Veiledning til læreplan i norsk Sammensatte tekster, årstrinn

Transkript

1 side 1 Veiledning til læreplan i norsk Sammensatte tekster, årstrinn Om veiledningen... 2 Vurdering og kjennetegn på måloppnåelse... 4 Eksempler på undervisningsopplegg årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn Grunnleggende ferdigheter Tilpassa opplæring Vurdering... 23

2 side 2 Om veiledningen Veiledningen gir konkrete råd om og eksempler på hvordan du kan arbeide med læreplanen i norsk. Til hvert årstrinn finner du eksempler på undervisningsopplegg. Eksemplene viser blant annet hvordan kompetansemål kan operasjonaliseres til læringsmål, og legger også vekt på tilpasset opplæring, variasjon i arbeidsmåter, integrering av grunnleggende ferdigheter, kjennetegn på måloppnåelse og underveisvurdering. Dette er sentrale momenter både i det lokale planarbeidet på den enkelte skole og i hverdagen i klasserommet. Veiledningens eksempler på undervisningsopplegg synliggjør de ulike momentene. Slik kan de ha overføringsverdi til det lokale læreplanarbeidet. Veiledningen vil kanskje oppfattes som detaljert og unødvendig omfattende. Det er gjort for å synliggjøre den tenkemåten som veiledningen representerer, og for å få fram alle de kompliserte og sammenvevde faktorene som god undervisning består av. Det betyr ikke at hver skoleeier eller hver lærer må lage lokale planer av samme omfang eller detaljeringsgrad. Det er den enkelte lærer som må avgjøre hvordan de ulike momentene i veiledningen eventuelt kan være til hjelp i sin undervisningssituasjon. Veiledningen er strukturert omkring hovedområdene skriftlige tekster og sammensatte tekster. Hvert hovedområde har konkrete forslag til undervisningsopplegg. For å vise sammenheng og progresjon gjennom det 13-årige opplæringsløpet, gir veiledningen eksempler fra begge de to utvalgte hovedområdene på alle årstrinn. Sammensatte tekster er historisk sett et nytt hovedområde i læreplanen i norsk. I veiledningen finner du konkrete eksempler på undervisningsopplegg der tilpasset opplæring, variasjon i arbeidsmåter, integrering av grunnleggende ferdigheter, kjennetegn på måloppnåelse og underveisvurdering inngår. Undervisningsoppleggene er knyttet til kompetanse omkring produksjon og presentasjon av sammensatte tekster. Hvert undervisningsopplegg bygger på et eller flere utvalgte kompetansemål innenfor hovedområdet. I de fleste undervisningsopplegg vil det inngå flere kompetansemål, ofte også fra flere hovedområder. I hvert eksempel sies det noe om hvilke forkunnskaper elevene bør ha før de setter i gang med et konkret undervisningsopplegg. Forkunnskapene viser til kompetansemålene på foregående årstrinn, og synliggjør progresjon mellom de ulike årstrinnene. I undervisningseksemplene finner du forslag til hvordan kompetansemålene i læreplanen kan operasjonaliseres til lokale læringsmål. Læringsmål konkretiserer innhold og kompetanse i ett eller flere kompetansemål, og viser hva elevene skal ha lært etter endt undervisningsperiode. Hvert eksempel har angitt et anslag for tidsbruk. Det er viktig å formulere tydelige læringsmål, slik at elevene alltid vet hvilke mål de skal bevege seg mot. Vurderingen skal uttrykke i hvilken grad eleven har nådd målene, og kjennetegn på måloppnåelse sier noe om hvordan måloppnåelsen kommer til uttrykk. I veiledningen finner du eksempler som viser hvordan kjennetegnene synliggjør grader av måloppnåelse, for på den måten å være et hjelpemiddel for lærer og elev i læringsarbeidet.

3 side 3 Under underveisvurdering finner du råd til hvordan denne kan foregå i det konkrete undervisningsopplegget. Denne kan skje både skriftlig og muntlig, som lærervurdering, egenvurdering eller vurdering elever i mellom. Dersom du har definert kjennetegn på måloppnåelse, er det viktig at disse ligger til grunn for all underveisvurdering, og at det er tydelig for eleven hva som kreves for å komme videre i egen læring. Underveisvurdering med kjennetegn på måloppnåelse er knyttet opp mot de utvalgte kompetansemålene gjennom læringsmålene for å synliggjøre den røde tråden mellom kompetansemål og vurdering, og for å gi eksempler på systematikk i vurderingsarbeidet. Du kan lese mer om vurdering i norsk i et eget kapittel nedenfor. Under tilpasset opplæring har veiledningen tatt utgangspunkt i at tilpassingen skjer i én gruppe med en lærer til stede. Du finner også konkrete forslag til tilpassing for minoritetsspråklige elever og elever med samisk som andrespråk. I tillegg finner du forslag til tilpassing for elever som ligger på et annet faglig nivå enn det som undervisningsopplegget forutsetter, enten dette faglige nivået er høyere eller lavere. Du kan lese mer om tilpasset opplæring i norsk i et eget kapittel nedenfor. Under grunnleggende ferdigheter finner du eksempler på hvordan disse kan integreres i undervisningsoppleggene. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene og er derfor en naturlig del av undervisningsoppleggene. Samtidig er ikke alle fem grunnleggende ferdigheter integrert i alle kompetansemål, slik at det vil variere i hvor stor grad alle er synliggjort i undervisningsoppleggene. Du kan lese mer om de grunnleggende ferdighetene i norsk i et eget kapittel nedenfor.

