Reguleringsplan Uthaug Havn, Ørland kommune: Askeladd ID Hensynssone med bestemmelser

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Reguleringsplan Uthaug Havn, Ørland kommune: Askeladd ID Hensynssone med bestemmelser"

Bjarne Mathisen
7 år siden
Visninger:

1 Vitenskapsmuseet Seksjon for arkeologi og kulturhistorie Deres dato 1 av 7 Deres referanse Rambøll Att. Svein Rasmussen Mellomila TRONDHEIM Reguleringsplan Uthaug Havn, Ørland kommune: Askeladd ID Hensynssone med bestemmelser Vi viser til henvendelse fra Ørland kommune ved Knut Berg den 3.juli d.å. pr. epost, hvor vi bes om å fremme dispensasjon fra kulturminneloven (kulml.) 14 for påvist kulturminne innen reguleringsplan til Riksantikvaren. Kulturminnet er registrert i Riksantikvarens offisielle database over fredede kulturminner, med Askeladd ID Historikk I henhold til vedtatt planstrategi og planprogram for utarbeidelse av kommunedelplan , skal det utarbeides reguleringsplan for Uthaug havneområde. Hensikten er å legge til rette for næringsetableringer, og trekke inn viktige aktører for utvikling av havneområdet. Planprogram for Uthaug havneområde ble utarbeidet allerede i 2009, og lagt ut til offentlig høring. I den forbindelse krevde NTNU Vitenskapsmuseet planen befart før endelig uttalelse til planen kunne gis. I april 2015 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet den varslede befaringen av planområdet, med henblikk på kulturminner under vann (Normann in prep). Under registreringen ble det påvist rester etter et kravellbygd fartøy som er eldre enn 100 år. Kulturminnet er dermed gitt vern gjennom kulml. 14, og det kreves dermed dispensasjon fra kulturminneloven 14 før inngrep eller tiltak som kan true kulturminnet kan gjennomføres. Det foreligger i skrivende stund en filtrering av 5 hovedalternativ for utvikling av havneområdet, som skal ligge til grunn for reguleringsplanen. Silingsdokumentet er utført av Rambøll AS, datert Etter samtale med Rambøll ved Svein Rasmussen, fremgår det at ingen av alternativene åpner for inngrep i eller ved skipsfunnet som er påvist. Anmodning om å fremme dispensasjon fra kulml. 14 for Askeladd ID er derimot knyttet til fremtidig utnyttelse av området ved grunneier. Askeladd ID og hensynssone En dispensasjon fra kulturminneloven for skipsfunn ( 14) må relateres til et formål som kan virke destruktivt på det. I dette tilfellet åpner ikke planen for endringer eller inngrep som kan virke inn på kulturminnet. På sikt kan derimot grunneier ønske å utvikle området. En søknad om dispensasjon Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Erling Skakkes gt. 47 b David Tuddenham 7491 Trondheim arkeologi@vm.ntnu.no Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 7 skal her fremmes når dette eventuelt blir aktuelt. I planprosessen videre skal derimot skipsfunnet med dets sikringssone legges inn i reguleringsplanen som beskyttet gjennom kulturminneloven (hensynssone d jf. pbl d og 12-6). Til hensynsonen skal det følge bestemmelser. Følgende bes tatt med: Det er ikke tillatt å gjøre noen form for varige eller midlertidige inngrep som medfører å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, skjule eller på noen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne, eller fremkalle fare for at dette kan skje. Inngrep i område satt av til bevaring av kulturminne må skje i samråd med de regionale kulturmyndighetene (her NTNU Vitenskapsmuseet Vitenskapsmuseet). Vi ber om at vi får tilføring av hensynsone med bestemmelser i planen til gjennomsyn for eventuelle korrigeringer. Til orientering: Kort om Askeladd ID Under registreringen på innsiden av den vestlige moloen tilhørende Uthaug havn, ble det innenfor eiendommen Gbr 74/336 (Innerrogna I) påvist bunnseksjonen av et kravellbygd fartøy på grunt vann. Den grunneste delen representert ved en kjølstilk starter på om lag 1 meter vanndyp ved fjære sjø. Dypeste del er å finne på 4 meter ved fjære sjø. Vraket er lett synlig som en spanterekke som stikker opp over sjøbunnen, med et ankerspill (figur 1) like ved spanterekka på 3 meters dyp fjære sjø (fig.2). Litt lenger inn mot land ligger et mindre spill. De observerte fartøysrestene består av bunnseksjon med kjøl, hud, spant og garnering. Utstrekningen på skroget anslås grovt til om lag 17 meter målt langs kjøl vurdert ut ifra visuell observasjon og sondering med sondestang. Bredden på skrogflak er grovt anslått til ca.5 meter på det bredeste, vurdert ut ifra visuell observasjon og avgrensing ved sondering med sondestang. Lengde fra grunneste del til ankerspill er målt til 12,5 m. (fig.3). Etter denne er skrogflaket/kjøl skjult av sedimenter. Dimensjonene på spantene er på om lag 20x22 cm (figur 2). Trearten ser ut til å være furu/gran. Det samlede flatearealet for hva man mener er vrakområdet er stipulert til 72, 67 m 2. Med sikringssone er totalt areal 346,44 m 2. Senterpunkt for lokaliteten er X:232694,916, Y: ,916. Koordinatsystem: ETRS 1989 UTM sone 33N. Ut i fra byggeteknikk og størrelse, kan det være rester etter en jakt- eller fiskekutter. Datering på skipsrestene settes til andre halvdel (siste kvartal) av 1800-tallet.

