Veiledning til læreplan i norsk Sammensatte tekster, årstrinn

Transkript

1 side 1 Veiledning til læreplan i norsk Sammensatte tekster, årstrinn Om veiledningen... 2 Vurdering og kjennetegn på måloppnåelse... 4 Eksempler på undervisningsopplegg årstrinn årstrinn årstrinn Grunnleggende ferdigheter Tilpassa opplæring Vurdering... 23

2 side 2 Om veiledningen Veiledningen gir konkrete råd om og eksempler på hvordan du kan arbeide med læreplanen i norsk. Til hvert årstrinn finner du eksempler på undervisningsopplegg. Eksemplene viser blant annet hvordan kompetansemål kan operasjonaliseres til læringsmål, og legger også vekt på tilpasset opplæring, variasjon i arbeidsmåter, integrering av grunnleggende ferdigheter, kjennetegn på måloppnåelse og underveisvurdering. Dette er sentrale momenter både i det lokale planarbeidet på den enkelte skole og i hverdagen i klasserommet. Veiledningens eksempler på undervisningsopplegg synliggjør de ulike momentene. Slik kan de ha overføringsverdi til det lokale læreplanarbeidet. Veiledningen vil kanskje oppfattes som detaljert og unødvendig omfattende. Det er gjort for å synliggjøre den tenkemåten som veiledningen representerer, og for å få fram alle de kompliserte og sammenvevde faktorene som god undervisning består av. Det betyr ikke at hver skoleeier eller hver lærer må lage lokale planer av samme omfang eller detaljeringsgrad. Det er den enkelte lærer som må avgjøre hvordan de ulike momentene i veiledningen eventuelt kan være til hjelp i sin undervisningssituasjon. Veiledningen er strukturert omkring hovedområdene skriftlige tekster og sammensatte tekster. Hvert hovedområde har konkrete forslag til undervisningsopplegg. For å vise sammenheng og progresjon gjennom det 13-årige opplæringsløpet, gir veiledningen eksempler fra begge de to utvalgte hovedområdene på alle årstrinn. Sammensatte tekster er historisk sett et nytt hovedområde i læreplanen i norsk. I veiledningen finner du konkrete eksempler på undervisningsopplegg der tilpasset opplæring, variasjon i arbeidsmåter, integrering av grunnleggende ferdigheter, kjennetegn på måloppnåelse og underveisvurdering inngår. Undervisningsoppleggene er knyttet til kompetanse omkring produksjon og presentasjon av sammensatte tekster. Hvert undervisningsopplegg bygger på et eller flere utvalgte kompetansemål innenfor hovedområdet. I de fleste undervisningsopplegg vil det inngå flere kompetansemål, ofte også fra flere hovedområder. I hvert eksempel sies det noe om hvilke forkunnskaper elevene bør ha før de setter i gang med et konkret undervisningsopplegg. Forkunnskapene viser til kompetansemålene på foregående årstrinn, og synliggjør progresjon mellom de ulike årstrinnene. I undervisningseksemplene finner du forslag til hvordan kompetansemålene i læreplanen kan operasjonaliseres til lokale læringsmål. Læringsmål konkretiserer innhold og kompetanse i ett eller flere kompetansemål, og viser hva elevene skal ha lært etter endt undervisningsperiode. Hvert eksempel har angitt et anslag for tidsbruk. Det er viktig å formulere tydelige læringsmål, slik at elevene alltid vet hvilke mål de skal bevege seg mot. Vurderingen skal uttrykke i hvilken grad eleven har nådd målene, og kjennetegn på måloppnåelse sier noe om hvordan måloppnåelsen kommer til uttrykk. I veiledningen finner du eksempler som viser hvordan kjennetegnene synliggjør grader av måloppnåelse, for på den måten å være et hjelpemiddel for lærer og elev i læringsarbeidet.

3 side 3 Under underveisvurdering finner du råd til hvordan denne kan foregå i det konkrete undervisningsopplegget. Denne kan skje både skriftlig og muntlig, som lærervurdering, egenvurdering eller vurdering elever i mellom. Dersom du har definert kjennetegn på måloppnåelse, er det viktig at disse ligger til grunn for all underveisvurdering, og at det er tydelig for eleven hva som kreves for å komme videre i egen læring. Underveisvurdering med kjennetegn på måloppnåelse er knyttet opp mot de utvalgte kompetansemålene gjennom læringsmålene for å synliggjøre den røde tråden mellom kompetansemål og vurdering, og for å gi eksempler på systematikk i vurderingsarbeidet. Du kan lese mer om vurdering i norsk i et eget kapittel nedenfor. Under tilpasset opplæring har veiledningen tatt utgangspunkt i at tilpassingen skjer i én gruppe med en lærer til stede. Du finner også konkrete forslag til tilpassing for minoritetsspråklige elever og elever med samisk som andrespråk. I tillegg finner du forslag til tilpassing for elever som ligger på et annet faglig nivå enn det som undervisningsopplegget forutsetter, enten dette faglige nivået er høyere eller lavere. Du kan lese mer om tilpasset opplæring i norsk i et eget kapittel nedenfor. Under grunnleggende ferdigheter finner du eksempler på hvordan disse kan integreres i undervisningsoppleggene. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene og er derfor en naturlig del av undervisningsoppleggene. Samtidig er ikke alle fem grunnleggende ferdigheter integrert i alle kompetansemål, slik at det vil variere i hvor stor grad alle er synliggjort i undervisningsoppleggene. Du kan lese mer om de grunnleggende ferdighetene i norsk i et eget kapittel nedenfor.

