2. TERTIALRAPPORT 2008

Transkript

1 Tertialrapport pr 31august 2 Søndre Land kommune 2. TERTIALRAPPORT Perioden 1/5 31/8

2 Tertialrapport pr 31august 2 INNHOLDSFORTEGNELSE RÅDMANNENS KOMMENTAR... 4 GENERELLE ØKONOMISKE FORUTSETNINGER... 7 SKATT OG RAMMETILSKUDD... 7 RENTER OG FINANS... 8 PENSJON... 8 LØNNSOPPGJØRET KOMMUNENS FINANSIELLE STILLING OG UTVIKLING GENERELT PLASSERING OG FORVALTNING AV KOMMUNENS MIDLER TIL DRIFTSFORMÅL FORVALTNING AV KOMMUNENS LÅNEPORTEFØLJE PLASSERING OG FORVALTNING AV KOMMUNENS LANGSIKTIGE AKTIVA STABSAVDELINGEN MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PLAN, MILJØ OG NÆRING MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI GRUNNSKOLEN MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI HELSE OG OMSORG MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI BYGG OG EIENDOM MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI KULTUR MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI TEKNISK DRIFT MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI BARNEHAGE MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI BARN OG FAMILIE... 59

3 Tertialrapport pr 31august 3 MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI NAV, SOSIALTJENESTEN MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI FELLES ØKONOMI ADMINISTRATIV LEDELSE ØKONOMI POLITISK LEDELSE ØKONOMI STATUS FOR INVESTERINGSREGNSKAPET... 70

4 Tertialrapport pr 31august 4 Rådmannens kommentar Rådmannen legger med dette fram tertialrapporten per 31. august. Gjennom tertial- og årsrapporteringen skal administrasjonen gjøre rede for på hvilken måte og i hvilket omfang de kommunale oppgavene er løst med de rammene kommunestyret har stilt til disposisjon. Etter flere år med nedskjæringer fikk kommunesektoren generelt noe romsligere økonomiske rammer i Rammene for 2007 og betyr på ny en innstramming. Det gis ikke full kompensasjon for de økte utgiftene, og samtidig har også kommunen vedtatt tiltak som tøyer allerede stramme rammer. Mangelen på ressurser får ofte mye oppmerksomhet. Gjennom tertialrapporteringen ønsker rådmannen å sette oppmerksomheten på det vi faktisk får til. Budsjettsituasjonen i tjenesteområdene Det vises til kommentarer under hvert tjenesteområde i forhold til budsjettavvik slik det ser ut per 31.august. Generelt synes budsjettsituasjonen å være under kontroll. For de fleste tjenesteområder er resultat i samsvar med budsjett. Unntakene er Helse og omsorg og Teknisk drift, som ser ut til å ligge an til noe overforbruk. Dette er imidlertid en svakhet i budsjettet som har vært kjent siden budsjettet ble vedtatt. Det synes også vanskelig å komme ut i balanse for Barn og familie. Ett forhold som påvirker resultatet positivt er ekstraordinær inntektsføring av refusjoner på til sammen 2,1 mill. Dette skyldes problemer med overgangen til nytt lønnsystem hvor en valgte å kjøre lønn i både EDB og Visma i Det ble derfor ikke mulig å inntekstsføre alle refusjoner for fjoråret i regnskapet for Kommunen har blitt tildelt 1,22 mill i ekstraordinære skjønnsmidler til å dekke skader som følge av flommen i Det er 50% av det dokumenterte tapet på 2,34 mill. Vi har også mottatt 2,5 mill i forsikringsoppgjør etter brannen på Lia. Dette er inntektsført i investeringsregnskapet. Det som gjør det vanskelig å komme ut i balanse samlet sett for tjenesteområdene er manglende kompensasjon for lønnsoppgjøret på til sammen ca. fem mill kroner. I tillegg er deler av budsjettet for i realiteten bare teknisk saldert. Store deler av det samlede kuttforslaget på ca 6 mill er ikke gjennomført. Derfor er det ikke å forvente at tjenesteområdene samlet kommer ut i balanse med budsjettet for.

