EN SOSIAL TOMTEPOLITIKK STATUS OG BEHOVSVURDERING, MÅLSETTINGER OG TILTAK/RETNINGSLINJER...

Transkript

1 1 INNLEDNING BAKGRUNN MANDAT PROSESSEN EN SOSIAL TOMTEPOLITIKK STATUS OG BEHOVSVURDERING, MÅLSETTINGER OG TILTAK/RETNINGSLINJER STATUS OG BEHOVSVURDERING MÅLSETTINGER TILTAK OG RETNINGSLINJER EN MÅLRETTET SOSIAL BOLIGETABLERING OG SOSIAL BOLIGTJENESTE - STATUS OG BEHOVSVURDERING, MÅLSETNINGER OG TILTAK/RETNINGSLINJER STATUS OG BEHOVSVURDERING MÅLSETTINGER TILTAK OG RETNINGSLINJER EN FLEKSIBEL OG MÅLRETTET VIRKMIDDELBRUK STATUS OG BEHOVSVURDERING, MÅLSETTINGER OG TILTAK/RETNINGSLINJER STATUS OG BEHOVSVURDERING MÅLSETTINGER TILTAK OG RETNINGSLINJER EN HENSIKTSMESSIG OG TILPASSET OPPFØLGINGSTJENESTE STATUS OG BEHOVSVURDERING, MÅLSETTINGER OG TILTAK/RETNINGSLINJER STATUS OG BEHOVSVURDERING MÅLSETTINGER TILTAK OG RETNINGSLINJER EN EFFEKTIV DRIFT AV BOLIGMASSEN STATUS OG BEHOVSVURDERING, MÅLSETTINGER OG TILTAK/RETNINGSLINJER STATUS OG BEHOVSVURDERING MÅLSETTINGER TILTAK OG RETNINGSLINJER ET AKTIVT SAMARBEID MED ANDRE BOLIGAKTØRER EVALUERING

2 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn KOMMUNENS ØNSKE OM EN SAMLET PLAN FOR SOSIAL BOLIGBYGGING Den overordnede målsettingen har vært å lage en samlet plan for kommunens arbeid for at unge og vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i en bolig. Vedtak som gjelder boligetablering for grupper omhandlet i planen, finnes i dag i særplaner som Omsorgsplan, Psykiatriplanen, Rusforebyggende plan og enkeltvedtak for spesielle boligtiltak. En samordnet plan vil gi en bedre oversikt over tidligere vedtak og gi mulighet for prioritering mellom de forskjellige gruppene. LOVPÅLAGTE OPPGAVER Kommunens plikt til å skaffe bolig til vanskeligstilte som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet er nedfelt i sosiallovens 3-4 og 4-5. Sosialloven pålegger også kommunene ansvaret for planlegging, etablering og drift av boliger med heldøgns omsorgstjenester. I forskrift om habilitering og rehabilitering 6 plikter kommunen å utarbeide en re- /habiliteringsplan som skal gi en oversikt over behovene i kommunen. Planen skal også inneholde boligetablering for den enkelte bruker som kommer i kontakt med kommunens hjelpeapparat. STATLIGE MÅL OG FØRINGER I rundskriv H-2/96 anbefaler Kommunal- og arbeidsdepartementet at kommunene ser boligspørsmålene i sammenheng og utformer en samlet boligpolitikk. I St.meld 49 oppfordrer Regjeringen kommunene til å lage lokale handlingsplaner for boligetablering og utleieboliger i samarbeid med Husbanken, boligbyggelag og andre lokale aktører. Rundskriv H 20/01 redegjør for hvilke muligheter og virkemidler som kommunene har for å møte utfordringen med å bidra til større solidaritet mellom ulike grupper i samfunnet gjennom boligpolitikken. Regjeringen ser på boligsosiale handlingsplaner som et viktig grunnlag for prioritering av statlige tilskudd samt at den vil sikre Husbankens mulighet til å støtte opp om de kommunale handlingsplanene med lån og tilskudd. 1.2 Mandat Alta formannskap vedtok den , sak 0011/01 oppstart av planprosessen for en Tematisk kommunedelplan for sosial boligbygging. Planen skal følge ordinær planprosess for tematiske kommunedelplaner og forankres i kommuneplanens langsiktige del, Hovedmål III. Planen skal rulleres hvert 4. år i hht. plan- og bygningslovens Det ble opprettet en styringsgruppe som forholder seg til Alta formannskap som kommunens planmyndighet. 2

