Lytt til medlemmene! Rapport fra særskilt evaluering av hovedtariffoppgjøret på KS-området. Rapport 1/2015

Transkript

1 Lytt til medlemmene! Rapport fra særskilt evaluering av hovedtariffoppgjøret på KS-området Rapport 1/2015

2 Lytt til medlemmene! Rapport fra særskilt evaluering av hovedtariffoppgjøret på KS-området Rapport 1/2015 Utgitt i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk, januar 2015 Saksansvarlige: Jorunn Dahl Norgård, Trond Harsvik, Bjørg Eva Aaslid, Line Gjersø Takk til kollegaer i sekretariatet for bistand og kommentarer, særlig takk til Kirsti Renate Sommerdal for hjelp med statistikk og data fra medlemsregisteret. Denne publikasjonen er utarbeidet i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk. Publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort. Foto omslag: Hans H. Bjørnstad Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf post@utdanningsforbundet.no

3 Innholdsfortegnelse 1. Om evalueringen bakgrunn, datagrunnlag og metode Bakgrunn Metode og analyse Om analyse av kvalitative data Evalueringsperiode og datagrunnlag Lokallag Fylkeslag Individuelle svarende Analyser som gjøres av datamaterialet Avsluttende betraktninger om datamaterialet Særavtaleforhandlingene om arbeidstid fra oppstart til brudd Formidling av kravene i arbeidstidsforhandlingene til medlemmene Uheldig, men uunngåelig Tilstrekkelig informasjon om medlemmenes syn på arbeidstid? Meklerens skisse til løsning og den første uravstemningen Om anbefaling av meklerens skisse til løsning Om formidling av hvorfor Utdanningsforbundet sentralt anbefalte skissen Håndtering av splittelsen i organisasjonen Betydningen av sosiale medier Streiken Fra anbefaling av skisse til mobilisering til streik Om budskapene som ble benyttet under streiken Om å skape forståelse for streiken i opinionen Støtte til streiken blant medlemmene Om evne til å legge press på KS under streiken Forhandlingsløsning og ny uravstemning Forhandlingsløsningen Vertikal kommunikasjon: tilstrekkelig informasjon om forhandlingsløsningen? Ny avtale om arbeidstid, vant man fram på viktige punkter?

4 6. Barnehage og andre medlemsgrupper Hva var viktig i den første uravstemningen for andre medlemmer enn lærere i grunnskole og videregående skole? Streikens relevans for barnehagen og andre medlemsgrupper Ivaretatt under konflikten? Råd og innspill til Utdanningsforbundets ledelse Om kategorisering og vekting Klubbenes råd og innspill Lokallagenes råd og innspill Fylkeslagenes råd og innspill Sluttkommentar

5 5

6 1. Om evalueringen bakgrunn, datagrunnlag og metode 1.1 Bakgrunn Forhandlingene om ny arbeidstidsavtale for lærere i grunnskole og videregående skole fikk stor innvirkning på hovedtariffoppgjøret med KS. Utdanningsforbundets medlemmer stemte i juni 2014 ned det anbefalte forslaget til avtale og Utdanningsforbundet var i streik. Den varte ut august. Da ble det, under sondering mellom partene, enighet om et nytt avtaleutkast som flertallet av dem som deltok i den andre uravstemningen sluttet seg til. Streiken var utløst av et medlemsengasjement som mangler sidestykke i organisasjonens historie. Aldri før hadde så mange deltatt i en uravstemning og aldri før hadde en så overveldende majoritet av medlemmene stemt ned et forslag som ledelsen anbefalte. Det var derfor behov for en særskilt evaluering av hovedtariffoppgjøret på KS-området. Utdanningsforbundets sentralstyre mente det var viktig at medlemmene fikk gi uttrykk for sine opplevelser og vurderinger knyttet til de ulike fasene av konflikten. Evalueringen skulle omfatte perioden fra bruddet i arbeidstidsforhandlingene vinteren 2014, via meklingsinnspurten i mai, til streikeavslutningen i september. Klubbene, lokallagene og fylkeslagene har vært valgt som hovedarena for evalueringen. Det ble lagt opp til en åpen og kollektiv prosess hvor de ulike nivåene i organisasjonen ble invitert til å gi sin tilbakemelding til sentralstyret via et elektronisk spørreskjema klubber, 269 lokallag og 18 fylkeslag har besvart spørreskjemaet. Det er team for utredning i Utdanningsforbundets sekretariat som har hatt det faglige hovedansvaret for gjennomføringen av evalueringen. Rapporten som nå foreligger presenterer klubbene, lokallagene og fylkeslagenes svar på de ulike spørsmålene som inngikk i evalueringen. Det er et stort kvantitativt og kvalitativt materiale som presenteres. Det er lagt vekt på å sammenfatte og formidle de svar og vurderinger som medlemmer på klubbnivå, lokallag og fylkeslag har gitt. Tallmaterialet belyses gjennom de tilleggskommentarer som medlemmer og tillitsvalgte selv gir. Rapporten er bygd opp etter de ulike fasene i hovedtariffoppgjøret, slik også spørreskjemaet var: Arbeidstidsforhandlingene fra oppstart til brudd (kapittel 2), Meklerens skisse til løsning og den første uravstemningen (kapittel 3), Streiken (kapittel 4), og Forhandlingsløsning og ny uravstemning (kapittel 5). I tillegg inneholder rapporten et kapittel om hvordan medlemmer utenom grunnskole og videregående skole har opplevd hovedtariffoppgjøret på KS-området (kapittel 6). Helt sist oppsummeres de råd og innspill som klubber, lokallag og fylkeslag har valgt å gi Utdanningsforbundets ledelse med tanke på den situasjonen organisasjonen har stått i og de erfaringene medlemmene har hatt (kapittel 7). 6

