FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG kl. 08:00

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG kl. 08:00 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter med mindre det foreligger gyldig forfall. Gyldig forfall meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Flesberg kommune, 3. mars 2016 Oddvar Garaas ordfører NB! Merk at formannskapets saksordfører fremmer sak 4 og 6 i kommunstyret

2 Side 2 av 2

3 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 3/16 Meldinger, PS 4/16 Skole, flerbrukshall og svømmehall - anbefalinger til Bjørg Homelien videre arbeid PS 5/16 Søknad om støtte til nytt tak på Lokalet Høgheim Britt Bergan PS 6/16 Tilpasning av tjenester og økonomi i helse- og Jon Olav Berget omsorgsetaten PS 7/16 Kommunal medfinansiering til turskiltprosjekter - Jon Olav Berget Søndre Blefjell Vel og Blefjell Løypeforening PS 8/16 Sluttrapport fra forprosjektet "Regionalpark Bjørg Homelien Numedal - sammen står vi sterkere" PS 9/16 Etablering av hurtigladestasjon for el-biler på Eilev Bekjorden Lampeland - finansieringsbidrag PS 10/16 Fylkesmannens forventninger til kommunenes kommunereformvedtak Eilev Bekjorden

4 FLESBERG KOMMUNE Meldinger, Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2016/39 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /16 Rådmannens anbefaling: Saksopplysninger: a) Protokoll fra formannskapets møte Vurdering: Vedlegg: 1 Protokoll - møte i formannskapet

5 FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: kl. 08:00-09:30 HOVEDUTSKRIFT Følgende medlemmer møtte: Oddvar Garaas Jon Olav Berget Bjørg Homelien Britt Bergan Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Eilev Bekjorden Følgende varamedlemmer møtte: Kari Solibakke Klev Følgende fra administrasjonen møtte: Rådmann Jon Gjæver Pedersen. Formannskapssekretær Kristin Hammershaug. Økonomisjef for FØNK, Anne Rudi. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 1/16 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Eilev Bekjorden PS 1/16 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Behandling i formannskapet : Ordfører Oddvar Garås, Sp, gikk inn for rådmannens anbefaling med følgende endring i pkt. 2: 2. Grunnet usikkerhet rundt konsekvenser av forslaget til innføring av strukturkriteriet og forslag til endring i regionalpolitiske tilskudd, er det svært vanskelig for Flesberg kommune å gi en klar høringsuttalelse på disse to elementene. Vi mener at omleggingen av inntektssystemet nå blir brukt som pressmiddel for vedtak om kommunesammenslåinger. Dette mener vi er udemokratisk. At det nå settes en sluttdato for inndelingstilskuddet, kan vi heller ikke stille oss bak.