3 Styringsgruppens medlemmer: Ole Simonsen Hovedutvalgsleder HUHS Karin Mella til Omsorgssjef og Kristian Johnsen fra Tove Dahle Sosialsjef Odd Gunnar Knudsen Driftsjef Birger Nilsen Daglig leder Stiftelsen utleieboliger Greta Mikkelsen Rådet for funksjonshemmede Prosjektansvarlig og sekretær for planarbeidet har vært Drift og utbygging v/ boligseksjonen. 1.3 Prosessen Styringsgruppa fikk i oppgave å opprette 3 arbeidsgrupper som skulle ta for seg følgende temaer: - Kommunens boligbehov og boligsosiale oppgaver - Status og planer for eksterne samarbeidspartnere - Husbanken og kommunens boligsosiale virkemidler Utarbeidelsen av planen er gjennomført som et prosjekt med 3 arbeidsgrupper som tok for seg temaene i planen. Arbeidsgruppene har involvert alle tjenestesteder i kommunen og eksterne samarbeidsparter der boligetablering og boligfinansiering er tema. For å få boligbehovet registrert er det benyttet et spørre-/registreringsskjema ved alle tjenestesteder der boligetablering/-utbedring behandles. Registreringen er gjort over en ½ års periode. Styringsgruppa har gjennom møter kommet frem til planforslag som legges frem for politisk behandling. Oppstart av planarbeid ble varslet i perioden Skriftlige tilbakemeldinger er vurdert og tatt med i videre planarbeid. 3

4 2 EN SOSIAL TOMTEPOLITIKK Status og behovsvurdering, målsettinger og tiltak/retningslinjer 2.1 Status og behovsvurdering Tomtepolitikken har tradisjonelt vært et sentralt element i Alta kommunes boligpolitikk. Ved å være en aktiv aktør i planlegging, regulering og utbygging av tomteområder har kommunen hatt stor innvirkning på tilgangen og disponeringen av tomteområdene. Gjennom å avsette betydelige andeler av alle nye boligfelt til konsentrert boligbygging og utleieleiligheter, har man direkte bidratt til en god og variert tilgang på nye boliger i alle deler av kommunen. Endringer i ulik lovgivning har i løpet av de senere tiårene sterkt begrenset mange av de mulighetene kommunene tidligere hadde til bl.a. subsidiere prisene på nye boligområder. Ved direkte prissetting av tomtekostnadene og rimelig utleie av tomter har kommunen i perioder aktivt bidratt til å holde kostnadene nede. Alta kommunes innbyggertall i 2001 var personer. Utviklingen de siste 4 år har vært en befolkningsøkning på 0,9% og denne økningen legges til grunn ved fremtidig planlegging. En av årsakene til mulig fremtidig press på det ordinære boligmarked vil være Alta kommunes store barne- og ungdomskull i forhold til landsgjennomsnittet. Presset på det generelle boligmarkedet fra denne gruppen vil kunne vise seg fra Statistisk vil 80% av personer i aldersgruppen år etablere seg i leiebolig. Dette vil også redusere muligheten for vanskeligstilte i det ordinære boligmarked. Det Nasjonale hovedmål er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Hovedmål III i Kommuneplanens langsiktige del, som omhandler En god kommune å bo i er Alta kommunes hovedmålsetting og danner grunnlaget for boligetablering for de ulike befolkningsgruppene. Som vekstkommune har Alta kommune særlige utfordringer med hensyn til å unngå et for sterkt prispress i boligmarkedet. I en vekstkommune er det dessuten fare for at de problemene som bl.a. ungdom og funksjonshemmede normalt har med det å skaffe egen bolig, blir ytterligere forsterket. Grupper som har særlige boligbehov har dessuten ofte særlige fordeler av å kunne bo i nærhet av servicesenter og tjenestetilbud. Dette kan bare oppnås gjennom en bevisst kommunal prioritering og tilrettelegging for sosial boligbygging også i de sentrale byområdene. 