4 side 4 Vurdering og kjennetegn på måloppnåelse I eksemplene på undervisningsopplegg brukes kjennetegn på måloppnåelse som redskap i lærerens vurderingsarbeid. Dette innebærer ingen form for pålegg om å bruke kjennetegn, og er i likhet med veiledningen som helhet rådgivende. Å beskrive kjennetegn på ulike nivåer er en måte for lærere og elever å få en tydelig og felles forståelse av hva som kjennetegner ulik grad av måloppnåelse i forhold til kompetansemål og læringsmål. Formålet er ikke først og fremst å plassere elevene på bestemte nivåer, men å bruke informasjonen om elevenes kompetanse i det videre læringsarbeidet. Nivåene er ikke statiske størrelser, men skal beskrive en retning som elevene beveger seg i. Eleven vil sannsynligvis vise kompetanse på ulike nivå innenfor ett og samme kompetansemål. Hvor mange nivåer lærere har behov for å beskrive kjennetegn på, vil derfor avhenge av hva som er hensiktsmessig for å fremme elevenes læring. Det sentrale er at kjennetegnene er utformet slik at de gjør læreren bedre i stand til å gi tilbakemeldinger til eleven, tilbakemeldinger som både beskriver mestring og gir informasjon om kompetansen til eleven. Lærerens profesjonelle skjønn og elevens medvirkning vil være vesentlig i oppfølging og veiledning om hvordan eleven kan forbedre sin faglige kompetanse. I undervisningsoppleggene finner du eksempel på kjennetegn på måloppnåelse beskrevet på tre nivåer. Det betyr ikke at tre kompetansenivåer er den eneste mulige måten å arbeide med vurdering underveis i læringsprosessen. Det er ingen nasjonale føringer for hvor mange nivåer kjennetegn på måloppnåelse kan beskrives på. Vurdering av samansette tekstar er eit nytt felt for mange, med tekstar som kan kreve ny lesekompetanse hos lærarane. Mange digitalt samansette sjangrar utfordrar dei tradisjonelle sjangergrensene. Dermed er dei også ei utfordring for vurderinga, fordi kriteria er mindre klare når det gjeld dei nye tekstformene. Her lyt ein ta høgde for at sjangrar er under utvikling, og vurdere tekstane etter kjenneteikn som ein vert samde om før produksjonen. I norskfaget er det knapt andre område som ligg så godt til rette for dialog og reell elevmedverknad som dette fagfeltet. Lærar og elev kan møtast i fruktbare diskusjonar om kjenneteikn på produktkvalitet og måloppnåing med kvar sine kompetansar: læraren med høg kompetanse i tradisjonell teksttolking, mange av elevane med høg kompetanse innan digitale sjangrar og medium. I praksis vil dei samansette tekstane som vert laga i eit klasserom, vere del av eit større arbeid eit munnleg, skriftleg eller kombinert produkt. På årstrinn med karakter vil altså vurderinga av den samansette teksten somme tider vere del av karakteren i norsk munnleg, andre gonger del av karakteren i norsk skriftleg. Slike problemstillingar må avklarast på førehand mellom lærar og elev.

5 side 5 Eksempler på undervisningsopplegg 8. årstrinn Her finner du eksempler på hvordan du kan arbeide med kompetansemål for 8. årstrinn ved å konkretisere læringsmål, innhold og arbeidsmåter, integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis. Dette undervisningsopplegget tar for seg produksjon av sammensatte tekster, nærmere bestemt å lage ei tegneseriestripe. Tidsramme: 2 uker. Opplegget forutsetter at elevene har nådd kompetansemålene for 7. årstrinn, det vil si at de kan forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst og lage sammensatte tekster manuelt og ved hjelp av digitale verktøy. Kompetansemål Eleven skal kunne bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder Andre relevante kompetansemål Eleven skal kunne gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter Læringsmål Målet med økta er å lage ei tegneseriestripe hvor bilde og tekst utfyller hverandre. Det innebærer at eleven skal kunne: få bildene til å tale for seg selv velge bilder i forhold til teksten slik at disse samhandler lage et godt sluttpoeng Kjennetegn på måloppnåelse Du bør klargjøre kompetansemål, læringsmål og kjennetegn for elevene i den første økta, blant annet ved å diskutere kjennetegnene og bli enige om dem. Kjennetegnene bør stå på periodeplanen, slik at også foreldrene vet hva elevene jobber med denne økta.

6 side 6 Kjennetegnene kan beskrives på ulike nivåer, for eksempel: Svært god kompetanse (karakter 5 eller 6) Eleven kan lage ei stripe som har god variasjon i forhold til fokus og perspektiv slik at bildene taler for seg. Eleven viser et bevisst valg av bilder, og replikkene har godt og karakteriserende språk. Bilder og tekst samhandler, og stripa har et godt sluttpoeng. Nokså god eller god kompetanse (karakter 3 eller 4) Eleven kan lage ei stripe hvor det er noe variasjon i forhold til fokus og perspektiv. Bildene er tydelige, teksten samhandler med bildene, og stripa har et sluttpoeng. Lav kompetanse (karakter 2) Elevn kan lage ei stripe hvor man kan se forsøk på variasjon i perspektiv og fokus. Bildene og teksten henger til en viss grad sammen, og det er gjort forsøk på å lage sluttpoeng. Disse kjennetegnene kan også fremstilles i et skjema. Læringsmål Svært god kompetanse Nokså god eller god kompetanse Lav kompetanse Variasjon i fokus og perspektiv, få bildene til å tale for seg selv Stripa har god variasjon i forhold til fokus og perspektiv slik at bildene er tydelige og taler for seg Stripa viser noe variasjon i forhold til fokus og perspektiv. Bildene er tydelige og taler stort sett for seg selv Man kan se forsøk på variasjon i perspektiv og fokus, bildene taler til en viss grad for seg selv Velge bilder i forhold til teksten slik at disse samhandler Stripa viser et bevisst valg av bilder i forhold til en tekst av høy språklig kvalitet Bildene er tydelige og teksten samhandler med bildene Bildene og teksten henger til en viss grad sammen Få til et godt sluttpoeng Stripa har et godt sluttpoeng Stripa har et sluttpoeng Det er gjort forsøk på å lage sluttpoeng Kjennetegnene kan være et godt grunnlag for utviklingssamtaler mellom lærer og elev. Skjemaet kan inngå i arbeidet med skriftlig dokumentasjon av kompetansen til hver enkelt elev, for eksempel som dokumentasjon i halvårsvurderingen til jul eller sommer. Underveisvurdering Hvis du har definert kjennetegn for hva det vil si å ha nådd et læringsmål, bør du la vurderingen ta utgangspunkt i disse kjennetegnene.