6 Hvis strukturkriteriet for fastsettelse av basistilskuddet skal basere seg på reiseavstand for å møte 5000 innbyggere, og at dette skal avgjøre om en kommune er frivillig eller ufrivillig liten, mener vi dette er helt urimelig, og tydeligvis har helt utilsiktede utslag. Dette fører til omfordeling av opptil 2,5 milliarder kr i basistilskudd, som så skal fordeles med en lik sum pr. innbygger uavhengig av innbyggertall i kommunene. Småkommunetilskuddet bør fordeles med lik sum på alle kommuner som i dag, og ikke differensieres i forhold til kommunenes distriktsfaktor. Dette er totalt sett en sentraliseringspolitikk som vi ikke kan gå inn for. Ved alternativ votering mellom rådmannens anbefaling og ordfører Garås sitt forslag, foreslår formannskapet med 3 mot 2 stemmer at kommunestyret vedtar ordfører Garås sitt forslag. Anbefaling i formannskapet : 1. Flesberg kommune ber regjeringen og Stortinget sørge for at kommunenes økonomiske rammebetingelser fordeles på kommunene slik at innbyggerne i hele landet kan få tilbud på likeverdige nasjonale velferdstjenester innenfor inntektssystemets virkeområde. 2. Grunnet usikkerhet rundt konsekvenser av forslaget til innføring av strukturkriteriet og forslag til endring i regionalpolitiske tilskudd, er det svært vanskelig for Flesberg kommune å gi en klar høringsuttalelse på disse to elementene. Vi mener at omleggingen av inntektssystemet nå blir brukt som pressmiddel for vedtak om kommunesammenslåinger. Dette mener vi er udemokratisk. At det nå settes en sluttdato for inndelingstilskuddet, kan vi heller ikke stille oss bak. Hvis strukturkriteriet for fastsettelse av basistilskuddet skal basere seg på reiseavstand for å møte 5000 innbyggere, og at dette skal avgjøre om en kommune er frivillig eller ufrivillig liten, mener vi dette er helt urimelig, og tydeligvis har helt utilsiktede utslag. Dette fører til omfordeling av opptil 2,5 milliarder kr i basistilskudd, som så skal fordeles med en lik sum pr. innbygger uavhengig av innbyggertall i kommunene. Småkommunetilskuddet bør fordeles med lik sum på alle kommuner som i dag, og ikke differensieres i forhold til kommunenes distriktsfaktor. Dette er totalt sett en sentraliseringspolitikk som vi ikke kan gå inn for. 3. Innføring av selskapsskatt som en kommunal inntekt fra 1. januar 2017 utsettes til man har forskningsbasert dokumentasjon for om det finnes en sammenheng mellom selskapsskatt og kommunenes tilrettelegging for næringsutvikling. PS 2/16 Eventuelt, Behandling i formannskapet : a) Repr. Bjørg Homelien, H: Eierne av Strutåsen fjellstue orienterte om sin situasjon på politisk gruppemøte Der ble det vist til at gruppelederne kunne ta det opp til drøfting i partigruppene og gi tilbakemelding til ordfører. Har ordføreren fått noen tilbakemeldinger? Ordfører: Det ikke har kommet noen tilbakemeldinger. b) Repr. Bjørg Homelien, H: Når kommer skoleutbyggingssaken opp til politisk behandling? Rådmann: Arbeidsgruppa skal ha sitt siste møte 22.februar og det tas sikte på at saken kommer opp til politisk behandling i mars. c) Repr. Bjørg Homelien, H: Spørsmål vedr. fraværsreglement. Hva er viktigst når du er varaordfører; å møte i formannskapet eller i fylkestinget? Ordfører: Når ordfører er tilstede i formannskapet, er varaordfører en representant på lik linje med andre representanter, og da benyttes varalisten ved forfall. Det er ikke noe i kommunens fraværsreglement som spesifiserer dette nærmere. Det er kommuneloven som regulerer møteplikt. d) Repr. Bjørg Homelien, H: Har ordføreren fått beskjed om utfallet om sak om flyktninger som ble behandlet i komiteen for livsløp og kultur i møte i går, 3.2? Side 2 av 3

7 Ordfører: Flertallet i komiteen anbefaler at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. e) Ordfører: Foreslår at endre møtedato for formannskapet fra 28.april til 29.april, da 28.april kolliderer med studietur som ordfører og rådmann skal delta på. Formannskapet sluttet seg til endringen og møtet vil da starte kl Vedtak i formannskapet : a) Repr. Bjørg Homelien, H: Eierne av Strutåsen fjellstue orienterte om sin situasjon på politisk gruppemøte Der ble det vist til at gruppelederne kunne ta det opp til drøfting i partigruppene og gi tilbakemelding til ordfører. Har ordføreren fått noen tilbakemeldinger? Ordfører : Det har ikke har kommet noen tilbakemeldinger. b) Repr. Bjørg Homelien, H: Når kommer skoleutbyggingssaken opp til politisk behandling? Rådmann: Arbeidsgruppa skal ha sitt siste møte 22.februar og det tas sikte på at saken kommer opp til politisk behandling i mars. c) Repr. Bjørg Homelien, H: Spørsmål vedr. fraværsreglement. Hva er viktigst når du er varaordfører; å møte i formannskapet eller i fylkestinget? Ordfører: Når ordfører er tilstede i formannskapet, er varaordfører en representant på lik linje med andre representanter, og da benyttes varalisten ved forfall. Det er ikke noe i kommunens fraværsreglement som spesifiserer dette nærmere. Det er kommuneloven som regulerer møteplikt. d) Repr. Bjørg Homelien, H: Har ordføreren fått beskjed om utfallet om sak om flyktninger som ble behandlet i komiteen for livsløp og kultur i møte i går, 3.2? Ordfører: Flertallet i komiteen anbefaler at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. e) Ordfører: Foreslår at endre møtedato for formannskapet fra 28.april til 29.april, da 28.april kolliderer med studietur som ordfører og rådmann skal delta på. Formannskapet sluttet seg til endringen og møtet vil da starte kl Side 3 av 3