3 3 av 7 Figur 1. Ankerspill. Lengden på vinsjen er 3,5 m.foto: NTNU Vitenskapsmuseet/Fredrik Skoglund (FS) Figur 2: Hud, spant og garnering. Foto NTNU Vitenskapsmuseet/FS.

4 4 av 7 Figur 3. Ortofoto ID NTNU Vitenskapsmuseet/FS

5 5 av 7 Skriftlige kilder I sjøfunnregisteret til NTNU Vitenskapsmuseet foreligger det opplysninger om en jakt Haabet, som drev i land på Uthaug havn den under storm. Fartøyet var på reise Nidaros-Åfjord i ballast. Byggeåret på Haabet er 1895, da bygd som seiljakt. Båten ble i 1915 utrustet med en 2 sylindret Normo PM på 43 HK. Størrelsen på jakten oppgis å være 80brt, lengde 67,5f (21 m), bredde 26,3f (8 m). (Sjøfunnregister ID 580; Norske skipsforlis 1930, Norsk skipsvrakarkiv). Det foreligger ingen opplysninger om dens skjebne etter at den drev på land. Tatt utgangspunkt i at vraket er hugget på stedet, stemmer størrelsen noenlunde mellom påvist lokalitet og skriftlige kilder om Haabet. Uthaug havn Dagens havn på Uthaug er bygd i perioden 1912 og Før dette var havna øst for Holmshaugen, hvor fartøyene var utsatt for vinder fra nord og nordvest i den gamle havna. Den nye Uthaug havn regnes for å være en av de beste fiskerihavnene i Trøndelag. Figur 4. Uthaug havn i perioden Flyfoto av Yttring Rasmus Skjold. Kilde: Fosna-Folket ved Terje Dybvig. Vrakets posisjon er ved hvor den røde pilen er satt inn. På bildet ses det et fartøy som ligger like ved land. Uthaug havn har vært mudret siden etableringen i Mudringskanten ses forøvrig tydelig på flyfotoet fra 1930-tallet (figur 4). Bildet under er fra mudring i havna i En mulighet en må ta hensyn til, er at man under mudring har tatt opp et fartøy som har forlist i havna før Uthaug havn ble etablert i 1912, og så deponert på grunt vann. Det har imidlertid ikke lyktes å finne opplysninger om