7 side 7 Elevene skal levere inn skisse over arbeidet før de setter i gang. Her skal det komme fram hvilket hovedpoeng stripa skal ha, hvor mange ruter det skal være, og hvordan de vil bruke perspektiv og fokus i historien. Du gir elevene respons på skissene før de setter i gang med selve produksjonen. Når førsteutkastet er laget, går elevene sammen i grupper og gir respons på hverandres striper. Sluttproduktet vurderer du til slutt med karakter ut ifra kjennetegnene på måloppnåelse. Arbeidsmåter Forberedelse: Elevene må kjenne til sjangeren, og hvordan tekst og bilder jobber sammen. De må vite noe om perspektiv og fokus, og om språklige virkemidler. Dette må du gjennomgå samtidig som du viser gode eksempler for å illustrere. Her kan det være hensiktsmessig å bruke mange forskjellige tegneserier, slik at elevene ser at det er forskjeller i detaljrikdom og språk hos forskjellige stripetegnere. Arbeidsfase: Alle elevene skal jobbe prosessorientert med tegneseriene. De skal utarbeide en skisse som du gir respons på, de skal levere førsteutkastet til medelevene for respons, og til slutt skal de perfeksjonere stripa og levere den inn for vurdering. Etterarbeidsfase: Stripene kan stilles ut på skolen eller andre steder i lokalmiljøet, de kan publiseres på skolens hjemmeside og de kan sendes inn til ulike magasiner. Tilpasset opplæring Alle elevene kan delta på sitt nivå. Noen elever er flinke til å tegne, andre er flinke til å skrive, og noen er flinke til begge deler. Svake tegnere kan miste motivasjonen når det visuelle resultatet ikke blir godt. Da kan det være hensiktsmessig for disse å jobbe digitalt. Det finnes gode nettressurser hvor man kan fylle inn karakterer og tekst ved å dra disse inn i rutene på en enkel måte. Se oversikt over nettressurser i høyremenyen. Ønsker elevene litt mer utfordring, kan de tegne i paint eller andre programmer, og lage tegneseriestriper på denne måten. Noen er gode tegnere og ønsker å bruke tid på dette, og det er fint. Det er viktig at du gjør avtale med elevene på forhånd slik at alle har utfordring i oppgaven, og får vist at de har jobbet godt. Enkelte elever kan ha problemer med å finne noe å skrive om. Det er fint om du har noen konkrete eksempler som elevene kan bruke. Konkreter kan være lurt å jobbe med her. Da kan elevene assosiere ut fra disse. Å jobbe prosessorientert kan være fruktbart for alle elever, for da får de respons på om tekst og bilder fungerer godt sammen før det endelige resultatet er klart, samt hjelp til å forbedre produktet. Samtale om ukjente ord og begreper i introduksjonsfasen og tett oppfølging i produksjonsfasen er spesielt viktig som ledd i tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever med lite forkunnskaper i norsk. Elever som ønsker større utfordringer, kan videreutvikle stripa til en kort animasjonsfilm hvor de jobber med både bilde, tekst og lyd.

8 side 8 Grunnleggende ferdigheter Muntlige: Samtale om kriterier, sjanger og virkemidler i forarbeidet. Samtale om hvordan man ønsker å jobbe, samtale om eget produkt i etterkant. Gi muntlig respons på hverandres arbeid. Skriftlige: Skrive ned i arbeidsboka det læreren gjennomgår i forkant. Skrive tekst til tegneseriestripa. Lesing: Lese andre tegneserier som eksempeltekster, lese medelevers tegneserier. Regning: Måle og beregne form og størrelse på stripene. Jobbe med rektangel og kvadrater, vise nøyaktighet i forhold til arbeidet med linjal. Eventuelt jobbe med det gylne snitt i forhold til plassering av elementer i bildene. Digitale: Lese striper på internett, bruke digitale verktøy i produksjon av tegneserier.

9 side 9 9. årstrinn Her finner du eksempler på hvordan du kan arbeide med kompetansemål på 9. årstrinn ved å konkretisere læringsmål, innhold og arbeidsmåter, integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis. Læreplanen i samisk som andrespråk, samisk 2, har ikke sammensatte tekster som eget hovedområde, men den har formuleringer på nivå 7 som delvis samsvarer med kompetansemål i læreplanen i norsk for dette hovedtrinnet. Dette undervisningsopplegget tar for seg produksjon av sammensatte tekster, nærmere bestemt å lage en digital presentasjon/film av en bok man har lest. Undervisningsopplegget forutsetter at elevene kan skrive bokpresentasjoner og at de har fått opplæring i hvordan tekst, bilder og lyd jobber sammen. De må kunne dra ut essensen av ei bok, og presentere innholdet på en fengende og kortfattet måte. De må ha lært noe om opphavsrett på bilder og musikk, og hvor man fritt kan laste ned fra internett til eget bruk. Tidsramme: 4 uker. Kompetansemål Eleven skal kunne bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder Andre relevante kompetansemål: Eleven skal kunne uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter formidle muntlig og skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon Kompetansemål i læreplan for samisk som andrespråk, samisk 2 (nivå 7): Eleven skal kunne produsere egne tekster til ulike formål og bruke forskjellige virkemidler i arbeid med tekster lese tekster av ulik lengde og ulike sjangere både originale og oversatte bruke digitale verktøy til arbeid med egne tekster

10 side 10 Læringsmål Målet med økta er å lage en digital bokpresentasjon av en nynorsk roman, eller for elever med samisk som andrespråk; en tekst oversatt fra samisk (For eksempel Ellen Marie Vars: Kátjá. Se Gávnos s. 37. Lenke til Gávnos finner du i høyremenyen). Det innebærer at eleven skal kunne: lage en strukturert tekst velge ut bilder/illustrasjoner som underbygger temaet i romanen velge ut musikk som underbygger stemningen i romanen Kjennetegn på måloppnåelse Du bør klargjøre kompetansemål, læringsmål og kjennetegn for elevene i den første økta, blant annet ved å diskutere kjennetegnene med elevene og bli enige om dem. Kjennetegnene bør stå på periodeplanen, slik at også foreldrene vet hva elevene jobber med denne økta. Kjennetegn kan beskrives på ulike nivåer, for eksempel: Svært god kompetanse (karakter 5 eller 6) Eleven kan lage en bokpresentasjon hvor teksten har en svært god struktur og er av høy språklig kvalitet, hvor bildene som er valgt ut som illustrasjoner underbygger temaet i romanen på en god måte og er av god kvalitet, og hvor musikken som blir brukt skaper den stemninga som boka innehar. Nokså god eller god kompetanse (karakter 3 eller 4) Eleven kan lage en bokpresentasjon hvor teksten har en god struktur og er av middels språklig kvalitet, hvor bildene som er valgt ut som illustrasjoner underbygger temaet i romanen, og hvor musikken som blir brukt kan relateres til innholdet i boka. Lav kompetanse (karakter 2) Eleven kan lage en bokpresentasjon hvor teksten har noe struktur og hvor språket kommuniserer, hvor bildene som velges ut som illustrasjoner delvis underbygger temaet i romanen, og hvor musikken som blir brukt til en viss grad kan relateres til boka.