7 1.2 Metode og analyse Det ble utviklet elektroniske spørreskjemaer (Easyresearch) med fem hovedbolker med spørsmål som klubben, lokallagsstyret, eller fylkeslagsstyret i fellesskap skulle besvare. I tillegg ble det laget et spørreskjema til medlemmer på KS-området uten arbeidsplasstillitsvalgt, fordi det ble ansett som viktig at alle medlemmer fikk anledning til å delta i evalueringen. Hver av spørreskjemaets fem bolker ble innledet med en kort tekst som beskrev den fasen i hovedtariffoppgjøret med KS som det ble spurt om. Tekstene er gjengitt i denne rapporten under det enkelte kapittel. Skjemaene inneholdt også åpne svarfelt (som avsluttet hver spørsmålsbolk), der det var mulig å komme med tilleggskommentarer til den enkelte fasen, gi råd og innspill, men også for å kunne påpeke eventuell uenighet om hvilket svaralternativ klubben, lokallagstyret eller fylkesstyret skulle velge. Respondentene ble imidlertid oppfordret til så langt som mulig gjennom diskusjonen å komme fram til et svaralternativ som deltakerne på evalueringsmøtet samlet kunne stå bak. Det ble utarbeidet et informasjonsskriv til hjelp i gjennomføringen av evalueringen. De fire spørreskjemaene var relativt likelydende av hensyn til sammenligning på tvers av nivåer men i skjemaet til klubbnivået og skjemaet for individuelle svar var det et eget sett med spørsmål for medlemmer i KS-området ved andre arbeidsplasser enn grunnskole og videregående skole (jf. tabell 1.4). Underveis i utviklingen av spørreskjemaet fikk vi innspill fra Fafo relatert til både begrepsbruk, utforming og metode. Det er likevel viktig å understreke at det er Utdanningsforbundet som er ansvarlig for den endelige utformingen av spørreskjemaet og den metodiske gjennomføringen av undersøkelsen. Spørreskjemaet ble også pilotert av seks tillitsvalgte fra Østfold, Akershus og Vestfold. Piloteringen fant sted i sekretariatet i Hausmanns gate 17 tre dager før spørreskjemaene til klubbene ble sendt. På bakgrunn av piloteringen ble det foretatt noen endringer i skjemaet. Én uke før de første spørreskjemaene ble sendt ut ble det laget en side på Utdanningsforbundets nettsider med informasjon om gjennomføringen av den særskilte evalueringen 1. Der ble det også lenket til tidligere nettoppslag og publisert sentrale dokumenter fra de ulike fasene i oppgjøret, slik at klubber, lokallag eller fylkeslag som hadde behov for mer detaljert bakgrunnsinformasjon for å avgi sine svar kunne finne det. Tilgang til det elektroniske spørreskjemaet ble sendt i en e-post til den enkelte arbeidsplasstillitsvalgte, samt til fellespostkasser for henholdsvis fylkes- og lokallagene. E-postene hadde to word-vedlegg. Det ene vedlegget innehold spørsmålene, for at de ulike respondentgruppene på forhånd var gjort kjent med hva de skulle svare på. Det andre vedlegget inneholdt informasjon om evalueringen. Det ble opprettet en egen e-postadresse der de som hadde spørsmål om evalueringen eller ønsket å svare individuelt m.m., kunne henvende seg. Denne adressen ble det opplyst om på nettsidene

8 Det var lagt opp til en åpen prosess, i den forstand at de som besvarte skjemaet måtte identifisere seg, ved å oppgi hvilken klubb, hvilket lokallag eller fylkeslag som svarte. Det var samtidig opplyst om at den enkelte klubb, lokallag og fylkeslag i sammenstillingen og analysen ikke ville bli identifisert. Det har kommet få tilbakemeldinger om at spørreskjemaene ikke har fungert teknisk. Den største utfordringen har vært å nå fram til arbeidstillitsvalgte. Se også kapittel 1.4 om evalueringsperioden og datagrunnlaget vedrørende dette. Noen arbeidsplasstillitsvalgte har mottatt kun papirversjonen av spørreskjemaene (eks. via sitt lokallag), og har returnert disse for manuell registrering av svar (totalt 16). Hva gjelder omfanget på undersøkelsen, er inntrykket at det kun er noen få av klubbene som har kommentert det (enten at det er for mange spørsmål eller at de savner spørsmål). I svarene fra klubber, lokallag og fylkeslag kommenterer enkelte at de savner svaralternativ mellom «i stor grad» og «i liten grad», og et par at spørsmålsformuleringene ble opplevd som ledende. I tillegg påpeker enkelte at evalueringen kom for sent, andre at de hadde foretrukket å svare individuelt. Kvalitativt materiale De åpne kategoriene (feltene i spørreskjemaet der respondentene kunne kommentere fritt) har i stor grad blitt brukt. I feltet ble svar utdypet eller nyansert. I tillegg blir også eventuell uenighet i klubben eller styret om svaralternativ tatt opp. I tabellene under ser vi antall klubber, lokallag og fylkeslag som har avgitt kommentarer når svar av typen «nei», «ingen kommentar» og «ikke» er holdt utenom. Det er også verdt å merke seg at klubber, lokallag og fylkeslag i det enkelte kommentarfelt har kunnet gi flere innspill på ulike tema. I realiteten vil derfor antall kommentarer være atskillig høyere enn antall svar som vises i tabellene nedenfor. Tabell 1.1: Antall klubber som har avgitt åpne svar (n=1638). Spørsmål Antall svar Arbeidstidsforhandlingene fra oppstart til brudd 484 Meklerens skisse til løsning og den første uravstemningen 539 Streiken 546 Forhandlingsløsning og ny uravstemning 490 Spørsmål til klubber/medlemmer med andre arbeidsplasser enn skole 100 Råd og innspill til Utdanningsforbundets ledelse 1017 Vi ser av tabell 1.1 at det er omlag 500 klubber som har gitt innspill knyttet til de ulike fasene i konflikten. Det er naturlig nok langt færre som har kommentert «Spørsmål til klubber/medlemmer med andre arbeidsplasser enn skole», da disse kun har gått til andre klubber enn grunnskole og videregående skole. Dette spørsmålet gikk blant annet til barnehage, voksenopplæring, PPT, kulturskoler. Vi kan også merke oss at mer enn 1000 klubber har avgitt kommentarer til «Råd og innspill til Utdanningsforbundets ledelse». 8

9 Tabell 1.2: Antall lokallag som har avgitt åpne svar (n=269) Spørsmål Antall svar Arbeidstidsforhandlingene fra oppstart til brudd 74 Meklerens skisse til løsning og den første uravstemningen 95 Streiken 93 Forhandlingsløsning og ny uravstemning 76 Råd og innspill til Utdanningsforbundets ledelse 178 Tabell 1.2 viser antall lokallag som har avgitt åpne svar. Vi ser av tabellen at det er mellom 74 og 95 lokallag som har gitt innspill knyttet til de ulike fasene av konflikten. I likhet med klubbene, er det flest lokallag som har kommet med innspill i forbindelse med den avsluttende delen av spørreskjemaet; «Råd og innspill til Utdanningsforbundets ledelse». Her er det 178 lokallag som har avgitt kommentarer. Tabell 1.3: Antall fylkeslag som har avgitt åpne svar (n=18) Spørsmål Antall svar Arbeidstidsforhandlingene fra oppstart til brudd 12 Meklerens skisse til løsning og den første uravstemningen 14 Streiken 11 Forhandlingsløsning og ny uravstemning 12 Råd og innspill til Utdanningsforbundets ledelse 16 Tabell 1.3 viser at ikke alle fylkeslag har kommentert alle fasene av konflikten. Det er flest fylkeslag, seksten, som har gitt kommentarer i forbindelse med «Råd og innspill til Utdanningsforbundets ledelse». 1.3 Om analyse av kvalitative data De kvalitative dataene fra klubber, lokallag og fylkeslag er analysert og systematisert. Alle kommentarene som har kommet inn i tilknytning til hver hoveddel i spørreskjemaet er gjennomgått hver for seg. Innspillene ble først delt inn i grupper ut fra om de kom fra klubber, lokallag eller fylkeslag. Deretter har alle kommentarene fortløpende blitt lest. Denne første gjennomlesingen dannet grunnlaget for å opprette kategorier som så har vært benyttet for å kode og gruppere kommentarene ved andre gjennomlesing. Etter at hele materialet er kodet, har vi lest gjennom kommentarene en tredje gang for å vurdere om innspillene har blitt kategorisert på riktig måte. Noen kommentarer har da blitt flyttet til andre kategorier. Senere har enkelte kategorier blitt slått sammen fordi vi i analysefasen har sett at de er overlappende. Mange kommentarer inneholder utsagn som berører flere tema. Disse kommentarene er da blitt tildelt flere koder, slik at én og samme kommentar kan sies å ha meningsinnhold som passer inn under flere kategorier. Når disse tekstene leses, må også meningsinnholdet fortolkes. Det er stor variasjon i språkføring, måter det argumenteres på, hvor eksplisitt standpunkter om ulike saker formidles og lengde på kommentarene. Noen få av innspillene er ikke kodet, da det har vært problemer med å fortolke meningsinnholdet i teksten. Kategoriene som det opereres med er heller ikke gjensidig utelukkende, og det kan derfor være noe overlappende meningsinnhold i de ulike kategoriene som er opprettet. Det er derfor til syvende og sist en vurdering basert på beste skjønn som avgjør hvordan de ulike 9

