Innspill til Soria Moria II fra NBBL

Transkript

1 Til: Regjeringspartiene Fra: NBBL Dato: Innspill til Soria Moria II fra NBBL NBBL (Norske Boligbyggelags Landsforbund) ga i 2005 en meget positiv vurdering av Soria Moria-erklæringens målformuleringer om boligpolitikk. Nå, når den første rødgrønne regjeringsperioden er omme, må vi imidlertid konstatere at regjeringen ikke har levert godt nok på en rekke av de punktene som ble skissert for fire år siden (kopi av avsnittet om boligpolitikk følger i vedlegg 1). Nedenfor kommenterer vi enkelte av de kulepunktene (markert i rødt) hvor vi mener regjeringen ikke har fulgt godt nok opp; samtidig som vi er fullstendig klar over at andre punkter er bra håndtert noe som ikke minst gjelder bostøtten. sette i gang et omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, lavinnskuddsboliger, studentboliger og små eieboliger, jmf føringene fra de tre partier i boligmeldingen. Dette er ikke tilfredstillende fulgt opp, selv om det nå i 2009 er gjennomført en forsert satsing på utleieboliger ifbm finanskrise og motkonjunkturpolitikk. Det er behov for en mer langsiktig satsing på denne typen utleieboliger, og dette boligtilbudet må nå breiere ut enn hva det legges opp til i dag. For eksemepel må også vanlige ungdommer og mennesker i en skillsmissesituasjon for en periode kunne få tilgang til denne typen boliger. Det bør i langt sterkere grad enn i dag legges opp til at dette blir et bredt og integrert tilbud, hvor man unngår å lage sosiale gettoer. Dette er selvsagt dyrere enn å lage smale tilbud, men det er nødvendig for å oppnå sosial integrering. Tilskuddsutmålingen må også være høyrere enn i dag. Det bør også legges mer aktivt opp til et samarbeid mellom kommuner og boligbyggelag for å få til gode boligløsninger og god boligforvaltning. Lavinnskuddsboliger er et kapittel for seg. Før man eventuelt går inn for etablering av flere slike boliger med tilskudd og prisregulering bør det foretas en utredning som klargjør premisser og behov for å reetablere dette som et skjermet ikke-kommersielt boligtilbud. Forslag til ny formulering: - Regjeringen vil videreføre en langsiktig satsing på ikke-kommersielle utleieboliger og studentboliger. Et slikt boligtilbud må favne bredere enn dagens tilbud og det må tas sikte på et aktivt samarbeid mellom kommuner og andre aktører, herunder boligbyggelag, ved etablering av nye boliger.

2 utvikle låneordning med rente- og avdragsutsettelse til kommunene slik at de kan føre en offensiv tomtepolitikk, og stimulere kommunene til helhetlig områdeplanlegging og opprusting av infrastruktur gjennom tilskudd. Her er vi ved et temaområde som etter vår vurdering bør utgjøre et kjernepunkt i Soria Moria II. Det er egentlig to ganske forskjellige utfordringer som ligger i forlengelse av dette punktet. Det ene dreier seg om å få kommunene til å innta en mer aktiv rolle i boligpolitikken; og særlig da den utbyggingspolitiske delen av denne. Dette dreier seg i tillegg både om nybygging og utbedring av eksisterende boligmasse (områdefornyelse). Den andre utfordringen dreier seg om å få private aktører og eiere til å engasjere seg i områdefornyelse. Ikke minst er dette en utfordring ifht borettslag og sameier som er den mest vanlige eieformen til konsentrert boligbebyggelse i Norge. Hvordan får man disse eiersammenslutningene til å foreta investeringer som går utover vanlig vedlikehold? Dette berører ikke minst utfordringer som nye energiløsninger og tilgjengelighet. Etter NBBLs oppfatning er det altfor liten politisk forståelse for at det er helt avgjørende å etablere økonomiske stimulanser og tilby faglig bistand for å få utløst nødvendige investeringer i den eksisterende boligmassen. Dette dreier seg om moderne bydels- og nærmiljøutvikling, og her er det behov for både nye virkemidler og samarbeidsformer. Vi viser for øvrig til en uttalelse på NBBLs siste landsmøte i 2009 (vedlegg 2). Forslag til nye formuleringer: - Regjeringen vil styrke kommunenes muligheter til å føre en aktiv tomtepolitikk, samt område- og byfornyelsespolitikk. Det vil etableres nye låne- og tilskuddsordninger gjennom Husbanken for å stimulere kommunene til økt aktivitet på disse områdene. - Regjeringen vil øke fornyelsestakten i den eksisterende bebyggelse med hensyn på klima- og miljømål, og for å gjøre boligmassen bedre egnet til å møte den kommende eldrebølgen. Regjeringen ønsker å få til mer helhetlig områdefornyelse der kommuner, boligeiere og andre private aktører går sammen om å gjennomføre investeringer som gjør boligområdet mer bærekraftig. Husbanken vil bli tilført nye virkemidler og ressurser for å kunne innta en aktiv rolle i denne typen moderniseringsprosesser. Også andre institusjoner og organisasjoner kan bli tildelt nye funksjoner for å få dette til. gi tilskudd til bygging av heis for å sikre universell utforming i eksisterende boliger. Noen ytterst beskjedne midler har blitt tildelt Husbanken til dette formålet, men det er helt utilstrekkelig til å få løftet dette vanskelige investeringsområdet i blokk-norge. Denne tilgjengelighetsutfordringen må ses i sammenheng med det som er påpekt ovenfor. Forslag til ny formulering: - Regjeringen vil som ledd i en mer aktiv politikk for områdefornyelse gi økt tilskudd til etterinstallering av heis i eksisterende boliger. husbankens låneordninger skal brukes aktivt for å fremme nybygging. I kjøvannet av finanskrisen har boligbyggingen sunktet samtidig som Husbankens andel av nybyggingen har steget sterkt. I 2007 var imidlertid Husbankens andel nede i nærmere 10%, uten at regjeringen foretok seg noe som helst for å rette opp dette bildet. Både for å sikre kvalitet, en viss kostnadsstyring, gode miljøløsninger og boliger med universell utforming bør Husbanken ha hånd om en betydelig andel av nyboligfinansieringen. Det bør utvikles mer differensierte rentebetingelser; primært 2/6