11 side 11 Kjennetegnene kan også framstilles i et skjema: Læringsmål Svært god kompetanse Nokså god eller god kompetanse Lav kompetanse Lage en strukturert tekst Teksten har en svært god struktur og er av høy språklig kvalitet Teksten har en god struktur og er av middels språklig kvalitet Teksten har noe struktur og språket kommuniserer Velge ut bilder/illustrasjoner som underbygger temaet i romanen Bildene som er valgt ut som illustrasjoner underbygger temaet i romanen på en god måte og er av god kvalitet Bildene som er valgt ut som illustrasjoner underbygger i stor grad temaet i romanen Bildene som er valgt ut som illustrasjoner underbygger delvis temaet i romanen Velge ut musikk som underbygger stemningen i romanen Musikken som blir brukt skaper den stemningen som romanen innehar Musikken som blir brukt kan relateres til stemningen i romanen Musikken som blir brukt kan til en viss grad relateres til romanen Kjennetegnene kan være et godt grunnlag for utviklingssamtaler mellom lærer og elev. Skjemaet kan inngå i arbeidet med skriftlig dokumentasjon av kompetansen til hver enkelt elev, for eksempel som dokumentasjon i halvårsvurderingen til jul eller sommer. Underveisvurdering Hvis du har definert kjennetegn for hva det vil si å ha nådd et læringsmål, bør du la vurderingen ta utgangspunkt i disse kjennetegnene. Elevene skal levere inn førsteutkast av teksten de vil formidle før de setter i gang med filmen. Her gir du eleven skriftlig respons på innhold og språk. Når filmen er satt sammen slik eleven ønsker, setter elevene seg ned i responsgrupper og diskuterer om bilder og lyd passer til teksten. Når prosjektfila ferdigstilles til film, vurderer du sluttproduktet med karakter ut ifra læringsmålene og kjennetegnene på måloppnåelse. Arbeidsmåter Forberedelse: Elevene må først velge seg ei nynorsk eller samisk bok de vil lese. De bør også se eksempel på en slik bokpresentasjon før de selv setter i gang med arbeidet, f.eks. en digital bokpresentasjon du har laget selv. Slik kan man dele litterære erfaringer, og skape felles forståelse for det arbeidet som skal gjøres. Arbeidsfase: Alle elevene leser individuelt, og får alle timene til rådighet den første uka for å sikre at alle kommer i gang. De får også i lekse å lese litt hjemme hver dag, slik at oppholdet mellom hver leseøkt ikke skal gjøre at de kommer ut av handlinga i boka.

12 side 12 Boka skal være lest ut etter uke to. Elevene må derfor planlegge lesinga si slik at de blir ferdig i tide. Den tredje uka skal elevene lære å bruke Windows Movie Maker/ Photo story eller lignende programmer. Dette er enkle programmer, hvor man legger inn tekst og bilder rute for rute, med lyd på toppen. Først må elevene skrive teksten de skal bruke, og finne passende bilder og musikk. Når dette er klart, kan man sette i gang å sette dette sammen til en film. Det er mest hensiktsmessig å jobbe i lange, sammenhengende økter når man jobber med redigeringsprogrammer. Da slipper man å organisere datamaskiner og utstyr for enkelttimer. Man må i nybegynnerfasen beregne ca 6 timer for å sette sammen bilder, lyd og tekst til en god presentasjon. Etterarbeidsfase: De digitale bokpresentasjonene vises fram for klassen. På denne måten får man både vist fram produktet man har brukt tid på å jobbe fram, og skape interesse for bøker blant medelevene. Hvis opphavsrett er ivaretatt, kan disse filmene også publiseres på internett, f.eks. på skolens hjemmeside, youtube.com eller lignende. Tilpasset opplæring Alle elevene kan delta på sitt nivå. Den første differensieringen ligger i valg av bok. Her bør du, eventuelt i samarbeid med bibliotekar, gi elevene hjelp og veiledning for å finne ei bok som passer med tanke på innhold og lengde. Dette er i tillegg en oppgave hvor elever som ikke vanligvis skriver godt kan føle mestring, fordi de kanskje har god digital kompetanse. Det er lett å lykkes i denne oppgaven, fordi resultatet lett blir veldig bra. Elever med svak digital kompetanse trenger mer veiledning underveis i denne økta. Her kan du bruke andre elever som støttespillere, og dermed gi disse elevene en ekstra pedagogisk utfordring. Elever som er fritatt for vurdering eller opplæring og vurdering i sidemål, kan velge bøker som ikke er skrevet i denne målformen. Elever med samisk som andrespråk kan lese deler av boka på samisk. Minoritetsspråklige elever som kan ha problemer med å lese en hel bok på norsk, kan lese ei bok på et språk de kan godt og deretter få hjelp til å skrive presentasjonen på norsk. Likeledes kan elever som ønsker en ekstra utfordring lese oversatte bøker på originalspråket, og deretter skrive presentasjon på norsk. Grunnleggende ferdigheter Muntlige: Samtale om kriterier, sjanger og virkemidler i forarbeidet. Samtale om produktet underveis i prosessen. Skriftlige: Skrive ned i arbeidsboka det læreren gjennomgår i forkant. Skrive tekst til bokpresentasjonen. Lesing: Lese medelevenes bokpresentasjoner.

13 side 13 Regning: Beregne hvor lang tid man må bruke for å lese ut boka man har valgt. Beregne hvor mye tekst en må skrive for å holde seg innenfor 3 minutter. Digitale: Bruke digitale verktøy til produksjon av bokpresentasjoner, søke på internett etter bilder og musikk, laste inn musikk fra egne enheter, laste opp egne fotografier.

14 side årstrinn Her finner du eksempler på hvordan du kan arbeide med kompetansemål på 10. årstrinn ved å konkretisere læringsmål, innhold og arbeidsmåter, integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tipasset opplæring og vurdering underveis. Dette undervisningsopplegget tar for seg produksjon av sammensatte tekster, nærmere bestemt å lage en fagblogg. Elevene bør kjenne til sjangeren fagartikkel på forhånd og kjenne til regler for kildebruk og opphavsrett. Tidsramme: 3 uker. Kompetansemål Elevene skal kunne bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster Andre relevante kompetansemål: Eleven skal kunne uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder Læringsmål Målet med økta er å lage en fagblogg som kan benyttes til å publisere norskfaglige tema. Det innebærer at eleven skal kunne: være bevisst på layout skrive en fagtekst komme med korrekte kildehenvisninger sette bilder og illustrasjoner i sammenheng med teksten som blir illustrert Kjennetegn på måloppnåelse Du bør klargjøre kompetansemål, læringsmål og kjennetegn for elevene i den første økta, for eksempel ved å diskutere kjennetegnene med elevene og bli enige om dem. Kjennetegnene bør stå på periodeplanen, slik at også foreldrene vet hva elevene jobber med denne økta.