10 kommentarene har blitt fortolket og kategorisert. Disse forhold er medvirkende til at vi er varsomme med å kvantifisere og rangere kategoriene basert på hvor hyppig disse har forekommet, og vi har derfor heller ikke laget en nøyaktig prosentvis oversikt over hvor mange som har gitt kommentarer innenfor de ulike kategoriene. Vi ser likevel av behandlingen og kodingen av materialet hvilke temaer som berøres av mange eller få, selv om innspillene som er samlet innenfor hver kategori som tidligere nevnt kan ha ulike nyanser i meningsinnhold. Kodingen av utsagnene har vært gjenstand for kvalitetssikring i form av at alle kommentarer og kodingen av disse har vært lest og vurdert av minimum to personer. 1.4 Evalueringsperiode og datagrunnlag Klubbene på KS-området Undersøkelsen ble sendt til klubbene 31. oktober 2014, og ble stengt for svar 14. desember I medlemsregisteret hadde Utdanningsforbundet medio oktober 2014 medlemmer ansatt på 7225 virksomheter med en tariffavtale på KS-området. På 4542 av disse virksomhetene var det registrert en tillitsvalgt. Av disse igjen var det drøye 120 som manglet en e-postadresse som evalueringen kunne bli sendt til. Størrelsene på klubbene som er registrert med tillitsvalgt framgår av tabellen nedenfor. Tabell 1.4: Antall medlemmer i klubben (n=4338). Størrelse Antall Prosentvis fordeling 1 5 medlemmer , medlemmer , medlemmer , medlemmer ,2 50 medlemmer eller fler 206 4,7 Sum ,0 Vi ser av tabell 1.4 at det er relativt få store klubber, og at det er flest klubber hvor antall medlemmer er i størrelsesordenen Av de 2683 virksomhetene på KS-området uten en tillitsvalgt hadde 1165 virksomheter fire eller flere medlemmer, 166 hadde flere enn 20 medlemmer. Øvrige 1518 virksomheter hadde mellom 1 3 medlemmer. Hvem har besvart undersøkelsen? Undersøkelsen ble 31. oktober sendt til 4548 registrerte arbeidsplasstillitsvalgte (ikke ensbetydende med 4548 ulike virksomheter på noen større arbeidsplasser er det to tillitsvalgte). Fram til undersøkelsen ble avsluttet kom det en rekke henvendelser fra tillitsvalgte som etterlyste undersøkelsen noen fordi vervet ikke var registrert da undersøkelsen ble sendt, noen bruker ikke e-postadressen undersøkelsen ble sendt til, noen fant ikke lenken, osv. Totalt ble undersøkelsen ettersendt til omlag mottakere. 10

11 I tabellen under ser vi antall svar fra klubber fordelt på virksomhetstype. Tabell 1.5: Hva slags arbeidsplass er dere? (n=1631) Virksomhet Antall klubber som har svart Prosentvis fordeling Barnehage Grunnskole Videregående skole Andre medlemsgrupper Sum I «andre medlemsgrupper» inngår blant annet voksenopplæring, PPT, spesialpedagogteam, kulturskoler, oppvekstsentra og faglig-administrativt støttesystem. I spørreskjemaet ble klubbene spurt om størrelsen på klubbene. Tabellen nedenfor viser hvordan klubbene fordeler seg i henhold til de oppgitte størrelseskategoriene. Tabell 1.6: Omtrent hvor mange medlemmer har klubben? (n=1630) Størrelse Antall klubber Prosentvis fordeling 1-5 medlemmer medlemmer medlemmer medlemmer medlemmer eller fler Sum Når vi sammenligner størrelsen på klubbene som har deltatt i evalueringen (tabell 1.5) med størrelsen på klubber i KS-området med registrert tillitsvalgt, ser vi at det er færre av de minste klubbene som har deltatt. Vi ser også at de største klubbene utgjør en større andel av antall besvarte spørreskjemaer enn andelen som fremgår i tabell 1.6. Klubber med medlemmer utgjør den største andelen av klubbene som har svart på spørreskjemaet. Tabellen nedenfor viser deltakelsen på klubbmøtene da spørsmålene ble diskutert og skjemaet fylt ut. Tabell 1.7: Hvor mange av klubbens medlemmer var til stede på klubbmøtet der evalueringen av tariff 2014 ble diskutert? (n=1596) Størrelse Antall klubber Prosentvis fordeling Alle 73 5 Flesteparten Halvparten Færre enn halvparten Svært få Sum

12 Tabellen viser at deltakelsen på klubbmøtene var relativt god. På 3 av 4 klubbmøter møtte halvparten av medlemmene eller fler. Tabell 1.8: Andel av klubbens medlemmer som var til stede på klubbmøtet der evalueringen av tariff 2014 ble diskutert sett i forhold til størrelse på klubben. Prosent (n=1596). Størrelse på klubben Deltakelse 1 5 medlemmer 6 10 medlemmer medlemmer medlemmer 50 medlemmer eller fler Alle Flesteparten Halvparten Færre enn halvparten Svært få Sum Vi ser av tabell 1.8 at andelen som møtte på klubbmøtet var størst blant de minste klubbene. Blant de største klubbene (50 medlemmer eller fler) er det 47 prosent som sier at halvparten eller fler var til stede på klubbmøtet. Løfter vi fram klubbene med en størrelse som representerer den største andelene av forbundets medlemmer (11 49 medlemmer), ser vi at oppmøtet i disse klubbene fortelles å være mellom 69 og 81 prosent når vi legger sammen klubber hvor halvparten eller fler møtte opp. Tatt ut i streik eller ikke I løpet av konflikten ble etter hvert medlemmer i alle fylker, 201 klubber, tatt ut streik. I den siste fasen av streiken var nesten 8000 medlemmer i streik. 70 av klubbene var fra videregående skole. De utgjorde 35 prosent av de streikeuttatte. Klubbene ble spurt om det var medlemmer av klubbene som ble tatt ut i forbindelse med streiken i Svarene på dette spørsmålet fremgår av tabell 1.9. Tabell 1.9: Var det medlemmer av klubben som ble tatt ut i forbindelse med streiken i 2014? Antall (n=1307). Arbeidsplass Ja Nei Grunnskole Videregående skole Sum Vi ser av tabellen at 136 av 1171 klubber innen grunnskole og videregående var tatt ut i streik. Dette utgjør 10,4 prosent av klubbene som har svart på spørreskjemaet. Det utgjør samtidig 68 prosent av alle klubber som var i streik. Vi kan også lese av tabellen at det er relativt flere klubber fra videregående skole som sier at de ble tatt ut i streik. I dette materialet utgjør de 38 prosent. Dette er omtrent samme andel som i streikeuttaket. 12

