Betydningen av skrivekompetanse. Erfaring med skriving i fagene norsk og fysikk. v/bente Aamotsbakken, Høgskolen i Vestfold
|
|
- Geir Dahl
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Betydningen av skrivekompetanse. Erfaring med skriving i fagene norsk og fysikk v/bente Aamotsbakken, Høgskolen i Vestfold
2 Prosjektramme Learning Resources and Writing in Educational Textual Cultures ( ) Nivå i utdanningssystemet: videregående opplæring og universitetet Valgte fag: norsk og fysikk (studiespesialiserende program) / Design og Håndverk og Teknisk Industriell Produksjon (TIP) (yrkesspesialiserende program) / norskdidaktikk og fysikkdidaktikk (universitetet)
3
4 Motivasjon for å utforske skriving Antakelser om at fagenes tekstkulturer er styrende for sjangervalg, skrivemåter og bruk av læringsressurser Betydningen av bruk av læringsressurser Hva betinger vellykket skriving i et fag? Hva fører til at skriving mislykkes?
5 Fagsjangrenes betydning Norsk: et bredt spekter av sjangrer for skriving -> kreativitet verdsettes og etterspørres Fysikk: et begrenset antall sjangrer -> mer faste mønstre og standariserte oppgaver og oppgavesvar TIP: sammenliknbart med fysikk DH: inntar en mellomstilling, men kreativitet verdsettes høyt
6
7
8 Digitale mediers betydning for skriving Norskfaget: bruk av nettsteder tilhørende læreverk / Wikipedia / Google / søk etter musikk og kunstbilder som kan understøtte skriveoppgaver Fysikkfaget: nettstedet lokus.no koplet til læreverket Ergo brukes mye / søk etter bildemateriale som kan illustrere rapporter etc. -> Digitale medier har ulike, men betydelige støttefunksjoner i begge fag
9 Læreres betraktninger om hva som regnes som digitale læringsressurser: Pdf.sider fra lærebok Linker til eksisterende videoer, animasjoner Lydfiler fra lærebok Interaktive oppgaver knyttet til lærebøker Interaktive kunnskapstester Egenprodusert lærestoff i form av videoer og animasjoner E-bøker for Ipad og lesebrett
10 Betraktninger om læringsressurer Lärandets resurser inbegriper alla de redskap, råmaterial, teckenvärldar och symboler som brukas eller bearbetas i olika sammanhang» (Selander & Kress 2010: 49) Læringsressurser i prosjektet: dataprogram / plansjer / kollasjer / tegneserier / arbeidstegninger / arbeidslogger / laboratorierapporter / refleksjonslogger / skrivemaler / skrivemønstre / oppgaver / ordbøker / veiledninger / magasiner / brosjyrer Læreren som den viktigste læringsressursen (resultat fra samtlige valgte fag og besøkte klasser og grupper)
11 Betydningen av skrivekompetanse Digitale medier har endret kunnskapstilgangen Tekster finnes overalt Lesing og skriving er basisferdigheter nødvendige for å delta i yrkeslivet Skriving fremmer læring Språket som det viktigste av alle medierende midler -> både vitenskapelige og spontane begreper bearbeides gjennom skriving Drop-out i videregående skole relasjonen til manglende mestring av grunnleggende ferdigheter
12 Tekstkulturers betydning for skriving og læring Tekster ytringer som deltakerne i en viss kultur gir en spesielt avgrenset status eller verdi, der det i kulturen er utviklet tekstnormer som avgjør hvilke ytringer som gis tekstverdi, og hvordan slike tekster ordnes (Berge, 2003) «De to kulturene» Charles Percy Snows distinksjon mellom kulturer i naturvitenskap og humanistisk fag (1959) I skolen møtes en rekke tekstkulturer knyttet til fag Eksempel: fysikk med krav til dokumentasjon av eksperimenter og forsøk, beskrivelse av fenomener ved hjelp av presise fagtermer Eksempel: norsk som er inndelt i emner og sjangrer utfordring å skrive ulike typer tekster i mange sjangrer, ulik lengde, ulik språklig utforming etc. Fagterminologi er noe neddempet, og personlige løsninger verdsettes ofte.
