Rapport fra. Utvidete marinarkeologiske registreringer

Transkript

1 1.1 STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Rapport fra Utvidete marinarkeologiske registreringer Planarbeid for Sandviksboder 78C 80, Bergen kommune

2 Innholdsfortegnelse Innledning og formål 3 1 Kort oppsummering av registrering Undersøkelsene 4 3 Resultater Svømmesøk Prøvesjakter Tolkning Tolkningens følger for havnelokalitet Askeladden ID Konklusjon 9 Kilder 9 Vedlegg 9 2

3 Innledning og formål I perioden gjennomførte Bergens Sjøfartsmuseum marinarkeologiske registreringer i områdene utenfor Sandviksboder 78C 80 i Bergen kommune. Dette arbeidet var en utvidelse av registreringen museet gjennomførte (Wammer 2008). De to undersøkelsene vil heretter bli referert til som registrering 1 og 2. Foranledningen for registrering 1 var reguleringsplanarbeid for eiendommene Sandviksboder 78C 80. Da planen medførte inngrep i sjøbunn i et område med potensiale for funn av marine kulturminner, fremsatte Bergens Sjøfartsmuseum krav om marinarkeologiske registreringer, hjemlet i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, 9 og 14. Formålet var å vurdere planens grad av konflikt i forhold til eventuelle marine kulturminner. Etter avtale med ansvarlig planlegger ble undersøkelsene begrenset til det areal innenfor planområdet hvor varige inngrep i sjøbunn er planlagt. Registreringen resulterte i funn av marine kulturminner som omfattes av 14 om skipsfunn. Funnene ble samlet blitt lagt inn som havnelokalitet i Riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden, med ID-nummer I ettertid ble det imidlertid påpekt fra Hordaland Fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga, at hele planområdets sjøareal må avklares i forhold til marine kulturminner før de kan avgi uttale om hvorvidt kulturminner vil bli berørt av planens arealbruk. Registrering 2 ble derfor gjennomført med to formål, å avsøke resten av planområdets areal i sjø for kulturminner, og dernest å avgrense området definert som havnelokalitet som følge av registrering 1 samt vurdere funnkarakter og -frekvens i dette området. Denne rapporten er dermed skrevet som en fortsettelse av rapporten fra registrering 1. For utfyllende opplysninger, beskrivelse av planområdet, dykkeprosedyrer, metoder etc, se denne (Wammer 2008). 1 Kort oppsummering av registrering 1 Under registrering 1 ble det gjennomført svømmesøk i deler av reguleringsområdet. Det ble gravet to prøvesjakter, hvorav den ene var funnførende. Fem enkeltminner ble lagt inn som havnelokalitet i Riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden, med ID-nummer Funnene fra den funnførende prøvesjakten er samlet under askeladden ID-nummer og omfatter 8 undernummer bestående av leirgods og krittpipefragmenter. Et krukkefragment dateres til 1600-tallet, de øvrige funnene er fra midten av 1700-tallet frem til 1800-tallet. Denne sjakten kan sies å utgjøre kjernen i den definerte havnelokaliteten (Figur 1), og betegnes som automatisk fredet, som del av skipslast. Havnelokaliteten avgrenses mot vest av et løsfunn av en flaskehals av blyglass fra (Askeladden ID enkeltminne, automatisk fredet), mot sør av et løsfunn av en flaske av genevertype (Askeladden ID enkeltminne, uavklart fredningsstatus), mot øst av en gryteavstøpning av bek (Askeladden ID enkeltminne, uavklart fredningsstatus) og mot nord av en kai fra andre halvdel av 1800-tallet (Askeladden ID ikke fredet). For nærmere beskrivelser vises det til rapport (Wammer 2008) og Riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden. 3

