Utdypende synspunkter fra NBBL angående regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015

Transkript

1

2

3 Til: Kommunal- og forvaltningskomitéen Kopi: Fra: Norske Boligbyggelags Landsforbund Dato: 21. oktober 2014 Utdypende synspunkter fra NBBL angående regjeringens forslag til statsbudsjett for Husbanken bør fortsatt ha en sentral rolle i forhold til boligforsyning og boligetablering NBBL er av den oppfatning at det fortsatt er et klart behov for et offentlig supplement i det norske boligfinansieringssystemet; både for å bidra til at det bygges nok boliger med gode miljø- og tilgjengelighetskvaliteter og for å støtte opp under den boligeierlinjen som det er bred politisk oppslutning rundt. Manglende vilje til å holde lånerammen på et tilfredsstillende nivå, vil bidra til å svekke Husbankens rolle som boligpolitisk instrument. Etter NBBLs vurdering vil også Husbanken kunne spille en viktig rolle i å bistå kommune-norge å møte eldrebølgen i boligsektoren på en mer aktiv og målrettet måte enn det som er tilfelle i dag. Her er det aktuelt å både utvikle nye finansieringsordninger for tomtekjøp, og bistå med plankompetanse. Startlånet NBBL er dessuten engstelig for at innstramming i målgruppen for startlånet, vil svekke den viktige rolle startlånet har spilt for ungdoms muligheter til å kjøpe egen bolig. I årene var ca. 60 pst. av startlånmottakerne førstegangsetablerere, i 2013 var andelen sunket til 52 pst. og så langt i år er andelen bare 43 pst. (Husbankens statistikkdatabase). NBBL vil derfor be komiteen understreke betydningen av en god og bred startlåneordning; for å sikre at ungdom med små muligheter til å spare opp egenkapitalkravet, kan få startlån. Husbanken dominerer ikke Husbankens totale utlån ligger i dag på ca. 130 mrd kroner. Dette utgjør ca. 6 pst. av norske husholdningers totale gjeld med pant i bolig. På denne bakgrunn vil NBBL påpeke at det etter vårt syn ikke er grunn til å være bekymret for at Husbanken spiller en for dominerende rolle i det norske boligfinansieringssystemet snarere tvert imot. Husbanken og eldrebølge NBBL mener det er ønskelig at Husbanken tildeles ytterligere pådriver- og rådgiveroppgaver i forhold til kommunene. Det gjelder særlig kommunenes rolle som sentral planlegger og tilrettelegger for nødvendig bygging av nye boliger, men også i forhold til oppgradering av eksisterende boområder og bebyggelse. Etter vår vurdering vil ikke minst den kommende eldrebølgen stille norske kommuner overfor utfordringer som også må møtes offensivt i boligsektoren. Her kunne Husbanken spille en langt mer

4 framskutt plass enn i dag. Vi ber om at komiteen i sin innstilling gir uttrykk for nettopp dette, og at dette formålet må gjenspeiles i det tildelingsbrevet som Husbanken mottar hvert år; fra hhv Kommunal- og moderniseringsdepartement og Helse- og omsorgsdepartementet. Vi viser også her til punkt 4 nedenfor. 2. Fornuftig at det satses på etterinstallering av heis Tilskudd til boligtilpasning (kap 581 post 79) har en bevilgningsramme på nærmere 180 mill kroner. Deler av disse midlene har de siste årene gått til prosjektering og investering i heis i eksisterende bygg. NBBL er meget fornøyd med at denne posten gjøres overførbar fra Dette vil ha stor positiv betydning for mange heisprosjekter som kan strekke seg over forholdsvis lang tid. Dette gjelder ikke minst der disse er en del av større ombyggingssaker. Heisprosjekter er krevende både teknisk og økonomisk, og prosjektene er helt avhengig av tilskudd for å kunne gjennomføres. Det er derfor viktig at det settes av tilstrekkelig med tilskuddmidler slik at borettslag og sameier tørr å sette i gang nye prosjekter; ikke minst for at beboere med bevegelseshemninger fortsatt kan bli boende i egen bolig. 3. Utleieboliger for ungdom En samlet Kommunal- og forvaltningskomite har tidligere gått inn for å utvide målgruppen for tilskudd til utleieboliger (Kap 581 post 76), til også å omfatte ungdom generelt. Komiteen har også uttrykt ønske om at det bør åpnes opp for samarbeidsprosjekter integrerte prosjekter mellom kommuner og private organisasjoner (herunder boligbyggelag). Dette ble ikke fulgt opp av den rød-grønne regjeringen, og heller ikke av den sittende regjering. NBBL vil derfor på nytt be om at komiteen påpeker ønskeligheten av at det åpnes opp for samarbeid mellom kommuner og private angående bygging av utleieboliger, og at det ikke kun er boliger med kommunal tildelingsrett som kan motta tilskudd. I forlengelse av dette foreslår NBBL at Kap 581 post 76 økes med 100 mill. kroner. 4. Husbankens kompetansetilskudd Regjeringen har foreslått en tilnærmet halvering av aktivitetsnivået på de to kompetanseordningene for hhv. boligkvalitet og boligsosialt arbeid som Husbanken disponerer (Kap. 581 post 77 og 78). Tilskuddspostene er etter NBBLs mening av stor betydning for Husbankens rolle som utvikler og forvalter av viktig kunnskap i boligsektoren. NBBL er derfor bekymret for at disse ordningene trappes så sterkt ned. Det framholdes i budsjettforslaget at midler skal omprioriteres til andre prioriterte formål. NBBL vil i denne sammenheng understreke betydningen av FoU-arbeid knyttet til gode boligløsninger for eldre. Etter NBBLs vurdering burde Husbanken vært gitt en langt mer betydningsfull rolle på dette området. Dette burde ikke minst omfattet ulike typer innsats for å bistå kommunene i å møte den store eldrebølgen som ligger foran oss. Vi viser her også til kommentaren under punkt 1. 2/3