13 Hva betyr skrivekompetanse i yrkeslivet? Gjennom skolefagenes tekstkultur skal elever forberedes til å møte rådende tekstkultur i yrkeslivet Bruk av fagord og fagterminologi = å lære et fag forklaringer utformes ofte gjennom skrift De fleste yrker er «tekstyrker» eksempel: håndverkere må lese instruksjoner og arbeidstegninger med beskrivelser / de må ofte skriftliggjøre prosesser Lesing, leseforståelse og evne til å omsette i skrift er forutsetninger for å lykkes i svært mange yrker
14 Hva foretrekker elevene? Elever foretrekker å skrive på pc (hurtighet, mulighet til informasjonsinnhenting) Sjangerpreferanser er vekslende: Intervjuer i videregående viser at gutter som liker fysikkfaget, foretrekker sakprosasjangrer for skriving (rapporter, avisinnlegg etc.) Intervjuene viser at jenter som har valgt fysikk, er mer fleksible også litterære oppgaver ses positivt på Intervjuene viser at elevene synes norskfaget er for «fullt», at mange av sjangrene for skriving gir liten praktisk mening og at fysikk er bra fordi «Du bare skriver direkte hva som er»
15 Fra elevmunn om fagene: Elev på TIP: «Er 73 ord nok»? Elev på DH: «Når man skriver på pc, er det lettere å få til en ordentlig tekst.» Elev i norsk: «Synes dette har vært veldig morsomt!» Elev i fysikk: «Diktanalyse har aldri vært min greie» Student på fysikkdidaktikk: «Alt står i boka!» Student på norskdidaktikk: «Jeg sliter med å komme i gang med oppgaveskriving, i alle fall med sånne oppgaver som de kaller akademiske og universitetske om jeg kan kalle det det.»
16 Fra lærerhold: Det handler ikke bare om tekniske ting. Jeg vil at studentene skal kunne ha et repertoar av metoder som de kan reflektere over. Jeg prøver å være et forbilde, men jeg stopper ikke opp undervisningen og sier: «Hva gjør jeg nå?» Jeg vil at studentene skal skrive i passe doser, at de skal ha mindre oppgaver og særlig logger for refleksjon.
17 Takk for oppmerksomheten!
Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017. Side 1
Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Side 1 Gjelder for skoleåret 2016 2017 Nytt av året Karrieredager i uke 40 og 42 Søknad hospitering uke 43 Hospitering uke 45 & 46 Felles informasjonsmøte for
DetaljerRevidert læreplan og GRF i naturfag
Revidert læreplan og GRF i naturfag Sonja M. Mork Naturfagsenteret Naturfagkonferansen 2013 Revidert læreplan i naturfag Læreplan for fag Formål med faget Beskrivelser av hovedområder Beskrivelser av
DetaljerDen grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon
Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon Hvorfor regning som grunnleggende ferdighet? For å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan: - ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert
Detaljer5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering
5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering Anders Isnes FYR-samling 13. oktober 2014 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Overordnet budskap ord for dagen The biggest
DetaljerNye læreplaner Noen utfordringer for lærerne
Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Kompetansemål Alt fagstoff er ikke med i læreplanen
DetaljerForord, logg, informasjon og oppgaver
Forord, logg, informasjon og oppgaver Last ned/åpne i word format - klikk her: Forord, logg og oppgaver Forord, logg og undervisningsopplegg til powerpoint om solsystemet. Informasjon til lærere: Dette
DetaljerKlasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?
Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Ida Heiberg Solem og Inger Ulleberg Høgskolen i Oslo og Akershus GFU-skolen 21.01.15 L: Hva tenker du når du tenker et sektordiagram?
DetaljerSpråklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk
Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Kompetansemål etter Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Språklæring utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære
DetaljerVår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014
Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014 Høringsuttalelse om nye digitale læringsformer i høyere utdanning Viser
DetaljerSkolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret 2014 2015
Del I Side 1 Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 255 2013 270 2014 267 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
Detaljer14.11.2013. Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet
Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet Stavanger 12.11.2013 Hva innebærer det å kunne skrive? Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å
DetaljerVurdering. Hva, hvordan, hvorfor
Vurdering Hva, hvordan, hvorfor Program for dagene Vurdering, testing og kvalitetssikring av matematikkundervisning og matematikklæring Med utgangspunkt i læreplanen, læreboka, Arbeidsmåter sammen med
DetaljerDigitale læremidler - utforsking og vurdering. November 2011 Tonje H. Giæver og Louise Mifsud
Digitale læremidler - utforsking og vurdering November 2011 Tonje H. Giæver og Louise Mifsud Oppgaven Undersøk ulike digitale læringsressurser Velg ut en digital læringsressurs, helst knyttet til fag 2.