4 Figur 1 Reguleringsplanens grenser i sjø, og den definerte havnelokaliteten Havnelokaliteten kan defineres som sådan med bakgrunn i kulturminnelovens 14 sine bestemmelser om last og tilbehør fra skip (jf. Holme , ). Havnelokaliteter av lignende karakterer (etterreformatoriske) og med tilsvarende juridisk vern vil for eksempel være ved privilegerte handels- og gjestgiverier, som Bukken og Godøysund. Dette skiller dem fra for eksempel Vågen i Bergen som også har førreformatoriske funn og dermed omfattes av 4 som gir automatisk fredning. Lokaliteten ved Sandviksboder 78C 80 kan imidlertid karakteriseres som funnfattig, da yttergrensene defineres av tre enkeltfunn og en kai. Øvrige funn er begrenset til en prøvesjakt. Havnelokaliteten burde derfor kunne avgrenses. 2 Undersøkelsene Undersøkelsene ble utført av Arild Marøy Hansen og Ole Magne Nøttveit ved Bergens Sjøfartsmuseum, sistnevnte med rapportansvar. I tillegg ble arkeolog/dykker Kjetil Sundsdal engasjert for undersøkelsen. Det ble gjennomført dykkesøk i hele planområdet ned til 21 meters dyp. Det ble i tillegg gravet to prøvesjakter for å avgrense og få bedre kunnskap om havnelokaliteten. 3 Resultater Sjøbunnen skråner fra den eksisterende kaifronten ut i fjorden. Dybden ved kaiene er rundt 6 7m, og bunnen flater ut med dybder på ca meter utenfor. 3.1 Svømmesøk Ved svømmesøk ble det bare funnet yngre gjenstander, deriblant en geneverflaske av nyere type. Det ble ikke funnet gjenstander som kunne dateres tilbake til 1800-tallet. 4

5 3.2 Prøvesjakter Prøvesjaktene følger nummereringen fra registrering 1, og benevnes derved som sjakt 3 og 4. Prøvesjakt 3 Sjakten ble anlagt ca 10 m sørøst for den funnførende sjakt 2 fra registrering 1, 8 10 m fra kaifront. Sjakten er 130 cm dyp, hvorav de øverste 80 cm inneholdt store mengder moderne skrot av metall og plast/kunstfibermaterialer som vanskeliggjorde graving. De øverste 30 cm var kullsvarte H2S-masser med skrot, dekket av et tynt sandlag. De neste 50 cm var som lag 1, men inneholdt i tillegg en del skjell. Skrotet omfattet skår fra glassruter, elektriske ledninger og utstyr, plaststrips og maskindeler. De neste 20 cm kan defineres som lag 3, og besto av H2S-farget skjell og sand. Laget inneholdt rød tegl, små rester av treverk, naturtaufibre, steinkull og slagg. De siste 30 cm besto av grå sand med stein og skjell, som kniv-, blå-, og kuskjell, i tillegg til rur. Figur 2 Lag 3 og 4 i prøvesjakt 3. Til venstre steinkull og slagg og treverk fra lag 3 (Foto O-M Nøttveit) Prøvesjakt 4 Prøvesjakt 4 ble anlagt NNØ for sjakt 2, like innunder moderne kaifront. Sjakten er 100 cm dyp. De øverste 5 cm består av sand De neste 25 cm består av H2S-masser med skjell Deretter kommer 70 cm med sand med linser av huggeflis. Det ble funnet rød tegl, gul tegl, beinrester, lærbiter og en krittpipestilk. Dette prøvestikket ble ikke gravet ned til steril bunn. I prøvestikket avdekket vi to påler. Det ble også observert påler som stakk opp av sjøbunnen lengre inn under kaien. Den ble tatt to dateringsprøver, en fra pålen i sjakten, en innenfor. Dendrokronologisk datering av pålene gav fellingsår og (Dateringsrapport v/ Terje Thun, NTNU, vedlagt). 5