5 Tertialrapport pr 31august 5 De økonomiske forutsetninger Inntektene fra skatt, rammetilskudd m.m. ser ut til, fra KS siste prognosemodell, å bli lavere enn budsjettert. Dette er beregnet til å utgjøre vel 2,8 mill kroner. Noe skyldes befolkningsnedgangen, samt at den forløpige skatteinngangen er lavere enn budsjettert. Søndre Land kommune er imidlertid en av flere kommuner som i løpet av juni har blitt tildelt ekstraordinære skjønnsmidler for å kompensere den negative økonomiske innvirkningen av redusert folketall. Kommunal- og regionaldepartementet har tildelt Søndre Land kommune kr 1,687 mill kroner. Skatteinngangen har imidlertid tatt seg opp siden 1. tertial, spesielt på landsbasis. Det har stor betydning for Søndre Land kommune fordi vi ligger langt under landsgjennomsnittet og får kompensert over 90% av det vi ligger under gjennom inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Hvis skatteveksten så langt i på 7,8% holder seg for resten av året, vil imidlertid sum skatt og rammetilskudd komme ut som budsjettert. Etter en gjennomgang av prognosene fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse er samlede pensjonsutgifter anslått til ca 2 mill lavere enn budsjettert. Rente- og avdragsutgifter ser og renteinntekter ser ut til å bli som budsjettert. Det må understrekes at på grunn av turbulensen i rentemarkedet er renteutviklingen fremover vanskelig å anslå. Avkastningen på kommunens plasseringer ligger per 2. tertial an til en betydelig svikt. Finanskrisen i USA har utviklet seg til en global krise og har rammet børsene verden over hardt. Et eventuelt bortfall av budsjettert avkastning og verdifall for langsiktige plasseringer vil ikke belaste årets budsjett, men dekkes opp av bufferfondet som er bygd opp, så fremt bortfall av budsjettert avkastning og verdifall for langsiktige plasseringer samlet ikke utgjør mer enn størrelsen på bufferfondet. Oppsummering Rådmannen vil peke på at situasjonen har bedret seg siden rapporten for 1. tertial. 1. Skatt og rammeoverføringer Prognosen er at skatt og rammeoverføringer kan komme ut i balanse med budsjettet. Dette inkluderer tildelingen fra KRD mens kompensasjonen for skader fra flommen kommer i tillegg. 2. Pensjon Prognosen er at pensjonspremien kan komme ut i balanse med budsjettet. 3. Lønnsoppgjøret Etter at lønnsoppgjøret nå stort sett er kjent kan det fastslås at den manglende inndekningen på ca 5 mill. kroner som ble varslet i 1. tertial, ser ut til å stemme svært bra. 4. Langsiktige plasseringer Slik verdens finanser ser ut i øyeblikket er det vanskelig å gi gode prognoser. Bufferfondet er på 15,7 mill. kroner og slik bildet nå tegner seg vil hele bufferfondet bli oppspist for at finansinntektene skal komme ut som budsjettert.

6 Tertialrapport pr 31august 6 Oppsummert mener rådmannen at til tross for at situasjonen har bedret seg siden rapporten for 1. tertial, er det ikke sannsynlig samlet å komme ut som budsjettert. Det er i første rekke lønnsoppgjøret som er årsak til det. Tjenesteområdene vil få en stor utfordring med å dekke dette innenfor sine budsjetter. Imidlertid betyr prognosene at kan gjenstå midler på disposisjonsfondet. Sykefravær Fordelt på tjenesteområdene er tallene som følger. Tjenesteområde 1. kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal 2. kvartal Staben 11,3% 6,4% 3,8% 1,9% 9,2% 3,3% Plan, miljø og næring 3,1% 23,5% 19,7% 5,4% 4,0% 0,7% Grunnskole 5,8% 6,1% 10,3% 8,4% 11,1% 7,8% Helse og omsorg 14,2% 9,0% 12,5% 12,0% 14,9% 9,7% Bygg og eiendom 6,2% 5,5% 15,1% 11,7% 8,7% 3,3% Kultur 8,5% 3,2% 3,1% 10,6% 20,2% 9,1% Teknisk drift 7,1% 5,0% 24,8% 21,2% 13,8% 20,9% Barnehage 11,5% 12,0% 17,6% 12,5% 11,1% 13,2% Barn og familie 6,1% 6,5% 6,5% 9,7% 3,7% 3,9% Sosialtjenesten 2,9% 2,3% 7,4% 0,5% 7,2% 8,2% Administrativ ledelse 8,2% 0,0% 2,3% 0% 0,8% 0,0% SUM 10,6% 8,0% 12,1% 10,5 12,3% 8,8% Etter flere kvartaler med nedslående tall for sykefraværet, ble tallene for 2. kvartal noe bedre. Erfaringsmessig er imidlertid tallene for 2. og 3. kvartal de laveste i løpet av året. Det er vedtatt å opprette en treårig prosjektstilling som skal jobbe med sykefraværsproblematikken. Denne stillingen vil være besatt fra oktober.