3 gjennom at statens rentepåslag/rentemargin reduserees og differensieres. Det bør også innføres tilskuddsordninger for å stimulere fram mer ambisiøse energi- og tilgjengelighetsløsninger. Ikke minst som et ledd i å stabilisere bolig- og kredittmarkedet, bør Husbanken i all hovedsak tilby lån med lange renter. Forslag til ny formulering: - Regjeringen vil styrke Husbanken rolle som boliginvesteringsbank både når det gjelder nye og eksisterende boliger. Det vi bli foretatt en gjennomgang av Husbankens virkemidler til nybygging og utbedring for å få til en mer effektiv kobling mellom mål og midler. Avslutning. Til slutt vil vi be regjeringen vurdere å skrive inn i regjeringserklæringen at de planlegger å legge fram en ny stortingsmelding om boligpolitikk. I opposisjon kom de rød-grønne partiene med ganske kraftig kritikk av Bondevik II-regeringens boligmelding i 2004; ikke minst i kommunalkomiteens innstilling til meldingen. Det burde derfor være på sin plass å forsøke å formulere klarere hva en framtidsrettet rødgrønn boligpolitikk består i gjennom en ny melding til Stortinget. Vi står også foran store demografiske utfordringer (først en ungdomsbølge og deretter en eldrebølge), og ikke minst klima- og miljøutfordringer, som gjør en gjennomgang av boligpolitikken betimelig. Helt til slutt vil vi be regjeringen ikke presentere boligpolitikken i den nye erklæringen som en del av sosialpolitikken (slik som man gjorde forrige gang). Boligpolitikk er noe langt mer enn det boligsosiale ; eller det å hjelpe de som har det vanskeligst på boligmarkedet. Det boligsosiale er kanskje aller viktigst, men som det forhåpentligvis går fram av de momenter vi har spilt inn ovenfor, så har vi noen store utfordringer som vanskelig kan rubriseres som sosialpolitikk. Ikke minst gjelder dette kommunal tomte- og utbyggingspolitikk, og de store miljøtfordringene vi står overfor i boligsektoren. Vi ber derfor om at det ryddes plass til et eget punkt som rett og slett heter boligpolitikk. NBBL 1. oktober 3/6