6 Figur 3 Påle i sjakt 4. Øverste del er saget av for dateringsprøve. Til høyre gul tegl, rød tegl og krittpipestilk (Foto: O-M Nøttveit) 3.3 Tolkning Svømmesøkene fra registrering 2 bekrefter inntrykket at havnelokaliteten er relativt funnfattig. På bunnoverflaten fant vi ingen klare indikasjoner fra 1800-tallet. Prøvestikk 3 viste klart stor aktivitet i moderne tid, med tykke lag av skrot og søppel. Lag 3 inneholdt imidlertid steinkull og slagg og peker dermed mot dampmaskiner, altså fartøyer fra 1800-tallet. Det kan imidlertid ikke utelukkes at denne bruken er fra tidlig 1900-tall. Sjakt 4 har derimot eldre trekk. I dennes lag 3 ble det funnet en krittpipestilk som peker mot 1800-tallet, men også gul tegl som kan være enda eldre, mellom og 1800-tall. I denne sjakten var det også en trepåle som var slått ned i andre halvdel av 1800-tallet. I følge eldre kart over området (Figur 4), er alle sjaktene et godt stykke fra eldre strandlinje. Dagens kaifront ligger mer enn 50 m utenfor strandlinje som vist på kart fra Imidlertid ligger sjakt 2 og 4 like utenfor en kai/pir som er avtegnet på dette kartet. Denne piren stemmer kanskje overens med pir avbildet på en akvarell fra 1820 (Figur 5). Piren har trolig blitt utvidet med trebrygge, de to daterte kaipålene fra registreringene ble felt i og Strandlinjen i 1880 viser en forlengelse av piren, og trepålene kan kanskje sees i sammenheng med denne. Piren har betjent større fartøy, men det mest aktive havneområdet er trolig øst for denne. Området har vært delvis fylt ut i 1880, men i dag er hele dette området fylt ut. Den eldste gjenstanden fra registreringene i november var keramikkskår fra 1600-tallet. Denne ble funnet oppå sjakt 2. Jeg antar at dette skåret kan stamme lenger innefra, men har blitt flyttet ned i skråningen i ettertid. 6

7 Figur 4 Illustrasjon som viser omtrentlig plassering av den registrerte eldre steinkaien og området hvor det i dag er moderne brygger og bygninger. Underlagskartet er fra 1848, grønn linje markerer strandlinjen i 1880, mens blå linje er dagens strandlinje (Wammer 2008:9, Byantikvaren) Figur 5 Storemøllen i Sandviken, 1820 (Wammer 2008:4, Tolkningens følger for havnelokalitet Askeladden ID Lokalitetens utstrekning er som nevnt definert ut fra enkeltfunn på sjøbunn, men med en konsertrasjon av funn i prøvestikk 2 (Figur 1). Lokaliteten strekkes i en trekant østover med ytterpunkt i funn som har uavklart vernestatus. Imidlertid har vi nå to sjakter mellom dette funnet og prøvesjakt 2 (Askeladden ID ). Den ene, sjakt 1, er funntom. Sjakt 3, nærmere sjakt 2, er ikke funntom, men har spor av dampdrift, altså 1800-tall, kanskje tidlig tall. Funnene i sjakt 3 kan dermed bare gis uavklart vernestatus. Sjakt 4 derimot, viser klare funn fra 1800-tallet, men ligger innforbi sjakt 2, nærmere land (se Figur 4). De funnførende sjaktene (2 7

8 og 4) ligger i ytterkant av et område som nå er gjenfylt, men trolig har vært en aktiv havnelokalitet hvor det er avsatt en større mengde funn en hva som er funnet i sjakt 2 og 4. Registrering 1 antydet at funnene er konsentrert i den vestlige delen av planområdet, men vi har ingen klar avgrensning av kulturlaget eller det funnførende området. (Wammer 2008:9). Registrering 2 bekrefter dette. Det er bare i denne delen av området det er påvist sikre funn fra 1800-tallet og før (sjakt 2 og 4), trolig like utenfor en eldre pir i det opprinnelige havneområdet. Med unntak av en glassflaske (Askeladden ID ) har de andre funnene fra området bare trolige dateringer til 1800-tallet, men kan også være yngre. Det er dermed gode argumenter for at disse bør anses som løsfunn og at havnelokaliteten bør begrenses til området utenfor den gamle piren, ved prøvesjakt 2 og 4. Det eldre havneområdet som denne piren trolig var del av, er i stor grad gjenfyllt (Figur 4). Figur 6 Ny avgrensing av havnelokaliten (jf. Figur 1) 8