4 side 4 Vurdering og kjennetegn på måloppnåelse I eksemplene på undervisningsopplegg brukes kjennetegn på måloppnåelse som redskap i lærerens vurderingsarbeid. Dette innebærer ingen form for pålegg om å bruke kjennetegn, og er i likhet med veiledningen som helhet rådgivende. Å beskrive kjennetegn på ulike nivåer er en måte for lærere og elever å få en tydelig og felles forståelse av hva som kjennetegner ulik grad av måloppnåelse i forhold til kompetansemål og læringsmål. Formålet er ikke først og fremst å plassere elevene på bestemte nivåer, men å bruke informasjonen om elevenes kompetanse i det videre læringsarbeidet. Nivåene er ikke statiske størrelser, men skal beskrive en retning som elevene beveger seg i. Eleven vil sannsynligvis vise kompetanse på ulike nivå innenfor ett og samme kompetansemål. Hvor mange nivåer lærere har behov for å beskrive kjennetegn på, vil derfor avhenge av hva som er hensiktsmessig for å fremme elevenes læring. Det sentrale er at kjennetegnene er utformet slik at de gjør læreren bedre i stand til å gi tilbakemeldinger til eleven, tilbakemeldinger som både beskriver mestring og gir informasjon om kompetansen til eleven. Lærerens profesjonelle skjønn og elevens medvirkning vil være vesentlig i oppfølging og veiledning om hvordan eleven kan forbedre sin faglige kompetanse. I undervisningsoppleggene finner du eksempel på kjennetegn på måloppnåelse beskrevet på tre nivåer. Det betyr ikke at tre kompetansenivåer er den eneste mulige måten å arbeide med vurdering underveis i læringsprosessen. Det er ingen nasjonale føringer for hvor mange nivåer kjennetegn på måloppnåelse kan beskrives på. Vurdering av samansette tekstar er eit nytt felt for mange, med tekstar som kan kreve ny lesekompetanse hos lærarane. Mange digitalt samansette sjangrar utfordrar dei tradisjonelle sjangergrensene. Dermed er dei også ei utfordring for vurderinga, fordi kriteria er mindre klare når det gjeld dei nye tekstformene. Her lyt ein ta høgde for at sjangrar er under utvikling, og vurdere tekstane etter kjenneteikn som ein vert samde om før produksjonen. I norskfaget er det knapt andre område som ligg så godt til rette for dialog og reell elevmedverknad som dette fagfeltet. Lærar og elev kan møtast i fruktbare diskusjonar om kjenneteikn på produktkvalitet og måloppnåing med kvar sine kompetansar: læraren med høg kompetanse i tradisjonell teksttolking, mange av elevane med høg kompetanse innan digitale sjangrar og medium. I praksis vil dei samansette tekstane som vert laga i eit klasserom, vere del av eit større arbeid eit munnleg, skriftleg eller kombinert produkt. På årstrinn med karakter vil altså vurderinga av den samansette teksten somme tider vere del av karakteren i norsk munnleg, andre gonger del av karakteren i norsk skriftleg. Slike problemstillingar må avklarast på førehand mellom lærar og elev.

5 side 5 Eksempler på undervisningsopplegg 1. årstrinn Her finn du eksempel på korleis kompetansemål kan operasjonaliserast på 1. årstrinn med omsyn til læringsmål, innhald, arbeidsmåtar, integrering av grunnleggjande ferdigheiter, tilpassa opplæring og undervegsvurdering. Eksemplet tek føre seg produksjon av ein samansett tekst. Elevane skal gjenfortelje frå høgtlesing gjennom teikning og skriving. Tidsramme er ca. 1-2 skoletimar. Undervisningsopplegget er tenkt etter jul på 1. årstrinn og føreset at elevane er i gang med bokstavinnlæringa. Kompetansemål: Eleven skal kunne arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser Andre relevante kompetansemål er til dømes: Eleven skal kunne bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur Læringsmål Elevane skal formidle innhald i ein tekst gjennom teikning og skriving. Det vil seie at eleven skal kunne lage ein illustrasjon som har samanheng med den leste teksten skrive bokstavar eller ord som har samanheng med illustrasjonen Kjenneteikn på måloppnåing Du bør gå munnleg igjennom med elevane kva kjenneteikna er. I tillegg kan elevane få kjenneteikna utdelt, til dømes på vekeplan og periodeplan slik at foreldra kan ta del i arbeidet. Når elevane kjenner kjenneteikna på måloppnåing, kan dei delta i vurderinga av sitt eige eller klassen/gruppa sitt produkt, då med god støtte frå deg. Slike kjenneteikn kan òg vere eit godt grunnlag for utviklingssamtalar. Eksempel på kva nivådeling kan vere: Du har kome langt eg kan teikne ei teikning som heng godt saman med innhaldet i den oppleste teksten eg kan skrive bokstavar og ord som seier noko om innhaldet i teikninga og/eller den oppleste teksten Du er på god veg

6 side 6 eg kan teikne ei teikning som viser at eg har fått med meg kva den oppleste teksten handlar om eg har freista å skrive noko som har med teikninga og/eller teksten å gjere Du er i gang eg kan, med rettleiing frå lærar, teikne ei teikning som viser at eg har fått med meg noko av innhaldet i den oppleste teksten eg har freista å skrive nokre bokstavar og/eller ord til teikninga Kjenneteikna kan òg framstillast i eit skjema: Læringsmål Du har kome langt Du er på god veg Du er i gang Lage illustrasjon som har samanheng med den leste teksten Eg kan teikne ei teikning som heng godt saman med innhaldet i den oppleste teksten Eg kan teikne ei teikning som viser at eg har fått med meg kva den oppleste teksten handlar om Eg kan, med rettleiing frå lærar, teikne ei teikning som viser at eg har fått med meg noko av innhaldet i den oppleste teksten Skrive bokstavar eller ord som har samanheng med illustrasjonen Eg kan skrive bokstavar og ord som seier noko om innhaldet i teikninga og/eller den oppleste teksten Eg har freista å skrive noko som har med teikninga og / eller teksten å gjere Eg har freista å skrive nokre bokstavar og / eller ord til teikninga Kjenneteikn kan vere eit godt grunnlag for utviklingssamtalar mellom lærar og elev. Skjemaet kan inngå i arbeidet med skriftleg dokumentasjon av kompetansen til kvar enkelt elev, til dømes som dokumentasjon i halvårsvurderinga til jul eller sommar. Undervegsvurdering Hvis du har definert kjenneteikn for kva det vil seie å nå eit læringsmål, bør du la vurderinga ta utgangspunkt i desse kjenneteikna. Undervegs i arbeidet er det viktig at du får elevane til å setje ord på kva dei gjer, slik at du kan gi konstruktive og læringsfremjande tilbakemeldingar. Elevane kan gi kvarandre munnleg tilbakemelding med støtte frå deg. Du kan gi ei kort skriftleg tilbakemelding på produktet i tillegg til munnleg tilbakemelding undervegs. Den skriftlege tilbakemeldinga bør vere oppmuntrande og kort i form av enkeltord. Sjølv om eleven ikkje kan lese enno, er det motiverande for leselysta å få ei skriftleg tilbakemelding. Du bør gå igjennom den skriftlege tilbakemeldinga med eleven og seie kva som står der. Arbeidsmåtar Introduksjon: Samtale for å gjere elevane kjende med arbeidsoppgåvene og kjenneteikn på måloppnåing. Du les teksten høgt i klasserommet. Gjennom samtalen kan omgrep avklarast, og elevane kan få høve til å sjå eksempel frå oppslag i biletbøker der skrift og bilete går godt saman.

