FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: ONSDAG kl.

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: ONSDAG kl. 13:00 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter med mindre det foreligger gyldig forfall. Gyldig forfall meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Flesberg kommune, 3. mars 2016 Oddvar Garaas ordfører NB! Merk at formannskapets saksordfører fremmer sak 6 og 7 i kommunestyret

2 Side 2 av 2

3 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 5/16 Meldinger, PS 6/16 Skole, flerbrukshall og svømmehall - anbefalinger til videre arbeid. Formannskapets ordfører Bjørg Homelien, i kommunestyret PS 7/16 Tilpasning av tjenester og økonomi i helse- og omsorgsetaten. Formannskapets saksordfører Jon Olav Berget, i kommunestyret Utvalgsleder Henrik Meisner

4 FLESBERG KOMMUNE Meldinger, Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2016/40 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /16 Rådmannens anbefaling: Saksopplysninger: a) Møteprotokoll fra komiteen for livsløp og kultur, Vurdering: Vedlegg: 1 Protokoll - møte i komiteen for livsløp og kultur

5 FLESBERG KOMMUNE HOVEDUTSKRIFT Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesberg skole Dato: Tidspunkt: kl. 13:00-16:40 Følgende medlemmer møtte: Anne Berit Ravnås Ingunn Garaas Ole Helge Sønåsen Lene Kofstad Robert Sørfosbog Hansen Henrik Meisner Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Anne H Simensen Følgende varamedlemmer møtte: Kari Hay Teksle Følgende fra administrasjonen møtte: Helse- og omsorgssjef Helen Catherine Cuenoud. Oppvekstog kultursjef Ragnhild Vihovde Kaldestad, var sekretær. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 1/16 Meldinger, 3.februar 2016 PS 2/16 Anmodning om bosetting av flyktninger i Flesberg kommune 2016/2017 PS 3/16 Tilpasning av tjenester og økonomi i helse- og omsorgsetaten PS 4/16 Omsorgstjenesten -deltakelse i forsøk med statlig finansiering Ingunn Garaas Henrik Meisner Anne Berit Ravnås PS 1/16 Meldinger, 3.februar 2016 Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Meldingene ble enstemmig tatt til etterretning. Vedtak i komiteen for livsløp og kultur : Meldingene tas til etterretning.

6 PS 2/16 Anmodning om bosetting av flyktninger i Flesberg kommune 2016/2017 Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Repr. Ingunn Garaas, Sp, gikk inn for rådmannens anbefaling, med følgende endring: Ta bort «minst» i rådmannens anbefaling pkt. 2. Repr. Ole Helge Sønåsen, FrP: Opprettholder vedtak fra kommunestyrebehandlingen; , pkt 1: 1. Flesberg kommune vedtar å bosette 14 flyktninger i 2015 og 14 flyktninger i Familieinnvandring kommer i tillegg. Det ble først votert over FrP s endringsforslag som falt med 5 mot 2 stemmer. Det ble deretter votert over repr. Garaas sitt forslag, der komiteen enstemmig foreslår at kommunestyret vedtar repr. Garaas sitt forslag. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur : 1) Flesberg kommune tar i imot 15 flyktninger i 2016, hvorav 5 enslige barn og unge. 2) Flesberg kommune tar i 2017 imot 15 flyktninger i 2017, hvorav inntil 5 enslige barn og unge. 3) Rådmannen gis myndighet til å justere stillingsnivået i egne tjenester etter eventuelle behov som måtte oppstå. Dette under forutsetning av at det finansieres innenfor rammen av statlige overføringer. PS 3/16 Tilpasning av tjenester og økonomi i helse- og omsorgsetaten Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Komiteen fremmet følgende omforente forslag som ble enstemmig vedtatt: Saken sendes tilbake til administrasjonen der en ber om at tiltakene konkretiseres nærmere. Komiteen opplever at rapporten fra organisasjonsutviklingsprosessen i helse- og omsorgsetaten er mangelfull. Den belyser ikke tiltakene tilstrekkelig og innsparingspotensiale bør komme bedre fram. Tilpasningene gjennomgås på nytt, idet flere av tiltakene som er foreslått allerede fraviker fra rapporten og virker lite realistiske. Komiteen ber om at det også sees på endringsmuligheter i administrasjonen og at det utredes samarbeidsmuligheter i alle tre Numedalskommunene for om mulig å få en bedre effekt av innsparingstiltakene.det forutsettes at ergoterapeutstillingen opprettholdes med 100%. Komiteen mener at brukerne må tas inn i prosessen Vedtak i komiteen for livsløp og kultur : Saken sendes tilbake til administrasjonen der en ber om at tiltakene konkretiseres nærmere. Komiteen opplever at rapporten fra organisasjonsutviklingsprosessen i helse- og omsorgsetaten er mangelfull. Den belyser ikke tiltakene tilstrekkelig og innsparingspotensiale bør komme bedre fram. Tilpasningene gjennomgås på nytt, idet flere av tiltakene som er foreslått allerede fraviker fra rapporten og virker lite realistiske. Komiteen ber om at det også sees på endringsmuligheter i administrasjonen og at det utredes samarbeidsmuligheter i alle tre Numedalskommunene for om mulig å få en bedre effekt av innsparingstiltakene.det forutsettes at ergoterapeutstillingen opprettholdes med 100%. Komiteen mener at brukerne må tas inn i prosessen. PS 4/16 Omsorgstjenesten -deltakelse i forsøk med statlig finansiering Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Leder Anne Berit Ravnaas, H, la fram følgende forslag: Flesberg kommune takker ta til tilbudet om å delta i forsøk med statlig finansiering av helse og omsorgstjenestene, i gruppe B. Side 2 av 3

7 Komiteen foreslår med 5 mot 2 stemmer at kommunestyret vedtar Anne Berit Ravnaas sitt forslag. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur : Flesberg kommune takker ta til tilbudet om å delta i forsøk med statlig finansiering av helse og omsorgstjenestene, i gruppe B. Side 3 av 3