7 Tertialrapport pr 31august 7 Generelle økonomiske forutsetninger Skatt og rammetilskudd Ved budsjettering av skatt og rammetilskudd for lå innbyggertallet per 1. januar 2007 til grunn. Som kjent er ordningen nå slik at det foretas en ny beregning av rammetilskuddet etter at innbyggertallet 1. januar i det aktuelle tilskuddsåret er kjent. Per 1. januar var innbyggertallet i Søndre Land kommune 5853 mot 5932 per 1. januar Dette fører til en sterk nedgang i rammetilskudd inkludert kompensasjon gjennom inntektsutjevningen for skattesvikt. Søndre Land kommune er en av flere kommuner som i løpet av juni har fått tildelt ekstraordinære skjønnsmidler for å kompensere den negative økonomiske innvirkningen av redusert folketall. Kommunal og regionaldepartementet tildelte Søndre Land kommune kr Rammetilskuddet fremkommer samlet høyere enn budsjettert i prognosen per 2. tertial da skatteveksten for landet som helhet er på 7,8 og ca 90 % av avviket fra veksten av landsgjennomsnittet kompenseres gjennom inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Kommunen vil i motta kr ,- i vertskommunetilskudd mot budsjettert kr ,-. Sum skatt, rammetilskudd, vertskommunetilskudd og tilskudd for toppfinansiering av utgifter til ressurskrevende brukere ligger etter dette an til å komme slik ut: budsjett Prognose avvik Skatteanslag Rammetilskudd Vertskommunetilskudd Ressurskrevende brukere Sum Skatteinngangen i Søndre Land kommune ser ut til å bli svakere enn budsjettert selv om det i årets åtte første måneder er en vekst fra i fjor på 2,6 %. På landsbasis er veksten god. Etter 2. tertial er KS sin prognose over skatteinngangen i Søndre Land kommune hele kr ,- lavere enn budsjettert for. Det store avviket skyldes at på det tidspunktet som budsjettet ble vedtatt var det ikke kjent at skatteinngangen for 2007 både på landsbasis og i Søndre Land i enda større grad ble betydelig lavere enn forventet. Prognosen for er usikker da det er gjort omfattende endringer i skattereglene de siste årene. Det er fortsatt usikkert hva skatteinngangen for hele året samlet vil bli, men etter tallene for august ligger den an til øke med 7,8% på landsbasis. Med et slikt utfall vil skatt og inntektsutjevning (gjennom rammetilskuddet) samlet for Søndre Land kommune vil nærme seg budsjett. Det vil være nødvendig å se tall for november før en kan si noe mer sikkert om totalen. I fjor ble novemberinngangen på minus 1,094 millioner kroner. Det skyldtes et for høyt anslag av fordelingstall for forskuddsordningen på grunn av innføringen av aksjonærmodellen for beskatning av finansinntekter og som ble korrigert i denne måneden.

8 Tertialrapport pr 31august 8 Ved budsjettering av investeringskompensasjoner vedr. Reform 97, den statlige eldresatsingen og investeringspakken for skolebygg er det lagt til grunn et rentenivå på lån i Husbanken på i gjennomsnitt 5,0 % p.a. i Husbankrenten synes å få denne utviklingen: Fastsatt Prognose 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 5,1 % 5,5 % 5,7 % 6,0 % Dette betyr at nivået på investeringskompensasjonene kan bli noe høyere enn budsjettert. Renter og finans Til grunn for budsjettert finansavkastning i ligger en prognose utarbeidet i oktober Rådmannen har gjennomgått prognosen på nytt i forbindelse med tertialrapporteringen. For ordinære renteinntekter er det lagt til grunn et nivå på innestående midler i bank på samme nivå som tidligere år og en gjennomsnittlig rente på innskudd på 6,36 % p.a.. Gitt disse forutsetningene, ligger en an til å komme ut som budsjettert. For langsiktige plasseringer har en lagt til grunn at avkastningen skal dekke nødvendig avsetning til bufferkapital og inflasjonsjustering. I tillegg skal 8 millioner kroner nyttes til finansiering av driftsutgifter. Dette forutsetter en avkastning i på vel 6,55 %, noe rådmannen per i dag anser som umulig å oppnå. Det skyldes kraftige børsfall verden over i kjølvannet av finanskrisen i USA. Et eventuelt bortfall av budsjetterte inntekter her vil ikke påvirke årsresultatet i, men vil belaste bufferfondet så fremt nedgangen ikke fortsetter og blir større enn bufferfondet ved årsslutt. Ut i fra status pr. 31. august vil over 11 mill. av bufferfondet måtte brukes for å erstatte svikt i avkastning i fht. budsjett. Rådmannen har også gjort et nytt anslag på rente- og avdragsutgifter. Anslaget gir grunnlag for å tro at en kommer ut med rente- og avdragsutgifter i samsvar med budsjettet. Rådmannen understreker at prognoser på finanssiden er beheftet med betydelig usikkerhet, og at flere faktorer vil påvirke det endelige resultatet. Som en oppsummering vil rådmannen likevel anta at netto utgifter på finanssiden vil ligger innenfor det budsjetterte. Pensjon KLP hadde et resultatmessig godt år i Det innbærer at kundene i har fått tilbakeført et stort overskudd til sine premiefond. For Søndre Land kommune utgjør dette 5,8 millioner kroner. Dette beløpet trekkes fra fakturaen for betaling av premie i 3. kvartal Ved regnskapsavslutningen for 2007 ble det netto inntektsført et premieavvik på 4,0 millioner. Dette vet vi vil komme til utgift når det skal amortiseres i år. Rådmannen tok høyde for dette ved å foreslå i rapport for 1. tertial å dekke inn dette ved bruk av disposisjonsfondet. Lønns- og trygdeoppgjørene er avgjørende for størrelsen på kommunenes pensjonsutgifter. For ble dette svært høyt og enda høyere enn toppåret i fjor. Prognoser på pensjonsutgiftene foreligger nå både fra KLP og fra Statens Pensjonskasse på virkningene av årets oppgjør og derav den samlede pensjonskostnaden for året. Premieavviket som er differansen mellom netto beregnet pensjonskostnad og faktisk innbetalt beløp er beregnet til å bli hele 9,5 mill for KLP. Dette beløpet skal føres til inntekt i årets regnskap. Samlet sett ser det ut til at en for året vil ha bokført ca 3 mill for lite i pensjon før den eksakte avregningen som gjøres i regnskapsavslutningen. For Statens pensjonskasse er det beregnet et netto