6 6 av 7 oppmudring av vrak gjennom kontakt opp mot arkiv tilhørende Ørland kommune. En oppmudring av et skipsvrak ville trolig gi seg til uttrykk i skriftlige kilder. Figur 5. Bagger bei der Arbeit. Mudring på Uthaug havn ca Rettighetshaver: Robert Grøttan, 7165 Oksvoll. Foto hentet fra hjemmeside Yrjar Heimbygdslag. Vraklokaliteten blir til venstre uten forbildet aktenfor mudringsfartøy. Det har blitt rettet en henvendelse mot Yrjar Heimbygdslag, med hensyn til kontaktpersoner som kan ha opplysninger om fartøyet. Generelt har man lite kjennskap til vraket, men ifølge informant Knut Helge Guldteig, er vraket trolig restene et fartøy som ble trukket på land etter forlis på eller 40 tallet. Sandbanken som vraket ligger på, var forøvrig ifølge Guldteig angivelig også brukt til å trekke opp fartøy for utbedring etc. I følge en annen informant, Rolf Ulriksborg, så mener han å kunne huske fra barndommen på 1960-tallet rester av et fartøy i strandsonen hvor lokaliteten er påtruffet. Ved gjennomsyn av flyfoto på 1960-tallet på hjemmesiden til Yrjar Historielag, så er det ikke synlig med fartøy i opplag i området. Norge i bilder har historiske flyfoto, som for Uthaug havn går tilbake til Heller ikke her er det synlig noe vrak ved funnsted. Sivile flyfoto tok til for alvor i Norge på 1930-tallet. Figur 3 er et eksemplar på dette, hvor motivet er av Uthaug havn. Foto er tatt i perioden mellom Fotograf Yttring-Rasmussen Skjold. I området hvor vraket er påtruffet ses det et fartøy som ligger helt inne ved land. Bildet er markert med en rød pil. Kvaliteten på bildet gir imidlertid ikke grunnlag for å kunne si hva slags fartøy det er, eller om den er trekt på land. Konklusjon fartøysrester Fartøyet som er påtruffet er trolig restene etter en jakt eller fiskekutter, som høyst sannsynlig ikke er eldre enn andre halvdel av 1800-tallet. Lokaliteten ligger grunt, og ser ikke ut til å ha særlig med

7 7 av 7 utrustning eller last igjen. Ut i fra dybde og sted vil den også ha vært lett tilgjengelig for restverdiberging/opphugging på stedet. Vraket passer størrelsesmessig og typologisk med jakten Haabet, som forliste på Uthaug havn i 1930, med forbehold om at den er hugd på stedet. Det foreligger ingen skriftlig informasjon om hva som skjedde med Haabet etter at den var trekt mot land. Informasjonen som informantene kommer med harmonerer imidlertid med forlisberetningen i Sjøfunnregisteret om jakten Haabet. Ut ifra tilgjengelig informasjon, er det ikke urimelig å anta at vraket som er påtruffet trolig er restene etter jakten Haabet. Kulturhistorisk verdi Fartøystypen er alminnelig, hvor vraket først og fremst har regional og lokal verdi, som del av historien til Uthaug havn. Med hilsen Bernt Rundberget David Berg Tuddenham Seksjonsleder Saksbehandler Kopi: Ørland Kommune, Pb 401, 7129 Brekstad Sør Trøndelag fylkeskommune, Pb 2350 Sluppen, 7004 Trondheim

Like dokumenter

Uttalelse etter marinarkeologisk befaring av sjøområder i Helland sentrum, Vestnes kommune, utført

Vitenskapsmuseet Seksjon for arkeologi og kulturhistorie Deres dato 1 av 5 Deres referanse Vestnes kommune Rådhuset 6390 VESTNES Uttalelse etter marinarkeologisk befaring av sjøområder i Helland sentrum,