8 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 614 Saksmappe 2006/761 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Skole, flerbrukshall og svømmehall - anbefalinger til videre arbeid MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /16 formannskapet kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Det anbefales å bygge 1-10 skole og flerbrukshall på Stevningsmogen, da dette i et generasjonsperspektiv fremstår som det skolefaglig og økonomisk sett beste alternativet. 2. Det anbefales at en ny svømmehall tas med i den videre planleggingen og anbudskonkurransen som skal gjennomføres. Selve byggingen kan være en opsjon i tillegg til skole og flerbrukshall, som kommunen står fritt til å benytte. Det antas å være en stor gevinst knyttet til å bygge alt samtidig. 3. Rådmannen bes ta initiativ til en dialog med næringslivsaktører, idrettsrådet og andre for å avklare interesse for å inngå mer forpliktende samarbeid som kan skaffe driftsinntekter til en svømmehall. Herunder vurdere egnet driftsform. Beregnet kostnad til dette arbeidet estimeres til kr ,-. 4. Det anbefales at flytting av folkebiblioteket fra Flesbergtunet til Stevningsmogen legges til grunn i den videre planleggingen, slik at det etableres et kombinert skole- og folkebibliotek 5. Det anbefales at Flesberg kommune og Kongsberg kommunale eiendomsforetak, KKE, inngår en samarbeidsavtale, der KKE står for den praktiske koordineringen av utbyggingsprosjektet, herunder anskaffelse av prosjektledelse og prosjekteringsteam. Rådmannen gis fullmakt til å fremforhandle avtalen med KKE. 6. Det foreslås at prosjektet styres av en kommunal styringsgruppe ledet av rådmannen. Øvrige deltakere er teknisk sjef og oppvekst og kultursjef. Medvirkning fra brukerne sikres gjennom KKEs prosjektmodell. 7. I rulleringen av økonomiplanen avsettes det 272,7 mill.kr til skole, flerbrukshall og svømmehall i investeringsbudsjettet for årene Endelig omfang avklares i løpet av 2016 (se pkt. 8). Ved gjennomføring av planlegging i 2016 avsettes 5 mill.kr av den totale rammen. Av dette er forprosjektkostnaden estimert til ca. 1,5 mill.kr., og kan dekkes av eksisterende bevilgning til forprosjektet. Rådmannen bes komme tilbake til kommunestyret under behandling av tertialrapport 1 ved behov for evt. budsjettjusteringer. 8. Før prosjektet går inn i detaljprosjekteringsfasen, gjennomføres et forprosjekt som danner grunnlag for kommunestyrets endelige budsjettvedtak og finansieringsplan for prosjektet (august/september 2016).

9 Saksopplysninger: Det vises til vedlagte rapport fra gjennomførte skisseprosjekter , som beskriver bakgrunn for saken, løsningsalternativer med oppdaterte kostnadsoverslag m.v. 1. Utbyggingsalternativene som er utredet Rapporten fra gjennomført skisseprosjekt har på oppdrag fra kommunestyret utredet to hovedalternativ for utbygging av skole og flerbrukshall: 1. Ny 1-7 skole og flerbrukshall på Stevningsmogen. Ungdomsskole i Flesberg. Planløsningen er tilrettelagt for utvidelse til 1-10 skole i et senere byggetrinn. 2. Ny 1-10 skole og flerbrukshall på Stevningsmogen. Skissene viser også hvordan en svømmehall på 1750 m2 kan plasseres i en kompaktløsning. Begge alternativene inneholder plass til kombinert skole- og folkebibliotek. I tillegg til disse to alternativene er det utarbeidet et kostnadsoverslag på et alternativ 0, d.v.s. at de eksisterende skolene blir rehabilitert til en standard som tilfredsstiller dagens krav. Tabellen under viser investeringskostnader, driftskostnader og renter og avdrag på lån for de fire alternativene, som vel og merke ikke er likeverdige m.h.t. innhold. 2. Kostnader Tabell 1: Sammenligning av årskostnader Kostnadskalkyle i 1000 kr m/driftskostnader 2020 Dagens løsning Alternativ 0 Alternativ 1a Alternativ 1b Alternativ 2 Kostnader 2016 Rehabilitere Lampeland og Flesberg skole Stevningsmogen uten svømmehall 1-10 på Stevningsmogen med svømmehall 1-7 på Stevningsmogen og 8-10 i Flesberg (10 år 2 ) Dimensjonerende elevtall investering Br.areal skolebygg og gymsal m Flerbrukshall m Svømmehall m Sum m2 bygg Antall m2 pr. elev eks. sømmehall Sum investeringer Tilskudd og egenkapital Tillegg usikkerhet 8 % Lånebehov (inkl. sikkerhetsmargin) Sum driftskostnader Sum renter og avdrag på lån Sum årskostnader Økning årskostnad ift Kostnadsforskjeller ift. alt ) Rehabilitering av skolen i Flesberg og barneskolen på Lampeland (1-4 og 5-8 skole). Kr/m2 80 % av nye bygg. Ikke svømmehallen 2) Flesberg skole blir dagens standard. Maks varighet 10 år uten å utvide Lampeland eller rehabilitere U-skoledelen Alternativ 1 a eller b er det åpenbart beste alternativet for kommunen og for tjenestetilbudet. Det lønner seg å bygge nytt og mer arealeffektivt. Forskjellen i årskostnader for alternativet med svømmehall er 6 mill. kr pr. år, uten at det er regnet inntekter på bruken. I alle alternativene er det lagt til grunn låneopptak med 40 års nedbetalingstid, som vurderes som korrekt da avskrivningstiden i regnskapet vil være 50 år. Tabell 2 viser årskostnadene med 30 års nedbetalingstid på lån. Årskostnadene for f.eks. alternativ 1a, vil da øke med 1,4 mill. kr pr. år. Side 2 av 5

10 Tabell 2: Årskostnader med 30 års nedbetalingstid på lån Kostnadskalkyle i 1000 kr m/driftskostnader 2020 Dagens løsning Alternativ 0 Alternativ 1a Alternativ 1b Alternativ 2 Kostnader 2016 Rehabilitere Lampeland og Flesberg skole Stevningsmogen uten svømmehall 1-10 på Stevningsmogen med svømmehall 1-7 på Stevningsmogen og 8-10 i Flesberg (10 år 2 ) Sum årskostnader 30 års lånetid Økning årskostnad ift Kostnadsforskjeller ift. alt Gjennomføringsplan for byggeprosjektet Basert på kommunestyrets prinsippvedtak av hvilket alternativ som bør bygges, foreslås det at det videre prosjektet gjennomføres som er byggeprosjekt, med planlegging og gjennomføring av anbudskonkurranse i 2016 og utbygging i Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise. Tabell 3 viser forslag til gjennomføringsplan. Tabell 3: Forslag til videre gjennomføringsplan for utbyggingsprosjektet TIDSAKSE Kommunestyrevedtak Prosjektfase Byggherreorganisering SG: Rådmann, teknisk sjef og oppvekstsjef. Prosjektgruppe: Innleid PL og Prosjekteringsteam Brukermedvirking Mars- April 2016 Prinsippvedtak utbygging Forberede byggherre organisering Anskaffe prosjektledelse og prosjekteringsteam Mai-juni 2016 August - Desember Forprosjekt: Anskaffelse PL og Prosjekteringsteam, Detaljering av tegninger i samarbeid med pr.konsulenter. SG: Rådmann, teknisk sjef og oppvekstsjef. Prosjektgruppe: Innleid PL og Prosjekteringsteam Dialog med brukerne Kommunstyrebehandling av budsjett og finansiering Detaljprosjektfase: Detaljprosjektering og utarbeiding av konkurransegrunnlag for totalentreprise (NS 8407) SG: Rådmann, teknisk sjef og oppvekstsjef. Prosjektgruppe: Innleid PL og Prosjekteringsteam Dialog med brukerne Politisk behandling hvis vesentlig avvik fra budsjett Anbudsprosess: Entreprenørene regner og leverer anbud, Frist X uker. Valg av entreprenør Dialog med brukerne Byggefase: Garantiperiode Kontrahering av entreprenør, Styring/oppfølging og idriftsettelse SG: Rådmann, teknisk sjef og oppvekstsjef. Innleid PL/Byggeleder Innspill på forespørsel 4. Forprosjekt Rådmannen tilrår at kommunestyret gir mandat til å iverksette Forprosjektet, i h.h.t. gjennomføringsplanen vist i tabell 3. Forprosjektet danner grunnlag for ny sak til kommunestyret med endelig budsjett og finansieringsplan for hovedprosjektet. Kostnad for gjennomføring av forprosjektet er vurdert til 1,5 mill.kr. 5. Byggherreorganisering Det anbefales videre at Flesberg inngår en avtale om interkommunalt samarbeid med Kongsberg kommunes kommunale eiendomsforetak, KKE. KKE skal bistå Flesberg kommune som byggherre med anskaffelser av nødvendig konsulenter til prosjektledelse, prosjekteringsteam, utarbeiding av konkurransegrunnlag med funksjonskrav, gjennomføring av anbudskonkurranse, inngåelse av kontrakt med entreprenør samt Side 3 av 5