2.2 Målsettinger Alta kommune skal ha en sosial tomtepolitikk: som medvirker til at det til enhver tid er god tilgang på byggeklare tomter for variert boligbygging. som demper prispresset i boligmarkedet. som særskilt tar hensyn til at det er tilgang på arealer for nye boliger til ungdom og til grupper med behov for særskilt tilrettelegging og oppfølging. 2.3 Tiltak og retningslinjer For å realisere målene for en sosial tomtepolitikk vedtas følgende retningslinjer og tiltak: Gjennom regulering og utbygging av kommunale boligområder skal kommunen sørge for at det til enhver tid er et stort tilbud av byggeklare tomter i ulike deler av kommunen Ved regulering av nye boligområder må det fortsatt avsettes en betydelig andel tomter for konsentrert boligbygging. For sentrumsnære områder må andelen være særlig høy 4

5 Gjennom aktiv bruk av utbyggingsavtaler med private utbyggere må kommunen medvirke til at det ved feltutbygging blir en ønsket fordeling av boligtyper, boligstørrelser og tilrettelagte bolig for funksjonshemmede Ved regulering av nye boligfelt bør det i reguleringsbestemmelsene legges opp til at det på egnete tomter i størst mulig grad gis mulighet for utleieenhet i tilknytning til eneboligen Områder som i dag er regulert som boligområder med blandet formål og er forutsatt disponert til sosial boligbygging må sikres mot omregulering Ved fortetting av sentrumsnære områder må tomter for funksjonshemmede prioriteres 5

6 3 EN MÅLRETTET SOSIAL BOLIGETABLERING OG SOSIAL BOLIGTJENESTE - Status og behovsvurdering, målsetninger og tiltak/retningslinjer 3.1 Status og behovsvurdering Alta kommune disponerer nærmere 300 boenheter for utleie. Størstedelen av disse ble overført til den kommunale boligstiftelsen den , som har ansvaret for forvaltningen. 95 trygdeleiligheter/ omsorgsboliger er primært øremerket for eldre og disponeres av omsorgsavdelinga. 27 boenheter er tiltaksboliger for psykisk utviklingshemmede og 13 boenheter disponeres av omsorgstjenesten overfor personer med psykiske lidelser. Totalt 85 boenheter disponeres av sosialtjenesten og flyktningekontoret til sosialt-/økonomisk vanskeligstilte og flyktninger. Som grunnlag for arbeidet med kommunedelplanen for sosial boligpolitikk har kommunen i årsskiftet 2001/2002 foretatt en kartlegging over boligbehovet blant ulike grupper av vanskeligstilte med boligbehov. Totalt 165 søkere er tatt med i planen. 38 av disse er registrert med boligbehov på ventelister samt vedtaket om økt bosetting av flyktninger. Fordelingen på de ulike gruppene var slik: 27% (47) ble definert i gruppen økonomisk og sosialt vanskeligstilte. 24% (41) ble definert i gruppen flyktninger med et udekket boligbehov. 14% (25) ble definert i gruppen fysisk funksjonshemmede. 13% (22) ble definert i gruppen psykisk utviklingshemmede. 6% (11) ble definert som eldre med udekket boligbehov. 5% ( 8) ble definert i gruppen personer med rus/psykiske lidelser. 