9 Tertialrapport pr 31august 9 premieavvik på 0,3 mill og det er mindre avvik mellom anslått bokført pensjon før avregning for hele året og anslått faktisk innbetalt beløp for. Samlet sett ser derfor pensjonsutgiftene ut til å kunne komme ut anslagsvis 2,0 mill lavere enn budsjett. Det skyldes i hovedsak den høye prognosen for premieavviket for. Den endelige avregningen kan først gjøres etter alle opplysninger foreligger i slutten av januar Endelig har KLP innkalt egenkapitalinnskudd fra sine eiere. For Søndre Land kommune utgjør dette kr ,-. Egenkapitalinnskuddet er en investeringsutgift, men det har tradisjonelt vært dekket gjennom overføring fra driftsregnskapet som følge av tilbakeført overskudd fra KLP.

10 Tertialrapport pr 31august 10 Lønnsoppgjøret Lønnsoppgjøret for er gjennomført og ble svært dyrt. Det viser seg at det endelige resultatet ligger svært nær de foreløpige beregningene som ble lagt fra i forbindelse med rapporteringen for 1. tertial. Fordelt på tjenesteområder er kostnadene ved lønnsoppgjøret beregnet slik: HELÅRSVIRKNING VIRKNING TILLEGGS- IKKE DEKNING inkl. sos.utg BEVILGNING 38,0 % 62,0 % STAB PLAN/MILJØ/NÆRING SKOLE HELSE og OMSORG BYGG og EIENDOM KULTUR TEKNISK BARNEHAGE BARN og FAMILIE SOSIAL ADM. LEDELSE POLITISK LEDELSE Avsatt til dekning av lønnsoppgjør Manglende dekning Tilleggsbevilgningsposten for å dekke lønnsoppgjøret viser seg å være ca. 5 mill. kr. for liten. Dette innebærer at tjenesteområdene må forsøke å dekke dette inn innenfor eksisterende rammer. Med så store tall blir dette svært vanskelig, og i noen tilfeller ikke mulig.

11 Tertialrapport pr 31august 11 Kommunens finansielle stilling og utvikling Kommunestyret vedtok i møte 27. juni 2005, sak 31/05, reglement for Søndre Land kommunes finansforvaltning. Av reglementet framgår at rådmannen skal avgi rapport vedr. finansforvaltningen per 30. april, per 31. august og ved utgangen av året. Rapporteringen skal omfatte: 1. Plassering og forvaltning av kommunens midler til driftsformål. 2. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje. 3. Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva. Generelt Etter at begynte med sterk turbulens og nedgang i aksjemarkedet har det vært store svingninger som så langt har kulminert med et kraftig fall i aksjemarkedet i USA og også sterke fall i resten av verden. Finanskrisen i USA har vist seg å være verre og systemtruende. Flere store banker som den amerikanske sentralbanken ikke har trådt inn for å redde har gått konkurs. Fannie Mae og Freddie Mac som sitter på brorparten av amerikanske boliglån er overtatt av staten. Hvilke virkninger dette vil gi for verdensøkonomien er pr. i dag uvisst, men en tilbakegang i økonomien har historisk vist seg å etterfølge sterke vekstperioder. Sentralbanken har i perioden økt renten en gang til 5,75% og valgte å holde den uendret på rentemøtet 24. september. Det er forventet at renten skal stige i en kortere periode og deretter falle sakte i tiden framover. Plassering og forvaltning av kommunens midler til driftsformål Av finansreglementets pkt framgår følgende tabell over alternative plasseringsformer og rammer: Maksimal Minimal Normal Bankinnskudd - ordinære 100 % 60 % 100 % Bankinnskudd - særvilkår Hovedbankforbindelse 40 % 0 % 0 % Annen bank 20 % 0 % 0 % Pengemarkedsfond 20 % 0 % 0 % Verdipapir i direkte eie 20 % 0 % 0 % Av finansreglementets pkt framgår følgende tabell over alternative plasseringsformer og rammer: Søndre Land kommunes driftsmidler har i i sin helhet vært plassert som ordinære bankinnskudd i tråd ved hva som skal være normalsituasjonen i hh.t. finansreglementet. Per 31. august var kommunens driftsmidler på til sammen kr ,68-. Av dette utgjorde ikke disponible bankinnskudd (skattetrekksmidler) kr ,00-. Bundne fondsmidler er i denne sammenheng klassifisert som driftsmidler. Det samme gjelder ubrukte lånemidler. Til sammen utgjorde bundne fondsmidler og ubrukte lånemidler 17,25 millioner kroner per 31. august.