11 byggeledelse/prosjektstyring og overtakelse av byggene. KKE har over tid bygget opp en et profesjonelt fagmiljø for gjennomføring av Kongsberg kommunes byggeprosjekter, og har utviklet et kvalitetssystem for styring av prosjektene (Håndbok for gjennomføring av byggeprosjekter). De har nettopp gjennomført vellykket bygging av to barneskoler, og denne erfaringen anses som svært verdifull å kunne trekke på for Flesberg. Rådmannen bes derfor om mandat til å gjennomføre forhandling med KKE om et slikt interkommunalt samarbeid, på basis av utkast til avtale vist i vedlegg 2. Det tas forbehold om at styret i KKE i sitt møte den 14.mars gir foretakets direktør fullmakt til å inngå en slik avtale. I avtalen forutsettes det at KKE leier ut en person til selvkost, som koordinerer gjennomføringen og som rapporterer jevnlig til kommunens styringsgruppe. 6. Organisering og finansiering av svømmehall Foreliggende skisser for en svømmehall på totalt 1750 m2, gir plass til et svømmebasseng/- idrettsbasseng på 25 x 15,5 meter (som tilfredsstiller internasjonale mål for svømmekonkurranser), et varmtvannsbasseng, et barnebasseng og badstue m.m. Med en investering på i størrelsesorden 70 mill. kr og driftskostnader på 1200 kr/m2 er årskostnadene beregnet til ca. 6 mill. kr pr. år., hvorav driftskostnader på ca. 2,1 mill. kr pr. år. En slik svømmehall bør ha potensial for betydelige inntekter fra brukere og svømmearrangementer. Det bør derfor vurderes hvordan driften av svømmehallen (og ev. flerbrukshallen) bør organiseres for å sikre mest mulig aktivitet og inntekter. Rådmannen ber derfor om et mandat for å invitere næringsliv og frivillige organisasjoner til en dialog for å avklare interesse for å inngå et forpliktende samarbeid om videre planlegging og valg av driftsform m.m. Resultatet av dette arbeidet vil være avgjørende for om kommunen bør satse på bygging av en svømmehall. Arbeidet forutsettes gjennomført i forkant av neste politiske behandling i august Mandat for mulighetsstudie ny svømmehall: Utrede muligheter for et samarbeid mellom næringslivsaktører, idretten, ev. andre frivillige og kommunen om drift og finansiering av en ny svømmehall på Stevningsmogen. Innhold: Invitere sentrale aktører til en dialog Kartlegge organisering og økonomi på andre tilsvarende svømmehaller Vurdere inntektspotensial Vurdere organisering Evt. foreslå etablering av interimsstyre, som kan være kommunens samarbeidspartner i det videre planleggingsarbeidet Organisering: Rådmannen er prosjektansvarlig. Innleid prosjektleder/sekretær. Framdrift: Prosjektperiode april- juni 2016 Sluttrapport ferdigstilles innen Prosjektkostnader: Honorar prosjektleder Reisekostnader befaring på 2 svømmehaller Kr ,- Side 4 av 5

12 Vurdering: Fornyelse av skolene, uansett alternativ, er et stort økonomisk løft og en generasjonsinvestering for Flesberg kommune. Selv om det økonomiske handlingsrommet er trangt, vurderer rådmannen det slik at utbygging ikke kan eller bør utsettes lenger. Det vil ikke bli lettere for kommunen å gjennomføre dette løftet senere. Kommunestyret inviteres derfor til å gjøre nødvendige tiltak for å skaffe det økonomiske handlingsrommet til å gjøre en framtidsrettet fornyelse av skoleinfrastrukturen. Som utredningene viser gir en ny kompaktløsning med skole, flerbrukshall og evt. svømmehall mest for pengene både på kort og lang sikt. Å gå løs på de rehabiliteringene som vil måtte komme for å oppgradere dagens bygg fremstår som en dyrere løsning, og man mister i tillegg den gevinsten som funksjonalitet og sambruk gir i den anbefalte løsningen. Flesberg kommune går spennende, men usikre, tider i møte. Den pågående kommunereformen vil endre kommunekartet, og føre til at konkurransen om både nye innbyggere og kompetanse i kommuneorganisasjonen vil øke. Reformen vil også reise spørsmål om en liten kommune som Flesberg har bærekraft til mer enn bare å eksistere på, eller under, dagens nivå. I den korte tidshorisonten er det forslaget til nytt inntektssystem som er en usikker faktor, og som på relativt kort tid kan svekke kommunens evne til å utføre tjenester, og utvikle lokalsamfunnet. I tillegg skjer det også en massiv oppgradering (nybygg) av skolebygg i vårt geografiske nærområde som bidrar til å øke forskjellene i elevenes læringsmiljø og de ansattes arbeidsmiljø. Dette er enkle eksempler på at omgivelser og rammebetingelser endrer seg på en måte som gjør at kommunen er nødt til å ta offensive strategiske grep mens man enda har tid til å ta grepene selv. Etter rådmannens vurdering må man i minste fall gjennomføre planleggingen av det som er en ønsket og optimal løsning for fremtiden. På denne bakgrunn vil derfor rådmannen foreslå at man vedtar den anbefalte løsningen, da denne fremstår som skolefaglig og økonomisk best. I tillegg vil det være et strategisk grep for lokalsamfunnet som øker bolyst og den generelle attraktiviteten for kommunen. Vedlegg: 1 Sluttrapport_Flesberg_Mars Utkast avtale KKE Side 5 av 5