11% (19) ble definert i gruppen personer med rus problemer. Personer som er økonomisk og sosialt vanskeligstilt kan være unge i etableringsfasen, enslige forsørgere og økonomisk vanskeligstilte husstander. I følge den gjennomførte kartleggingen ble det vurdert at 77% (38) av de økonomisk og sosialt vanskeligstilte ville kunne dekke behovet gjennom private eie-/leieforhold, mens 18% (9) var aktuelle for langtidsleie av kommunal boenhet. Flyktninger, nyankomne og fastboende har behov for bolig ved etablering i kommunen eller bytte av bolig grunnet størrelse på husstanden. Størstedelen av gruppen flyktninger med boligbehov er nye flyktninger. Disse har behov for små boenheter. Overfor funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede viser den gjennomførte kartlegging at det er et stort behov for flere samlokaliserte boligløsninger med ulike grader av oppfølgingstjenste. Av de fysisk funksjonshemmede ble 34% (9) vurdert å ha behov for samlokaliserte botilbud med døgn bemanning eller dag/kveld bemanning. 61% (16) ble vurdert å kunne ha en privat bolig tilrettelagt og med daglig eller ukentlig miljøtjeneste. Av de psykisk utviklingshemmede ble det vurdert at 70% (17) vil ha behov for samlokaliserte botilbud med ulik grad av oppfølgingstjeneste. 30% ble vurdert å kunne ha en privat bolig med daglig eller ukentlig oppfølgingstjeneste. De gjennomførte registreringer viser grovt sett at boligbehovene for personer som har behov for særlig tilpasset bolig og varierende grad av omsorg grunnet alder, i svært stor grad blir løst gjennom det ordinære boligmarkedet og gjennom det antallet utleieboliger som kommunens omsorgstjeneste disponerer overfor denne gruppen. 34% av søkerne i gruppen rusmisbrukere og personer med kombinasjon rus/psykiatri har en så lav boevne at særskilte tiltak må benyttes slik som samlokaliserte boliger m/varierende tilsyn. Som et slikt tiltak har den kommunale boligstiftelsen under bygging et hybelhus med 5 hybler. Kommunen har ikke et kommunalt tiltak for å ivareta kommunens ansvar overfor bostedsløse. 6

7 Alta kommune har store grupper av vanskeligstilte med behov for tilrettelagt bolig med hjelpetiltak i og nær boligen, bostedsløse og nye flyktninger. Det største udekkede behovet gjelder funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede som har behov for samlokaliserte boligløsninger med ulike grader av miljø- og oppfølgingstjeneste. Utfordringen vil være å gi bistand til personer slik at de får mulighet til å etablere seg og bli boende i egen bolig. 3.2 Målsettinger Alta kommune skal ha en målrettet sosial boligetablering og sosial boligtjeneste: som sørger for at de ulike grupper av vanskeligstilte med boligbehov oppnår hensiktsmessige tilbud. som bidrar til at det skjer en planmessig utbygging og forvaltning av boligløsninger for de grupper som har vanskelig for å benytte det private boligmarkedet. 3.3 Tiltak og retningslinjer For å realisere målene for en sosial boligpolitikk vedtas følgende retningslinjer og tiltak: Stiftelsen i samarbeid med kommunen skal utarbeide et boligetableringsprogram der registrert boligbehovet for spesielle grupper dekkes ved kjøp/salg, omdisponering eller nybygg. Saken utredes og legges frem for behandling i løpet av Under planlegging og bygging av bolig for personer med omfattende behov for oppfølgingstjeneste må det være et nært samarbeid mellom utbygger og de som skal yte oppfølgingen Kommunen må gjennom råd og veiledning gi bistand til sosialt- og økonomisk vanskeligstilte slik at de får mulighet til å etablere seg på det private leiemarked Kommunen må utrede og etablere 14 hensiktsmessige boligløsninger for bostedsløse. Differensiert botilbud fra hospits til egen bolig - vurderes utfra et trappesystem der bolig og oppfølging tilpasses den enkelte leietaker. Saken legges frem til politisk behandling i løpet av For å øke rulleringen i Stiftelsens boligmasse må det ved søknad om forlengelse av leieavtale vurderes mulighet for etablering i egen bolig Resursbehovet for å gjennomføre tiltakene vurderes og legges frem til behandling raskest mulig 7