8 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 614 Saksmappe 2006/761 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Skole, flerbrukshall og svømmehall - anbefalinger til videre arbeid MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /16 formannskapet /16 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Det anbefales å bygge 1-10 skole og flerbrukshall på Stevningsmogen, da dette i et generasjonsperspektiv fremstår som det skolefaglig og økonomisk sett beste alternativet. 2. Det anbefales at en ny svømmehall tas med i den videre planleggingen og anbudskonkurransen som skal gjennomføres. Selve byggingen kan være en opsjon i tillegg til skole og flerbrukshall, som kommunen står fritt til å benytte. Det antas å være en stor gevinst knyttet til å bygge alt samtidig. 3. Rådmannen bes ta initiativ til en dialog med næringslivsaktører, idrettsrådet og andre for å avklare interesse for å inngå mer forpliktende samarbeid som kan skaffe driftsinntekter til en svømmehall. Herunder vurdere egnet driftsform. Beregnet kostnad til dette arbeidet estimeres til kr ,-. 4. Det anbefales at flytting av folkebiblioteket fra Flesbergtunet til Stevningsmogen legges til grunn i den videre planleggingen, slik at det etableres et kombinert skole- og folkebibliotek 5. Det anbefales at Flesberg kommune og Kongsberg kommunale eiendomsforetak, KKE, inngår en samarbeidsavtale, der KKE står for den praktiske koordineringen av utbyggingsprosjektet, herunder anskaffelse av prosjektledelse og prosjekteringsteam. Rådmannen gis fullmakt til å fremforhandle avtalen med KKE. 6. Det foreslås at prosjektet styres av en kommunal styringsgruppe ledet av rådmannen. Øvrige deltakere er teknisk sjef og oppvekst og kultursjef. Medvirkning fra brukerne sikres gjennom KKEs prosjektmodell. 7. I rulleringen av økonomiplanen avsettes det 272,7 mill.kr til skole, flerbrukshall og svømmehall i investeringsbudsjettet for årene Endelig omfang avklares i løpet av 2016 (se pkt. 8). Ved gjennomføring av planlegging i 2016 avsettes 5 mill.kr av den totale rammen. Av dette er forprosjektkostnaden estimert til ca. 1,5 mill.kr., og kan dekkes av eksisterende bevilgning til forprosjektet. Rådmannen bes komme tilbake til kommunestyret under behandling av tertialrapport 1 ved behov for evt. budsjettjusteringer. 8. Før prosjektet går inn i detaljprosjekteringsfasen, gjennomføres et forprosjekt som danner grunnlag for kommunestyrets endelige budsjettvedtak og finansieringsplan for prosjektet (august/september 2016).

