Husbankens utfordringer. Hamar 25. oktober 2011 Bård Øistensen, administrerende direktør

Transkript

1 Husbankens utfordringer Hamar 25. oktober 2011 Bård Øistensen, administrerende direktør

2 Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad Unikt samspill mellom marked og politikk supplerende og korrigerende, omfordelende og utjamnende Unik rollefordeling, ansvarsdeling og organisering mellom stat, kommune, privateog ideelle organisasjoner Fortsatt mye å gå på 3. nov

3 Vi har verdens beste boligstandard men: vanskeligstilte barn lever i familier med vedvarende lav inntekt bostedsløse Økende antall barn Flyktninger som skal bosettes, mellom 5000 og de nærmeste årene. Økende antall mindreårige Store demografiske utfordringer (gamle og unge) Bare 7 prosent av dagens bygningsmasse er tilgjengelig for rullestolbrukere. Boligsektoren: En av miljøverstingene Urbanisering: Opphopning av levekårsproblemer Fraflytting: Manglende investeringer i områder med lav vekst

4 Hvorfor sterkt velferdsfokus? Sammen med arbeid og helse et grunnleggende element i velferdsstaten Avgjørende for god integrering i arbeidslivet Avgjørende for god rehabilitering fra for eksempel psykiatri, fengsel og rus Avgjørende for deltakelse i sosialt liv ( dør til omverdenen, identitetsskapende adresse) Velferdspolitiske målsettinger er selve begrunnelsen for å ha en boligpolitikk

5 Husbankens rolle - supplere der markedet svikter Bidra til å øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Bidra til å øke forsyningen av rimelige boliger Bidra til å øke forsyningen av boliger med høy kvalitet Bidra til boligforsyning i områder med lav vekst

6 Har Husbanken muskler? Statsbudsjettet (mill. kr.) Lån (grunn-, start- og barnehagelån) Bostøtte Bolig-, by- og områdeutvikling ,5 Boligtilskudd Tilskudd til etab. og tilpasning Tilskudd til utleieboliger Kompetansetilskudd/forskning Investeringstilskudd

7 Antall Bostøtte jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Måned

8 Startlån Mill. kroner antall startlån *

9 Grunnlånet Også et boligsosialt virkemiddel Sammenhengen mellom produksjonsomfang og priser Konjunkturstabilisering Kraftfullt virkemiddel til finansiering av boligsosiale prosjekter Kraftfullt virkemiddel til kvalitetspåvirkning Krevende forhold til EØS-regelverket Behov for nye boliger neste 20-årsperiode (Boligutvalget)

10 Antall boliger Husbankens andel av igangsettingen Other financing Husbanken Year

11 Omsorgsboliger og sykehjem Ved utgangen av august har Husbanken mottatt 692 søknader om investeringstilskudd Økning på 96 prosent sammenliknet med tilsvarende tall for 2010 Antall tilsagn opp 31 prosent sammenliknet med 2010 Totalt gitt tilskudd til 4615 boenheter siden 2008

12 Sølvsuper helse- og velferdssenter. Bodø

13 Omsorg til folket vs. folket til omsorg Folk vil dø hjemme Store kommunal- og samfunnsøkonomiske besparelser Utløser privat kapital Den norske boligpolitiske modellen er velegnet Utgangspunktet er etterinstallasjon av heis Betydelige bærekraftgevinster Samstemt med samhandlingsreformen Betydelig teknologisk potensiale Norske fjøs er mer teknisk avanserte enn norsk hjem

14

15 Innovasjon i omsorg Hagenutvalget foreslår å styrke virkemidlene i boligpolitikken til ombygging og fornyelse. Foreslår rådgivningstjeneste for boligtilpasning i et samarbeid mellom Husbanken, kommunene og NAV hjelpemiddelsentraler. System for klassifisering av boliger med utgangspunkt i kravene til universell utforming Boliger som har infrastruktur tilrettelagt for ny velferdsteknologi En felles husleie- og egenbetalingsordning med likestilt rett til bostøtte fra Husbanken Behovet for kapasitetsvekst kommer først om år. Derfor bør innsatsen rettes mot modernisering og utskifting av eksisterende sykehjem og omsorgsboliger. Nær halvparten av landets institusjonsplasser er modne for fornyelse.