8 4 EN FLEKSIBEL OG MÅLRETTET VIRKMIDDELBRUK Status og behovsvurdering, målsettinger og tiltak/retningslinjer 4.1 Status og behovsvurdering Alta kommune har i de seneste år økt bruken av Husbankens økonomiske virkemidler for å dekke behovet for unge og vanskeligstilte ved etableringe i egen bolig. Bruken av økonomiske virkemidler har gitt husstander mulighet for å etablere seg i egen bolig. En målrettet bruk av kommunens og Husbankens virkemidler vil føre til at personer som har vansker med å etablerer seg i egen bolig vil få denne muligheten. Plassering av tjenesten gjeldsrådgiving har vært diskutert. Dagens plassering ved sosialkontoret er en fordel da det i aktuelle saker blir gjort en helhetlig vurdering for sosial og barnevern. Ved gjeldsforhandlinger ønskes det et bedre samarbeid mellom økonomikontoret og sosialseksjonen der kommunen selv er kreditor i gjeldssaker der det fokuseres på å oppnå lempeligere vilkår for søkere. Norm for livsopphold i gjeldssaker og kommunale lånesaker skal alltid være høyere enn kommunens sats for økonomisk sosialhjelp. Fremtidig bruk av virkemidlene må vurderes i forhold til tiltak og retningslinjer gitt i planen. Virkemidler som gir personer mulighet for å bli boende i boligen slik som Husbankens bostøtteordning må effektiviseres ytterligere og styrkes. Fig. 1 Oversikt over maksimal godkjent husleie for husstander som kommer innunder Husbankens bostøtteordning pr Målgrupper Maksimal godkjent boutgift pr. mnd. 1 og 2 pers. 3 pers. 4 pers. 5 eller flere Minstepensjon Minstepensjon + 30% Ung ufør Barnefamilier Sosialhjelpmottaker Målsettinger Alta kommunes og Husbankens økonomiske virkemidler skal: målrettes i forhold til tiltak og retningslinjer gitt i planen medvirke til at personer skal få mulighet for å etablere seg i egen bolig eller på det ordinære boligmarked. 4.3 Tiltak og retningslinjer Målrettet bruk av økonimiske virkemidler skal: I tilknytning til planlegging av nye boligfelt i samarbeid med Husbanken medvirke til at nye boliger oppnår kvalitetstillegget fra Husbanken (for 2001 utgjorde tillegget kr pr. tomt) Stimulere til fortsatt bygging av boliger i distriktet ved at kommunens særskilte stimuleringsordninger videreføres I helt spesielle enkeltsaker hvor Husbanken tildeler boligtilskudd direkte, utover ordinær tilmåling, forutsetter Husbanken at kommunen gir ytelser til reduksjon av bygge-/kjøpekostnader. Muligheter for slike ytelser utredes. Kommunen må aktivt medvirke til at alle som kan være berettiget statlig bostøtte fremmer søknad 8

9 Administrasjonen arbeider videre med å målrette de ulike låne- og tilskuddsordningene mot prioriterte grupper Ved behandling av økonomiplan og årsbudsjett må det årlig vedtas opptak av utlånsmidler i forhold til vurdert behov samt at andre tiltak i planen vurderes for realisering. Kommunens virkemiddel for redusering av kommunale gebyrer styrkes, opprettholdes og vurderes ved endringer i gebyrsatser og gebyrregulativer. 9