12 Tertialrapport pr 31august 12 Verken skattetrekksmidler, bundne fondsmidler eller ubrukte lånemidler er i praksis aktuelle å plassere på annen måte enn som ordinære bankinnskudd. Av hensyn til kommunens løpende behov for driftslikviditet, har ikke rådmannen sett det som aktuelt å vurdere andre plasseringsformer enn ordinære bankinnskudd. Det kan i denne sammenheng nevnes at kommunens kortsiktige gjeld per 31.august var kr ,85-. Forvaltning av kommunens låneportefølje Per 31. august var Søndre Land kommunes lånegjeld kr Eksklusive formidlingslån er kommunens lånegjeld kr ,-. I tabellen under er det samlet en del nøkkeltall vedr. kommunens samlede låneportefølje per 31. august : Per Per Samlet lånegjeld herav fastrentelån Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 3,00 3,03 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 5,05 % 5,22 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 5,09 % 5,26 % Gjeld pr innbygger (5 853 innb) Andelen fastrentelån er redusert fra 66 til 60 prosent siden Figuren under viser utviklingen i lånegjeld ut i fra data i KOSTRA. Det fremgår at Søndre Land kommune har en svært høy og voksende lånegjeld sammenliknet med andre kommuner både i regionen og landet som helhet. I og med at kommunen har en høy aktivitet i forhold til innbyggertallet på grunn av ansvarsreformen vil kun vurdering av lånegjeld pr. innbygger gi et ensidig og skjevt bilde av dette forholdet. Hvis en tar høyde for denne særegenheten ved Søndre Land kommune og ser på langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter er forholdet mer likt andre kommuner. I og med at driftsnivået i Søndre Land kommune skal reduseres sterkt på grunn av at vertskommuneansvaret blir mindre er det helt avgjørende å redusere lånegjelden i minimum samme takt. Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Søndre Land Finansielle nøkkeltall Nordre Land Østre Vestre Toten Gjøvik Toten Gj.snitt kommune gruppe 11 Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet uten Oslo Gj.snitt alle kommu ner

13 Tertialrapport pr 31august 13 Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding er marginalt redusert fra I figuren under illustreres fordelingen og opphør av disse avtalene: Rentebinding låneportefølje Fast Flytende Av kommunens fastrentelån var kr ,- tilknyttet rentebytteavtaler (SWAP). Holdes formidlingslån hodes utenfor, blir tabellen over nøkkeltall per 30. august følgende: Samlet lånegjeld herav fastrentelån Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 2,71 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 5,20 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 5,25 %

14 Tertialrapport pr 31august 14 Under følger en figur som viser Søndre Land kommunes lån fordelt på långivere i prosent: Fordeling per långiver KLP 4 % Kommunekreditt 23 % Kommunalbanken 39 % Sertifikatlån/Nordea 18 % Husbanken 16 % I tabellen under er nøkkeltall per 30. august fordelt på hver enkelt långiver: Kommunalbanken Samlet lånegjeld herav fastrentelån Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 3,55 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 4,50 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 4,57 % Husbanken Samlet lånegjeld herav fastrentelån Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 0,23 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 4,15 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 4,20 % Sertifikatlån/Nordea Samlet lånegjeld herav fastrentelån Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 8,33 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 4,49 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 4,49 % Kommunekreditt Samlet lånegjeld herav fastrentelån Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 0,07 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 6,52 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 6,52 % KLP Samlet lånegjeld herav fastrentelån - Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) - Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 6,50 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 6,61 %