13 Analyse av kvantitative data fra spørreskjema til klubbene De 1638 klubbene utgjør et utvalg av hele populasjonen, og det er alltid noe statistisk usikkerhet i forbindelse med en slik utvalgsundersøkelse. Denne usikkerheten øker jo færre respondenter og jo nærmere en svarfordeling nærmer seg Dette er det viktig å ta i betraktning når en skal generalisere resultater fra et utvalg til hele populasjonen. I spørreundersøkelsen til klubbene er eksempelvis feilmarginen (hvis alle 1638 klubber har besvart spørsmålet), ved en fordeling og med et konfidensnivå på 95 prosent, 2,4 prosent. Når vi sammenligner forskjeller mellom klubbene, benytter vi oss av et signifikansnivå på 0,05. Dette innebærer at vi er 95 prosent sikre på at forskjeller vi finner mellom klubbene er reelle og ikke skyldes tilfeldigheter. I analysene finner vi ikke nevneverdige forskjeller på tvers av fylker. 1.5 Lokallag Undersøkelsene ble sendt per e-post til samtlige lokallag, (med unntak av Oslo) 7. november 2014 og ble stengt for svar 14. desember Totalt svarte 269 lokallagsstyrer. Det gir en svarprosent på 63. Det er flest lokallagsstyrer i Vest-Agder som har besvart undersøkelsen til lokallagene 12 av 15 lokallag svarte (80 prosent). Færrest svar har kommet fra Finnmark, med 8 av 19 lokallagsstyrer (42,1 prosent). Tabell 1.10 viser hvor mange lokallag som besvarte undersøkelsen i hvert fylke. Tabell 1.10: I hvilket fylke ligger lokallaget? Antall (n=269). Fylkeslag Totalt antall lokallag i fylket Antall svarende lokallag Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold 14 6 Telemark Aust-Agder 15 9 Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 19 8 Totalt antall svarende 269 Lokallagene ble spurt om hvor mange av styremedlemmene som var til stede da evalueringen av tariff 2014 ble diskutert. Svarene framgår av tabell

14 Tabell 1.11: Hvor mange av lokallagets styremedlemmer var til stede på møtet der evalueringen av tariff 2014 ble diskutert? (n=260). Hvor mange var til stede? Antall Prosent Alle Flesteparten ,7 Halvparten 23 8,8 Færre enn halvparten 16 6,2 Svært får 19 7,3 Sum Vi ser av tabellen at i tre av fire lokallagsstyrer var de fleste eller alle til stede under diskusjonen knyttet til denne evalueringen. Tatt ut i streik eller ikke Av de 260 lokallagene som har svart på spørsmålet om det var medlemmer av lokallaget som ble tatt ut i forbindelse med streiken i 2014, er det 26 som har sagt at de ble tatt ut i streik. Dette utgjør 10 prosent av lokallagene som inngår i datamaterialet. Analyse av kvantitative data fra spørreskjema til lokallagene Det er ikke alle lokallag som har svart på evalueringen, og de som har svart utgjør også her et utvalg av populasjonen. Siden antall lokallag er færre enn deltakende klubber, vil feilmarginen være noe større. Ved et konfidensnivå på 95 prosent vil eksempelvis feilmarginen ved en fordeling være pluss/minus 6,0 prosent. Når det gjelder lokallagene, har vi ikke delt disse ytterligere opp i mindre grupper, f.eks. på fylker. Dette fordi gruppene da ville blitt for små til å gjennomføre meningsfulle analyser. 1.6 Fylkeslag Undersøkelsene ble sendt per e-post til alle fylkeslagsstyrer med unntak av Oslo 7. november 2014, og ble stengt for svar 14. desember Alle fylkeslag besvarte. Dermed utgjør fylkeslagene hele populasjonen, og forskjellene som framkommer er derfor reelle. Fylkeslagene ble spurt om hvor mange av fylkesstyrets medlemmer som var til stede på møtet der denne evalueringen av tariff 2014 ble diskutert. Svarene er gjengitt i tabell Tabell 1.12: Hvor mange av fylkesstyrets medlemmer var til stede på møtet der evalueringen av tariff 2014 ble diskutert? (n=18). Hvor mange var til stede? Antall Alle 3 Flesteparten 13 Halvparten 0 Færre enn halvparten 2 Svært få 0 Sum 18 14

15 Vi ser av tabell 1.12 at i seksten av atten fylkeslag deltok de fleste eller alle i diskusjonen vedrørende evalueringen. I to av fylkeslagene var færre enn halvparten av fylkesstyrets medlemmer til stede. 1.7 Individuelle svarende Som nevnt foran fikk medlemmer på arbeidsplasser uten en arbeidsplasstillitsvalgt anledning til å svare individuelt. Dette ble det opplyst om på Utdanningsforbundets nettsider. De som ønsket å delta måtte selv be om å få lenke til den elektroniske undersøkelsen tilsendt per e-post. Dette var det åpnet for i perioden fra 5. november til 14. desember Det var totalt 46 personer som ba om få undersøkelsen tilsendt, av disse har vi registret svar fra 18. Blant de 18 inngår både medlemmer som oppgir at de er ansatt på andre arbeidsplasser enn barnehage, grunnskole eller videregående skole og enkelte ledere i barnehage og grunnskole og videregående skole. Antallet individuelt svarende er svært lavt og inngår derfor ikke i datamaterialet i denne rapporten. 1.8 Analyser som gjøres av datamaterialet I rapporten ser vi på likheter og forskjeller i svar mellom klubber, lokallag og fylkeslag. Dette blir gjort både i det kvantitative og kvalitative materialet. Videre ser vi også på likheter og forskjeller på tvers av ulike typer arbeidsplasser slik som barnehage, grunnskole, videregående skole og andre medlemsgrupper. I spørreskjemaet ble det kun benyttet en felleskategori for andre medlemsgrupper enn barnehage, grunnskole og videregående skole. Dette har gjort det vanskelig å identifisere hvilke spesifikke arbeidsplasser som har avgitt hvilke kommentarer. Dette er en svakhet ved spørreskjemaet som dessverre ikke ble oppdaget i tide. Innenfor kategorien «andre medlemsgrupper» finner vi blant annet voksenopplæring, PPT, spesialpedagogteam, kulturskoler, oppvekstsentra og faglig-administrativt støttesystem. Antall klubber innenfor hver av disse arbeidsplassene ville imidlertid vært for lite til å kunne sammenlignes med andre klubber i den kvantitative analysen. I kapittel 6 vises det til hvilke arbeidsplasser det er tale om dersom dette fremgår av de kommentarene som er gitt. Det er også gjort analyser av likheter og forskjeller mellom lokallag og klubber som henholdsvis var tatt ut i streik eller ikke tatt ut. Det er for øvrig kun signifikante forskjeller i det kvantitative materialet som omtales i rapporten. 1.9 Avsluttende betraktninger om datamaterialet Ovenfor har vi gjort rede for kjennetegn ved utvalget av klubber og lokallag som inngår i det datamaterialet som denne evalueringen har tilgang til, gjennom spørreundersøkelsen som ble sendt ut. I tillegg inngår svar fra samtlige fylkeslag. Når vi ser det foreliggende datamaterialet under ett, mener vi at det gir et representativt bilde av hvordan klubber, lokallag og fylkeslag har vurdert temaene som inngår i spørreskjemaet knyttet til de ulike fasene i tariffoppgjøret. 15