15 side 15 Kjennetegnene kan beskrives på ulike nivåer, for eksempel: Svært god kompetanse (karakter 5 eller 6) Eleven kan lage en fagblogg hvor layouten er særdeles ryddig i forhold til farger og plassering av elementer på sidene, hvor fagteksten er av høy kvalitet både innholdsmessig og språklig, hvor kildehenvisningene er godt synlige og etterrettelige, og hvor bilder og illustrasjoner har god sammenheng med teksten som blir illustrert. Nokså god eller god kompetanse (karakter 3 eller 4) Eleven kan lage en fagblogg hvor layouten er ryddig i forhold til farger og plassering av elementer på sidene, hvor fagteksten er av middels kvalitet både innholdsmessig og språklig, hvor kildehenvisningene er etterrettelige og bilder og illustrasjoner har sammenheng med teksten som illustreres. Lav kompetanse (karakter 2) Eleven kan lage en fagblogg hvor layouten er mindre ryddig i forhold til farger og plassering av elementer på sidene, hvor fagteksten har en viss sammenheng og hvor språket er enkelt, hvor det er gjort forsøk på å oppgi kilder og hvor bilder og illustrasjoner har en viss sammenheng med teksten som illustreres. Disse kjennetegnene kan også framstilles i et skjema: Læringsmål Svært god kompetanse Nokså god eller god kompetanse Lav kompetanse Være bevisst på layout Layouten er særdeles ryddig i forhold til farger og plassering av elementer på sidene Layouten er ryddig i forhold til farger og plassering av elementer på sidene Layouten er mindre ryddig i forhold til farger og plassering av elementer på sidene Skrive en fagtekst Fagteksten er av høy kvalitet både innholdsmessig og språklig Fagteksten er av middels kvalitet både innholdsmessig og språklig Fagteksten har en viss sammenheng språket er enkelt Skrive korrekte kildehenvisninger Kildehenvisningene er godt synlige og etterrettelige Kilde-henvisningene er etterrettelige Det er gjort forsøk på å oppgi kilder Sette bilder og illustrasjoner i sammenheng med teksten som blir illustrert Bilder og illustrasjoner har god sammenheng med teksten som blir illustrert Bilder og illustrasjoner har sammenheng med teksten som illustreres Bilder og illustrasjoner har en viss sammenheng med teksten som illustreres Kjennetegnene kan være et godt grunnlag for utviklingssamtaler mellom lærer og elev. Skjemaet kan inngå i arbeidet med skriftlig dokumentasjon av kompetansen til hver enkelt elev, for eksempel som dokumentasjon i halvårsvurderingen til jul eller sommer.

16 side 16 Underveisvurdering Hvis du har definert kjennetegn for hva det vil si å ha nådd et læringsmål, bør du la vurderingen ta utgangspunkt i disse kjennetegnene. Elevene skal levere inn førsteutkast av teksten de vil formidle før de setter i gang med bloggen. Du gir eleven skriftlig respons på innhold og språk. Her er det viktig å fokusere på kildebruk og bearbeidelse av andres tekster til eget fagstoff. Når eleven publiserer bloggen, setter elevene seg ned og gir muntlig eller skriftlig respons på hverandres blogger. Sluttproduktet vurderer du med karakter ut ifra læringsmål og kjennetegnene på måloppnåelse. Arbeidsmåter Forberedelse: Elevene må først få kunnskaper om webdesign og sjangeren fagblogg. De må også kjenne til nettikette for hva man publiserer, hvordan man forholder seg til opphavsrett og kildehenvisninger. Elevene må se på andres blogger og diskutere hva som er gode og mindre gode blogger, og hvorfor. Du må gjøre det helt klart for elevene at fagbloggen kan være relativt uformell i form og språk, men må likevel holde seg innenfor de kravene du stiller. I tillegg bør dere diskutere hvordan bloggkommentarer bør utformes, og hvilket redaksjonsansvar blogginnehaveren har for å slette uønskede kommentarer. Du kan gjerne opprette egen blogg som eksempel; både for å være et godt forbilde, og for å være oppmerksom på hvilke utfordringer elevene kan møte. Introduksjonsfasen gjennomføres i uke 1. Arbeidsfase: Elevene velger selv et tema innenfor norskfaget som de ønsker å blogge om. Det kan være alt fra språkhistorie og grammatiske fenomener, til litteratur og sjangrer. På denne måten kan hver elev bli klassens "ekspert" på enkelte norskfaglige tema, og elevene kan gå inn på den enkeltes blogg og stille spørsmål hvis det er noe de lurer på. Slik kan man få faglige diskusjoner i klassen eller elevgruppa. Bloggene kan også fungere som fin repetisjon før muntlig eksamen på 10. årstrinn. For å finne stoff til temaet eleven har valgt, kan du anbefale at elevene bruker både internett og skolebiblioteket. På den måten må eleven lære å forholde seg til forskjellige kilder, og bearbeide fakta til egen tekst. Dette skjer i uke 2. Elevene leverer et førsteutkast til vurdering før de legger det ut på bloggen sin. Alle elevene oppretter en blogg. Her kan Blogger eller Wordpress anbefales, da disse er brukervennlige og gratis. Eleven finner illustrasjoner og velger layout på bloggen. Deretter publiserer de artikkelen. Dette skjer i uke 3. Etterarbeidsfase: Alle elevene må gå inn på hverandres blogger og kommentere eller stille spørsmål om det som har blitt publisert. Slik skaper man interesse og aktivitet i bloggene. Døde blogger er det ingen som oppsøker. Bloggene kan legges ut på skolens hjemmeside.

17 side 17 Tilpasset opplæring Alle elevene kan delta på sitt nivå. Den første differensieringen ligger i valg av tema. Her bør elevene får hjelp og veiledning av deg eller bibliotekar for å finne tema og litteratur som passer med tanke på innhold og lengde. Dette er i tillegg en oppgave hvor elever som ikke vanligvis skriver godt kan føle mestring fordi de kanskje har god digital kompetanse. Det er lett å lykkes i denne oppgaven, ettersom resultatet ofte blir veldig bra. Elever med svak digital kompetanse trenger mer veiledning underveis i selve bloggfasen. Her kan du også bruke medelever som støttespillere, og dermed gi disse elevene en ekstra pedagogisk utfordring. I alle fasene av lesingen er det viktig å samtale om ukjente ord og begreper som ledd i tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever med lite forkunnskaper i norsk. Elever som ønsker ekstra utfordring, kan gjerne lage egne blogger i mer avanserte bloggverktøy enn nevnt ovenfor. På denne måten får de større spillerom når det gjelder layout og tilleggsverktøy, og samtidig får de vist mer av sin digitale kompetanse. Grunnleggende ferdigheter Muntlige: Samtale om kriterier, sjanger og virkemidler i forarbeidet. Samtale om produktet underveis i prosessen. Skriftlige: Skrive ned i arbeidsboka det læreren gjennomgår i forkant. Skrive tekst til fagbloggen. Referere til kilder. Kommentere hverandres blogger. Lesing: Lese faglitteratur for å hente informasjon om temaet. Lese hverandres blogger. Regning: Eventuelle grafiske framstillinger og bruk av statistikk i bloggene. I tillegg er det naturlig å snakke om det gylne snitt når man driver med webdesign. Digitale: Bruke digitale verktøy til produksjon av fagblogger, søke på internett etter bilder og fakta, laste opp egne fotografier. Kritisk vurdering og bruk av kilder.