10 5 EN HENSIKTSMESSIG OG TILPASSET OPPFØLGINGSTJENESTE Status og behovsvurdering, målsettinger og tiltak/retningslinjer 5.1 Status og behovsvurdering I følge 7-5 i Lov om sosiale tjenester har kommunene ansvar for planlegging, etablering av drift av boliger med heldøgns omsorgstjenester for dem som på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker har behov for det. Etter samme lov 4-2 har de som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål krav på sosiale tjenester. Som sosiale tjenester regnes i denne sammenhengen blant annet a) praktisk bistand og opplæring/ brukerstyrt personlig assistanse b) avlastningstiltak og c) støttekontakt. Ved utgangen av 2001 var 550 personer blitt innvilget bistand fra kommunens hjemmebaserte tjenester. Fordelingen på ulike grupper med hjelpebehov var da slik: 325 var personer over 67 år som enten mottok hjemmesykepleie eller hjemmehjelp, eller kombinasjon av både hjemmesykepleie og hjemmehjelp. 120 hadde bare hjemmehjelp, 72 hadde bare hjemmesykepleie. Av disse hadde bare 9 personer bistand fra psykiatrisk enhet. 98 personer over 67 år bodde i boliger som kommunen disponerer til pleie- og omsorgsformål (omsorgsboliger/trygdeboliger m.v). 87 var personer mellom 50 og 66 år. 37 av disse mottok kunne hjemmehjelp eller praktisk bistand. 32 mottok bare hjemmesykepleie og av disse hadde 22 bistand fra psykiatrisk enhet. 20 personer mellom 50 og 66 bodde i boliger som kommunen disponerer til pleie- og omsorgsformål. 140 var personer mellom 18 og fikk bare praktisk bistand i hjemmet. Hele 90 av brukerne i denne gruppen var ved årsskiftet registrert som brukere av psykiatrisk enhet. 33 personer mellom 18 og 49 år bodde i boliger som kommunen disponerer til pleie- og omsorgsformål. Pr bodde 27 personer i boliger med heldøgn pleie- og omsorgstjeneste. Omsorgsavdelinga i Alta kommune disponerer 135 boliger til pleie- og omsorgsformål. Av disse brukes 98 av personer over 67 år, 15 er særskilt forbeholdt personer med psykiske lidelser og 21 er kommunale tiltaksboliger for psykiske utviklingshemmede. I kommunens omsorgsavdeling er det i dag ca. 60 årsverk tilknyttet de fire sonene for hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Ved psykiatrisk enhet er det 6 årsverk og ved boligene for psykisk utviklingshemmede er det samlet ca. 76 årsverk. I løpet av de årene hvor kommunen har hatt ansvar for miljøarbeid overfor boliger for psykisk utviklingshemmede har man hatt svært positive erfaringer med å samlokalisere fra 4 til 6 leiligheter med en felles personalenhet. I tillegg til at dette åpenbart oppleves som positivt for beboerne, har det vært langt enklere å rekruttere og stabilisere personale ved de samlokaliserte leilighetene. I Alta kommune er det et stort antall funksjonshemmede som fortsatt bor i foreldrehjemmet. Dette gjelder både unge og voksne. Ut fra de registreringer som bl.a. er foretatt i forbindelse med utarbeidelsen av boligsosial handlingsplan, er det et stort behov for flere samlokaliserte omsorgsboliger for de unge som nå og i de nærmeste årene skal flytte i egen bolig og vil trenge omfattende oppfølgingstjeneste. For flere av de voksne hjemmeboende er foreldrene i ferd med å bli gamle og også blant disse forventes det en tiltaksbolig. 10