13 Flesberg Skisseprosjekt for ny skole, flerbrukshall og svømmehall Alternativ 1-10 skole og 1-7 skole. Mars 2016 Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser 1

14 1. Innholdsfortegnelse 2. Forord Sammendrag med anbefalinger Gjennomføringen av skisseprosjektet Prognoser for befolkningsutvikling og elevtall Stevningsmogen møteplass for læring, bevegelse og opplevelser Skisser alternativ 1-10 skole, flerbrukshall og svømmehall Skisser alternativ 1-7skole og flerbrukshall Landskapsskisse Miljø fra «Hjertet av bygget» Areal og arealnormer Flytting av folkebiblioteket Videre utvikling av skissene Fortsatt ungdomsskole i Flesberg Svømmehall Kostnadskalkyler og finansiering Alternativ 0 Rehabilitering av de gamle skolene Vurdering av alternativene og anbefaling Vedlegg

15 2. Forord Tidligere politiske vedtak I 2007 ble det vedtatt at kommunen skulle bygge ny barneskole og flerbrukshall på Stevningsmogen. Barneskolen på Lampeland skulle ev. bygges om til ungdomsskole. Dette ble lagt til grunn for gjennomføring av arkitektkonkurransen i Det ble kåret en vinner, forslaget Lysning, levert av Arkitektgruppen Lille Frøen. Rådmannen ble i økonomiplan og handlingsprogram for gitt i oppdrag å fortsette prosessen, og bl.a. oppdatere grunnlaget fra 2007/08 med nye befolknings- og elevtall samt nye behov. Siden prosjektet i 2008 har kommunen endret skolestrukturen, slik at alle elever på samme trinn går på samme skole. Trinn 1-4 på Lampeland skole og trinn 5-10 på Flesberg skole. Erfaringene med å samle alle elever på samme trinn på en skole er gode. Lærere, foreldre og elever ønsker ikke å gå tilbake til en tradisjonell inndeling i barneskole og ungdomsskole. Samling av alle elevene på en 1-10 skole vurderes som optimalt. I 2013 ble det derfor gjennomført en forstudie, som utredet muligheten for å samle hele grunnskolen på ett sted og bygge en 1-10 skole med flerbrukshall på Stevningsmogen. Vurdering av plass til ny svømmehall ble også utredet som en naturlig konsekvens av utredning om 1-10 skole på Stevningsmogen. I 2013-utredningen ble det også vurdert alternative tomter for lokalisering av de nye byggene, og der en kom fram til at tomten vist på forsiden av denne rapporten, er det klart beste valget. Rapport fra forstudiet av februar 2014 la fram prinsippløsning og kostnadskalkyler for to alternativ: skole med flerbrukshall og svømmehall på Stevningsmogen skole og flerbrukshall på Stevningsmogen. Ungdomsskole og svømmehall i Flesberg Basert på anbefalingene i rapporten fattet kommunestyret fattet følgende beslutning : «Valgt konseptløsning for bygging av ny 1-10 skole, flerbrukshall og svømmehall legges til grunn for gjennomføring av et forprosjekt». Mandat for forprosjekt (foreliggende utredning) Basert på kommunestyrevedtaket i 2014, startet arbeidet med skisseprosjekt for ny 1-10 skole, flerbrukshall og svømmehall i august Nytt kommunestyre etter valget i 2015, fattet følgende utvidelse av mandatet i møte : «Det skal utarbeides et reelt prisoverslag for 1-7 skole, med flerbrukshall innenfor samme konsept» Gjennomførte utredninger Denne rapporten presenterer følgende skisser: skole for 420 elever, flerbrukshall og svømmehall skole og flerbrukshall, der 1-7 skolen senere kan bygges ut til 1-10 skole Alternativ 1 kan ev. bygges uten svømmehall, men slik at dette ev. kan realiseres senere Det er også planlagt hvordan skolen ev. kan utvides senere (etter 2030). Foreliggende skisser bygger på visjonene for videreutvikling av Stevningsmogen som en «møteplass for læring, bevegelse og opplevelser» for alle i hele kommunen, som ble utredet i Skissene inneholder også plass til nytt kombinert skole- og folkebibliotek. Prognoser for befolknings- og elevtallsvekst er også oppdatert. Detaljregulering av området ble varslet igangsatt i januar 2016 og forventes sluttført høsten Organisering av skisseprosjektet Prosjektansvarlig har vært rådmann Jon Gjæver Pedersen 3

16 Prosjektleder har vært May Rostad i Kinei AS Utarbeiding av skisser: Stein Sole og Marianne Steiffen, Arkitektgruppen Lille Frøen Prosjektgruppen har bestått av: Jon Gjæver Pedersen Leif Kjørsvik Ragnhild Vihovde Kaldestad Anne Mette Aaby Susanne Taalesen Pål Fløtaker Birgitte Edvardsen Linda Morvik Berg Anneline Mjøseng Kristin Hammershaug Erik Hole Andres Lien Oddvar Garås Anne Berit Ravnås Eilev Bekjorden Rådmann Teknisk sjef Oppvekst og kultursjef Rektor Lampeland skole Rektor Flesberg skole (permisjon) Leder Idrettsrådet Tillitsvalgt Utdanningsforbundet Hovedverneombud Biblioteksjef (Folkebibliotek) Kulturkonsulent (Flerbruk allmenkultur) Rådgiver FDV bygg (Kostnader og bygn.drift) IKT-rådgiver (ett møte) Ordfører Leder utvalg Livsløp og kultur Varaordfører Medvirkning i utarbeiding av prosjektresultatene. Kulturkonsulent Kristin Hammershaug har hatt dialog med skolekorpet, kulturskolen og malerklubben for å kartlegge ønsker og behov mht. flerbruk av musikkrom og kunst og håndverksrommene på skolen. Skissene er presentert for de ansatte på skolene på deres planleggingsdag Vi har i etterkant mottatt deres synspunkter. Barnehagen som er lokalisert på området har også mottatt skissene og prosjektleder har mottatt deres synspunkter. Status på foreliggende skisseprosjekt Foreliggende skisseprosjekt skal først og fremst danne grunnlag for kommunestyrets beslutning om hva som skal bygges. Planene er ført så langt at det gir grunnlag for å beslutte: Hva som skal bygges Areal- og kostnadsrammer Videre detaljering og optimalisering av løsningene, må gjøres i den neste prosjektfasen, og der tett brukerdialog skal vektlegges. Politikerne i prosjektgruppen, som er beslutningstakere i den kommende politiske behandlingen, står fritt i forhold til de anbefalingene som prosjektgruppen fremmer i denne rapporten. Kongsberg den May Rostad, Kinei AS Prosjektleder 4