7 side 7 Produksjon: Elevane arbeider individuelt. Du kan lese teksten høgt igjen dersom det er behov. Etterarbeid: Elevane viser fram teikningane i plenum og fortel. Elevane får fortelje om teikninga, bokstavane/orda dei har skrive og samanhengen med den oppleste teksten. Tilpassa opplæring Du bør setje av god tid til samtalen med elevane i introduksjonsfasen. Alle elevane kan gjere dette på sitt nivå. Nokre er gode til å teikne, andre er på god veg til å knekkje lesekoden, nokre er kanskje gode på begge delar. Du må sjå til at den einskilde eleven får utfordringar som står til føresetnadene. Ein måte å gjere det på er å gi elevane konkrete eksempel eller tips til kva dei kan teikne og skrive. Nokre elevar kan få bruke pc og til dømes programmet Tux-paint dersom dei treng andre utfordringar. Det er viktig å avtale og avklare arbeidsoppgåvene på førehand, slik at alle får individuelt tilpassa oppgåver. Langt frå alle kan skrive på 1. årstrinn, men leikeskriving kan òg vere ein målretta aktivitet. Du kan prate med elevane om korleis dei har tenkt sjølv om dei berre leikeskriv. Minoritetsspråklige kan trenge støtte i å setje ord på kunnskap og erfaringar, dei bør få gjere dette i samtalar med deg og majoritetsspråklege klassekameratar både i før- og etterarbeidsfasen. I produksjonsfasen arbeider elevane individuelt. Mange treng mykje støtte frå deg for å fungere i eit slikt sjølvstendig arbeid. Det kan vere hensiktsmessig å avtale og avklare oppgåver på førehand. Grunnleggjande ferdigheiter Munnlege: Felles samtale i plenum i introduksjonsfasen. Elevane gir munnlege tilbakemeldingar til kvarandre på teikningane. Skriftlege: Skriving i etterkant av lesinga i samband med illustrasjonen. Skrivinga viser kor langt eleven har kome i utviklinga. Nokre skriv bokstavar og ord, andre leikeskriv. Lesing: Elevane les sin eigen og andres tekstar Rekning: Mindre relevant å trekkje inn i dette opplegget. Digitale: Mindre relevant å trekkje inn i dette opplegget, men elevane kan skrive/teikne på datamaskin..

8 side 8 2. årstrinn Her finn du eksempel på korleis kompetansemål kan operasjonaliserast på 2. årstrinn med omsyn til læringsmål, innhald, arbeidsmåtar, integrering av grunnleggjande ferdigheiter, tilpassa opplæring og undervegsvurdering. Eksempelet tek føre seg produksjon av samansette tekstar. Elevane skal i grupper lage overskrift til bilete/illustrasjonar. Tidsramme er ca. 1-2 skoletimar. Undervisningsopplegget kan gjennomførast heile 2. årstrinn og føreset at elevane er kjende med kva funksjon ein overskrift kan ha. Kompetansemål Eleven skal kunne arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser Andre relevante kompetansemål kan vere: Eleven skal kunne bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur Læringsmål Elevane skal lage overskrift til bilete/illustrasjonar. Det vil seie at eleven skal kunne vise gjennom overskrifta at dei ser kva bileta/illustrasjonane kan uttrykkje Kjenneteikn på måloppnåing Kompetansemål, læringsmål og kjenneteikn bør gjerast kjende for elevane og vere synlege i klasserommet, til dømes på ein plakat eller ei sjekkliste. Du må gå munnleg igjennom med elevane kva kjenneteikna er. I tillegg kan elevane få kjenneteikna utdelt, til dømes på vekeplan og periodeplan slik at foreldra òg kan ta del i arbeidet. Når elevane kjenner kjenneteikna på måloppnåing, kan dei delta i vurderinga av sitt eige eller gruppa sitt produkt, då med god støtte frå deg. Slike kjenneteikn kan òg vere eit godt grunnlag for utviklingssamtalar. Eksempel på nivådeling kan vere: Du har kome langt eg kan lage overskrifter som på ein særs god måte viser at eg har sett kva bileta/illustrasjonane kan uttrykkje Du er på god veg

9 side 9 eg kan lage overskrifter som på ein god måte viser at eg har sett kva bileta/illustrasjonane kan uttrykkje Eg er i gang eg kan lage overskrifter som viser at eg har sett noko som bileta/illustrasjonane kan uttrykkje Kjenneteikna kan òg framstillast i eit skjema: Læringsmål Du har kome langt Du er på god veg Du er i gang Vise gjennom overskrifta at dei ser kva bileta/ illustrasjonane kan uttrykkje Eg kan lage overskrifter som på ein særs god måte viser at eg har sett kva bileta/ illustrasjonane kan uttrykkje Eg kan lage overskrifter som på ein god måte viser at eg har sett kva bileta/ illustrasjonane kan uttrykkje Eg kan lage overskrifter som viser at eg har sett noko som bileta/ illustrasjonane kan uttrykkje Kjenneteikn kan vere eit godt grunnlag for utviklingssamtalar mellom lærar og elev. Skjemaet kan inngå i arbeidet med skriftleg dokumentasjon av kompetansen til kvar enkelt elev, til dømes som dokumentasjon i halvårsvurderinga til jul eller sommar. Undervegsvurdering Hvis du har definert kjenneteikn for kva det vil seie å nå eit læringsmål, bør du la vurderinga ta utgangspunkt i desse kjenneteikna. Undervegs i arbeidet er det viktig at du får elevane til å setje ord på kva dei gjer, slik at du kan gi konstruktive og læringsfremjande tilbakemeldingar. Elevane kan gi kvarandre munnleg tilbakemelding med støtte frå deg. Det er viktig at elevane i oppsummeringa i plenum får forklare korleis dei har tenkt og kvifor dei har valt nettopp dei overskriftene dei har. Dersom du vil, kan du samle inn alle elevarbeida og gi skriftleg tilbakemelding på dei. Du gir munnleg tilbakemelding i etterarbeidsfasen. Arbeidsmåtar Introduksjon: Du kan samtale med elevane for å gjere dei kjende med arbeidsoppgåvene og kjenneteikn på måloppnåing. Elevane får sjå ulike døme på bileta med overskrift. Du får på plass avtalar om korleis gruppene skal fungere, og deler ut bileta/illustrasjonane som elevane skal arbeide med. Produksjon: Elevane arbeider og diskuterer i grupper. Alle i gruppa får utdelt bileta/illustrasjonane på ark. Elevane diskuterer seg fram til overskrift som står til bileta/illustrasjonane og alle i gruppa skriv overskrifta gruppa kjem fram til på sitt eige ark. Etterarbeid: Når alle gruppene er ferdige, får elevane leggje fram forslaga i plenum. Elevane sit då i dei gruppene dei har jobba i.