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 S A M L I N G F O R R E S S U R S L Æ R E R E I P U L J E 2 4. S E P T 2 0 1 4 V/M A R I A N N E B Ø G H S T Ø M N E R O G S U S A N N E L A V I K T E M A : V E I L E
DetaljerRessurslærersamling 2 Tema 2
Oslo 05.02.14 Ressurslærersamling 2 Tema 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Innhold på samlinga Vurdering for læring: Funksjonell respons på elevtekster Gode skriveoppgaver Eksempel på responsmetoder Skriveoppgave
DetaljerUiT Norges arktiske universitet Institutt for lærerutdanning og pedagogikk STUDIEPLAN LESEOPPLÆRING. Literacy Education 15 STUDIEPOENG
UiT Norges arktiske universitet Institutt for lærerutdanning og pedagogikk STUDIEPLAN LESEOPPLÆRING Literacy Education 15 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2014/2015 Vedtatt ved HiFm, institutt for pedagogiske og
DetaljerLesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug
Gjøre Lære Oppleve LÆRERVEILEDNING Hvordan jobbe med? Veiledende samtale mellom lærer og elever. Læreren må hjelpe elevene inn i ulike teksttyper gjennom perspektiv som lesingens hensikt, fagord, høyfrekvente
Detaljer«Litteratur på nett» Om utvikling av digitale læringsressurser til bruk i litteraturundervisning på spansk
«Litteratur på nett» Om utvikling av digitale læringsressurser til bruk i litteraturundervisning på spansk Cecilie Lønn, Høgskolen i Telemark Eli-Marie Danbolt Drange, Universitetet i Agder Innledning
DetaljerStudieplan 2013/2014
Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Innledning
DetaljerDesign/redesign våren 2016. Faglærer: Linda Stangenes
UKE KOMPETANSEMÅL TEMA OG OPPLEGG VURDERINGS 1 STØPER I BETONG: LYSESTAKER TIL TE LYS 2 PLANLEGGER Å STØPE LAMPER 3 bruke egnede Støper lamper 4 teknikker, materialer PUSSER LAMPER GRUNNLAG FELLESVURDERING
DetaljerVurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det
Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren
DetaljerDitt valg! Videregående opplæring 2017 2018. Gjelder for skoleåret 2017 2018. Side 1. Oppdatert 25.08.2016
Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Side 1 Hva er videregående opplæring? Inngangsport til yrkeslivet og til videre studier Studieforberedende og yrkesfaglig opplæring: Studieforberedende opplæring
DetaljerInnholdet i yrkesutdanningen
Innholdet i yrkesutdanningen - foreløpige resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt eksempler og nye spørsmål om innholdet i yrkesopplæringen Prosjektet Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering
DetaljerReviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?
Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen? Multiaden 2013 Innhold Kompetanse i matematikk Den reviderte læreplanen Hva skal elevene lære? Grunnleggende ferdigheter i matematikk Konsekvenser
DetaljerVELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS
VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS "Mangfold, mestring, læring" Polarsirkelen videregående skole "STOR I NORD" VELKOMMEN SOM ELEV VED POLARSIRKELEN VGS Vi takker deg for at du har søkt skoleplass ved skolen vår,
DetaljerStandard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø
Standard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø Sosial kompetanse Skolen bidrar til å utvikle elevenes sosiale kompetanse gjennom en felles strategi for utvikling av elevenes sosiale kompetanse
DetaljerLæreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerVurdering som en del av lærerens undervisningspraksis
Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan
DetaljerNye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter
Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Sørlandsk lærerstevne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetansebegrepet
DetaljerUtdanningsvalg. Minilæreplan i Musikk, dans og drama
Minilæreplan i Musikk, dans og drama Utprøving av Utdanningsprogram Innledning: Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen
DetaljerLesing som grunnleggende ferdigheter i alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5.-7.trinn.