9 4 Konklusjon Gjennom den utvidete registreringen er hele planområdets sjøareal undersøkt for marine kulturminner. Det ble ikke gjort nye funn i områdene som ikke var undersøkt tidligere. Denne utvidete registreringen bekrefter bildet fra registrering 1 ved Sandviksboder 78C 80, men sannsynliggjør og argumenterer for at den registrerte havnelokalitenen bør avgrenses til vestre del av planområdet. Funnene i denne vestre delen av området tolkes som spor fra ytterkanten av en eldre havnelokalitet som nå er fylt igjen. Andre funn i området bør betraktes som løsfunn. Bergen, 15. april 2009 Ole-Magne Nøttveit Kilder Holme, J. 2001: Kulturminnevern. Lov Forvaltning Håndhevelse. Bind II Kulturminnelkoven med kommentarer. Økokrim Wammer, E. U. 2008: Rapport fra marinaerkeologiske registreringer. Reguleringsplan for Sandviksboder 78C 80, Bergen kommune. Arkiv, Bergens Sjøfartsmuseum Vedlegg Dendrokronologi to påler fra mulig brygge i Sandviken Bergen. Rapport, Terje Thun, NTNU 9

10 STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Hordaland Fylkeskommune Avdeling for idrett og kultur Postboks BERGEN Deres ref. Sandviksboder 78c-80 Vår ref. 08/0421/333M Bergen, Planprogram til offentlig høring, Sandviksboder 78C 80, Bergen kommune. Rapport fra utvidete marinarkeologiske undersøkelser Vi viser til tidligere korrespondanse i saken, deriblant vår rapport og foreløpige uttale av Vedlagt følger rapport fra den utvidete marinarkeologiske undersøkelsen av ovennevnte planområde. Denne undersøkelsen ble gjennomført med to målsetninger: 1) Avklare hele undersøkelsesområdet i forhold til marine kulturminner. Forrige undersøkelse klarerte bare utvalgte deler. Dette var utilstrekkelig for Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga, til å kunne avgi uttale i saken. 2) Avgrense og definere den verneverdige havnelokaliteten som ble påvist under forrige undersøkelse. Hele planområdet i sjø er nå tilstrekkelig undersøkt, uten ytterligere funn av marine kulturminner av verneverdi. Havnelokaliteten med krav på vern etter kulturminnelovens 14 er gjennom prøvestikking begrenset til et mindre område i vestre del av planområdet (se rapport). Denne vil trolig komme i konflikt med tiltakshavers planer for utbygging. Lokaliteten har Askeladden ID og funntetthet i lokaliteten må karakteriseres som lav. Vi har den forståelse at tiltakshaver vil søke dispensasjon fra Kulturminnelovens 14 om inngrep i kulturminner, jf. 8. Dette må da søkes Riksantikvaren via Hordaland fylkeskommune, kultur- og idrettsavdelinga. Bergens Sjøfartsmuseum vil allerede nå signalisere at vi, som faglig myndighet på marine kulturminner, vil tilrå en slik dispensasjon. Med vennlig hilsen for Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum Ole-Magne Nøttveit Saksbehandler marinarkeologi Tlf: / E-post: marinarkeologi@bsj.uib.no Kopi med faktura: ARTEC Prosjekt Team AS, Damsgårdsveien 135, 5162 Laksevåg Byantikvaren i Bergen, postboks 7700, 5020 BERGEN Postadresse Postboks Bergen E-post: bergens.sjofartsmuseum@bsj.uib.no Hjemmeside: Kontoradresse Haakon Sheteligs plass Bergen Telefon: Telefaks: Bankgiro Org.nr MVA