18 side 18 Grunnleggende ferdigheter I LK06 er de grunnleggende ferdighetene integrert i fagenes kompetansemål. De grunnleggende ferdighetene er viktige redskaper for læring og utvikling i fagene, og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv. De er også viktige for elevers personlige utvikling og allmenndannelse. Utvikling av grunnleggende ferdigheter betyr å bygge stein på stein gjennom hele grunnopplæringa. Det skal være en naturlig progresjon i utviklingen av disse ferdighetene fra 1. årstrinn til Vg3. De grunnleggende ferdighetene er del av eksemplene på undervisningsopplegg, men alle de fem ferdighetene er ikke omtalt i hvert eksempel. Valget av kompetansemål, operasjonaliseringen av kompetansemålene til læringsmål og valg av arbeidsmåter og innhold i hvert undervisningsopplegg avgjør hvilke grunnleggende ferdigheter som er relevante. Å kunne uttrykke seg muntlig Elevene skal bygge opp en muntlig kompetanse fra det første ordet man sier i en gruppe, til å holde foredrag for en hel forsamling; fra å reprodusere kunnskap, til å uttrykke egne meninger og refleksjoner gjennom å begrunne og argumentere. Man må tilpasse metodene til elevgruppa, og det kan være hensiktsmessig å ta i bruk enkle grep også i høyere årstrinn. Målet er alltid å hente fram potensialet i eleven og skape progresjon i den muntlige ferdigheten. Å kunne uttrykke seg skriftlig Elevene skal utvikle sine skriftlige ferdigheter fra å stave enkeltord og formulere enkle setninger, til å kunne skrive både skjønnlitterære tekster og sakprosatekster på bokmål og nynorsk. Elevene skal etter hvert bli sikre både på innhold, form, språk og formelle ferdigheter. Her vil det være en naturlig progresjon ettersom elevene stadig får mer kunnskap om de ulike elementene i oppbygging av en tekst, samtidig som de blir mer reflekterte og kunnskapsrike. Å kunne lese Leseferdigheter er sentrale i alle fag. Elevene skal utvikle ferdighetene fra å kunne trekke sammen bokstaver til ord på 1. årstrinn, til å bli funksjonelle lesere som kan lese og tolke alle typer tekster, fra romaner til tabeller og bruksanvisninger i Vg3. Elevene skal lære å tolke tekster og lese mellom linjene, og de skal lære ulike lesestrategier for å mestre forskjellige typer tekster. Veiledningen legger ekstra vekt på lesestrategier i et gjennomgående løp. Å kunne regne Å kunne regne i norsk er nytenkning. Det er ikke alltid like enkelt å integrere regning i alle undervisningsopplegg. Det er heller ikke hensikten. Du skal være bevisst på hvilke grunnleggende ferdigheter hvert undervisningsopplegg kan spille på, og trekke fram de ferdighetene som faller naturlig i enhver sammenheng.

19 side 19 Der hvor det er naturlig integrere matematiske begreper og regning, bør du være oppmerksom på dette i undervisningsopplegget. I forslagene til undervisningsopplegg finner du eksempler på hvordan det kan gjøres. Å kunne bruke digitale verktøy Å kunne bruke digitale verktøy i norsk handler om alt fra å betjene digitale hjelpemidler som mp3- spillere, mobiler og pc, til å kunne beherske presentasjonsverktøy, redigeringsprogrammer, kildebruk og opphavsrett. Her er det viktig at elevene får grundig opplæring i kvalitet og sikkerhet, det vil blant annet si opphavsrett og kildebruk, krav til innhold og form i de produktene som skal lages, og hva som er hensiktsmessig bruk av digitale hjelpemidler.

20 side 20 Tilpassa opplæring Opplæringa skal vere mangfaldig og variert, og tilpassa ulike elevars kulturelle og sosiale bakgrunn, språklege nivå, evner og interesser. Å lukkast med tilpassa opplæring er ikkje avhengig av eitt fagsyn eller eitt pedagogisk grunnsyn, men av konkrete faglege og pedagogiske avgjerder i konkrete undervisningssituasjonar. Her er det altså ingen enkle oppskrifter eller beinvegar mot målet. Men nokre vesentlege innsikter, som både forsking og erfaring fortel om, er at god undervisning generelt, saman med variasjon og mangfald (i arbeidsmåtar, lærestoff etc.), er føresetnader for å lukkast med tilpassa opplæring. Tilpassa opplæring er reiskapar for å sikre god læring for alle. Slik tilpassing kan skje over lang tid, gjennom variasjon i arbeidsmåtar gjennom skuleåret, og i ei enkelt økt. Som for læring meir allment gjeld det også her at elevane både får utfordringar og opplever meistring. Organisatorisk og pedagogisk tilpassing Opplæringslova slår fast: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten ( 1.3). Opplæringa må altså differensierast både organisatorisk og pedagogisk. Norsk er eit obligatorisk fag som alle elevar møter, frå 1. årstrinn til Vg3, så tilpassinga må først og fremst vere pedagogisk, sjølv om ein også i periodar kan nytte organisatoriske løysingar. Organisatorisk differensiering er til dømes at elevane kan velje ulike programområde og programfag i vidaregåande skule. Tilpassing i norsk kan til dømes bety: val av ulike tekstar til/for ulike elevar (ulik vanskegrad, tema, sjanger) val av ulike arbeidsmåtar/arbeidsformer som høver den enkelte ulik tidsbruk/progresjon i høve til kompetansemål og læringsmål ulik målsetjing (ulik grad av måloppnåing) tilrettelegging av læringsmiljøet Individualisering og fellesskap Ei utfordring ved tilpassa opplæring er å finne balansen mellom individualisering og fellesskap. Eleven skal oppleve meistring med utgangspunkt i eigne evner og føresetnader, men samstundes vere del av eit læringsfellesskap i ei gruppe. Parallelt med dette ligg utfordringa i å knyte samband mellom elevens interesser og fritidskultur og skulens kultur- og samfunnsoppdrag. I mange norskfaglege tema kan ein høveleg metode vere å ta utgangspunkt i ein tekst (til dømes ein film) som er velkjend i for eleven, og bygge bruer derifrå over mot andre norskfaglege tekstar.