16 2. Særavtaleforhandlingene om arbeidstid fra oppstart til brudd Som nevnt i kapittel 1, følger strukturen i denne rapporten de ulike fasene i tariffoppgjøret på KSområdet med særlig vekt på den betydning som særavtaleforhandlingene om lærernes arbeidstid fikk. Samme struktur lå til grunn for det spørreskjemaet som denne evalueringen bygger på. Vi skal i dette kapitlet se nærmere på fasen som var foranledningen til at fjorårets hovedtariffoppgjør på KS-området ble særlig krevende, nemlig bruddet mellom partene i nevnte særavtaleforhandlinger. I spørreskjemaet inngikk følgende tekst som bakgrunn for de spørsmålene klubber, lokallag og fylkeslag ble bedt om å vurdere: «Særavtaleforhandlingene om arbeidstidsavtale for skoleverket (SFS 2213) startet i november 2013 og brøt sammen i slutten av januar Forhandlingene avdekket stor avstand mellom partene. Utdanningsforbundets overordnede mål var en sentral avtale som sikret felles rammebetingelser for skoler i hele landet og nok tid til kjerneoppgaver som undervisning og pedagogisk ledelse. Utdanningsforbundet krevde reduksjon i årsrammene for undervisning, tid til faglig og pedagogisk veiledning for nyutdannede, profesjonelt handlingsrom og ledelsesressurs. KS ønsket større lokal frihet og ville i sine krav fjerne sentrale bestemmelser som sikrer lærerne tid til for- og etterarbeid og gi skolens ledelse større styringsrett over lærernes arbeidstid. KS ønsket også å spre skoleåret over flere uker.» 2.1 Formidling av kravene i arbeidstidsforhandlingene til medlemmene I forhandlinger om avtaleverk med vesentlig betydning for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, er det viktig at Utdanningsforbundets krav er godt kjent og godt forankret i medlemsmassen. I evalueringen spurte vi hvorvidt Utdanningsforbundet sentralt klarte å gjøre kravene i særavtaleforhandlingen om arbeidstid kjent for medlemmene. 16

17 Figur 2.1: I hvilken grad klarte Utdanningsforbundet sentralt å gjøre kravene i arbeidstidsforhandlingene kjent blant medlemmene? Prosent (n=18, 258 og 1566) Fylkeslag Lokallag Klubber I svært stor grad I stor grad I liten grad I svært liten grad Vet ikke Vi ser av figur 2.1 at lokallagsstyrer og klubber har en relativt lik oppfatning av om Utdanningsforbundet sentralt evnet å gjøre kravene kjent for medlemmene. Blant både lokallagstyrer og klubber svarer rundt 70 prosent at man i svært stor eller stor grad lyktes med dette. Samlet sett er likevel lokallagene noe mer positive på dette punktet enn klubbene. Det er ikke statistisk signifikante forskjeller på tvers av klubber fra henholdsvis barnehage, grunnskole, videregående skole eller andre type arbeidsplasser. Ser vi på fylkeslagene, så er disse mer delt og dermed også noe mere kritiske i sin oppfatning. Halvparten av fylkeslagene mener Utdanningsforbundet sentralt i liten eller svært liten grad klarte å gjøre kravene kjent. Den andre halvparten er av motsatt oppfatning. Ett fylkeslag påpeker: «Det var overraskende mange som, av ulike årsaker, ikke var kjent med kravene i arbeidstidsforhandlingene selv om disse var publisert på ulike måter fra sentralt nivå. Fylkeslaget bidro til å gjøre kravene kjent gjennom deltakelse på lokallagsårsmøter/medlemsmøter og på kurs. Det ble til stadighet minnet om viktigheten av at medlemmene var kjent med kravene. Hvordan prosessene var lokalt for å gjøre kravene kjent, er vanskelig å vite» (fylkeslag). Et annet fylkeslag trekker fram kompleksiteten i kravene som forklaring på hvorfor man mener kravene ikke var godt nok kjent: «Kravene fra UDF var formulert med for mange ord, noe som medfører at det ble vanskelig å nå fram til det enkelte medlem. Selv ikke HTV og ATV kunne redegjøre klart og tydelig for kravene fra UDF» (fylkeslag). 17

18 Et tredje trekker fram at det kom mye informasjon fra sentralleddet til fylkeslagene som ble benyttet til å tydeliggjøre kravene i skolering og på lokallagsårsmøter, men dette var imidlertid først på et senere tidspunkt. I tillegg finner vi også kommentarer på at språket som benyttes i kravformuleringer framstår som tariffteknisk og dermed for lite tilgjengelig for en del medlemmer. For defensive og utydelige krav i følge klubbnivået Generelt har både klubber, lokallag og fylkeslag en rekke tilleggskommentarer som utdyper og nyanserer svarene som framgår av figur 2.1 over. Selv om mange synes å mene at kravene var relativt godt kjent, er det likevel mange synspunkter på kravene og hvor godt formidlet og forankret de faktisk var. Mange klubber i grunnskole og videregående skole synes å mene at kravene ikke var tydelige nok eller at de var lite offensive sammenlignet med KS sine. Flere mener også at KS sine krav var mer kjent enn Utdanningsforbundets. I den sammenheng blir det både etterlyst en styrking av det interne organisasjonsarbeidet for å sikre økt forståelse av avtaleverket, samt mer og tydeligere informasjon innad i organisasjonen. Sitatene under illustrerer noe av dette: «Vi visste mer om KS krav enn om UDFs krav! KS hadde tydeligere krav, våre krav var vanskeligere å lese seg til hva var, utover å beholde det vi hadde» (klubb, grunnskole). «Krava til forbundet var for vagt formulert og svært defensive. Dei uttrykte eigentleg berre eit ønskje om «status quo». Vi treng ei leiing som er visjonær og går inn i forhandlingar med eit ønskje om å betre arbeidskvardagen til dei som jobbar der ikkje berre oppretthalde det som er eller føre regjeringa si sak. Utdanningsforbundet må våge å krevje noko.» (klubb, grunnskole). «KS ledet an i retorikken. UDF for lite offensive. Savnet konkrete tallambisjoner. For lite synliggjøring av hva lærernes arbeidstid er og konsekvenser av endring» (klubb, videregående skole). «( ) Det er lettare å nå fram når krava er spesifikke og klart formulerte. Då veit vi kor vi vil» (klubb, videregående skole). Det er også flere klubber som spør seg om KS hadde som bevisst strategi at arbeidstid skulle bli en del av hovedtariffoppgjøret, for på den måten å kunne sette krav om tid og lønn opp mot hverandre. Det pekes også på at Utdanningsforbundet er nødt til å ha mer å gå på i forhandlingene, og at kravene derfor må være langt tøffere i utgangspunktet. Atter andre påpeker at det først etter bruddet ble tydelig hva Utdanningsforbundets krav faktisk var. Ser vi på klubber i barnehagene og blant andre medlemsgrupper, får vi av tilleggskommentarene et inntrykk av at de opplever seg glemt og nedprioritert i arbeidstidsforhandlingene. Spesielt klubber i barnehage opplever det som en forskjellsbehandling at lærerne fikk streike, mens barnehagelærernes avtale endte i nemnd: 18