17 3. Sammendrag med anbefalinger Felles møteplass for læring, bevegelse og opplevelser i kommunen Det anbefales å bygge 1-10 skole og flerbrukshall på Stevningsmogen. Dette er skolefaglig og økonomisk det beste alternativet. Utredningen viser at en delt løsning med ny skole for 1-7 trinn på Stevningsmogen og fortsatt ungdomsskole i Flesberg, gir mye høyere årlige kostnader for kommunene, selv om investeringskostnadene er noe lavere. Delt løsning gir økt areal som skal driftes med høye driftskostnader og merkostnader for undervisningen. Det vurderes som svært uheldig for skolekvaliteten å opprettholde en ungdomsskole i Flesberg med bare ca elever og lærere. Det kan bli svært krevende å rekruttere og beholde dyktige ledere og lærere skole vil kunne realisere visjonen om en møteplass for læring, bevegelse og opplevelser for alle i bygda, i alle aldre, til alle døgnets tider, året rundt! Sambruk, flerbruk og maksimal utnyttelse av arealene kan realiseres. Prognoser for vekst i innbyggere og elevtall dimensjoneringsgrunnlag for ny skole Det er utarbeidet nye prognoser for innbyggertall og elevvekst. Det foreslås å legge til grunn en årlig innbyggervekst på 1 %, som har vært tilfelle den siste femårsperioden. Dette tilsvarer SSBs prognoser for middel nasjonal vekst. En ny skole bør dimensjoneres for 420 elever i første byggetrinn, som blir en 1,5 parallell skole. Det antas å være tilstrekkelig kapasitet til 2030/2040. Deretter kan skolens læringsareal (klasserom) bygges på. Foreliggende skisser viser hvordan en utvidelse av skolen kan gjøres, uten at andre funksjoner blir berørt i særlig grad. Areal og kostnader for to alternative skoleløsninger Det foreligger skisser på følgende alternative løsninger vist i kapittel 7 og 8: 1. Ny 1-7 skole og flerbrukshall på Stevningsmogen. Ungdomsskole i Flesberg. Planløsningen er tilrettelagt for utvidelse til 1-10 skole i et senere byggetrinn. 2. Ny 1-10 skole og flerbrukshall på Stevningsmogen Begge alternativene inneholder plass til kombinert skole- og folkebibliotek. Skisseløsningen for 1-10 skolen i kapittel 7 viser forslaget til svømmehall. Tabell 1: Areal og kostnader for ulike alternativ sammenlignet med rehabilitering av dagens skoler (alternativ 0) 5 Kostnadskalkyle i 1000 kr m/driftskostnader 2020 Dagens løsning Alternativ 0 Alternativ 1a Alternativ 1b Alternativ 2 Kostnader 2016 Rehabilitere Lampeland og Flesberg skole Stevningsmogen uten svømmehall 1-10 på Stevningsmogen med svømmehall 1-7 på Stevningsmogen og 8-10 i Flesberg (10 år 2 ) Dimensjonerende elevtall investering Br.areal skolebygg og gymsal m Flerbrukshall m Svømmehall m Sum m2 bygg Antall m2 pr. elev eks. sømmehall Sum investeringer Tilskudd og egenkapital Tillegg usikkerhet 8 % Lånebehov (inkl. sikkerhetsmargin) Sum driftskostnader Sum renter og avdrag på lån Sum årskostnader Økning årskostnad ift Kostnadsforskjeller ift. alt ) Rehabilitering av skolen i Flesberg og barneskolen på Lampeland (1-4 og 5-8 skole). Kr/m2 80 % av nye bygg. Ikke svømmehallen 2) Flesberg skole blir dagens standard. Maks varighet 10 år uten å utvide Lampeland eller rehabilitere U-skoledelen

18 Bygging av 1-7 skole innebærer ca. 13,5 millioner lavere investeringskostnader enn en 1-10 skole. Forskjellen i størrelse utgjør 450 m2 pga. færre klasserom og lærerarbeidsplasser. Dersom skolen i Flesberg skal beholdes som ungdomsskole innebærer det at totalarealet som skal driftes øker med 1420 m2. Delt løsning innebærer også flere ansatte. Årskostnadene, som er summen av driftskostnader og kostnader med renter og avdrag på lån, blir ca. 2,6 mill.kr lavere pr. år med bare en skole. Skolens areal ligger på nivå med arealnormer for nye skolebygg i store bykommuner i Norge, som fortiden bygger mange skoler 1. Det tilsvarer også arealbruk på de nye skolene i Kongsberg. Svømmehall Svømmehallen som er skissert (1750 m2) innebærer en økt investeringer på i størrelsesorden 70 mill.kr, som gir 6 mill.kr i årskostnad. En svømmehall gir også inntekter som kan bidra til reduksjon i kommunens utgifter. Det anbefales derfor at svømmehall tas med i den videre planleggingen og anbudskonkurransen som skal gjennomføres. Selve byggingen kan være en opsjon i tillegg til skole og flerbrukshall, som kommunen står fritt til å benytte. Det antas å være en stor gevinst knyttet til å bygge alt samtidig. Parallelt med den videre planleggingen bør kommunen søke samarbeid med næringslivsaktører i kommunen, som ev. kan delta i et forpliktende samarbeid om driften av svømmehallen. En svømmehall i anlegget på Stevningsmogen anses som et viktig tiltak for å øke kommunens attraktivitet for både innbyggere, fritidsinnbyggere og hotellet og øvrig reiselivsnæring i kommunen. Bygging av 1-10 skole uten svømmehall krever at elevene fraktes til Idrettsskolen i Rollag for svømmeundervisning. Hver time svømmeundervisning vil da ta svært lang tid og omfanget av svømmeopplæringen vil bli begrenset. I alternativ fortsatt ungdomsskole i Flesberg vil en kunne opprettholde svømmeundervisning i eget anlegg i noen år til, men det vil være et tidsspørsmål før bassenget må settes ut av drift. Folkebiblioteket I foreliggende skisser ligger et kombinert skole- og folkebibliotek sentralt plassert i bygget. Ev. flytting av biblioteket fra Flesbergtunet, vil bidra til å vitalisere bruken av den kommunale bibliotektjenesten samt at bibliotekets kompetanse blir tilgjengeliggjort for skolen i større grad enn i dag. Biblioteket kan i tillegg til eget areal også benytte de fasilitetene i fellesareal og skolens spesialrom til sine arrangementer og aktiviteter. En slik mulighet er i tråd med bibliotekets samfunnsoppdrag og Bibliotekstrategi for Buskerud Den videre planleggingen må utforme løsningene mer detaljert, slik at det ivaretar både skolens og folkebibliotekets brukergrupper på en god og faglig forsvarlig måte. Prinsippene for flerbruk av skolens spesialrom Skolens klasserom, lærerarbeidsplasser og administrasjon inkl. garderober, skal kunne låses av etter skoletid og skal i utgangspunktet ikke ha andre brukere. Skolens spesialrom, som kunst og håndverk og musikkrom, er tilrettelagt for flerbruk fra skolekorps og maleklubben. Rommene vender inn mot fellesarealene i bygget utenfor skolesonen, og kan holdes oppe på kveldstid. Tilsvarende gjelder biblioteket, som kan være selvbetjent på kveldene. Andre brukere får ikke spesielle areal eller rom, men det tilrettelegges for flerbruk. Grendehuset Det nye skolebyggets areal kan suppleres med billigere areal i Grendehuset. Når flerbrukshallen er bygd, vil det ikke være samme behov for garderober i Grendehuset. Dette 1 Rapport Norconsult på oppdrag for Utdanningsdirektoratet