Til: skoleeiere i Nord- og Sør-Trøndelag Utlysning av etterutdanningstilbud for høsten 2013: Lesing som grunnleggende ferdigheter i alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5.-7.trinn. Søknadsfrist:
DetaljerTenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran
Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier
DetaljerFra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Louise Mifsud og Tonje Hilde Giæver Høst 2015
Fra elev til lærer med digital kompetanse Seksjon for digital kompetanse Louise Mifsud og Tonje Hilde Giæver Høst 2015 Oversikt Digital kompetanse i skolen Den digitalt kompetente læreren Seksjon for digital
DetaljerOlweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet
Olweusprogrammet Tema i klassemøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller
DetaljerFra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014
Fra elev til lærer med digital kompetanse Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014 Hvor mange av dere har tilgang til nett nå? www.kahoot.it Oversikt Digital praksis
Detaljer1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk
1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk Emnekode: 1KHD21PD Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet er rettet inn mot undervisning innen Kunst og håndverk og Formgivingsfag
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet i alle fag - utfordringer
Skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag - utfordringer Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Skriving: hvorfor grunnleggende ferdighet?
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerKast & skriv ord A TRENINGSBANKEN. Begynneropplæring med Runar UTDRAG
Kopiering kun tillatt ved lisens TRENINGSBANKEN Begynneropplæring med Runar Begynneropplæring med Runar - www.annerledes.org Kast & skriv ord A UTDRAG Tusen takk for at du har valgt å laste ned denne pakken
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning
DetaljerInformasjon fra foreldremøte for 5. trinn Midtbygda skole 01.09.10
Informasjon fra foreldremøte for 5. trinn Midtbygda skole 01.09.10 Agenda Presentasjon av kontaktlærere på trinnet Halvårsplan Presentasjon av fagene Lekseplan Informasjon om nasjonale prøver Leselystaksjon
DetaljerLæreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra
DetaljerREFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser
REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser INNLEDNING Vi har jobbet videre i smågrupper med fokus på deling av strategier og samarbeid. Vi har også sett
DetaljerEksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2016
Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2016 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Eksamensveiledning for engelsk fellesfag Eksamensveiledning til
DetaljerNår foreldre møter skolen
Når foreldre møter skolen I dette forskningsprosjektet skal vi undersøke relasjonene mellom foreldre, lærere og skole. Dette er et felt som er lite undersøkt, og som det derfor er viktig å få mer kunnskap
Detaljer2013-14. Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 8.trinn
2013-14 Haugjordet ungdomsskole VALGFAG 8.trinn Informasjonshefte om valgfag. Høsten 2012 ble det innført valgfag på ungdomsskolen for 8. trinn. Bakgrunnen for nye valgfag er at de skal bidra til økt motivasjon
DetaljerNyGIV Regning som grunnleggende ferdighet
NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014 På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE
DetaljerOPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram
OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven
DetaljerHva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion
Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Kort om SUN Skoleutvikling i naturfag Oppstart 2010 Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø 34 skoler (?) Berge n Målsettning Hovedmålet
DetaljerResolusjoner landsmøtet 2016
Til: Fra: Sak: Landsmøtet Landsstyret LM SAK 11/16 Resolusjoner Resolusjoner landsmøtet 2016 Det vises til landsstyrets innstilling til forretningsorden, i tråd med tidligere praksis, om behandling av
DetaljerInnledning. Kleppestø, januar 2014. Åge Rosnes Fagsjef skole
Innledning Forskning viser at de ulike «overgangene» gjennom utdanningsløpet til en elev kan være utfordrende. Viktigheten av gode overganger er også godt omtalt i NOU «Mangfold og mestring». I Fagavdeling
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015
TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...
DetaljerBakgrunn for Kunnskapsløftet
Kunnskapsløftet Bakgrunn for Kunnskapsløftet Internasjonale undersøkelser viste at norske elever hadde dårlige faglige resultater i forhold til de ressursene vi bruker på utdanning i Norge Store forskjeller
DetaljerHØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov.
HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov. Vi viser til høringsbrev datert 22. juli 2009 Rett til læring Rett til læring
DetaljerRapport 3. Solgangsvind Fenomener og stoffer
Rapport 3 Solgangsvind Fenomener og stoffer Kurskode: NA154L Dato: 12.04.12 Navn: Camilla Edvardsen og Karoline Svensli Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i 1 Innledning... 2 2 Teori... 2 3 Materiell
DetaljerArkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE
DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 16.06.2015 Sak: 72/15 Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE Behandling: Nicoline
DetaljerReviderte læreplaner skoleåret 2013/2014
Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk
DetaljerFOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12
FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune Arild Rekve 25.04.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskni ng Utfordringer i utdanningssystemet 7.3% av elevene i Kristiansand mottar spesialundervisning
DetaljerVedlegg - emnebeskrivelser fagdidaktikk i integrert lektor- og adjunktutdanning.