15 Tertialrapport pr 31august 15 Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige aktiva Av finansreglementets pkt framgår følgende tabell over alternative plasseringsformer og de rammer kommunens forvaltere, DnB NOR og Nordea Bank ASA må forholde seg til: Maksimal Minimal Normal - Bankinnskudd/pengemarkedsfond 85 % 25 % 30 % - Obligasjoner/obligasjonsfond 75 % 15 % 30 % Sum rentebærende midler 100 % 50 % 60% Garanterte produkter 25 % 0 % 10 % Hedgefond 15 % 0 % 10 % Eiendom 10 % 0 % 0 % - Norske aksjer/fond 10 % 0 % 8 % - Utenlandske aksjer/fond 20 % 0 % 12 % Sum aksjer/aksjefond 25 % 0 % 20 % Kommunens langsiktige aktiva er klassifisert som ubundet investeringsfond. 15,7 mill av dette er oppbygd bufferkapital som skal kunne dekke eventuelle fremtidige tap på plasseringene av kommunens langsiktige aktiva. Fra og med 2006 er det innarbeidet i driftsbudsjettet bruk av avkastning på langsiktige plasseringer til finansiering av driftsutgifter. Avsatt bufferkapital er også ment å skulle kunne kompensere for eventuell svikt i avkastning slik at en dette ikke vil få umiddelbare budsjettmessige konsekvenser. Per 31. august er fordelingen av kommunens langsiktige aktiva slik: Søndre Land Normal Rammer ( 11.7.x) Bankinnskudd/pengem. 30,6 % 30 % Min 25% Obligasjoner 26,1 % 30 % Min 15% Sum rentebærende midler 56,7 % 60 % Min 50% Garanterte produkter 13,7 % 10 % Max 25% Hedgefond 8,1 % 10 % Max 15% 1 Eiendom 2,8 % 0 % Max 10% 1 Utenlandske aksjefond 10,7 % 12 % Max 20% Norske aksjefond 7,9 % 8 % Max 10% Sum aksjefond 18,6 % 20 % Max 40% 1 1 Maks. 40% i hedge/eiendom/aksjer til sammen Utenl. Aksjer Allokering 10,6 % Bank/PM Eiendom 30,9 % 2,9 % Hedgefond 8,2 % BMA/IO 13,6 % Norske Aksjer 7,9 % Obllig. 26,0 % I samsvar med kommunens finansreglement har forvalteren DnB NOR lagt opp sin forvaltning med et fokus på relativt liten risiko. Det fremgår også av tabellen over.

16 Tertialrapport pr 31august 16 Under følger en tabell som viser avkastning fordelt på plasseringsalternativer for 2. tertial : Aktivaklasse Markedsverdi Resultat i kr hiå. Avk. hiå.* Avk. ref.- indeks hiå. Avk. siste mnd. Bankinnskudd ,07 % 3,52 % A) 0,48 % Pengemarked ,72 % 3,52 % A) 0,48 % Obligasjoner ,79 % 2,17 % B) 1,07 % Sum rentebærende midler ,91 % 2,84 % 0,75 % Garanterte produkter ,53 % -15,21 % C) 0,66 % Hedgefond ,35 % -0,26 % D) -0,66 % Eiendom ,19 % 4,02 % E) -2,65 % Utenlandske aksjefond ,90 % -15,21 % C) 1,15 % Norske aksjefond ,56 % -13,26 % F) -0,14 % Sum aksjefond ,34 % -14,43 % 0,60 % Totalt ,29 % -2,73 % 0,50 % A) 3 mnd. stat (ST1X) B) 3 år stat (ST4X) C) MSCI World (NOK) Resultat = Sluttverdi (UB) - Startverdi (IB) - Netto inn-/utbetalinger Avkastning i % = Resultat / gjennomsnittlig investert beløp (pengevektet avkastning) D) CSFB/Tremont E) 5 år stat + 2% p.a. F) OSEBX Referanseindekser er de indeksene som i henhold til finansreglementet skal nyttes som sammenligningsgrunnlag for avkastningen på plasseringene. I henhold til bestemmelsene i finansreglementet skal det i tillegg årlig avsettes et beløp til inflasjonsjustering av avsatt kapital, samt at det skal bygges opp bufferkapital. Det er i budsjettet for avsatt 3.51 mill til inflasjonsjustering. Bufferfondet er oppbygd i henhold til minstekravet på 10% og det er ikke budsjettert avsetning til bufferfondet i. Avkastningen så lang i år på 1,29% er langt under det som kreves for å nå budsjettert avkastning på 6,55%. Det skyldes den negative utviklingen i aksje- og finansmarkedene som følge av kredittkrisen i USA. I september har det vært et videre drastisk fall slik at verdien av det langsiktige plasseringene har falt videre. Et bortfall av avkastning i vil ikke belaste årets budsjett, men dekkes av det ferdig oppbygde bufferfondet med mindre vi ikke får et ytterligere verdifall av norske og internasjonale aksjer. Da vil bufferfondet ikke være tilstrekkelig stort til å dekke summen av tap og bortfall av budsjettert avkasting.