11 Alta kommune må i de nærmeste årene frigjøre tilstrekkelig med økonomiske ressurser for å kunne etablere miljøtjeneste ved flere nye samlokaliserte omsorgsboliger. Kommunen må lykkes i å rekruttere og stabilisere tilstrekkelig med kvalifisert personale ved de ulike hjemmebaserte tjenester. Det vil også være en utfordring for kommunen å få redusert sykefraværet i de hjemmebaserte tjenestene bl.a. gjennom et målrettet HMS-arbeid. 5.2 Målsettinger En hensiktsmessig og tilpasset oppfølgingstjeneste: som er i stand til å gi hjemmeboende med hjelpebehov en individuelt tilpasset hjelp. som har den faglige kompetanse, kapasitet og organisering som er nødvendig for å kunne yte riktig hjelp og oppfølging. som preges av et godt arbeidsmiljø, god ledelse og stabilt personale. 5.3 Tiltak og retningslinjer For å realisere målene for en hensiktsmessig og tilpasset oppfølgingstjeneste vedtas følgende retningslinjer og tiltak: Det må i økonomiplan sammenheng innarbeides nødvendige ressurser til å kunne etablere miljøarbeidertjeneste ved nye samlokaliserte omsorgsboliger. Det må planmessig arbeides for kompetanseutvikling blant de ansatte i hjemmebaserte omsorgstjenester. For enkelte av de fysisk funksjonshemmede må det tilrettelegges for at større deler av tjenestene kan organiseres som brukerstyrt personlig assistanse. For å kunne oppnå en optimal ressursbruk bør kommunen tilstrebe å samordne miljøarbeidertjenesten overfor enkelte brukere i deler av døgnet. Omsorgsavdelinga bør i samarbeid med rehabiliteringsavdelinga utvikle hensiktsmessige alarmordninger for de enkelte brukerne og derigjennom oppnå at brukerne i deler av døgnet ikke blir avhengig av en kontinuerlig tjeneste. 11

12 6 EN EFFEKTIV DRIFT AV BOLIGMASSEN Status og behovsvurdering, målsettinger og tiltak/retningslinjer 6.1 Status og behovsvurdering Stiftelsen Utleieboliger overtok forvaltningen av kommunale utleieboliger fra Boligmassen utgjør totalt 263 boenheter pr Boligmassen er fra 5 til 30 år gammel og ligger spredt i hele Sentral Alta og består for det meste av flermannsboliger med/uten felles inngang. Utfra registreringer er det behov for å se på muligheten for en endring av boligmassen til et større antall små enheter. I boligmassen er det øremerket bolig kun for gruppene eldre, psykisk utviklingshemmet og innen psykiatrien. Andre søkere inklusive ansatte disponerer resten av boligmassen. Stiftelsen har registrert press på boligene som ligger Sentrumsnært. Del av årsaken til dette presset kan være dårlig kollektiv kommunikasjonstilbud til boligområdene utenfor Sentrum. Samtlige boliger var tildelt i hht. særregler i 11 i ny husleielov, enten som tjenesteboliger eller boliger tildelt på sosialt grunnlag. I samarbeidsavtalen mellom Alta kommune og Stiftelsen forutsetter kommunestyret at..vedlikeholdet av boligene er av en slik art at en almen god standard kan opprettholdes. Innenfor Stiftelsens økonomiske rammer legges det opp til å oppfylle avtalen så langt dette er mulig. Det må ikke ses bort fra at standarden i boligene vil variere mellom gamle og nye boliger. Når det gjelder vedlikehold vil de eldste boligene bli prioritert ihht. vedlikeholdsplan for Stiftelsen. Stort sett er det godt bolmiljø i Stiftelsens boliger. Over tid vil det allikevel variere utfra beboeres boevne og om den enkelte med behov for oppfølging får dette fra hjelpeapparatet. Ved tildeling av bolig vil det så langt det er mulig tas hensyn til å opprettholde gode bomiljø der den enkelte skal gis mulighet for mestring av egen hverdag. Utfordringer for Stiftelsen er å tilpasse boligmassen når det gjelder antall boliger, boligstørrelser og boliger for langtidsleie samtidig som gode bomiljø skal opprettholdes. Egen vaktmestertjeneste må. frigjøres for rene vaktmesteroppgaver slik at god standard i boligene kan opprettholdes. En annen utfordring vil være å redusere kostnadene ved utkastelser 6.2 Målsettinger En boligmasse: som til enhver tid skal være tilpasset behovet som skal ha god standard utfra forutsetninger gitt i samarbeidsavtalen mellom Alta kommune og Stiftelsen, der det står..vedlikeholdet av boligene er av en slik art at en almen god standart kan opprettholdes. Et godt bomiljø som: så langt det er mulig skal etableres og sikres 12