19 arealet eller andre deler av bygget kan ev. omdisponeres til mer lagerplass m.m. for korpset og ev. andre lag og foreninger. Det pekes også på en mulighet for å lage et overbygg over skytebanen for å lage et snekkerverksted. Kostnadsoverslag ca. 3 mill.kr. Dette kan gi en ekstra mulighet for mer praksisorientert opplæring for elevene i samarbeid med vaktmester og frivillighetssentralen. I det videre planleggingsarbeidet blir det viktig å se på utnyttelse av totalarealet og hvordan det kan stimulere til samarbeid mellom skole og frivillighet/ulike generasjoner. Kostnader alternativ 0 Nullalternativet er ikke dagens kostnader, men en rehabilitering av de eksisterende skolene opp til dagen krav. Beregningen bygger på at skolene med gymsaler blir rehabilitert. Det er lagt til grunn at dette koster 80 % av byggekostnadene for nye bygg. Pga. stort areal, blir dette kostbart uten at kommunen får flerbrukshall og ny svømmehall. Dette alternativet frarådet både av kostnadsmessige og skolefaglige grunner, og det er lite framtidsrettet. Pågående reguleringsplanarbeid Planskissene vist i kapittel 10 viser en foreløpig landskapsplan med plassering av byggene i forhold til idrettsanlegg, barnehagen, grendehuset og med trafikk- og adkomstløsninger. Oppstart på reguleringsplanen ble varslet i januar Som en del av arbeidet med detaljreguleringen, vil det bli gjennomført trafikkanalyse og støyvurderinger, flom- og geotekniske analyser. Idretten og ev. barnehagen som mister noe areal til henholdsvis skiløyper og uteareal, må finne erstatningsareal/nye løsninger. Ny, framtidig adkomst til området med gangbru over Kløfterhølen inngår også i reguleringsarbeidet. Dette må ikke nødvendigvis realiseres samtidig med skoleutbyggingen og er ikke kostnadsberegnet. Forslag til gjennomføring av byggeprosjektet Etter at kommunestyret har gjort et valg mht. hvilket alternativ som skal bygges, går prosjektet over til å bli et byggeprosjekt som skal realiseres. Som det framgår av tabell 2, skal kommunestyret behandle saken en gang til basert på et kvalitetssikret budsjett og finansieringsplan, før arbeidet med gjennomføring av anbudskonkurransen iverksettes. Tabell 2: Prosess for gjennomføring av byggeprosjektet TIDSAKSE Kommunestyrevedtak Prosjektfase Byggherreorganisering Mars- April 2016 Prinsippvedtak utbygging Forberede byggherre organisering Anskaffe prosjektledelse og prosjekteringsteam Mai-juni 2016 August - Desember Forprosjekt: Anskaffelse PL og Prosjekteringsteam, Detaljering av tegninger i samarbeid med pr.konsulenter. SG: Rådmann, teknisk sjef og oppvekstsjef. Prosjektgruppe: Innleid PL og Prosjekteringsteam Kommunstyrebehandling av budsjett og finansiering Detaljprosjektfase: Detaljprosjektering og utarbeiding av konkurransegrunnlag for totalentreprise (NS 8407) SG: Rådmann, teknisk sjef og oppvekstsjef. Prosjektgruppe: Innleid PL og Prosjekteringsteam Politisk behandling hvis vesentlig avvik fra budsjett Anbudsprosess: Entreprenørene regner og leverer anbud, Frist X uker. Valg av entreprenør SG: Rådmann, teknisk sjef og oppvekstsjef. Prosjektgruppe: Innleid PL og Prosjekteringsteam Byggefase: Garantiperiode Kontrahering av entreprenør, Styring/oppfølging og idriftsettelse SG: Rådmann, teknisk sjef og oppvekstsjef. Innleid PL/Byggeleder Brukermedvirking 7 Dialog med brukerne Dialog med brukerne Dialog med brukerne Innspill på forespørsel

20 Andre viktige tiltak Når prinsippbeslutningene om hva som skal bygges er tatt, må det også parallelt med byggeprosjektet gjennomføres vurdering av hvilken etterbruk tidligere skolebygg/aktuelle areal skal få. Arealet der Lampeland skole er lokalisert antas å være attraktiv for utbyggingsformål. Flesberg skole kan bli mer utfordrende å selge. Kommunens kan i verste fall få utgifter med å få avviklet de kommunale byggene. I foreliggende budsjett er det derfor lagt til grunn at ev. inntekter fra salg og ev. kostnader med utfasing av gamle bygg går i 0. 8

