RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING AV PLANOMRÅDE FOR RAS OG EROSJONSSIKRING, BORGESTAD SKIEN OG PORSGRUNNSELVA, TELEMARK

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING AV PLANOMRÅDE FOR RAS OG EROSJONSSIKRING, BORGESTAD SKIEN OG PORSGRUNNSELVA, TELEMARK

2 RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING AV PLANOMRÅDE FOR RAS OG EROSJONSSIKRING, BORGESTAD SKIEN OG PORSGRUNNSELVA, TELEMARK Norsk Sjøfartsmuseum, prosjekt juni 200, Pål Nymoen, Charlotte Melsom Til Norges Vassdrags og Energidirektorat Telemark Fylkeskommune Skien kommune Porsgrunn kommune Riksantikvaren Bakgrunn Norsk Sjøfartsmuseum (NSM) mottok ovennevnte sak til høring i e-post fra NVE av Tiltaket er ledd i et omfattende ras og erosjonssikringsprosjekt ledet NVE, der en rekke parseller i elva og langs breddene blir dekket med sprengsteinsfyllinger for å stabilisere leirmasser og hindre erosjon. I parsellen ved Borgestad er det et dypere parti som danner en renne langs land ved Borgestadjordet. Etter det vi forstår er planen å fylle igjen dette hullet med steinmasser. Videre skal det ras/erosjonssikres videre ned til allerede gjennomført utfylling ved Osebakken/ Østre brygge. Planområdet ligger i Skien og Porsgrunn kommuner. Ut fra tidligere registreringer i Skiensvassdraget vet vi at det er høyt potensial for funn av kulturminner under vann. Dette gjelder i særdeleshet elvestrekningen fra Skien ut til fjorden, en vannvei som i mange århundrer har vært hovedferdselsåren i området. Det er også meget gode bevaringsforhold for treverk og annet organisk materiale under vann her. På grunn av tiltakets arealmessige konsekvenser og den potensielle fare for at steinfyllingene kan skade kulturminner representerer fant vi det nødvendig å gjennomføre en befaring i utvalgte deler av området. Kravet om befaring var hjemlet i kulturminnelovens 9, jfr. vårt brev av , samt e-post og samtaler med NVE v/ Martin Jespersen. Befaringen ble gjennomført over tre dager fra juni, og den omfattet en arkeologisk registrering i planområdet. Observasjoner av bunnforhold Forholdene for registrering på elvebunnen var ikke ideelle fordi det var mye "støv" i vannet og redusert sikt. Det kunne se ut som om dette var steinstøv som kommer fra anleggsarbeid lenger opp i elva. Vi kunne likevel gjøre en grov registrering ved å dykke i linjer gjennom hele området fra nordre avgrensning ned til eksisterende steinfylling ved båthavna ut for "strandbakken". I "hullet" ved Borgestadjordet ligger det ganske mye synketømmer, og det er leire i begge skråningene både mot land i øst og vestover ut i elva. De dypeste partiene av denne renna er meter og her er det noe bløtere bunn med frameroderte hauger av leire innimellom. Se foto. 2

3 Fig 1 Leirelagene slik det ser ut i skråningene ned i hullet ved Borgestadjordet. Hullet er en langsgående renne 17m på det dypeste. mot øst går skråningen bratt opp til elvebredden, mot vest stiger bakken med noe svakere helling til den flater ut på ca 10 m dyp. Fig3 Leiren var dekket med et tynt lag med finsediment men det er tydelig at området var erosjonsutsatt, særlig gjelder det skråningene ned i hullet der strømmen har gravet ut renner i leirelagene. Det går an å stikke sondestang på en meter inn i disse leiresidene uten særlig motstand. Leiren er lys gråhvit. 3

4 Fig 2 Fra bunnen av Borgestadhullet ca 15 m sett opp skråningen mot land i øst. I partier lå det tett med synketømmer også oppover i skråningen. Tømmeret fanger finsediment transportert med strømmen og leirebunnen blir i disse partiene overdekket av løse sediment. Fig 4 Bunnen av Borgestadhullet. Silt / finkornet sediment dekker bunnen, innimellom stikker kanter og hauger med fast leire opp. Ved sonding virker det som om de homogene leirmassene er fastere her enn i skråningene op på hver side. 4

5 Registrerte kulturminner Registreringene resulterte i påvisning av tre funnområder. Det ene er et område der det ligger last spredt rundt på bunnen (brynesteinsemner). De to andre er et stokkanker og et klinkbygget fartøy. STOKKANKER I skråningen opp fra renna på ca 10 m dyp ble det funnet et stort stokkanker. Trestokken er inntakt men ganske sterkt angrepet av pælemark. Ankeret har store dimensjoner: leggen er 380 cm lang og flukene bygger 110 cm ut. Ankeret er sannsynligvis mistet av et større seilfartøy. Kjettingen ligger nedover elva i en lengde av ca 15 meter. Kjettingfestet sitter i en sjakkel og ut fra denne skal ankeret trolig dateres til ca Leggen på ankeret er forholdsvis tynn sett i forhold til dimensjonene for øvrig. En mulighet er derfor at det er noe eldre og at det tidligere har sittet en ring ved kjettingfestet. Fig 5 Stokkanker SKIPSFUNN I skråning ned mot renne på m dyp ble det registrert et større skipsskrog liggende opp ned, men kjølen opp. Det vil si, spunningskjølen har løsnet og lagt seg ved siden av vraket på babord side. De synlige deler av skipsskroget måler 12 meter i lengden og 4,5 meter i bredden. Det er rester av et klinkbygget fartøy som har hatt seilføring. Hudbordene er sammenføyd med trenagler, og banda sitter relativt tett. Innvendig har skroget sannsynligvis vært fullstendig dekket av garneringsbord. Det er saltvann på den dybden skroget ligger, noe som har gjort at det er ganske kraftig angrepet av pælemark, særlig er bordgangene dårlig bevart. Det er uvanlig å finne et skrog som ligger opp ned på denne måten og den spesielle funnsituasjonen tilsier at man her har bevart deler som vanligvis er borte på skipsskrog som ligger med kjølen ned. Prøvegraving på sidene av skroget viser at sidene med er betraktelig bedre bevart enn den mer eksponerte bunnseksjonen. Fig 6 Skipsskroget slik det ligger opp ned. Til venstre sees kjølen og del av akterstevnen som ligger på siden av skroget. 5