Vedlegg - emnebeskrivelser fagdidaktikk i integrert lektor- og adjunktutdanning. Læringsutbyttebeskrivelser er lagt inn og innholdet i de tidligere punktene Mål og Innhold er slått sammen i kategorien
DetaljerStudiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 6. desember 2005 (sak A41/05)
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Studieplanens inndeling: 1. Innledning 2. Mål 3. Innhold 4. Organisering og arbeidsformer 5. Vurdering 6. Pensum og kunnskapskilder VEILEDNING I TOLKING
DetaljerOpplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016
Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen
DetaljerVelkommen til orienteringsmøte om videregående skole
Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon Side 1 Ord og begreper Videregående skole- nivå etter ungdomsskole Yrkesfag Fag/ svennerbrev Studieforberedende Studiekompetanse Side 2
DetaljerNye læreplaner l føringer og konsekvenser
Nye læreplaner l føringer og konsekvenser Danielsen skole 29. april 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Føringer Utfordringer Holdningsmål Høring
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Veiledning, ledelse og læring i organisasjoner Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 15 studiepoeng og går over to semestre med totalt fire samlinger. Studiet
DetaljerMatematisk kompetanse
Matematisk kompetanse Svein H. Torkildsen, NSMO Hent presentasjoner mv på: www.matematikksenteret.no Oppdrag Matematikkundervisning i videregående skole spenner over vidt spekter fra 1PY til R2 1PY dekkes
DetaljerVurdering for læring i praksis. Magdalene Storsveen
Vurdering for læring i praksis Magdalene Storsveen Demp karakterjaget Så lenge du gjør ditt beste er det godt nok for meg. Det er lov å tryne litt på veien, børste av seg og reise seg igjen. Ikke planlegg
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerStoryStarter...flere veier til lesing og skriving.
StoryStarter...flere veier til lesing og skriving. Alle har en historie å fortelle, men av og til kan det være litt vanskelig å komme i gang. StoryStarter fra LEGO Education er et læremiddel som motiverer
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Periodelekse, valgfri sjanger. Trinn: 7.-trinn Tidsramme: Over en periode på 7.uker -----------------------------------------------------------------------------
DetaljerMI motiverende samtale
MI motiverende samtale Kommunikasjonsferdigheter Håndtere bekymring Endringsforståelse Strategier i MI og arbeide med ambivalens Dag 1 del to side 1 A magasinet 29.mai 2015 Dag 1 del to side 2 4 kommunikasjonsferdigheter
DetaljerFORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning
DetaljerStudieplan 2016/2017
Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2016/2017 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen
DetaljerBratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk
Bratsberg skole Arbeidsløype spesialpedagogikk Innhold Frister Fra bekymring til tiltak Kartlegging vi kan gjennomføre ved skolen IOP Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Faser i arbeidet med barn som
DetaljerVelkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret 2013-2014
Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole Skoleåret 2013-2014 Første skoledag Læring vs undervisning God læring er avhengig av driv og vilje hos den enkelte til å ta på seg og gjennomføre et arbeid God undervisning
DetaljerLesing av fagtekst. med eksempler fra naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret
Lesing av fagtekst med eksempler fra naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Oversikt Innledning Hvordan kan systematisk arbeid med lesing gi bedre læring? Leseengasjement Begreper Lesestrategier Aktiv
DetaljerMorsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Morsmålsaktiviserende læring og muligheter Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Språk. Et samvirke mellom flere system Et mentalt begrepssystem, enkle systematiseringer og kategoriseringer av verden
DetaljerFør du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06.
Ofte stilte spørsmål Last ned som PDF Skriv ut Sist endret: 08.06.2016 1. Før du søker og finansiering 2. Søknadsprosess og opptak 3. Gjennomføring og eksamen Før du søker og finansiering Hvem kan delta
DetaljerALLEMED. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge
ALLEMED Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens
DetaljerLP-modellen som utviklingsarbeid i skolen
Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge
DetaljerSøkertall videregående opplæring for skoleåret 2016-2017
Søkertall videregående opplæring for skoleåret 2016-2017 Fristen for å søke til videregående opplæring for skoleåret 2016-2017 gikk ut 1. mars i samtlige fylker. Til grunn for kommentarene her ligger søkingen
DetaljerYrkesfag eller allmennutdanning for helse og sosialsektoren?