17 Tertialrapport pr 31august 17 Stabsavdelingen Måloppnåelse i forhold til handlingsprogrammet Handlingsprogram 2011 TILTAK STAB Kostnad Tidspunkt Evaluere arbeidsfordeling og organisering stab Eksisterende drift tjenesteområder Innføre nytt system for tidsregistrering/fleksitid Foreløpig ikke vurdert -9 økonomiske konsekvenser Vurdere innføring av heldigitalt arkiv og integrasjon Økonomi uavklart -09 mellom sak-arkiv og fagsystemer Innføre nye fagsystemer for personal og innkjøp Utrede integrasjon mellom fagsystemer og Kr ,- er avsatt i lønn/økonomi investeringsregnskapet Ny stilling som IKT ingeniør Kr ,- Utskifting av dataservere Kr ,- er i investeringsregnskapet Evaluering av arbeidsdeling og organisering av stab er i ferd med å sluttføres. Det er enda ikke gjort opp noen status, men det forventes å bli gjort innen utgangen av september. Det er klart at stabssjefen blir borte og noen av dagens fagkoordinatorer blir fagansvarlige ledere. Det er startet en prosess med innhenting av referanser fra andre kommuner som er brukere av aktuelle elektroniske systemer for tidsregistrering/fleksitid. Det tas sikte på å erstatte dagens tidsregistreringssystem i løpet av Det jobbes med elektronisk integrasjon mellom sak-arkiv og fagsystemer bl.a. som en del av innføringen av Felles økonomisystem i Gjøvik-regionen. Dette skal være klart innen oktober. E-handel er innført som nytt innkjøpssystem. Det innebærer at bestillinger kan sendes elektronisk og fakturaer saksbehandles enklere når den kommer fra leverandøren Det er i startfasen kun valgt ut enkelte varegrupper som systemet benyttes på og erfaringene er så langt stort sett gode, men noen startproblemer. Østre og Vestre Toten samt Søndre Land har valgt GATT som leverandør av resursstyringssystem. Dette er det samme systemet som Gjøvik innførte i 2007 og Det er allerede i gang samarbeid med Gjøvik når det gjelder drift og vedlikehold av systemet. Det ble i vår ansatt ny medarbeider innenfor IKT. Det har ført til at kapasiteten på området har økt og er svært positivt. Arbeidet med utskifting av dataservere går som planlagt.

18 Tertialrapport pr 31august 18 Økonomi REGNSKAP BUDSJETT REV. BUDSJETT FORBRUKS PROSEN T FORBRUK 2. tertial Stab 1001 STABSLEDELSE INKL FAGKO , , ,00 59 % , STABSAVDELING , , , , INNKJØP , , , % , FLYKTNINGEADM. 0,00 0,00 0,00 0 % , IKT ,75 0,00 0,00 0 % , OVERFORMYNDERIET , , ,00 45 % , KANTINE , , ,00 69 % , BEDRIFTSHELSETJENESTE , , ,00 81 % , , , ,00 32 % ,75 UTGIFTER , , ,00 63 % ,59 INNTEKTER , , ,00 89 % ,60 T O T A L T , , ,00 61% ,99 Det går mot et mindreforbruk i Staben som følge av at flere stillinger har stått ledig og at vi er gjennom den perioden hvor vi har betalt full pris til to leverandører av økonomi- lønn og personalsystem. I tillegg er en del av effekten av bytte av disse systemene fra EDB ASA til Visma Unique betydelig lavere pris. Det er gjort to ansettelser på personal siste mnd slik at det ikke er noen vakanser pr. i dag innkjøp viser et overforbruk, men dette skyldes at det enda ikke er refundert halve kostnaden til innkjøpsleder som skal betales av Nordre Land kommune.