19 «Vi mener at arbeidstidsavtalen til både lærerne og barnehagelærerne burde vært knyttet til hovedtariffavtalen. Vi opplevde en forskjellsbehandling i prosessen siden lærerne fikk «lov» til å streike vår avtale endte i nemnd» (klubb, barnehage). Lokallag og fylkeslag om krav og forankring Lokallagene har også gitt tilleggskommentarer rundt denne fasen (jf. tabell 1.2). Også på dette nivået i organisasjonen er det enkelte som påpeker at Utdanningsforbundets krav var for defensive eller at Utdanningsforbundet ikke nådde ut med sitt budskap i denne fasen. Andre lokallag viser imidlertid til at kravene fra Utdanningsforbundet var gode, men at de ble overskygget av KS krav. Denne variasjonen i synspunkt finner vi igjen på fylkeslagsnivå. Fra lokallagene påpekes det også at KS viste liten vilje til å få forhandlingene om lærernes arbeidstidsavtale i havn: «Kravene fra KS kom tydeligere fram enn våre. Argumentasjonen mot disse kravene gjorde at våre krav ble mindre tydelige» (lokallag). «Nokre moment var uklåre og kunne dermed tolkast ulikt. Uklare bodskaper» (lokallag). «Vi hørte lite i media før bruddet i januar. Da bruddet var et faktum ble det bra omtale i media» (lokallag). «Burde vore oppmodning om hardare trykk frå grasrota i denne perioden» (lokallag). Når det gjelder fylkeslagene, så er de særlig opptatt av informasjon og kommunikasjon mellom ulike organisasjonsledd og ikke minst informasjon rettet mot medlemmene. Det fylkeslagene trekker fram som mangler eller utfordringer på dette området, kan forklare hvorfor halvparten av fylkeslagene mener Utdanningsforbundet sentralt i liten eller svært liten grad evnet å gjøre kravene kjent blant medlemmene. Når vi vet at særlig klubbene opplever kravene som utydelige og lite kjent, understreker det viktigheten av fylkeslagenes vurderinger om behovet for gode organisasjons- og kommunikasjonsmessige prosesser på dette området. Blant annet påpeker et fylkeslag at det var for svak mobilisering av medlemmene i denne perioden. For øvrig er sitatene under illustrerende for de synspunkt som kommer fram: «Vår strategi har ikke hatt en «kampstrategi» knyttet opp mot en eventuell kommende konflikt om arbeidstid. Burde hatt en bedre strategi når det gjelder kommunikasjon ut til medlemmer og opinionen» (fylkeslag). «Vi ønsker oss at Utdanningsforbundets nettsider kan legge ut resultat, protokoller og avtaler raskere. Det er unødvendig at vi må finne dette på KS nettsider flere dager/uker før de er tilgjengelige på våre egne» (fylkeslag). Flere av fylkeslagene stiller også spørsmål ved i hvilken grad man fra sentralt hold faktisk la vekt på å mobilisere og inkludere medlemmene i denne fasen. Vi skal komme tilbake til det til sist i dette kapitlet. 19

20 2.2 Uheldig, men uunngåelig Da særavtaleforhandlingene om arbeidstid brøt sammen i slutten av januar 2014, var det klart at striden om lærernes arbeidstidsavtale ville inngå i hovedtariffoppgjøret. I evalueringene ble fylkeslag, lokallag og klubber spurt om hvordan de vurderer ledelsens beslutning om å bryte forhandlingene med KS. Figur 2.2: Utdanningsforbundet sentralt besluttet å bryte særavtaleforhandlingene om arbeidstid med den konsekvens at de ble en del av hovedtariffoppgjøret. Er dere enig eller uenig i at det var en riktig beslutning? Prosent (n=18, 256 og 1564) Helt enig Delvis enig Delvis uenig Fylkeslag Lokallag Klubber 10 Helt uenig Vet ikke Figur 2.2 viser at det er stor tilslutning til denne beslutningen på alle nivåer i organisasjonen. Samtlige fylkeslag svarer her helt enig. Det samme gjelder tre av fire lokallag, og samlet sett er 90 prosent av lokallagene enten helt eller delvis enig i at rett beslutning ble tatt. Derimot er klubbene mindre samstemte i sine svar her. Om lag tre fjerdedeler er helt eller delvis enig i ledelsens beslutning om å bryte forhandlingene. Knappe 20 prosent er helt eller delvis uenig, mens om lag 10 prosent av klubbene svarer vet ikke. Det er her statistisk signifikante forskjeller i klubbenes svar etter type arbeidsplass. Det er flere barnehageklubber og klubber ved andre type virksomheter enn grunnskole og videregående skole som er uenig i beslutningen om å bryte forhandlingene. Når vi vet hvor stor betydning spørsmålet om lærernes arbeidstid fikk i hovedtariffoppgjøret, er ikke dette funnet overraskende. Det understøttes også av de åpne kommentarene fra barnehageklubbene og andre medlemsgrupper i KS-området: «Det burde vært ferdig forhandlet før vi startet med hovedtarifforhandlingene» (klubb, barnehage). «At arbeidstidsforhandlingene ble en del av hovedtariffoppgjøret gjorde at det økonomiske oppgjøret ble skadelidende» (klubb, andre medlemsgrupper). 20

