Funnene av glasskuler, nyere flasker og porselen (kaffekopper, tallerken fra Figgjo, skål av Egersundsfajanse) peker ikke lenger tilbake enn 1800-tallet. En lokal informant opplyser at det ikke er funnet krittpiper eller keramikk av eldre dato i området. Det kan imidlertid ikke utelukkes at slikt materiale kan finnes; men da på dypere vann enn det undersøkte området, som gikk ned til ca. 15m. Sjøbunnen i området faller bratt ned til 29 m. Fig. 4. Dregg fra Buvika. Denne typen er vanlig til forankring av steng og garnlenker. Foto: Dag Nævestad / NSM Ytrebø. Ved Ytrebø, på østsiden av Elingårdskilen, ble et område på ca. 50x200m undersøkt, ved bryggeanlegget som i dag ligger langs bergryggen her. Lokaliteten har et dypere parti midt på fjellryggen, der det har vært mulig å legge til med fartøyer. Det ble kun lokalisert materiale av yngre dato; en del flasker, porselen, tauverk og fendere. Rapport fra undersøkelser i Elingårdskilen, Norsk Sjøfartsmuseum, Dag Nævestad. Side: 4

5 Fig. 5. Ytrebø. Sjøområdet sett mot sørvest. Foto: Dag Nævestad / NSM Manglende eldre funn ved Ytrebø kan skyldes at denne lokaliteten ikke har vært benyttet som lasteplass. Det er imidlertid en del sedimentasjon i kilen, og det kan hende eldre materiale befinner seg dypere nede i lagene. De tre undersøkte lokalitetene oppviser ikke eldre funn som kan belyse eventuelle laste- og losseplasser i Elingårdskilen. Store sedimentmengder gjør disse vanskelig undersøkbare uten større undersøkelser med slamsugere. Museet vil imidlertid, når anledning byr seg, undersøke flere lokaliteter i kilen. Dag Nævestad Rapport fra undersøkelser i Elingårdskilen, Norsk Sjøfartsmuseum, Dag Nævestad. Side: 5