6 Fig 7 Forstevnen. Bildet viser hellingen i terrenget der skroget ligger med baugen pekende nedover mot Borgestadhullet omtrent på tvers av strømretningen. Fig 8 Detalj innvendig, vi ser en bunnstokk satt sammen av to deler med trenagler. Nedrest ser det ut til at det er mye utklossing av bandene. Graden av pælemarkskader sees tydelig på bordgangene. 6

7 Fig 9 midten av skroget med hele bunnstokker, under dette sees mastefisken. Fig 10 Stevnen 7

8 Fig 11 Prøvegraving i sidene av skroget viser at oppleggere og øvre deler av skrogsiden er meget godt bevart. Det er tatt treprøve for forhåpentlig raskt å kunne fastslå alderen på skipsvraket (årringsdatering). Så langt og ut fra det som ble observert ved de få dykkene som hittil er gjennomført på stedet er det vanskelig å gi en sikker datering av vraket. Det må være eldre enn 100 år. Langs siden av skroget og delvis under ligger det en del tønnestaver laget av eik. Det er ikke usannsynlig at dette er deler av lasten. En tønnestav ble tatt opp og prøve av denne blir nå sendt sammen med skive fra et av spantene for om mulig å få en sikker dendrokronologisk datering (figur 12). Som nevnt er det meget uvanlig å finne treskrog som ligger på denne måten. To forklaringer er tenkbare; 1 etter at skroget har ligget en stund på bunnen ble det snudd av strømmen og sedimenter har pakket seg raskt rundt slik at det ble liggende. 2 dersom fartøyet har vært dekket kan tung last / ballast ha presset fartøyet mot bunnen etter kantring. Vi har ikke gravet søkesjakter inn under skroget for å fastslå om det er rester av dekk / last under det. Figur 12. Til venstre en tønnestav av eik som kan ha vært en del av skipslasten. Bandet er trolig av furu, og godt synlige øksespor i overflaten viser at stokken ble bearbeidet for hånd. Prøver av tønnestaven og bandet skal sendes til dendrokronologisk datering 8

9 . LAST I et større område, tilsynelatende uten sammenheng med ankeret og skipsskroget ligger det brynesteinsemner spredt rundt på bunnen. Bryneemnene stammer overveiende sannsynlig fra bruddstedene i Eidsborg eller Lårdal i Tokke. Eksporten av bryneemner over skien/gråten/lahell har foregått over en periode på mer enn 1000 år. Bryneemnene som ble registrert på bunnen ved Borgestad har mest sannsynlig havnet i elva etter en kantring / forlis men ut fra steinen alene er det ikke mulig å si hvilke datering denne lasten har. Fig 13 eksempel på brynesteinsemner synlig på bunnen der strømmen har erodert bort de løse muddermassene. Andre steinsorter som ble observert er noen merkelige runde former som mest så ut som flintknoller. Disse steinene ble observert flere steder særlig i de strømeroderte skråningene ned mot Borgestadhullet. Det er vanskelig å si hva dette kan være men en teori er at det kan stamme fra Teglverket som lå på Borgestadholmen. 9

10 Konfliktvurdering De registrerte kulturminner er omfattet av bestemmelsene i kulturminnelovens 14, og det betyr at det er forbudt å iverksette tiltak som er egnet til å skade dem. Vi har ikke fått tilsendt kartgrunnlag som viser avgrensning av planlagt fylling ut over at hullet skal fylles igjen. Ut fra kotene på dybdekart for området ser det ut til at minst to av funnområdene kan bli skadet dersom tiltaket gjennomføres. Dersom det ikke lar seg gjøre å endre planen slik at det ikke fylles ut stein nærmere enn en sikringssone på 25 meter rundt kulturminnene kan det søkes om dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser. En dispensasjonssøknad skal stiles til Riksantikvaren men sendes til oss. Dette fordi søknaden skal inkludere en faglig tilrådning fra rette forvaltningsmyndighet, her Norsk Sjøfartsmuseum, samt en plan for arkeologisk gransking av kulturminnet. Riksantikvaren vil normalt sett kunne gi dispensasjon fra kulturminneloven med vilkår om dokumentasjon eller arkeologisk gransking av det aktuelle kulturminnet. Konklusjon Det ser ut til å være høyt funnpotensial for arkeologiske kulturminner i planområdet. Lite tyder på at funnene er deponert som følge av havnevirksomhet eller annen tilknytning til land akkurat her. Ankeret kan være mistet i forbindelse med varping. Funnsituasjonene for øvrig tyder på at det er de samme erosjonsprosessene som har medført at det er dannet en dyp renne langs land, som har gjort at det har hopet seg opp både med tømmer gjenstander og vrak. Problemene med redusert sikt, samt at det ble gjort så vidt mange funn i og rundt dette "hullet" gjør at vi må bruke noe mer tid på å ferdigstille registreringen. Vi trenger også mer nøyaktig avgrensning av planområde vist på kart. Ytre avgrensning av fyllingsgrensene må være nøyaktige slik at de kan vurderes i forhold til sikringssone rundt funnene som er gjort. 10