21 Samtidig er det også klubber utenom grunnskole og videregående skole som helt spesifikt støtter beslutningen, til tross for at de selv opplever å ha tapt økonomisk på konflikten fordi lønnsøkningen først ble gjeldende fra 1. september og ikke 1. mai: «Noen av våre medlemmer syns lærerne blir forprioritert i Utdanningsforbundet. Vi støtter dem i streiken angående arbeidstid, men vi tapte på det økonomisk, noe som er litt surt. Men saken er viktig, viktig prinsipp» (klubb, andre medlemsgrupper). I likhet med klubber i grunnskole og videregående skole stiller flere spørsmål ved om Utdanningsforbundet sentralt egentlig hadde noe annet valg enn å bryte forhandlingene men kanskje burde nettopp det ha vært bedre kommunisert. Når det gjelder klubbene i grunnskole og videregående skole, synes også svært mange av disse å mene at arbeidstid og lønn rent prinsipielt må forhandles hver for seg, og at fokus i hovedtarifforhandlinger skal være på lønn. Samtidig uttrykker de fleste at dette var vanskelig å unngå denne gangen. I tillegg stiller flere spørsmål ved om det egentlig fantes noe alternativ, eller hva konsekvensen i så fall ville ha blitt: «Det var lite gunstig at forhandlingene om arbeidstiden for lærerne ble en del av hovedtariffoppgjøret, men slik situasjonen ble var det vanskelig å se andre løsninger som kunne gi et akseptabelt utfall» (klubb, grunnskole). «Godt utført arbeid i denne perioden av leiinga. Det var viktig for å få forbetringar i avtalen og å stå i mot presset frå KS om forverring av avtalen. Dei fleste medlemmer meinte det var rett å bryte arbeidstidsforhandlingane» (klubb, grunnskole). «Det var riktig i den situasjonen vi var i da, med det er prinsipielt galt fordi det vil medføre at lønn og andre arbeidsforhold blir nedprioritert, og nettopp det skjedde her» (klubb, videregående skole). «Det er vanskelig å svare på spm 9 [riktig beslutning å bryte særforhandlingene om arbeidstid?], då vi ikkje har fullgod kunnskap om kva som elles var blitt konsekvensen» (klubb, videregående skole). Også lokallagene framhever at bruddet i særavtaleforhandlingene fikk konsekvenser for forhandlingene om økonomien i oppgjøret. Og selv om også disse mener at lønn og arbeidstid ideelt sett burde holdes atskilt, ser ikke lokallagene på det å godta KS tilbud om arbeidstid som et reelt alternativ. At man faktisk fikk streikerett på spørsmålet om arbeidstid blir framhevet, i likhet med av noen klubber, som positivt: «Viktig å bryte for å markere at vi ikke kunne akseptere KS sine krav, at vi ikke ville gå med på en slik forverring av vår arbeidstidsavtale» (lokallag). «Negativt at det blir en del av hovedtariffen. Uheldig for lønnsforhandlingene. Positivt at vi da har streikerett» (lokallag). 21

22 Blant fylkeslagene er det få som har funnet det nødvendig å kommentere dette spørsmålet ytterligere. To fylkeslag påpeker eksplisitt at lærernes arbeidstid tok fokuset bort fra lønn og/eller andre medlemsgrupper, men at beslutningen om å bryte arbeidstidsforhandlingene likevel var riktig. 2.3 Tilstrekkelig informasjon om medlemmenes syn på arbeidstid? De åpne kommentarene rundt denne fasen av konflikten berører også enkelte andre momenter som bør trekkes fram. Dette dreier seg særlig om de organisasjonsmessige prosessene i forkant av arbeidstidsforhandlingen og ikke minst om tariffhøringen som ble gjennomført høsten Som nevnt over er flere lokallag opptatt av at man kunne ha mobilisert og involvert medlemmene bedre på et tidligere tidspunkt, og i den forbindelse blir det stilt spørsmål ved om ledelsen var tilstrekkelig opplyst om medlemmenes standpunkter når det gjaldt arbeidstid. En del lokallag mener at arbeidstid burde vært viet større oppmerksomhet i tariffhøringen: «Høringene om tariff burde vektlagt arbeidstid i større grad slik at sentralstyret og forhandlingsdelegasjonene forsto hvor sterkt medlemmene i skole var opptatt av SFS 2213» (lokallag). «På tariffhøringene som ble holdt, og hvor medlemmer av sentralstyret var på besøk, ble det tydelig proklamert at de kjente medlemmenes ståsted, og kjente våre prioriteringer. Dette ble utydelig i forhandlingene» (lokallag). Som vi ser av sitatene over gir noen lokallag også uttrykk for at det fra sentralt hold var signalisert at man visste hvor «skoen» trykket når det gjaldt arbeidstid, og at det var grunnen til at arbeidstid ikke var en mer eksplisitt del av tariffhøringen. Flere lokallag synes derimot at arbeidstid burde ha vært diskutert grundigere i forkant, og at Utdanningsforbundet sentralt burde ha lyttet mer til de signaler som kom fra «grasrota». Også fylkeslagene berører dette. Her påpekes det at arbeidstid burde ha vært en mer sentral del av tariffhøringen, og at forberedelsene til arbeidstidsforhandlingene ikke var gode nok. Dermed mistet man også muligheten til en grundig debatt i organisasjonen om dette spørsmålet. Det uttrykkes også et ønske om en større involvering av fylkeslederne gjennom hele prosessen, og at fylkeslederne burde vært spurt til råds før man anbefalte meklerens skisse. Tilsvarende er flere av klubbene opptatt av at Utdanningsforbundet sentralt hadde for liten innsikt i medlemmenes synspunkter, og at de burde ha vært sterkere involvert: «Signalene var klare høsten Vi hadde ingenting å gi på arbeidstid. Det burde forhandlingsledelsen tatt konsekvensen av ved forhandlingene i våres og ikke anbefalt avtalen som ble framforhandlet da» (klubb, videregående skole). «Medlemmene kunne vært tatt med i prosessen tidligere, i form av å bli spurt om viktigheten av at særavtaleforhandlingen om arbeidstidsavtale for skoleverket skulle lede fram til en løsning og unngå at arbeidstid ble en del av Tariff 2014» (klubb, grunnskole). 22

23 Evalueringen kan tyde på at mange klubber gjennom tariffhøringen enten mener å ha gitt tydelige signaler i forbindelse med arbeidstidsforhandlingene, og at sentralleddet i organisasjonen på dette tidspunktet har gitt utrykk for at de hadde tilstrekkelig kunnskap om hva som var viktig for medlemmenes i spørsmålet om lærernes framtidige arbeidstidsavtale. Det kan ha bidratt til å forsterke avstanden mellom ledelsen og medlemmene i neste fase av konflikten. Vi skal se nærmere på dette i kapittel 3. 23