21 4. Gjennomføringen av skisseprosjektet Prosjektgruppen har hatt til sammen 7 møter der hovedfokuset har vært utforming av skisser for ny skole, flerbrukshall og svømmehall. Det har vært vurdert alternative løsninger, som til slutt har munnet ut i de foreliggende skissene. Det presiseres at løsningene må optimaliseres ytterligere etter at det er gjort et valg mht. 1-7 eller 1-10 skole. Utredningene i dette skisseprosjektet bygger på konklusjoner i forstudiet fra 2013 mht. valg av tomt. I 2013 ble også arealet på andre siden av riksvegen for Stevningsmogen fritidspark vurdert som skoletomt, og at bare flerbrukshallen skulle bygges i tilknytning til fritidsparken. For skolen er dette en mindre god løsning, som krever at skolebarna må passere riksvegen med gangbru for å få tilgang til gymsal og idrettsanleggene. Det vil også gi et totalt sett større areal. Ved å bygge i 2 etasjer, ble det vurdert at det er god nok plass på samme siden av vegen og at en kompaktløsninger gir mye større potensial for sambruk av arealene både inne og ute. Kommunen eier dessuten ikke tomta på andre siden av vegen. I en tidlig fase av prosjektet var prosjektgruppen på befaring på 3 skoler: Ny barneskole på Raumyr i Kongsberg Ny barneskole på Kongsgårdmoen i Kongsberg Forholdsvis ny 1-10 skole i Lier, Høvik skole Skissene er presentert for personalet på de to skolene og deres innspill og synspunkter går fram av vedlegg 1. Vedlegg 2 inneholder innspillene som er kommet inn underveis fra skolen, idretten, biblioteksjefen, skolekorps, Kulturskolen. Lampeland barnehage ved styrer har uttalt seg til de foreliggende planene som vist i vedlegg Prognoser for befolkningsutvikling og elevtall Prognoser for utvikling av innbyggertall og antall elever danner grunnlag for dimensjonering av skolebygget. Flesberg kommune har hatt en faktisk årlig vekst i folketallet på 1,0 % i perioden Ved utgangen av 2015 var innbyggertallet 2722, se tabell 3. Elevtallet i kommunene har de siste årene ligget stabilt på ca. 350 elever og forventes å ligge på samme nivå fram til Med dagens ca. 1 % befolkningsvekst forventes elevtallet å stige til ca. 400 i 2030 og 430 i Det foreslås at skolen dimensjoneres for 420 elever, som er en 1,5 parallell skole. Tabell 3: Befolkningsvekst

22 Tabell 4: Prognose for utvikling av elevtall (SSB Middel nasjonal vekst) Prognoser SSB MNV pr Endring Antall år Sum 1-4 klasse Sum 5-7 klasse Sum 8-10 klasse Sum 1-10 klasse MNV Sum 1-7 klasse MNV Elever/trinn MNV Elever i klassen hvis maks MNV Antall paraller - se høyre akse MNV Antall klasser (28 elev/klasse) Gj.snitt årlig vekst antall elever % vekst i elevtallet -0.3 % -0.8 % 0.2 % 1.2 % 1.3 % 1.2 % 0.3 % Gj.snitt årlig vekst i % 0.86 % Antall innbyggere MNV Endring i antall Gj.snitt årlig vekst % årlig vekst i innbyggere 1.0 % -0.4 % 1.9 % 1.3 % 1.0 % 0.9 % 0.8 % 0.6 % 1.1 % Elever % av innb. 13 % 13 % 13 % 13 % 12 % 12 % 13 % 13 % 13 % Figur 1: Elevtallsprognose for dimensjonering av skole. 420 elever velges som første byggetrinn. Kapasitet til 2030/

23 Figur 2: Vurdering av dimensjoneringsgrunnlag og størrelse på klassene Når antall elever på trinnet overstiger 28 bør klassen deles. Med utgangspunkt i denne klassestørrelsen blir en skole for 420 elever en 1,5 parallell klasse, der klassestørrelsen blir ca Stevningsmogen møteplass for læring, bevegelse og opplevelser Foreliggende skisser bygger på visjonene som ble utviklet i forrige prosjektfase: Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser Skolebyggene, idrettsanlegg og andre aktivitetsområder ute og inne, utgjør en infrastruktur og møteplasser for folk i alle aldre som fremmer læring og utvikling, fysisk aktivitet på ulike nivå samt kulturelle og andre gode opplevelser. Fullt av positiv energi døgnet rundt I sentrum for hele området er bygdas store «HJERTE». På denne møteplassen med kantine med sunn mat, kafébord, sofagrupper, utstillinger og auditorium er det et pulserende liv døgnet rundt. I hele anlegget møtes folk for å hygge seg, for å utføre jobben sin, for å lære mer, for å trene og trimme, for å drive med fritidsaktiviteter, for å oppleve kultur og for å bidra med dugnad og frivillig arbeid. Nesten ingen brukere har helt egne rom og anlegg, brukerne skifter over døgnet og gjennom året. Flesberg kommune bruker MOT i sitt arbeid med barn og unge for å bidra til et trygt og inkluderende oppvekstmiljø. MOT-verdiene; mot til å leve, mot til å bry seg og mot til å ta egne valg, preger Flesbergsamfunnet. 11

24 Livslang og smart læring I et moderne kunnskapssamfunn trenger vi å lære hele livet og tilgangen til kunnskap er ubegrenset fra hele verden via nettet. Det viktigste den enkelte må kunne er «å lære å lære», og at elevene er sine egne lærere. Læringslivet på Stevningsmogen kjennetegnes av læringsvillige elever i alle aldre, som bruker digitale læringsmidler og samarbeider med hverandre i løsningen av oppgaver og prosjekter. Læringsarenaene er også overalt, på nett, på Stevningsmogen ute og inne, i lokalsamfunnet og i samarbeid med næringslivet. Slik er læringen praksisnær. Lærernes viktigste rolle er å forstå hva som er den enkelte elevens nivå, gi formative tilbakemeldinger og bistå med valg av undervisningsmateriell og oppgaver som er tilpasset dette. Bygg og anlegg som inviterer til bevegelse og aktivitet Idrettsanleggene ute, flerbrukshall og svømmehall tett sammen med skolen fremmer økt deltakelse i både ute- og inne-idretter. I tillegg tilbyr uteområdene stor mulighet for mer leikpregede fysiske aktiviteter eller en litt utfordrende tur. Det er ingen i Flesberg som ikke har funnet et sted eller en aktivitet som ikke passer. Alle er i bevegelse fra barnehagen til 100 åringen. Arkitektur og energi Byggene på Stevningsmogen har moderne og tiltalende arkitektur og design, samtidig som de har et lokalt uttrykk. Det er lagt stor vekt på at byggene er areal- og energieffektive og at de tåler hard bruk. Brukerne er medansvarlige for å ta vare på utstyr og anlegg både holdningsmessig i bruken, og ved deltakelse i opprydning og vedlikeholdsoppgaver. Byggene er også fleksible i utformingen slik at det enkelt kan bygges om ved endringer i behovet og behov for utvidelser. Byggene er bygd som passivhus, som gir svært lavt energiforbruk og materialer er valgt med omhu ift. miljø. Smart teknologi for styring av driften av bygget i kombinasjon med lokal energiproduksjon, senker totalforbruk og utslipp ytterligere. Teknologiløsningene og utformingen av bygget er i seg selv et viktig tema i læringen på skolen i mange fag. 12