4 Vedlegg 1: Moria-plattformen om Boligpolitikk Regjeringen vil føre en sosial boligpolitikk. Målet er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Boligpolitikken vil være en viktig del av Regjeringens brede velferdspolitikk. En sosial boligpolitikk skal forebygge at mennesker kommer i sosialt og økonomisk uføre. Boligpolitikken skal styrkes gjennom at det legges til rette for høy nybygging blant annet gjennom aktiv bruk av Husbanken, satsing på billige utleieboliger til ungdom og vanskeligstilte og økt bostøtte til barnefamiliene. Regjeringen vil legge vekt på Husbanken som boligpolitisk verktøy. Denne har med sine låne- og støtteordninger, vært det viktigste boligpolitiske verktøyet i Norge etter krigen. Regjeringen vil sørge for at lånerammene og boligtilskuddene skal stå i forhold til de behovene som skal dekkes. Husbankens ordinære låneordninger skal sikre en vedvarende tilførsel av nøkterne, rimelige boliger. Det offentlige må bidra til å oppnå en stabil boligbygging på et høyt nok nivå. Dette er de viktigste tiltakene for å forebygge store svingninger i boligprisene. Regjeringen vil videreutviklet samarbeidet med utbyggere for å sikre seriøsitet, høy kvalitet og produktivitet i byggenæringen. Bostedsløshet må avskaffes. Særlig viktig er det at de som kommer ut av rusbehandling eller fra fengsel får et egnet botilbud og ikke tilbys hospits. Rutiner og kostnader rundt husleiebetaling, utkastelse og tvangssalg skal gjennomgås for å redusere antallet som mottar begjæring eller kastes ut. Regjeringen vil sette kommunene bedre i stand til å føre en aktiv sosial boligpolitikk, gjennom en forbedret kommuneøkonomi, økte tilskudd til utleieboliger, styrking av støtteordninger til områdeutvikling og låneordninger til strategiske tomtekjøp. Regjeringen vil arbeide for at flest mulig av de som ønsker det skal være i stand til å kjøpe sin egen bolig, enten alene eller sammen med andre. For å oppnå dette må Husbankens generelle og behovsprøvde låne og tilskuddsordninger ha et tilstrekkelig omfang. Regjeringen vil utrede en lov om ikke-kommersielle boliger for å sikre at tilskudd blir brukt til formålet. De som av ulike grunner velger å leie, skal ha gode og rimelige botilbud. Husleielovene skal evalueres og vurderes opp mot Regjeringens boligpolitiske målsetninger. Ordningen med husleietvistutvalg skal gjøres kostnadsfri og utvides til å omfatte alle større byer og pressregioner. Regjeringen vil gjeninnføre tilskuddsordninger for at flere av dagens boliger skal få universell utforming for å tilpasses funksjonshemmede og en voksende eldre befolkning. Regjeringen vil: sette i gang et omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, lavinnskuddsboliger, studentboliger og små eieboliger, jmf føringene fra de tre partier i boligmeldingen. gi all ungdom en reell mulighet til å bli vurdert for startlån, slik at det blir lettere for ungdom å kjøpe egen bolig. styrke bostøtten for å redusere boutgiftsbelastningen for økonomisk vanskeligstilte. avvikle bruk av hospits og gi bostedsløse tilbud om varig bolig. utvikle låneordning med rente- og avdragsutsettelse til kommunene slik at de kan føre en offensiv tomtepolitikk, og stimulere kommunene til helhetlig områdeplanlegging og opprusting av infrastruktur gjennom tilskudd. 4/6

5 gi tilskudd til bygging av heis for å sikre universell utforming i eksisterende boliger. husbankens låneordninger skal brukes aktivt for å fremme nybygging. gjennomgå husleielovene for å sikre at de boligpolitiske målsetningene ivaretas. legge fram en sak om aleneboendes levekår. 5/6

6 Vedlegg 2: Bolig- og miljøfornyelse trenger aktiv støtte NBBLs styre kom med en uttalelse i forbindelse med NBBLs landsmøte 2009: Den konsentrerte boligbebyggelsen i Norge består gjennomgående av ikke-profesjonelle eiere; i form av borettslag og sameier. Det foreligger utvilsomt mange fordeler ved den norske boligeiermodellen, som Norske Boligbyggelag så definitivt er en viktig og aktiv del av. Fortrinnene ved den norske modellen trer tydelig fram når vi ser utover Norges grenser: I mange land opplever myndighetene for tiden et stort utgiftpress på vedlikehold av kommunalt eide boligeiendommer, og store utfordringer knyttet til segregasjon og sosial uro i områder med "social housing". I forhold til dette, framstår norske borettslag og sameier som gjennomgående godt vedlikeholdte og lite preget av sosiale problemer. På den annen side er det generelt for svak politisk forståelse for behovet for økonomiske stimulanser og faglig bistand, for å få disse eiersammenslutningene til å foreta investeringer som går utover vanlig vedlikehold. Dette berører definitivt områder som ENØK og bedre tilgjengelighet; herunder etterinstallering av heis. Dette er en type investeringer som de fleste ser som samfunnsnyttige, men som det kan være komplisert å oppnå tilstrekkelig flertall for i borettslag og sameier. Rolf Mikaelsen, styreleder i NBBL (foto: Nye Bilder). Omfattende utbedrings- og moderniseringsprosesser i konsentrert bebyggelse har klare berøringspunkter til bydels- og nærmiljøutvikling. Ideelt sett bør både lokalt næringsliv og kommunale myndigheter trekkes inn å være medspillere og aktører i slike fornyingsprosesser. Flere stortingsmeldinger har pekt på behovet for mer politikk på dette feltet, uten at noe vesentlig har skjedd. NBBL ber nå regjeringen sette denne viktige delen av bolig- og nærmiljøpolitikken mer aktivt på dagsorden. Det er behov for både nye samarbeidsformer og nye virkemidler. Som et prioritert område ber vi regjeringen se nærmere på ENØK-politikken i forhold til eksisterende boliger i konsentrert bebyggelse. Potensialet for energisparing er her stort, men etter vår oppfatning er ikke de politiske rammebetingelsene gode nok. Norske Boligbyggelag opplever ikke at Enova har tilstrekkelig forståelse for hva som skal til for å utløse nødvendige ENØK-investeringer i borettslag og sameier. For å nå målet om betydelig reduksjon av energiforbruket i boligsektoren, vil NBBL utarbeide en klimastrategi for Norske Boligbyggelag. For å lykkes med en slik strategi, vil det være av avgjørende betydning at Husbanken kommer sterkere på banen på dette området, ikke minst gjennom økte tilskuddsmidler - og gjerne i et samarbeid med Enova. 6/6