10 side 10 Tilpassa opplæring Du bør setje av god tid til samtalen med klassen i introduksjonsfasen. Gjennom samtalen kan omgrep avklarast, og elevane bør få sjå gode eksempel på overskrift til bilete. Alle elevane skal vere med i ei gruppe, dei tek del i gruppearbeidet på sitt nivå. Du må fokusere på gode gruppeprosessar og leggje vekt på at alle får kome med sine innspel i gruppa. Ved usemje må ein sjå på kva fleirtalet meiner. Du må gjere avtaler med gruppene på førehand om korleis arbeidet skal gå føre seg. I diskusjonen i plenum er det viktig at du ser til at alle får leggje fram gruppa sitt forslag til overskrift, ikkje berre dei som er munnleg aktive. Alle skal skrive overskrift til bileta/illustrasjonane på sitt eige ark, men ikkje alle kan skrive enno. Elevane kan diskutere seg fram til korleis tittelen skal skrivast. Her vil dei med høg kompetanse vere ein ressurs for dei med låg kompetanse. Minoritetsspråklege elevar kan trenge støtte når dei skal arbeide i grupper der diskusjonen går på majoritetsspråket. Du må ha dette i tankane når du set saman gruppene og gjer avtalar i forkant av arbeidet. Det er viktig at alle i gruppa får uttrykkje seg og kome med forslag til overskrifter. Grunnleggjande ferdigheiter Munnlege: Felles samtale i introduksjonsfasen og diskusjon i grupper, samt munnleg oppsummering i plenum. Skriftlege: Elevane skriv overskriftene på arka med bilete/illustrasjonar. Lesing: Elevane les overskriftene dei har skrive høgt i plenum i etterarbeidsfasen. Rekning: Mindre relevant å trekkje inn i dette opplegget. Digitale: Mindre relevant å trekkje inn i dette opplegget, men ein kan tenkje seg at elevane skriv overskrifta på pc.

11 side årstrinn Her finn du døme på korleis kompetansemål kan operasjonaliserast på 3.årstrinn med omsyn til læringsmål, innhald, arbeidsmåtar, integrering av grunnleggjande ferdigheiter, tilpassa opplæring og undervegsvurdering. Dette undervisningsopplegget tek føre seg produksjon av ein samansett tekst; biletbok. Klassen er saman om å lage boka. Tidsramme: ca. 8 skoletimar. Opplegget føreset at elevane er kjende med biletbøker og korleis dei er oppbygde. Kompetansemål Eleven skal kunne lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde Andre relevante kompetansemål: Eleven skal kunne skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst Læringsmål Elevane skal kunne lage ei samanhengjande forteljing illustrere innhaldet i forteljinga Kjenneteikn på måloppnåing Kompetansemål, læringsmål og kjenneteikn må gjerast kjende for elevane og vere synlege i klasserommet, til dømes på ein plakat eller ei sjekkliste. Du må gå munnleg igjennom med elevane kva kjenneteikna er. I tillegg kan elevane få kjenneteikna utdelt, til dømes på vekeplan og periodeplan slik at foreldra kan ta del i arbeidet. Når elevane kjenner læringsmål og kjenneteikna på måloppnåing, kan dei delta i vurderinga av sitt eige eller klassen sitt produkt, med støtte frå deg. Eksempel på nivådeling: Du har kome langt Eg kan lage ei biletbok der forteljinga er heilt samanhengjande med innleiing, hovuddel og slutt og der alle illustrasjonane på ein framifrå måte står til kvarandre og forteljinga. Du er på god veg Eg kan lage ei biletbok der forteljinga i det store og heile er samanhengjande og der dei fleste illustrasjonane står til kvarandre og forteljinga.

12 side 12 Du er i gang Eg kan lage ei biletbok der forteljinga til ein viss grad er samanhengjande og der nokre av illustrasjonane står til kvarandre og til forteljinga. Desse kjenneteikna kan òg framstillast i eit skjema. Læringsmål Du har kome langt Du er på god veg Du er i gang Lage ei samanhengjande forteljing Illustrere innhaldet i forteljinga Eg kan lage ei forteljing som er heilt samanhengjande med innleiing, hovuddel og slutt Eg kan illustrere forteljinga slik at alle illustrasjonane på ein framifrå måte står til kvarandre og forteljinga Eg kan lage ei forteljing som i stor grad er samanhengjande med innleiing og hovuddel Eg kan illustrere forteljinga slik at mange av illustrasjonane på ein god måte står til kvarandre og forteljinga Eg kan lage ei forteljing som til ein viss grad er samanhengjande Eg kan illustrere forteljinga slik at nokre av illustrasjonane på ein god måte står til kvarandre og forteljinga Kjenneteikn kan vere eit godt grunnlag for utviklingssamtalar mellom lærar og elev. Skjemaet kan inngå i arbeidet med skriftleg dokumentasjon av kompetansen til kvar enkelt elev, til dømes som dokumentasjon i halvårsvurderinga til jul eller sommar. Undervegsvurdering Hvis du har definert kjenneteikn for kva det vil seie å nå eit læringsmål, bør du la vurderinga ta utgangspunkt i desse kjenneteikna. Undervegs i arbeidet er det viktig at du får elevane til å setje ord på kva dei gjer, slik at du kan gi konstruktive og læringsfremjande tilbakemeldingar. Elevane kan gi kvarandre munnleg tilbakemelding med støtte frå deg. Du gir ei skriftleg tilbakemelding på produktet i tillegg til munnleg tilbakemelding undervegs. Alternativt kan du få ein forfattar/skribent til å skrive ei litteraturanmelding som elevane kan leggje inn i boka. Arbeidsmåtar Introduksjon: Samtale for å gjere elevane kjende med arbeidsoppgåvene, læringsmåla og kjenneteikn på måloppnåing. Elevane kan få sjå ulike døme på biletbøker for å definere kva for ei biletbok dei vil lage. Her kan du vere ei støtte ved å stille ulike spørsmål: "Skal det vere skrift og bilete på kvart oppslag?" Produksjon: Klassen arbeider fram ei forteljing, aktiviteten blir styrt av deg. Du skriv ned forslag som elevane kjem med, og kan byggje opp eit meir stødig stillas rundt forteljinga gjennom spørsmål som: "Kven er med?", "Kva skjer?" "Kor skjer dette?" osv. Når forteljinga er ferdig, skriv du ho ut som samanhengande tekst på pc, og deler ut til elevane. Les forteljinga fleire gonger i plenum slik at alle kjenner innhaldet. Så diskuterer dere kor det kan vere formålstenleg å "klippe" opp forteljinga. Gje kvar elev sin del av forteljinga, slik at eleven har heile forteljinga og den delen han/ho fekk frå deg.