21 side 21 Mangfaldig elevgruppe Tilpassa norskopplæring er ei særleg utfordring fordi faget femner om alle elevane i skulen. Minoritetsspråklege elevar er ei stor, samansett og mangfaldig elevgruppe, der mange har ein kulturell og språkleg bakgrunn som kan krev ekstra tilrettelegging. For desse elevane er det viktig at også deira erfaringar språklege og kulturelle vert avspegla i undervisninga. Aktiv bruk av eigne erfaringar kan vere ein god motivasjonsfaktor. På yrkesfaglege utdanningsprogram er yrkesretting av norsk ei spesiell utfordring som krev ekstra merksemd både på haldningar, fagleg innhald og arbeidsmåtar. Med berre to veketimar byr norsk på yrkesfag også på praktiske utfordringar. Prinsippet om tilpassa opplæring handlar òg om at eleven skal ha høve til å realisere sine føresetnader så langt det er mogleg. Læringstrykket skal haldast oppe både i gruppa og for det enkelte individet. Ei gruppe elevar som kanskje har vore noko forsømt, er dei som har ekstra høg fagleg kompetanse og spesielle norskfaglege interesser. Også desse har krav på undervisningsopplegg som kjem deira behov og interesser i møte. Dei kan til dømes få tilbod som peikar mot kompetansemål på høgare nivå enn det årssteg dei er på sjølve. Samisk som andrespråk Tilpassa opplæring for elevar med samisk som andrespråk representerer både faglege og organisatoriske utfordringar. Desse elevane er fritekne frå sidemål og har lågare timetal i norskfaget. Samstundes har dei ein nivådelt læreplan i samisk med mange felles kompetansemål med læreplanen i norsk. Det vil seie at noko av opplæringa i desse to faga vil vere spesifikk for faget norsk, noko vil vere spesifikk for faget samisk, medan ein del av opplæringa vil vere felles eller likarta for dei to faga. Kompetansemål som går på lesestrategiar, tekstforming eller sjangrar er til dømes felles. Dette vil seie at elevane med samisk som andrespråk kan arbeide med desse felles kompetansemåla i både norsk- og samisktimane. Den pedagogiske utfordringa ligg i å lage undervisningsopplegg som femner dei felles kompetansemåla i læreplanane i norsk og samisk som andrespråk, eventuelt å ta føre seg same kompetansemål i dei to læreplanane parallelt i kvart fag. Den organisatoriske utfordringa ligg i å administrere ei felles gruppe der nokre av elevane får opplæringa dels i timane dei har i norskfaget, dels i samisk som andrespråk. Tilpassa opplæring i praksis I praksis lyt ei tilpassa opplæring skje innan klassa/gruppa i dei ordinære timane. Berre dei færraste har tid og ressursar nok til å gå ut over vanleg time- og romplan. Tilpassing kan då skje ved at ein underviser deler av elevgruppa i enkeltemne, medan resten arbeider med arbeidsoppgåver individuelt eller i par. Ei slik løysing kan vere aktuell når nokre elevar har manglande forkunnskapar/føresetnader til eit opplegg som skal setjast i gang. Då vil ein fagleg-metodisk introduksjon til emnet kunne todelast: ein introduksjon som gjeld alle, og ei ekstra økt for dei som manglar forkunnskapar. Under gjennomføring av eit opplegg kan heile gruppa arbeide med dei same tekstane, men med ulike arbeidsoppgåver/problemstillingar. Slike differensierte arbeidsoppgåver kan vere av ulik vanskegrad eller av ulikt omfang.

22 side 22 Undervisningsopplegga gjev døme på korleis ein kan tilpasse opplæringa innan ramma av gruppa og med ein lærar. Dialog lærar - elev Når tilpassa opplæring berre kan løyast i konkrete undervisningssituasjonar, vert dialogen lærar-elevar avgjerande. Elevane må høyrast, og deira erfaringar må takast med i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa. Tilpassa opplæring er slik eit felles ansvar for elev og lærar: eleven kan formidle vesentleg informasjon om eigen situasjon og vegar vidare. Tilpassa opplæring må også knytast saman med vurdering. Elevane må engasjerast i drøfting av kjenneteikn på måloppnåing, former for undervegsvurdering og prøveformer. Gjennom undervegsvurdering og elevars eigenvurdering vil både elevar og lærar få informasjon som kan vere grunnlag for tilrettelegging og justering av undervisninga og slik legge til rette for betre læring. Tilpassa opplæring, elevmedverknad og vurdering heng nøye saman.

23 side 23 Vurdering Vurdering er en viktig del av grunnopplæringen, og har en sentral plass i planlegging og gjennomføring av undervisningsaktiviteter. Grunnlaget for vurdering i norsk er kompetansemålene i læreplanen for faget. Denne veiledningen gir eksempler på konkrete undervisningsopplegg med utgangspunkt i utvalgte kompetansemål innenfor to av fagets hovedområder. I de fleste undervisningsoppleggene vil andre kompetansemål i og på tvers av hovedområdene også være relevante, men for å vise konkrete eksempler på hvordan vurdering kan gjennomføres, er vurderingsarbeidet knyttet opp mot noen utvalgte kompetansemål. Former for vurdering I hovedsak kan man skille mellom to overordnede former for vurdering: underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurdering er all vurdering av elever som gis i løpet av opplæringen fram til slutten av 10. årstrinn, og i løpet av opplæringen på årstrinn i videregående opplæring. Sluttvurdering omfatter eksamen og standpunktvurdering, og foregår ved avslutningen av grunnskoleopplæringen og ved avslutningen av opplæringen i faget i videregående opplæring. Veiledningen gir eksempler på undervisningsopplegg som kan gjennomføres over et avgrenset tidsrom i løpet av skoleåret, slik at det er underveisvurdering du vil finne eksempler på her. Sluttvurderingen skal vise bredden i elevens kompetanse, og den løpende underveisvurderingen vil være en del av grunnlaget for sluttvurderingen. Formålet med underveisvurdering er å fremme læring, utvikle elevens kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Gjennom faglige tilbakemeldinger får lærer og elev vite hva eleven mestrer og hva han eller hun må jobbe videre med. Underveisvurdering er en veiledning til eleven, og i tilfeller der underveisvurderingen gis i form av karakter, skal karakteren suppleres med en begrunnelse, samt veiledning om hvordan eleven kan utvikle seg videre i faget. Operasjonalisering av kompetansemål Kompetansemålene beskriver hva elevene er forventet å mestre etter endt opplæring på bestemte årstrinn, og elevene jobber derfor mot de samme kompetansemålene på flere årstrinn. For å kunne gi elevene jevnlige tilbakemeldinger på hva de mestrer og hva de skal jobbe videre med, er det i mange tilfeller nødvendig å operasjonalisere kompetansemålene. Det betyr å bryte ned kompetansemålene til mindre omfattende mål elevene kan jobbe mot i perioder. Slike mål kan kalles delmål, læringsmål, lokale mål eller lignende. Veiledningen bruker betegnelsen læringsmål. Eksemplene på undervisningsopplegg i veiledningen har forslag til hvordan kompetansemålene kan operasjonaliseres gjennom læringsmål. Læringsmålene er spesifikke og målbare, og de er formulert i et språk som gjør det mulig for elevene å forholde seg til dem.