25 Avis overskrifter fra

26 7. Skisser alternativ 1-10 skole, flerbrukshall og svømmehall 14

27 15

28 8. Skisser alternativ 1-7skole og flerbrukshall 16

29 17

30 9. Landskapsskisse 18

31 10. Miljø fra «Hjertet av bygget» 19

32 11. Areal og arealnormer Tabell 5 viser byggenes brutto areal for de ulike alternativene for nye bygg. Skissene viser rommenes netto areal. Brutto/netto arealfaktor er 1.4. Det er bruttoarealet som legges til grunn for kostnadskalkylene. Tabell 5. Bruttoareal ulike alternativ Brutto areal m2 IDRETTSHALL SKOLE SVØMMEHALL SUM 1-10 skole m/svømmehall skole u/svømmehall skole u/svømmehall Differanse 450 Tabell 6 viser fordeling av de ulike arealtypene og hvor antall m2 pr. elev er sammenlignet med arealnormer i 5 store bykommuner sammenstilt i rapport for Utdanningsdirektoratet 2015 (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum). Tabellen viser at 1-10 skolen er den klart mest arealeffektive skolen, og der arealbruken er i tråd med andre skolers arealnormer. Tabell 6: Fordeling av nettoareal på ulike arealkategorier m2/elev 1-10 skole Alternativ delt skole Referanseskoler Utdanningsdirektor. Stevningsmogen 1-7 skole Stevningsmogen 8-10 skole Flesberg Barneskoler U-skoler 1-10 skoler Netto m2 m2/elev Netto m2 m2/elev Netto m2 m2/elev m2/elev m2/elev m2/elev Dimensjonering elever ca. 400 ca Læringsareal inkl. SFO (80) , ,1-4,0 4.0 Spesialfag læring ,1-1,4 1,5-2,0 1,2 Elev garderober ,8-0,9 0,5-0,8 0,7 Fellesareal inkl. bibliotek ,6-1,1 0,6-2,0 0,6 Personell ,1-1,5 1,1-1,7 1,1 Elevtjenester ,07-1,1 0,07-0,08 0,05 Støtte ,1-0,5 0,1-0,4 0,2 Sum skole Flesberg 1) Sum ,3-8,5 8,1-10,1 8,0 1) Brutto/Netto: 1.8 Læringsareal, inkl. areal til SFO Spesialfag læring Elev garderober Fellesareal Personell Elevtjenester Støtte 20 Generelle læringsarealer er arealer som er generelle i utformingen. Generelle læringsarealer er arealer som er generelle i utformingen slik som grupperom, klasserom og baser. Klasserom eller baser er som regel elevenes faste tilholdssted i skolen. Kategorien inkluderer også arealer for særskilt tilrettelagt opplæring, der disse er generelle i utformingen SFO basen er ikke et spesialisert rom, men kan benyttes til læringsareal for skolen uten SFO tiden Med spesialutstyrte læringsarealer menes arealer som krever en særskilt tilpasning på grunn av faglige aktiviteter. Dette er for eksempel arealer for naturfag, musikk, mat og helse og kunst og håndverk. Dette er en kategori som kun inkluderer garderober og toaletter som er tiltenkt elevene. Garderober og toaletter for ansatte eller besøkende holdes utenom denne kategorien og inngår hhv. i kategorien for personal- og administrasjonsarealer eller fellesarealer. Kantine/allrom/festsal, Bibliotek, datarom, auditorium, tilstøtende lager Areal til personale for arbeidsplasser, møtevirksomhet, pause/bespisning, toalett og garderober. Elevtjenester inkl. kontorer for helsesøster/lege, venterom, etc. I kategorien "støtteareal" inngår alt av arealer for renhold- og vaktmesterfunksjoner, samt lagerrom for stoler og pulter. Lagerrom som er tilknyttet undervisningen inngår i funksjonene generelle læringsarealer eller spesialutstyrte læringsarealer.

33 Foreliggende skisser bygger på en løsning der hvert trinn har et klasserom på ca. 100 m2, som etter behov kan deles med fleksibel vegg. Det gir mulighet for å ha alle elever på trinnet i samme klasserom, samt dele rommet i ca. 50 m2 når det er ønskelig med mindre gruppestørrelse. En vanlig arealnorm for et klasserom er 60 m2 for en klasse på 28 elever, som gir 2.14 m2 pr elev. Grupperom kommer i tillegg. 420 elever, som skolen dimensjoneres for gir 21 elever på trinnet og en arealfaktor på 2.4 m2 pr. elev. Tabellen viser også arealene på klasserom på Raumyr skole, der klasserommene er på ca. 70 m2, som ved fulle klasser på 28 elever gir 2,5 m2 pr. elev. Tabell 7. Areal klasserom sammenlignet med Raumyr skole på Kongsberg Raumyr 400 / 600 Flesberg - dimensjoneres for 420 elever Elevtall på skolen prognose Klasserom m Elever pr. klasserom m2 pr. elev Arealnorm klasserom m2 60 Elever 2-parallell skole Elever pr. klasserom Antal m2 pr. elev 2.14 Foreliggende skisseprosjekt med arealer som angitt blir en kompakt skoledel. Fellesarealene er imidlertid romslige og gir en merverdi for elever og lærere samt mulighet for samspill med lokalsamfunnet for øvrig. Skolen vil i motsetning til mange byskoler ha et stort uteareal som også kan benyttes i læring og aktiviteter. Mer detaljert planlegging av aktiviteter og utforming av uteområdene kommer i neste prosjektfase. Sambruk av areal i Grendehuset, ev. ombygging/utbygging. Planlagt skole tilfredsstiller i utgangspunktet nødvendig areal til en moderne skole. Det pekes likevel på mulighet til å få til et samarbeid om brukene av arealene i Grendehuset, mellom skole, frivillighetssentral, barnehagen og lag og foreninger. Flerbrukshallen med garderober gjør mindre behov for garderobene i Grendehuset, slik at dette arealet ev. kan få annen bruk. Det er mulighet for å etablere noe mer lagerplass. Det er dessuten mulig å få til et billig areal over taket på skytterbanen, som ev. kan benyttes til et snekkerverksted. Et verksted er nyttig for vaktmester, for frivillighetssentralen og for elever som trenger mer praksisbasert opplæring. I den videre fasen av prosjektet må disse mulighetene planlegges nærmere sammen med de aktuelle aktørene. Et grovt kostnadsoverslag på bygging av verksted er ca. 3 mill.kr. 12. Flytting av folkebiblioteket I foreliggende skisser er en kombinert skole- og folkebibliotek lokalisert i kjernen/hjertet av fellesarealet i bygget. Dagens bibliotek på Flesbergtunet er på ca. 205 m2. Foreliggende skisser at areal på ca. 180 m2 i 1 etg, og ca. 100 m2 i andre etg., som er et sambruksareal med skolen m/flere. I tillegg til dette arealet får biblioteket tilgang til øvrige fellesareal til bruk for bibliotekets arrangementer, samt garderobeløsning m.m. sammen med skolens personal. 21