13 side 13 Så teiknar kvar elev individuelt ein teikning til den delen av forteljinga som han/ho har fått. Til slutt kopierer du opp alle teikningane til alle, og alle elevane i klassen arbeider med å binde saman si eiga bok. Tilpassa opplæring Opplegget krev varierte kunnskapar og erfaringar, og elevane kan delta på sitt nivå. Du må sjå til at den enkelte eleven får utfordringar som står til føresetnadene. Nokre har høg kompetanse på teikning, andre har ikkje det. Du kan differensiere ved at teikningane òg kan vere digitale, nokre elevar kan få bruke pc og til dømes programmet Tux-paint til å teikne dersom dei treng andre utfordringar. Elevar med høg kompetanse i teikning kan få utfordringar til å teikne noko som krev noko spesielt av dei, kanskje òg illustrere omslaget til boka. Det er viktig å avtale og avklare arbeidsoppgåvene på førehand, slik at alle får individuelt tilpassa oppgåver. Elevar med låg kompetanse i lesing må få hjelp til å lese både heile forteljinga og den delen dei skal illustrere. Det er viktig at elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn får uttrykkje seg og vere med i diskusjonar rundt forteljinga og boka. Dei kan trenge lesestøtte frå deg når dei skal illustrere skrifta. Innhaldet i forteljinga og personane som er med bør spegle det fleirkulturelle samfunnet i Noreg i dag. I teiknefasen arbeider elevane individuelt. Mange treng mykje støtte frå deg for å fungere i eit slikt sjølvstendig arbeid, og det kan vere hensiktsmessig å avtale og avklare oppgåver på førehand. Grunnleggjande ferdigheiter Munnlege: Arbeid med å diskutere fram forteljinga og avtale rammer for korleis boka skal sjå ut. Skriftlege: Arbeidet med å kombinere illustrasjon og skrift. Lesing: Lese forteljinga, lese den delen av forteljinga som eleven sjølv skal illustrere, lese heile boka til slutt. Rekning: Elevane må telle: Kor mange delar må forteljinga delast opp i? Kor mange setningar på kvar elev? Digitale: Nokre av elevane kan illustrere på pc.

14 side årstrinn Her finn du døme på korleis kompetansemål kan operasjonaliserast på 4.årstrinn med omsyn til læringsmål, innhald, arbeidsmåtar, integrering av grunnleggjande ferdigheiter, tilpassa opplæring og undervegsvurdering. Dette undervisningsopplegget tek føre seg produksjon av ein samansett tekst. Elevane skal, i grupper, lage eit dokketeater. Tidsramme: 5-6 skoletimar. Det ligg til grunn for opplegget at elevane vet kva eit dokketeater og ei forteljing er. Kompetansemål Eleven skal kunne lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde Andre relevante kompetansemål: Eleven skal kunne skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst. Læringsmål Elevane skal, i grupper på tre og tre, setje saman ord, lyd og bilete til eit dokketeater med utgangspunkt i ein konkret stad og ei lydkulisse. Dette vil seie at eleven skal kunne lage ei forteljing som kombinerer ord, lyd og bilete lage eit spel med god struktur i forteljinga tilpasse den utdelte lydkulissen til forteljinga, staden og spelet. framføre replikkane så alle høyrer kva som blir sagt samarbeide slik at alle i gruppa er med i spelet Kjenneteikn på måloppnåing Kompetansemål, læringsmål og kjenneteikn må gjerast kjent for elevane og vere synlege i klasserommet, til dømes på ein plakat eller ei sjekkliste. Du må gå munnleg igjennom med elevane kva kjenneteikna er. I tillegg kan elevane få kjenneteikna utdelt, til dømes på vekeplan og periodeplan slik at foreldra kan ta del i arbeidet. Når elevane kjenner læringsmåla og kjenneteikna på måloppnåing, kan dei delta i vurderinga av sitt eige eller gruppa sitt produkt. Eksempel på nivådeling: Du har kome langt Vi kan arbeide slik at alle i gruppa er med omtrent like mykje i arbeidet med å lage dokketeateret. Dokketeateret har ei forteljing med tydeleg og god struktur og ein fin samanheng mellom ord, lyd og bilete.

15 side 15 Lydkulissen passar særs godt med handlinga og staden, og vi seier replikkane våre høgt og tydeleg. Du er på god veg Vi kan arbeide slik at dei fleste i gruppa er med omtrent like mykje i arbeidet med å lage og spele i dokketeateret. Dokketeateret har ei forteljing med ganske tydeleg struktur og samanheng mellom ord, lyd og bilete. Lydkulissen passar godt med handlinga og staden, og dei fleste av oss seier replikkane våre høgt og tydeleg. Du er i gang Vi kan arbeide slik at det er nokre i gruppa som lager dokketeateret og er med i spelet. Dokketeateret har ei forteljing med ein nokså god struktur og inneheld både ord, lyd og bilete. Lydkulissen passar nokså godt med handlinga og staden, og vi seier replikkane våre ganske høgt. Kjenneteikna kan òg framstillast i eit skjema: Læringsmål Du har kome langt Du er på god veg Du er i gang Lage ei forteljing som kombinerer ord, lyd og bilete Forteljinga har ein særs god samanheng mellom ord, lyd og bilete Forteljinga har samanheng mellom ord, lyd og bilete Forteljinga inneheld både ord, lyd og bilete Lage eit spel med god struktur i forteljinga Dokketeateret har ei forteljing med tydeleg og god struktur Dokketeateret har ei forteljing med ganske tydeleg struktur Dokketeateret har ei forteljing med ein nokså god struktur Tilpasse den utdelte lydkulissen til forteljinga, staden og spelet. Lydkulissen passar særs godt med handlinga og staden Lydkulissen passar godt med handlinga og staden Lydkulissen passar nokså godt med handlinga og staden Framføre replikkane så alle høyrer kva som blir sagt Vi seier replikkane våre høgt og tydeleg Dei fleste av oss seier replikkane våre høgt og tydeleg Vi seier replikkane våre ganske høgt Samarbeide slik at alle i gruppa er med i spelet Vi kan arbeide slik at alle i gruppa er med omtrent like mykje i arbeidet med å lage dokketeateret Vi kan arbeide slik at dei fleste i gruppa er med omtrent like mykje i arbeidet med å lage og spele i dokketeateret Vi kan arbeide slik at det er nokre i gruppa som lager dokketeateret og er med i spelet Kjenneteikn kan vere eit godt grunnlag for utviklingssamtalar mellom lærar og elev. Skjemaet kan inngå i arbeidet med skriftleg dokumentasjon av kompetansen til kvar enkelt elev, til dømes som dokumentasjon i halvårsvurderinga til jul eller sommar.