16 Men hva med de unge?

17 Unge er en prioritert gruppe for Husbanken Husbanken deltar i Ny Giv Delprosjekt «Oppfølgingsprosjektet». Eies av KD Et partnerskap for å styrke samarbeidet mellom skoler, oppfølgingstjeneste, fagopplæring og NAV. Fokus er ungdom mellom 15 og 21 år som står utenfor utdanning og arbeid Målet er at flere av disse ungdommene skal fullføre sin skolegang. Viktig å komme på skolens arena

18

19 Boligutvalget viser vei mer av det samme? HBs rolle må forsterkes og videreutvikles. Samordne den statlige innsatsen på kommunenes premisser Den regionale organiseringen må videreføres Balansert styrking av eierlinja, og utvikling av et prof. leiemarked. Åpner diskusjonen om lovfestet plikt til å hjelpe, og rett til å bo godt Selektive støtteordninger foreslås styrket/videreutviklet.

20 Husbankens metode på lag med kommunene Oppnå velferdsgevinster gjennom kommunene Forutsetter en sterk regionalisert struktur Forutsetter medvirkning og tilrettelegging på kommunens premisser Forutsetter en helhetlig tilnærming til velferdsutfordringene Forutsetter økt samspill med øvrige statlige velferdsaktører

21 Kommunene har ansvaret for velferdsfordelingen Det velferdspolitiske praksisfeltet ligger i kommunene. Boligpolitikken er ikke godt nok integrert dette praksisfeltet. Husbankens oppgave med å styrke boligens betydning i velferdssammenheng er umulig uten et forpliktende og langsiktig samarbeid med kommunene Boligsosiale utviklingsprogrammer (i ulike varianter) er Husbankens prioriterte strategi. Innebærer en selektiv innretting av virkemiddelbruk mot kommunene avhengig av utfordringer og engasjement. 3. nov

22 Kommunale utviklingsprogrammer Langsiktig og forpliktende samarbeid med kommuner med store boligsosiale utfordringer. Målet er utvikling av nye, varige løsninger innenfor et helhetlig, målrettet, lokalt forankret boligsosialt arbeid. Målbevisst satsing på kommuner med de største utfordringene Gir allerede resultater. Økt bruk av alle ordninger 3. nov

23 Forventninger i Husbankens kommunesatsing Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Økt boligpolitisk kompetanse Økt boligpolitisk aktivitet Helhetlig boligpolitisk satsing Bolig gir økt velferd Kommunen som premissgiver gjennom planarbeidet Universell utforming Energi og miljø Bedre organisering, bedre forankring og økt samhandling 3. nov

24 Forventninger i Husbankens kommunesatsing Utviklingsprosjekter Etablere møteplasser Forutsigbarhet i tildeling av virkemidler fra Husbanken Bedre utnyttelse av statlige virkemidler Økt læring hos begge parter Erfaringsoverføring til øvrige kommuner PAK-samarbeid i Nord 3. nov

25 Er det mulig å si noe om effekter så langt? Effekter for deltakerkommuner Bedre beslutningsgrunnlag Økt bevissthet og oppmerksomhet om boligsosialt arbeid God forankring og gjennomføringsevne Kunnskaps- og erfaringsdeling Betydelig økt virkemiddelbruk Effekter for øvrige kommuner Programkommuner tatt ansvar for regional boligsosial utvikling Regional kunnskapsdeling/erfaringsformidling 3. nov

26 Effekter for Husbanken Rollen som partner for kommunene er tydeliggjort Bevisstheten om hva det vil si å jobbe på kommunens premisser er økt Kunnskapsutvikling i samarbeid med kommunene Økt kompetanse på bruk av program som metode, systematisk og planmessig. Økt forståelse av boligens betydning innenfor velferdsfeltet Videreutvikling av Husbankens finansielle- og kunnskapsrettede produkter 3. nov

27 Oppsummering. Husbankens utfordringer og dermed satsinger Videreutvikling av samspillet med kommunene. Kommunale utviklingsprogrammer helhetlig boligpolitikk Velferdsforankring samspillet med øvrige velferdsaktører på alle nivåer og arenaer. Klarere hjemmel. Eldrebølgen. Kan vi bygge oss ut av den? Økt fokus på tilrettelegging hjemme og velferdsteknologi. Ungdom og boligetablering. Enslige, mindreårige flyktninger, barn i permanent fattigdom, bostedsløse barn, «drop-outs» fra skoleverket. Fokus på grunnlånets betydning som boligsosialt virkemiddel. Metodeutvikling? Videreutvikle prinsippene med geografisk innretting av virkemidler vs. målgruppeinnretting. Oppfølging av Boligutvalget. Høyt fokus på bistand til departementet i forbindelse med utarbeidelse av Boligmelding.

28 Takk for oppmerksomheten!