9 Saksopplysninger: Det vises til vedlagte rapport fra gjennomførte skisseprosjekter , som beskriver bakgrunn for saken, løsningsalternativer med oppdaterte kostnadsoverslag m.v. 1. Utbyggingsalternativene som er utredet Rapporten fra gjennomført skisseprosjekt har på oppdrag fra kommunestyret utredet to hovedalternativ for utbygging av skole og flerbrukshall: 1. Ny 1-7 skole og flerbrukshall på Stevningsmogen. Ungdomsskole i Flesberg. Planløsningen er tilrettelagt for utvidelse til 1-10 skole i et senere byggetrinn. 2. Ny 1-10 skole og flerbrukshall på Stevningsmogen. Skissene viser også hvordan en svømmehall på 1750 m2 kan plasseres i en kompaktløsning. Begge alternativene inneholder plass til kombinert skole- og folkebibliotek. I tillegg til disse to alternativene er det utarbeidet et kostnadsoverslag på et alternativ 0, d.v.s. at de eksisterende skolene blir rehabilitert til en standard som tilfredsstiller dagens krav. Tabellen under viser investeringskostnader, driftskostnader og renter og avdrag på lån for de fire alternativene, som vel og merke ikke er likeverdige m.h.t. innhold. 2. Kostnader Tabell 1: Sammenligning av årskostnader Kostnadskalkyle i 1000 kr m/driftskostnader 2020 Dagens løsning Alternativ 0 Alternativ 1a Alternativ 1b Alternativ 2 Kostnader 2016 Rehabilitere Lampeland og Flesberg skole Stevningsmogen uten svømmehall 1-10 på Stevningsmogen med svømmehall 1-7 på Stevningsmogen og 8-10 i Flesberg (10 år 2 ) Dimensjonerende elevtall investering Br.areal skolebygg og gymsal m Flerbrukshall m Svømmehall m Sum m2 bygg Antall m2 pr. elev eks. sømmehall Sum investeringer Tilskudd og egenkapital Tillegg usikkerhet 8 % Lånebehov (inkl. sikkerhetsmargin) Sum driftskostnader Sum renter og avdrag på lån Sum årskostnader Økning årskostnad ift Kostnadsforskjeller ift. alt ) Rehabilitering av skolen i Flesberg og barneskolen på Lampeland (1-4 og 5-8 skole). Kr/m2 80 % av nye bygg. Ikke svømmehallen 2) Flesberg skole blir dagens standard. Maks varighet 10 år uten å utvide Lampeland eller rehabilitere U-skoledelen Alternativ 1 a eller b er det åpenbart beste alternativet for kommunen og for tjenestetilbudet. Det lønner seg å bygge nytt og mer arealeffektivt. Forskjellen i årskostnader for alternativet med svømmehall er 6 mill. kr pr. år, uten at det er regnet inntekter på bruken. I alle alternativene er det lagt til grunn låneopptak med 40 års nedbetalingstid, som vurderes som korrekt da avskrivningstiden i regnskapet vil være 50 år. Tabell 2 viser årskostnadene med 30 års nedbetalingstid på lån. Årskostnadene for f.eks. alternativ 1a, vil da øke med 1,4 mill. kr pr. år. Side 2 av 5