16 side 16 Undervegsvurdering Hvis du har definert kjenneteikn for kva det vil seie å nå eit læringsmål, bør du la vurderinga ta utgangspunkt i desse kjenneteikna. Undervegs i arbeidet er det viktig at du får elevane til å setje ord på kva dei gjer, slik at du kan gi konstruktive og læringsfremjande tilbakemeldingar. Elevane kan gi kvarandre munnleg tilbakemelding med støtte frå deg. Elevane kjem med munnleg respons på dokketeatera ut frå kjenneteikna på måloppnåing. Eksempel på spørsmål frå deg kan vere: "Kva var bra her?" "Kvifor var det bra?" Du kan gi ei skriftleg vurdering til gruppene, som viser korleis dei nådde læringsmåla. Arbeidsmåtar Introduksjon: Samtale for å gjere elevane kjende med arbeidsoppgåvene og kjenneteikn på måloppnåing. Saman med elevane går du igjennom kriterium for gode forteljingar og gode dokketeater. Elevane bør få høve til å sjå eksempel på gode dokketeater. Du deler inn i grupper, og kvar gruppe får utdelt lydkulissa og staden spelet skal gå føre seg. Staden kan vere kor som helst, i symjehallen, på legekontoret eller på busshaldeplassen. Ei lydkulisse er heilt enkelt ein lyd, til dømes motordur frå ein motorsykkel, sirene frå ein politibil eller ei humle som suser. Dei er å få tak i på Internett eller på cd. Produksjon: Elevane går i grupper og deler oppgåver seg imellom. Så lagar dei spelet, i større eller mindre grad under rettleiing frå deg. Elevane finn ut korleis scena skal sjå ut, og om spelet skal gå føre seg på ein pult, eit bord eller ein annen plass. Så improviserer dei fram spelet og skriv ned nokre stikkord undervegs. Det er ikkje meininga at dei skal skrive eit fullstendig manus, men dei kan viss dei vil sjølve. Dei må i alle høve diskutere seg fram til kvar lydkulissa skal kome inn i spelet. Du kan byggje stillas rundt elevane si forteljing med spørsmål som: "Kven er med?" "Kva gjer dei?" "Kvar bur dei?" og "Kva for problem har dei?" Presentasjon: Gruppene presenterer spela for kvarandre og gir kvarandre munnleg vurdering ut frå kjenneteikna på måloppnåing. Tilpassa opplæring Dette er eit gruppearbeid der alle tek del i arbeidet i gruppa på sitt nivå. Nokre av elevane er vane med å dramatisere og improvisere, andre er meir tilbakehaldne. Alle elevane skal vere med i ei gruppe, og du må fokusere på gode gruppeprosessar og leggje vekt på at alle får kome med sine innspel i gruppa. Du må gjere avtaler med gruppene på førehand om korleis arbeidet skal gå føre seg.

17 side 17 Du bør setje av god tid til samtalen med elevane i introduksjonsfasen, elevane må få høve til å dele kunnskap om dokketeater med kvarandre. Du kan få i gang praten ved å stille spørsmål: "Kven har sett eit dokketeater før?", "Korleis var det?" osv. Minoritetsspråklege elevar kan ha forskjellig forhold til dokker og dokketeater. Nokre av dei kan ha opplevd at dokker og dokkeførarar har ein høgare status enn dei har i Noreg. Kanskje har dei ei røynsle som gjer dei til ein ressurs for dei andre elevane? Det er viktig å hjelpe elevane til å setje ord på røynslene sine gjennom samtalar. I produksjonsfasen arbeider elevane i grupper. Mange treng mykje støtte frå læraren for å fungere i eit slikt gruppearbeid. I presentasjonsfasen presenterer dei ulike gruppene sine spel. Nokre elevar kan oppleve slike presentasjonar som vanskelege, dei bør følgjast opp og bli oppmuntra. Grunnleggjande ferdigheiter Munnlege: Elevane framfører replikkar, diskuterer innhaldet i spelet med gruppa si og gjer munnleg respons på dei andre spela. Skriftlege: Elevane skriver ned viktige punkt som skal med i spelet, eventuelt skrive manus. Lesing: Elevane les dei viktige punkta som blir notert under arbeidet med spelet, eventuelt også manuset. Rekning: Elevane kan ta tida på spelet: Kor langt er det? Digitale: Elevane bruker CD-spelar eller Internett i arbeidet med lydkulissen.

18 side 18 Grunnleggende ferdigheter I LK06 er de grunnleggende ferdighetene integrert i fagenes kompetansemål. De grunnleggende ferdighetene er viktige redskaper for læring og utvikling i fagene, og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv. De er også viktige for elevers personlige utvikling og allmenndannelse. Utvikling av grunnleggende ferdigheter betyr å bygge stein på stein gjennom hele grunnopplæringa. Det skal være en naturlig progresjon i utviklingen av disse ferdighetene fra 1. årstrinn til Vg3. De grunnleggende ferdighetene er del av eksemplene på undervisningsopplegg, men alle de fem ferdighetene er ikke omtalt i hvert eksempel. Valget av kompetansemål, operasjonaliseringen av kompetansemålene til læringsmål og valg av arbeidsmåter og innhold i hvert undervisningsopplegg avgjør hvilke grunnleggende ferdigheter som er relevante. Å kunne uttrykke seg muntlig Elevene skal bygge opp en muntlig kompetanse fra det første ordet man sier i en gruppe, til å holde foredrag for en hel forsamling; fra å reprodusere kunnskap, til å uttrykke egne meninger og refleksjoner gjennom å begrunne og argumentere. Man må tilpasse metodene til elevgruppa, og det kan være hensiktsmessig å ta i bruk enkle grep også i høyere årstrinn. Målet er alltid å hente fram potensialet i eleven og skape progresjon i den muntlige ferdigheten. Å kunne uttrykke seg skriftlig Elevene skal utvikle sine skriftlige ferdigheter fra å stave enkeltord og formulere enkle setninger, til å kunne skrive både skjønnlitterære tekster og sakprosatekster på bokmål og nynorsk. Elevene skal etter hvert bli sikre både på innhold, form, språk og formelle ferdigheter. Her vil det være en naturlig progresjon ettersom elevene stadig får mer kunnskap om de ulike elementene i oppbygging av en tekst, samtidig som de blir mer reflekterte og kunnskapsrike. Å kunne lese Leseferdigheter er sentrale i alle fag. Elevene skal utvikle ferdighetene fra å kunne trekke sammen bokstaver til ord på 1. årstrinn, til å bli funksjonelle lesere som kan lese og tolke alle typer tekster, fra romaner til tabeller og bruksanvisninger i Vg3. Elevene skal lære å tolke tekster og lese mellom linjene, og de skal lære ulike lesestrategier for å mestre forskjellige typer tekster. Veiledningen legger ekstra vekt på lesestrategier i et gjennomgående løp. Å kunne regne Å kunne regne i norsk er nytenkning. Det er ikke alltid like enkelt å integrere regning i alle undervisningsopplegg. Det er heller ikke hensikten. Du skal være bevisst på hvilke grunnleggende ferdigheter hvert undervisningsopplegg kan spille på, og trekke fram de ferdighetene som faller naturlig i enhver sammenheng.