24 3. Meklerens skisse til løsning og den første uravstemningen Vi skal i dette kapitlet se på hvilke tilbakemeldinger klubber, lokallag og fylkeslag har gitt tilknyttet fasen fra meklerens skisse til løsning forelå, til og med den første uravstemningen i Utdanningsforbundet. I spørreskjemaet ble følgende tekst benyttet som faktagrunnlag: «Etter at særavtaleforhandlingene brøt sammen i januar, ble arbeidstid en del av hovedtariffoppgjøret i KS-området. Forhandlingene mellom Utdanningsforbundet og KS startet 3. april med frist for å komme til enighet 1. mai. Det ble brudd mellom partene og oppgjøret gikk til mekling. I løpet av mai var det flere møter mellom partene. Mekleren la 26. mai fram et forslag som forhandlingsdelegasjonene fra alle hovedorganisasjonene og KS anbefalte. De andre lærerorganisasjonene (Skolenes Landsforbund, Musikernes Fellesorganisasjon og Norsk Lektorlag) sa likevel nei til denne løsningen. Sentralstyret i Utdanningsforbundet vedtok 3. juni at Meklerens forslag til ny tariffavtale og ny avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet skulle sendes til uravstemning. Utdanningsforbundets medlemmer i KS-området skulle ta stilling til hele tariffavtalen da de avla stemme. Deltakelsen var svært høy, 67 prosent av medlemmene på KS-området deltok i uravstemningen.» Det ble også vist til at skissen var beskrevet i uravstemningsdokumentet som var tilgjengelig på nettsidene. 3.1 Om anbefaling av meklerens skisse til løsning Vi vet ikke minst fra resultatet av uravstemningen at ledelsens anbefaling av meklerens skisse til ny tariffavtale og ny avtale om arbeidstid for lærere resulterte i reaksjoner og mobilisering blant medlemmene. Det var stor avstand mellom ledelsen av Utdanningsforbundet og organisasjonens medlemmer med hensyn til hva som kunne aksepteres når det gjaldt endringer i lærernes arbeidstidsavtale. I evalueringen ble derfor klubber, lokallag og fylkeslag bedt om å ta stilling til tre ulike påstander knyttet til beslutningen fra Utdanningsforbundets ledelse om å anbefale meklerens skisse til løsning. Under følger en grafisk framstilling av organisasjonsleddene svar for de tre påstandene (jf. figur 3.1, 3.2, og 3.3). Den enkelte påstand kommenteres fortløpende. 24

25 Figur 3.1: Utdanningsforbundets ledelse burde ikke godtatt skissen. Prosent (n=18, 256 og 1548) Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke Fylkeslag Lokallag Klubber Klubbene er de som i størst grad er enig i at Utdanningsforbundets ledelse ikke burde godtatt skissen. Hele 78 prosent av klubbene sier seg her helt enig, mens 13 prosent er delvis enig. Det er signifikante forskjeller i svar på tvers av type arbeidsplasser. Blant klubber i grunnskolen og i videregående skole er hele 96 og 97 prosent helt eller delvis enig i påstanden, mens dette til sammenligning kun gjelder 78 prosent av klubbene i barnehager. For andre medlemsgrupper er andelen klubber som sier seg helt eller delvis enig i påstanden 88 prosent. Det er ikke store forskjeller i svar, dersom vi sammenligner klubbene totalt sett med lokallagene. Også blant lokallagene er hele 86 prosent helt eller delvis enig i at meklerens skisse ikke burde vært godtatt av Utdanningsforbundets ledelse. Av disse er 61 prosent helt enig i påstanden. Knappe 10 prosent av lokallagene er delvis eller helt uenig i påstanden. I tillegg svarer en liten andel vet ikke. På fylkeslagsnivå er om lag to tredjedeler helt eller delvis enig i at skissen ikke burde vært godtatt. Blant de resterende fylkeslagene finner vi at i underkant av en fjerdedel er enten delvis eller helt uenig i påstanden, og slik sett uttrykker støtte til ledelsens beslutning. Vi ser også at to fylkeslag svarer vet ikke på denne påstanden. En mulig forklaring på denne forskjellen mellom klubber ved ulike type arbeidsplasser, er den betydningen lærernes arbeidstid fikk i hovedtariffoppgjøret. Lærerne i skolen var direkte berørte av de foreslåtte endringene i skissen og dermed mer opprørt. Fordi andre elementer i hovedtariffoppgjøret kom mer i bakgrunnen, var det nok i noe større grad tilslutning til anbefalingen for klubber utenom grunnskole og videregående skole, og da særlig barnehageklubber. Tilsvarende kan det faktum at medlemmer ved andre type arbeidsplasser i noe større grad enn barnehagen er enig i påstanden, forklares ved at medlemmer i voksenopplæringen inngår i denne gruppen. Lærerne i voksenopplæringen ville også bli berørt av endringer i lærernes arbeidstidsavtale. Disse forskjellene til tross det er verdt å 25

26 merke seg at uenigheten i ledelsens beslutning generelt er stor på alle typer arbeidsplasser, noe som tyder på stor solidaritet på tvers av medlemsgrupper, og at dette for mange dreide seg om viktige prinsipper og profesjonskamp. Det påpekes samtidig fra særlig barnehageklubber at «lønn måtte vike for arbeidstid» (jf. også kapittel 6). For øvrig er følgende sitater fra tilleggskommentarene illustrerende: «Vi forstår ikke hvordan UDF kunne anbefale denne avtalen for oss. Det var en styring mot rasering av hele læreryrket og dets egenart» (klubb, grunnskole). «Vi ble meget overrasket over at ledelsen i UDF anbefalte denne skissen, sett opp mot den grundige prosessen i organisasjonen på forkant. Etter vår oppfatning var grasrota temmelig samstemt om at vi ikke hadde noe å gi i forhold til til KS. I særdeleshet på arbeidstid. Hadde ledelsen sett/gått gjennom hva grasrota mente??» (klubb, videregående skole). Et strategisk valg? I tillegg er det enkelte klubber som tolker ledelsens anbefaling som et rent strategisk valg, eller som mener dette var et strategisk klokt valg slik tariffoppgjøret og streiken utviklet seg: «Her var det svært ulike meiningar i klubben delvis ut frå kva ein røysta i utavstemninga og delvis ut frå om ein les spørsmålet som kva ein tenkte der og då eller om ein les spørsmålet ut frå kva effekt det fekk i ettertid. Første påstand var det ikkje noko klart fleirtal for noko alternativ derfor et det svart veit ikkje. Dersom klubben skulle lese spørsmålet som sett i etterpåklokskapens lys ville det vore eit klart fleirtal for ueinig. Mange av dei som røysta nei, meiner likevel no at tidspunktet for streiken var betre slik det vart og at det for neste runde var gunstig at riksmeklarens si skisse låg på bordet dermed meiner dei at strategisk var det klokt at leiinga godtok skissa, sjølv om dei den gong meinte ein ikkje burde ha godteke den» (klubb, videregående skole). «Innhaldsmessig var det feil å seie ja til skissa. Prosessmessig slo det veldig heldig ut, men om dette var planlagt eller ikkje veit ein ikkje» (klubb, videregående skole). Et komplisert spørsmål, med nyanserte svar Ser vi på lokallagenes tilleggskommentarer finner vi forklaringer på hvorfor man er enig i påstanden, men også utsagn som vitner om større grad av forståelse for ledelsens beslutning enn det tallene i figur 3.1 indikerer: «Det var mye skuffelse, sinne og frustrasjon over at Utdanningsforbundet gikk med på å anbefale resultatet. Tilliten ble dårlig og vi opplevde at flere sa de ville melde seg ut av forbundet når dette var over» (lokallag). «Det er forskjell på å se noe i etterpåklokskapens lys og å kunne ta avgjørelser i forkant av en prosess. Det er åpenbart at resultatet av en streik ikke ville vært den samme dersom dette hadde blitt en Unio-streik» (lokallag). 26