5 5. Enøk-tilskudd fra Enova også til borettslag og sameier Husbanken sterkere inn i arbeidet med energieffektivisering På Olje- og energidepartementets (OED) budsjett foreslås en rettighetsbasert tilskuddsordning for å fremme energieffektiviseringstiltak i husholdningene. I regjeringens forslag om å øke innsatsen til «energieffektivisering i husholdninger» gjennom Enova, er det imidlertid ikke presisert at ordningen også skal kunne gå til borettslag og sameier. De fleste energitiltak i konsentrert bebyggelse (blokker og rekkehus) må skje i boligselskapenes regi; så som etterisolere vegger, skifte ut vinduer, legge om tak eller installere nye energisystemer. Selv om vi her snakker om midler over OEDs budsjett, ber NBBL komiteen om å understreke betydningen av at dette blir en ordning som også kommer beboere i boligselskaper til gode; det vil i stor grad si husholdninger i konsentrert bebyggelse i byene. Siden Husbanken har et betydelig ansvar for energieffektiviseringstiltak i boligsektoren, ber dessuten NBBL om at komiteen gir uttrykk for at det bør vurderes innført et mer formalisert samarbeid mellom Enova og Husbanken på dette området. En viktig grunn til at vi ser et slikt samordningsbehov, ligger i at det ofte vil være gunstig å foreta ulike oppgraderingstiltak i forbindelse med et større rehabiliteringsprosjekt. Dette gjelder i særlig grad større boligbygninger. Husbanken er her i en situasjon hvor de kan se ting i sammenheng, og ha mulighet til å sy sammen en finansieringspakke som kan ta hensyn til helheten når det gjelder energi, tilgjengelighet og krav til materialvalg og kvaliteter i det bygde miljø. 6. Fortsatt behov for satsing i drabantbyene NBBL mener at arbeidet med områdeutvikling i de største byene er et viktig arbeid. Midlene har utvilsomt hatt en positiv effekt, og de burde heller vært trappet opp enn ned. I regjerings forslag til budsjett reduseres aktiviteten med til sammen 8 mill. kroner, og argumentasjonen for dette er at det etter betydelig satsing over flere år, er naturlig at tilskuddet trappes ned. NBBL mener derimot at dette er en form for utjevnende bypolitikk som krever innsats over svært lang tid. Tilskuddet er rettet inn mot utsatte boområder med store befolkningskonsentrasjoner. Enkelte områder som nå er innlemmet i ordningen er dessuten nettopp kommet i gang; Fjeld i Drammen og Oslo indre øst startet i NBBL foreslår derfor at kap 581 post 74 «Tilskudd til bolig- by- og områdeutvikling og kap 590 post 65 «Områdesatsing i byer» videreføres på samme nivå som i Styrking av veksttilskuddet til kommunene NBBL ser det som svært positivt at veksttilskuddet til kommuner med høy befolkningsvekst økes. Det foreslås at bevilgningen øker fra 61 mill. kroner i 2014 til 393 mill. kroner i 2015 på kap. 571 post 66. Vekstkommunene har bl.a. en stor utfordring med å legge til rette for høy boligbygging. NBBL oppfordrer derfor komiteen til å følge spesielt med på om økt veksttilskudd har en positiv effekt på dette området. 3/3