Håkon Høst 12-11-12 Yrkesfag eller allmennutdanning for helse og sosialsektoren? Helse og sosial det største yrkesfaglige programmet Det klart største for jenter. Stabil søkning; i underkant av 10 prosent
DetaljerStandarder i lesing og skriving for Møvig skole.
MØVIG SKOLE Standarder i lesing og skriving for Møvig skole. Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse.
DetaljerMin bacheloropplevelse. Kari Gravseth
Min bacheloropplevelse Kari Gravseth My name is... En bacheloroppgave om begynneropplæring i engelsk Hvorfor begynne med engelsk på 1. trinn? Det viste seg å være både fordeler og ulemper, men flest fordeler.
DetaljerStudieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017
NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene god og grunnleggende kompetanse i fysikk og kjemi med tilhørende
DetaljerTilsetting og kompetansekrav
Tilsetting og kompetansekrav Det er to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen: kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kompetansekrav for å undervise i fag Last
DetaljerHva er eksamensangst?
EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle
DetaljerMatematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn
Matematikk og naturfag To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn Tanken bak to tverrfaglige opplegg Fra den generelle delen Det skapende menneske Kreative evner Kritisk sans og skjønn Vitenskapelig arbeidsmåte
DetaljerRammeverk for grunnleggende ferdigheter. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Rammeverket skal brukes av læreplangrupper som er oppnevnt
DetaljerÅ utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen?
Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen? Små steder - viktige spørsmål! Hva må lærere i grunnutdanningen kunne for å være gode lærere? Hvordan kan lærerutdanningen gjøre
DetaljerModul nr. 1225 Foto og media 5-10 trinn + VGS
Modul nr. 1225 Foto og media 5-10 trinn + VGS Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1225 Newton håndbok - Foto og media 5-10 trinn + VGS Side 2 Kort om denne modulen Modulen er beregnet for elever
DetaljerStudieplan 2016/2017
Samfunnsfag (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn
DetaljerInnspill til Stortingsmelding om Livslang læring og utenforskap
Kunnskapsdepartementet Innspill til Stortingsmelding om Livslang læring og utenforskap Utfordringen i å gi et tilbud til de mange voksne stortingsmeldingen skal omhandle er stor. bidrar allerede på mange
DetaljerMer om likninger og ulikheter
Mer om likninger og ulikheter Studentene skal kunne utføre polynomdivisjon anvende nullpunktsetningen og polynomdivisjon til faktorisering av polynomer benytte polynomdivisjon til å løse likninger av høyere
DetaljerFornybar.no en informasjonsressurs for fornybar energi
Fornybar.no en informasjonsressurs for fornybar energi Christopher Ruud Rådgiver - Sivilingeniør Energianalyse, Multiconsult 24.11.2014 fornybar.no en gratis informasjonskilde Finansieres som et samarbeid
DetaljerIKT i fremtidens skole
IKT i fremtidens skole 25 april 2012 Harald Berntsen Hva blir fremtiden? Produksjonssamfunn Kunnskapssamfunn Kompetanse blir avgjørende Generelle kunnskapsnivå må heves Trenger flere med høyere utdanning
DetaljerBEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG
Oppvekst- og utdanningsavdelinga VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Tromsø, mai 2014 Denne veilederen er ment å være en innføring i de kravene som stilles
DetaljerUndervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 2 gis første og andre semester andre studieår.
Emnekode Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 2 Kunst og handverk 1 (5-10), emne 2 Art and crafts 1 (5-10), module 2 Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er 15 studiepoeng.
DetaljerVLE100 Lesing, læring og vurdering
VLE100 Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 5.september 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen
DetaljerI følge Dunn og Dunn (1993) defineres læringsstiler slik: Hvordan vi konsentrer oss, tar inn, bearbeider, og husker nytt stoff.
LÆRINGSSTILER HVORDAN LÆRER DU? Hva er læringsstiler? I følge Dunn og Dunn (1993) defineres læringsstiler slik: Hvordan vi konsentrer oss, tar inn, bearbeider, og husker nytt stoff. Ann Elisabeth Gunnulfsen
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I SKIEN KOMMUNE
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I SKIEN KOMMUNE Forskriften er vedtatt av Hovedutvalg for oppvekst i Skien 09 06 2016. Gjeldende fra 01 08 2016. Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov
Detaljer