13 6.3 Tiltak og retningslinjer Stiftelsen skal vurdere dagens boligmasse i forhold til erfaringer som utleier når det gjelder øremerkede boliger, langtidsleie og leie til personer med lav boevne. Ved selektive boligtildelinger skal gode bomiljø beholdes. Utarbeide rutiner for å få avklart rolledeling mellom Stiftelsen og Sosialkontoret og hjemmebaserte tjenester i forhold til vedlikehold, oppfølging av den enkelte leietaker og i saker der utkastelse vil bli gjennomført. 7 ET AKTIVT SAMARBEID MED ANDRE BOLIGAKTØRER Innspill til planen viser 4 store boligaktører der bolig for spesielle grupper er tema. I dette boligmarked vil det være mulig å etablere grupper omtalt i planen. Etablering i dette marked vil redusere kommunens etableringskostnader. Alta boligbyggelag har totalt 633 boenheter fordelt på roms, roms og roms. I boligmassen er det ca 80 boenheter som har livsløpstandard. Dette gjør boligbyggelaget til en betydelig aktør på boligmarkedet i Alta. For personer med behov for å etablere seg i tilrettelagt bolig kan leiligheter med livsløpstandard være et alternativ. Imidlertid må søkerne konkurere med andre og dermed ha vansker med å skaffe seg egnet bolig. For å være behjelpelig ved ansaffelse av bolig har Alta kommune mulighet til å overføre andeler i ABBL på sosialt grunnlag. Og denne muligheten bør benyttes i spesielle tilfeller. Utfordringene for ABBL vil være å ha ledige arealer som raskt kan utbygges. Studentsamskipnaden har en stor boligmasse. Grunnet stram økonomi har det ikke vært mulig å endre den i takt med dagens behov. Dagens boligmasse mangler flere familieleiligheter, hybelleiligheter og boenheter tilrettelagt for funksjonshemmede. Studenter har behov for å få boliger som ligger Sentrumsnært slik at de kan nå skole og servicetiltak uten at de har behov for å disponere bil. Utfordringer for Studentsamskipnaden vil være å øke boligmassen for familier, hybeleiligheter og boliger for funksjonshemmede LHLB har lagt frem et planforslag for et nytt boligkompleks på tomta i Markveien. De planlagte boligene skal være boliger tilpasset eldre og funksjonshemmede. Forslaget inneholder 22 boliger. Eierformen for boligene er ikke fastsatt. 2 eierformer er foreslått selveid servicebolig eller en form for borettslag med andelseiere. Planforslag vil bli utredet og det er planlagt realisert i nær fremtid. Dersom det ikke lar seg realisere bør dagens formål for området opprettholdes. Betanias boligmasse befinner seg i dag i nærheten av Betania i Bossekop og i nærheten av Furuly alders og sykehjem. Fortsatt har Betania ledig boligareal nær Furuly. Det er derimot ingen planer om å utvide boligmassen i nær fremtid. 8 EVALUERING For å gjøre Boligsosial handlingsplan - Tematisk kommunedelplan for sosial boligpolitkk til et samlet og aktivt verktøy skal planen rulleres hvert 4. år, dette også i hht. Plan- og bygningsloven. Planen skal gi en oversikt over måloppnåelse i planperioden og nye innspill når det gjelder områder som må prioriteres. Boligbehov registrert i enkeltvedtak og rehabiliteringsplaner tas med ved fremtidig revidering av denne plan. 13