10 Tabell 2: Årskostnader med 30 års nedbetalingstid på lån Kostnadskalkyle i 1000 kr m/driftskostnader 2020 Dagens løsning Alternativ 0 Alternativ 1a Alternativ 1b Alternativ 2 Kostnader 2016 Rehabilitere Lampeland og Flesberg skole Stevningsmogen uten svømmehall 1-10 på Stevningsmogen med svømmehall 1-7 på Stevningsmogen og 8-10 i Flesberg (10 år 2 ) Sum årskostnader 30 års lånetid Økning årskostnad ift Kostnadsforskjeller ift. alt Gjennomføringsplan for byggeprosjektet Basert på kommunestyrets prinsippvedtak av hvilket alternativ som bør bygges, foreslås det at det videre prosjektet gjennomføres som er byggeprosjekt, med planlegging og gjennomføring av anbudskonkurranse i 2016 og utbygging i Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise. Tabell 3 viser forslag til gjennomføringsplan. Tabell 3: Forslag til videre gjennomføringsplan for utbyggingsprosjektet TIDSAKSE Kommunestyrevedtak Prosjektfase Byggherreorganisering SG: Rådmann, teknisk sjef og oppvekstsjef. Prosjektgruppe: Innleid PL og Prosjekteringsteam Brukermedvirking Mars- April 2016 Prinsippvedtak utbygging Forberede byggherre organisering Anskaffe prosjektledelse og prosjekteringsteam Mai-juni 2016 August - Desember Forprosjekt: Anskaffelse PL og Prosjekteringsteam, Detaljering av tegninger i samarbeid med pr.konsulenter. SG: Rådmann, teknisk sjef og oppvekstsjef. Prosjektgruppe: Innleid PL og Prosjekteringsteam Dialog med brukerne Kommunstyrebehandling av budsjett og finansiering Detaljprosjektfase: Detaljprosjektering og utarbeiding av konkurransegrunnlag for totalentreprise (NS 8407) SG: Rådmann, teknisk sjef og oppvekstsjef. Prosjektgruppe: Innleid PL og Prosjekteringsteam Dialog med brukerne Politisk behandling hvis vesentlig avvik fra budsjett Anbudsprosess: Entreprenørene regner og leverer anbud, Frist X uker. Valg av entreprenør Dialog med brukerne Byggefase: Garantiperiode Kontrahering av entreprenør, Styring/oppfølging og idriftsettelse SG: Rådmann, teknisk sjef og oppvekstsjef. Innleid PL/Byggeleder Innspill på forespørsel 4. Forprosjekt Rådmannen tilrår at kommunestyret gir mandat til å iverksette Forprosjektet, i h.h.t. gjennomføringsplanen vist i tabell 3. Forprosjektet danner grunnlag for ny sak til kommunestyret med endelig budsjett og finansieringsplan for hovedprosjektet. Kostnad for gjennomføring av forprosjektet er vurdert til 1,5 mill.kr. 5. Byggherreorganisering Det anbefales videre at Flesberg inngår en avtale om interkommunalt samarbeid med Kongsberg kommunes kommunale eiendomsforetak, KKE. KKE skal bistå Flesberg kommune som byggherre med anskaffelser av nødvendig konsulenter til prosjektledelse, prosjekteringsteam, utarbeiding av konkurransegrunnlag med funksjonskrav, gjennomføring av anbudskonkurranse, inngåelse av kontrakt med entreprenør samt Side 3 av 5

11 byggeledelse/prosjektstyring og overtakelse av byggene. KKE har over tid bygget opp en et profesjonelt fagmiljø for gjennomføring av Kongsberg kommunes byggeprosjekter, og har utviklet et kvalitetssystem for styring av prosjektene (Håndbok for gjennomføring av byggeprosjekter). De har nettopp gjennomført vellykket bygging av to barneskoler, og denne erfaringen anses som svært verdifull å kunne trekke på for Flesberg. Rådmannen bes derfor om mandat til å gjennomføre forhandling med KKE om et slikt interkommunalt samarbeid, på basis av utkast til avtale vist i vedlegg 2. Det tas forbehold om at styret i KKE i sitt møte den 14.mars gir foretakets direktør fullmakt til å inngå en slik avtale. I avtalen forutsettes det at KKE leier ut en person til selvkost, som koordinerer gjennomføringen og som rapporterer jevnlig til kommunens styringsgruppe. 6. Organisering og finansiering av svømmehall Foreliggende skisser for en svømmehall på totalt 1750 m2, gir plass til et svømmebasseng/- idrettsbasseng på 25 x 15,5 meter (som tilfredsstiller internasjonale mål for svømmekonkurranser), et varmtvannsbasseng, et barnebasseng og badstue m.m. Med en investering på i størrelsesorden 70 mill. kr og driftskostnader på 1200 kr/m2 er årskostnadene beregnet til ca. 6 mill. kr pr. år., hvorav driftskostnader på ca. 2,1 mill. kr pr. år. En slik svømmehall bør ha potensial for betydelige inntekter fra brukere og svømmearrangementer. Det bør derfor vurderes hvordan driften av svømmehallen (og ev. flerbrukshallen) bør organiseres for å sikre mest mulig aktivitet og inntekter. Rådmannen ber derfor om et mandat for å invitere næringsliv og frivillige organisasjoner til en dialog for å avklare interesse for å inngå et forpliktende samarbeid om videre planlegging og valg av driftsform m.m. Resultatet av dette arbeidet vil være avgjørende for om kommunen bør satse på bygging av en svømmehall. Arbeidet forutsettes gjennomført i forkant av neste politiske behandling i august Mandat for mulighetsstudie ny svømmehall: Utrede muligheter for et samarbeid mellom næringslivsaktører, idretten, ev. andre frivillige og kommunen om drift og finansiering av en ny svømmehall på Stevningsmogen. Innhold: Invitere sentrale aktører til en dialog Kartlegge organisering og økonomi på andre tilsvarende svømmehaller Vurdere inntektspotensial Vurdere organisering Evt. foreslå etablering av interimsstyre, som kan være kommunens samarbeidspartner i det videre planleggingsarbeidet Organisering: Rådmannen er prosjektansvarlig. Innleid prosjektleder/sekretær. Framdrift: Prosjektperiode april- juni 2016 Sluttrapport ferdigstilles innen Prosjektkostnader: Honorar prosjektleder Reisekostnader befaring på 2 svømmehaller Kr ,- Side 4 av 5