19 Tertialrapport pr 31august 19 Plan, miljø og næring Måloppnåelse i forhold til handlingsprogrammet GIS Geografisk Informasjons System, Utsatt oppstart fra 2007, interkommunalt samarbeid i Gjøvikregionen i tre år Ajourføring av vedtatte arealplaner ved skanning/ Utsatt fra tidligere digitalisering/justering handlingsprogrammer Egeninnsats Etablering av DMK (dig. markslagskart) og gårdskart Eksisterende drift, Ny Matrikkel kommunen blir matrikkelfører Eksisterende drift Revisjon av kommuneplanens arealdel: Retting av feil, Utsatt fra tidligere oppdatering til dagens situasjon, gjennomgang av planbestemmelsene. handlingsprogrammer, Oppgradering av informasjon på web Eksisterende drift Reguleringsplan for Fagerlund- Kråkvika Eksisterende drift + bistand GEOVEKST/GIS: Ny, elektronisk kartløsning er i bruk som planlagt. Flybilder fra våren 2007 er presentert på web i 2.tertial. Flybilder for hele Veståsen skal presenteres i løpet av 3.tertial. Ajourføring av vedtatte arealplaner ved scanning/digitalisering/justering: Saksbehandlere i PMN må bruke unødig mye tid på å finne fram til gjeldende kart og bestemmelser i vedtatte planer. Kommunene er pålagt å presentere arealplaner på web og i Norge digitalt. En student fra NTNU har vært engasjert til å gå gjennom alle gjeldende planer i 2.tertial. Vi er svært fornøyd med at vi har fått tatt et godt skritt videre på en hardt tiltrengt opprydding - som skal resultere i spart tid for saksbehandlerne og i god presentasjon på web og i digitale planarkiv. Gårdskart: Søndre Land kommune har hatt plass i køen som inntil nylig har tilsagt at vi skulle kunne starte med dette prosjektet rett etter sommeren 08. Dette er blitt endret til 2010 av Statens kartverk og Fylkesmannen i Oppland, men vi arbeider for å få igjen vår opprinnelige plass i køen. Ny matrikkel: Kommunen ble matrikkelførende i 1.tertial. Tilpasninger, læring og oppfølging har krevd en del også i 2.tertial. Verktøy: I 1.tertial tok PMN i bruk en byggesaks-modul i E-sak. I 2.tertial har vi tatt i bruk en tilsvarende modul for delingssaker. Modulen strukturerer saksgangen fra vi mottar søknad om deling, via våre tre saksbehandlere, fram til utført kartforretning. Revisjon av kommuneplanens arealdel: I 2.tertial har det vært arbeidet med utforming av planprogram som er behandlet i Formannskapet (= kommunens faste utvalg for plansaker). Oppgradering av informasjon på web: Til tross for at dette er en høyt prioritert oppgave har det ikke lykkes oss å komme noe videre i 2.tertial.

20 Tertialrapport pr 31august 20 Reguleringsplan for Fagerlund- Kråkvika: Saken må behandles i departementet etter at det ikke ble funnet noen løsning ved megling mellom Formannskapet og Fylkeslandbruksstyret hos Fylkesmannen i vinter. Landbruk: Driften innen jord- og skobruk er i all hovedsak forvaltning, som går sin gang. Det er innvilget SMIL-tilskudd til 14 av 12 søkere ved prioriteringen i juni med i alt ,- Vi har behandlet 6 søknader til Innovajson Norge i og 5 av disse er invilget midler i. Vi har i tillegg 8 SMIL-søknader som skal behandles i 3.tertial. Samlet er dette antakelig rekord for vår kommune. Søkerne blir gitt veiledning så langt vi kan innenfor den tilgjengelige stillingsressurs på 50% innen jordbruk. Det er jobbet med å finne løsning for landbruksvikar også gjennom 2.tertial. I skrivende stund ser det ut til at vi har funnet en løsning gjennom samarbeid med Gjøvik avløserlag BA. 132 søknader om produksjontilskudd er lagt inn for behandling. Stor nedgang i sauetallet fra i fjor: 4 besetninger levert siden januar. 87 søknader til regionalt miljøprogram (RMP) ligger klar til behandling (augustbeiting, bratt areal, åker i stubb m.m.). Det er stiftet beitelag i Landåsbygda og anlagt férist på fv 132. PMN har deltatt aktivt i dette. Kartlegging av biologisk verdifulle områder er ferdigstilt, rapportskriving gjenstår. 2 områder kan få tilskudd gjennom RMP. Kartlegging av gjerder pågår som planlagt. Tegninger for restaurering og oppgradering av eksisterende fisketrapp i Lomsdalselva og tegning av alternativ fisketrapp på motsatt side av elva, er utarbeidet. Kommunale Skoger: Investeringer i hyttefelt Lomvika er øyeblikkelig sluttført. Hus over vannpostene er snart på plass. Alle tomtene på Marsteinsvika er i salgsprosess, og en tomt fra fortettings feltet ved Dammen er også på vei til å selges. Olav Struksnæs AS la inn det beste anbudet på sluttavvirkning vintersesongen 08/09. Land Skogsdrift v/ Kolterud la inn det beste anbudet på tynning vintersesongen 08/09. Økonomi REGNSKAP BUDSJETT REV. BUDSJETT FORBRUKS PROSENT FORBRUK 2. tertial Plan miljø næring 1101 LEDELSE OG FELLES , % , MILJØVERN , % , KART OPPMÅLING BYGGSAK , % , PLANLEGGING 2 297, % , LANDBRUK , % 2 482, LANDBRUKSVIKAR 1 130, % , KOMMUNESKOGEN , % , NÆRINGSUTVIKLING , % , FESTETOMTER , % , KOMMUNALT VILTFOND 8 728, % ,00 REGULERING OG 1180 KONSESJONSAVG , % ,00 UTGIFTER , % INNTEKTER , % T O T A L T , %