19 side 19 Der hvor det er naturlig integrere matematiske begreper og regning, bør du være oppmerksom på dette i undervisningsopplegget. I forslagene til undervisningsopplegg finner du eksempler på hvordan det kan gjøres. Å kunne bruke digitale verktøy Å kunne bruke digitale verktøy i norsk handler om alt fra å betjene digitale hjelpemidler som mp3- spillere, mobiler og pc, til å kunne beherske presentasjonsverktøy, redigeringsprogrammer, kildebruk og opphavsrett. Her er det viktig at elevene får grundig opplæring i kvalitet og sikkerhet, det vil blant annet si opphavsrett og kildebruk, krav til innhold og form i de produktene som skal lages, og hva som er hensiktsmessig bruk av digitale hjelpemidler.

20 side 20 Tilpassa opplæring Opplæringa skal vere mangfaldig og variert, og tilpassa ulike elevars kulturelle og sosiale bakgrunn, språklege nivå, evner og interesser. Å lukkast med tilpassa opplæring er ikkje avhengig av eitt fagsyn eller eitt pedagogisk grunnsyn, men av konkrete faglege og pedagogiske avgjerder i konkrete undervisningssituasjonar. Her er det altså ingen enkle oppskrifter eller beinvegar mot målet. Men nokre vesentlege innsikter, som både forsking og erfaring fortel om, er at god undervisning generelt, saman med variasjon og mangfald (i arbeidsmåtar, lærestoff etc.), er føresetnader for å lukkast med tilpassa opplæring. Tilpassa opplæring er reiskapar for å sikre god læring for alle. Slik tilpassing kan skje over lang tid, gjennom variasjon i arbeidsmåtar gjennom skuleåret, og i ei enkelt økt. Som for læring meir allment gjeld det også her at elevane både får utfordringar og opplever meistring. Organisatorisk og pedagogisk tilpassing Opplæringslova slår fast: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten ( 1.3). Opplæringa må altså differensierast både organisatorisk og pedagogisk. Norsk er eit obligatorisk fag som alle elevar møter, frå 1. årstrinn til Vg3, så tilpassinga må først og fremst vere pedagogisk, sjølv om ein også i periodar kan nytte organisatoriske løysingar. Organisatorisk differensiering er til dømes at elevane kan velje ulike programområde og programfag i vidaregåande skule. Tilpassing i norsk kan til dømes bety: val av ulike tekstar til/for ulike elevar (ulik vanskegrad, tema, sjanger) val av ulike arbeidsmåtar/arbeidsformer som høver den enkelte ulik tidsbruk/progresjon i høve til kompetansemål og læringsmål ulik målsetjing (ulik grad av måloppnåing) tilrettelegging av læringsmiljøet Individualisering og fellesskap Ei utfordring ved tilpassa opplæring er å finne balansen mellom individualisering og fellesskap. Eleven skal oppleve meistring med utgangspunkt i eigne evner og føresetnader, men samstundes vere del av eit læringsfellesskap i ei gruppe. Parallelt med dette ligg utfordringa i å knyte samband mellom elevens interesser og fritidskultur og skulens kultur- og samfunnsoppdrag. I mange norskfaglege tema kan ein høveleg metode vere å ta utgangspunkt i ein tekst (til dømes ein film) som er velkjend i for eleven, og bygge bruer derifrå over mot andre norskfaglege tekstar.

21 side 21 Mangfaldig elevgruppe Tilpassa norskopplæring er ei særleg utfordring fordi faget femner om alle elevane i skulen. Minoritetsspråklege elevar er ei stor, samansett og mangfaldig elevgruppe, der mange har ein kulturell og språkleg bakgrunn som kan krev ekstra tilrettelegging. For desse elevane er det viktig at også deira erfaringar språklege og kulturelle vert avspegla i undervisninga. Aktiv bruk av eigne erfaringar kan vere ein god motivasjonsfaktor. På yrkesfaglege utdanningsprogram er yrkesretting av norsk ei spesiell utfordring som krev ekstra merksemd både på haldningar, fagleg innhald og arbeidsmåtar. Med berre to veketimar byr norsk på yrkesfag også på praktiske utfordringar. Prinsippet om tilpassa opplæring handlar òg om at eleven skal ha høve til å realisere sine føresetnader så langt det er mogleg. Læringstrykket skal haldast oppe både i gruppa og for det enkelte individet. Ei gruppe elevar som kanskje har vore noko forsømt, er dei som har ekstra høg fagleg kompetanse og spesielle norskfaglege interesser. Også desse har krav på undervisningsopplegg som kjem deira behov og interesser i møte. Dei kan til dømes få tilbod som peikar mot kompetansemål på høgare nivå enn det årssteg dei er på sjølve. Samisk som andrespråk Tilpassa opplæring for elevar med samisk som andrespråk representerer både faglege og organisatoriske utfordringar. Desse elevane er fritekne frå sidemål og har lågare timetal i norskfaget. Samstundes har dei ein nivådelt læreplan i samisk med mange felles kompetansemål med læreplanen i norsk. Det vil seie at noko av opplæringa i desse to faga vil vere spesifikk for faget norsk, noko vil vere spesifikk for faget samisk, medan ein del av opplæringa vil vere felles eller likarta for dei to faga. Kompetansemål som går på lesestrategiar, tekstforming eller sjangrar er til dømes felles. Dette vil seie at elevane med samisk som andrespråk kan arbeide med desse felles kompetansemåla i både norsk- og samisktimane. Den pedagogiske utfordringa ligg i å lage undervisningsopplegg som femner dei felles kompetansemåla i læreplanane i norsk og samisk som andrespråk, eventuelt å ta føre seg same kompetansemål i dei to læreplanane parallelt i kvart fag. Den organisatoriske utfordringa ligg i å administrere ei felles gruppe der nokre av elevane får opplæringa dels i timane dei har i norskfaget, dels i samisk som andrespråk. Tilpassa opplæring i praksis I praksis lyt ei tilpassa opplæring skje innan klassa/gruppa i dei ordinære timane. Berre dei færraste har tid og ressursar nok til å gå ut over vanleg time- og romplan. Tilpassing kan då skje ved at ein underviser deler av elevgruppa i enkeltemne, medan resten arbeider med arbeidsoppgåver individuelt eller i par. Ei slik løysing kan vere aktuell når nokre elevar har manglande forkunnskapar/føresetnader til eit opplegg som skal setjast i gang. Då vil ein fagleg-metodisk introduksjon til emnet kunne todelast: ein introduksjon som gjeld alle, og ei ekstra økt for dei som manglar forkunnskapar. Under gjennomføring av eit opplegg kan heile gruppa arbeide med dei same tekstane, men med ulike arbeidsoppgåver/problemstillingar. Slike differensierte arbeidsoppgåver kan vere av ulik vanskegrad eller av ulikt omfang.