24 side 24 Kjennetegn på måloppnåelse Elevene skal bli vurdert ut fra måloppnåelse i forhold til kjente mål. Det kan være kompetansemålene i læreplanen eller lokale læringsmål som tar utgangspunkt i kompetansemålene. Underveisvurderingen bør ta utgangspunkt i tydelige kjennetegn på måloppnåelse. Kjennetegnene bør være gjort kjent for elevene på forhånd. Du kan for eksempel diskutere med elevene hva som kjennetegner ulik grad av måloppnåelse, slik at elevene også kan vurdere sin egen kompetanse. I LK06 er kompetansemålene definert slik at elevene kan ha ulik grad av måloppnåelse i forhold til dem. For å synliggjøre ulike grader av måloppnåelse, kan det være nyttig å definere nivåer på måloppnåelsen. Formålet med nivåene er å bruke informasjonen om elevens kompetanse i det videre læringsarbeidet. Når det gjelder vurdering uten karakter, er det ingen nasjonale føringer for hvor mange nivåer måloppnåelse kan beskrives på. Antall nivåer kan du bestemme ut fra hva som er mest hensiktsmessig for å fremme elevenes læring. I eksemplene på undervisningsopplegg finner du konkrete forslag til kjennetegn på måloppnåelse. I undervisningsoppleggene for årstrinn er kjennetegnene beskrevet på tre nivåer: du er i gang du er på god vei du er kommet langt På alle nivåene er det viktig at kjennetegnene er formulert positivt slik at de forteller noe om hva eleven mestrer. Kjennetegnene bør også være formulert i et språk som elevene kan forholde seg til, og de må være så spesifikke som mulig. Videre bør de være knyttet til den aktiviteten elevene skal arbeide med, og si noe om kvaliteten på elevens kompetanse. Nivåene på måloppnåelsen er ment å være til hjelp underveis i læringsarbeidet. De skal ikke forstås som statiske størrelser, men være beskrivelser av en retning elevene beveger seg i. Både læringsmålene og kjennetegnene på måloppnåelse skal være kjente og tilgjengelige for elevene. Tilbakemeldinger Eleven skal få underveisvurdering løpende i opplæringen som veiledning i læringsarbeidet. Du bør fokusere på elevens kompetanse, hva slags strategier eller arbeidsmåter eleven bruker og hvor hensiktsmessige disse er. Det er viktig å at du gir tilbakemelding på hva eleven mestrer, slik at eleven kan sette seg mål med høyere grad av måloppnåelse. Tilbakemeldingene bør være spesifikke og realistiske, men de må også være slik at de styrker elevens selvbilde og motiverer til innsats. Underveisvurdering kan gis som skriftlige kommentarer, eller som muntlige tilbakemeldinger i kortere og lengre samtaler om elevens læringsaktiviteter. Spørsmål og ledende kommentarer underveis i læringsarbeidet kan også gi elevene nyttig tilbakemelding. Underveis i læringsarbeidet er det viktig at elevene selv deltar aktivt i vurdering av egen læring. De kan være med på å formulere kjennetegn på måloppnåelse, og de bør få mulighet til å sette ord på egen måloppnåelse ut fra kjennetegnene. Da kan det også bli lettere for elevene å se hva de må gjøre for å utvikle egen kompetanse videre.

25 side 25 Sluttvurdering Sluttvurdering i norsk er standpunktkarakterar og eksamenskarakterar. Dei skal gi informasjon om elevens kompetanse ved avslutninga av opplæringa i faget. Sluttvurderingar er enkeltvedtak, og kan påklagast etter reglane i forskrift til opplæringslova (kapittel 5). Undervegsvurderinga og sluttvurderinga skal sjåast i samanheng, for å betre opplæringa. Kunnskap om elevens utvikling i faget gjennom undervegsvurderinga skal gi læraren grunnlag for å fastsetje standpunktkarakterane. Standpunkt Standpunktkarakteren skal baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget. Eleven skal bli gjort kjend med kva det er lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter. Mange av kompetansemåla i læreplanen blir det arbeidd med over tid. Arbeidsprodukt og kompetansar som er resultat av lengre arbeidsprosessar, er ein viktig del av grunnlaget for standpunktkarakterane. Eksamen Norsk har skriftlege og munnlege eksamenar. Til sentralt gitt skriftleg eksamen er det utarbeidd vurderingsrettleiingar med kjenneteikn på måloppnåing. Desse kjenneteikna skal vere kjente og tilgjengelege for elevane, og bør brukast i eksamensførebuande arbeid. Dei er også ei felles referanseramme for sensorane. Når det gjeld lokalt gitte eksamenar, kan kommunar og fylkeskommunar ha felles ordningar og kjenneteikn for sine skolar. Tidlegare gitte eksamensoppgåver blir ofte brukte i opplæringa, og kan slik vere ein del av undervegsvurderinga. Eksamen skal vere i samsvar med læreplanverket. I praksis er det likevel kompetansemål i læreplanen som ikkje så lett kan prøvast innanfor dei tidsrammene og praktiske føresetnadene ein har i eksamensordninga. Derfor blir standpunktkarakteren uttrykk for ein breiare kompetanse enn eksamenskarakteren. For å oppnå rettferdig karaktersetjing på tvers av skolar og regionar, må norsklærarar og sensorar opparbeide og vedlikehalde eit tolkingsfellesskap. Det føreset dialog og samarbeid, både på skolane, i kommunar/fylkeskommunar, og nasjonalt.