22 side 22 Undervisningsopplegga gjev døme på korleis ein kan tilpasse opplæringa innan ramma av gruppa og med ein lærar. Dialog lærar - elev Når tilpassa opplæring berre kan løyast i konkrete undervisningssituasjonar, vert dialogen lærar-elevar avgjerande. Elevane må høyrast, og deira erfaringar må takast med i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa. Tilpassa opplæring er slik eit felles ansvar for elev og lærar: eleven kan formidle vesentleg informasjon om eigen situasjon og vegar vidare. Tilpassa opplæring må også knytast saman med vurdering. Elevane må engasjerast i drøfting av kjenneteikn på måloppnåing, former for undervegsvurdering og prøveformer. Gjennom undervegsvurdering og elevars eigenvurdering vil både elevar og lærar få informasjon som kan vere grunnlag for tilrettelegging og justering av undervisninga og slik legge til rette for betre læring. Tilpassa opplæring, elevmedverknad og vurdering heng nøye saman.

23 side 23 Vurdering Vurdering er en viktig del av grunnopplæringen, og har en sentral plass i planlegging og gjennomføring av undervisningsaktiviteter. Grunnlaget for vurdering i norsk er kompetansemålene i læreplanen for faget. Denne veiledningen gir eksempler på konkrete undervisningsopplegg med utgangspunkt i utvalgte kompetansemål innenfor to av fagets hovedområder. I de fleste undervisningsoppleggene vil andre kompetansemål i og på tvers av hovedområdene også være relevante, men for å vise konkrete eksempler på hvordan vurdering kan gjennomføres, er vurderingsarbeidet knyttet opp mot noen utvalgte kompetansemål. Former for vurdering I hovedsak kan man skille mellom to overordnede former for vurdering: underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurdering er all vurdering av elever som gis i løpet av opplæringen fram til slutten av 10. årstrinn, og i løpet av opplæringen på årstrinn i videregående opplæring. Sluttvurdering omfatter eksamen og standpunktvurdering, og foregår ved avslutningen av grunnskoleopplæringen og ved avslutningen av opplæringen i faget i videregående opplæring. Veiledningen gir eksempler på undervisningsopplegg som kan gjennomføres over et avgrenset tidsrom i løpet av skoleåret, slik at det er underveisvurdering du vil finne eksempler på her. Sluttvurderingen skal vise bredden i elevens kompetanse, og den løpende underveisvurderingen vil være en del av grunnlaget for sluttvurderingen. Formålet med underveisvurdering er å fremme læring, utvikle elevens kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Gjennom faglige tilbakemeldinger får lærer og elev vite hva eleven mestrer og hva han eller hun må jobbe videre med. Underveisvurdering er en veiledning til eleven, og i tilfeller der underveisvurderingen gis i form av karakter, skal karakteren suppleres med en begrunnelse, samt veiledning om hvordan eleven kan utvikle seg videre i faget. Operasjonalisering av kompetansemål Kompetansemålene beskriver hva elevene er forventet å mestre etter endt opplæring på bestemte årstrinn, og elevene jobber derfor mot de samme kompetansemålene på flere årstrinn. For å kunne gi elevene jevnlige tilbakemeldinger på hva de mestrer og hva de skal jobbe videre med, er det i mange tilfeller nødvendig å operasjonalisere kompetansemålene. Det betyr å bryte ned kompetansemålene til mindre omfattende mål elevene kan jobbe mot i perioder. Slike mål kan kalles delmål, læringsmål, lokale mål eller lignende. Veiledningen bruker betegnelsen læringsmål. Eksemplene på undervisningsopplegg i veiledningen har forslag til hvordan kompetansemålene kan operasjonaliseres gjennom læringsmål. Læringsmålene er spesifikke og målbare, og de er formulert i et språk som gjør det mulig for elevene å forholde seg til dem.

24 side 24 Kjennetegn på måloppnåelse Elevene skal bli vurdert ut fra måloppnåelse i forhold til kjente mål. Det kan være kompetansemålene i læreplanen eller lokale læringsmål som tar utgangspunkt i kompetansemålene. Underveisvurderingen bør ta utgangspunkt i tydelige kjennetegn på måloppnåelse. Kjennetegnene bør være gjort kjent for elevene på forhånd. Du kan for eksempel diskutere med elevene hva som kjennetegner ulik grad av måloppnåelse, slik at elevene også kan vurdere sin egen kompetanse. I LK06 er kompetansemålene definert slik at elevene kan ha ulik grad av måloppnåelse i forhold til dem. For å synliggjøre ulike grader av måloppnåelse, kan det være nyttig å definere nivåer på måloppnåelsen. Formålet med nivåene er å bruke informasjonen om elevens kompetanse i det videre læringsarbeidet. Når det gjelder vurdering uten karakter, er det ingen nasjonale føringer for hvor mange nivåer måloppnåelse kan beskrives på. Antall nivåer kan du bestemme ut fra hva som er mest hensiktsmessig for å fremme elevenes læring. I eksemplene på undervisningsopplegg finner du konkrete forslag til kjennetegn på måloppnåelse. I undervisningsoppleggene for årstrinn er kjennetegnene beskrevet på tre nivåer: du er i gang du er på god vei du er kommet langt På alle nivåene er det viktig at kjennetegnene er formulert positivt slik at de forteller noe om hva eleven mestrer. Kjennetegnene bør også være formulert i et språk som elevene kan forholde seg til, og de må være så spesifikke som mulig. Videre bør de være knyttet til den aktiviteten elevene skal arbeide med, og si noe om kvaliteten på elevens kompetanse. Nivåene på måloppnåelsen er ment å være til hjelp underveis i læringsarbeidet. De skal ikke forstås som statiske størrelser, men være beskrivelser av en retning elevene beveger seg i. Både læringsmålene og kjennetegnene på måloppnåelse skal være kjente og tilgjengelige for elevene. Tilbakemeldinger Eleven skal få underveisvurdering løpende i opplæringen som veiledning i læringsarbeidet. Du bør fokusere på elevens kompetanse, hva slags strategier eller arbeidsmåter eleven bruker og hvor hensiktsmessige disse er. Det er viktig å at du gir tilbakemelding på hva eleven mestrer, slik at eleven kan sette seg mål med høyere grad av måloppnåelse. Tilbakemeldingene bør være spesifikke og realistiske, men de må også være slik at de styrker elevens selvbilde og motiverer til innsats. Underveisvurdering kan gis som skriftlige kommentarer, eller som muntlige tilbakemeldinger i kortere og lengre samtaler om elevens læringsaktiviteter. Spørsmål og ledende kommentarer underveis i læringsarbeidet kan også gi elevene nyttig tilbakemelding. Underveis i læringsarbeidet er det viktig at elevene selv deltar aktivt i vurdering av egen læring. De kan være med på å formulere kjennetegn på måloppnåelse, og de bør få mulighet til å sette ord på egen måloppnåelse ut fra kjennetegnene. Da kan det også bli lettere for elevene å se hva de må gjøre for å utvikle egen kompetanse videre.