12 Vurdering: Fornyelse av skolene, uansett alternativ, er et stort økonomisk løft og en generasjonsinvestering for Flesberg kommune. Selv om det økonomiske handlingsrommet er trangt, vurderer rådmannen det slik at utbygging ikke kan eller bør utsettes lenger. Det vil ikke bli lettere for kommunen å gjennomføre dette løftet senere. Kommunestyret inviteres derfor til å gjøre nødvendige tiltak for å skaffe det økonomiske handlingsrommet til å gjøre en framtidsrettet fornyelse av skoleinfrastrukturen. Som utredningene viser gir en ny kompaktløsning med skole, flerbrukshall og evt. svømmehall mest for pengene både på kort og lang sikt. Å gå løs på de rehabiliteringene som vil måtte komme for å oppgradere dagens bygg fremstår som en dyrere løsning, og man mister i tillegg den gevinsten som funksjonalitet og sambruk gir i den anbefalte løsningen. Flesberg kommune går spennende, men usikre, tider i møte. Den pågående kommunereformen vil endre kommunekartet, og føre til at konkurransen om både nye innbyggere og kompetanse i kommuneorganisasjonen vil øke. Reformen vil også reise spørsmål om en liten kommune som Flesberg har bærekraft til mer enn bare å eksistere på, eller under, dagens nivå. I den korte tidshorisonten er det forslaget til nytt inntektssystem som er en usikker faktor, og som på relativt kort tid kan svekke kommunens evne til å utføre tjenester, og utvikle lokalsamfunnet. I tillegg skjer det også en massiv oppgradering (nybygg) av skolebygg i vårt geografiske nærområde som bidrar til å øke forskjellene i elevenes læringsmiljø og de ansattes arbeidsmiljø. Dette er enkle eksempler på at omgivelser og rammebetingelser endrer seg på en måte som gjør at kommunen er nødt til å ta offensive strategiske grep mens man enda har tid til å ta grepene selv. Etter rådmannens vurdering må man i minste fall gjennomføre planleggingen av det som er en ønsket og optimal løsning for fremtiden. På denne bakgrunn vil derfor rådmannen foreslå at man vedtar den anbefalte løsningen, da denne fremstår som skolefaglig og økonomisk best. I tillegg vil det være et strategisk grep for lokalsamfunnet som øker bolyst og den generelle attraktiviteten for kommunen. Vedlegg: 1 Sluttrapport_Flesberg_Mars Utkast avtale KKE Side 5 av 5

13 Flesberg Skisseprosjekt for ny skole, flerbrukshall og svømmehall Alternativ 1-10 skole og 1-7 skole. Mars 2016 Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser 1

14 1. Innholdsfortegnelse 2. Forord Sammendrag med anbefalinger Gjennomføringen av skisseprosjektet Prognoser for befolkningsutvikling og elevtall Stevningsmogen møteplass for læring, bevegelse og opplevelser Skisser alternativ 1-10 skole, flerbrukshall og svømmehall Skisser alternativ 1-7skole og flerbrukshall Landskapsskisse Miljø fra «Hjertet av bygget» Areal og arealnormer Flytting av folkebiblioteket Videre utvikling av skissene Fortsatt ungdomsskole i Flesberg Svømmehall Kostnadskalkyler og finansiering Alternativ 0 Rehabilitering av de gamle skolene Vurdering av alternativene og anbefaling Vedlegg

15 2. Forord Tidligere politiske vedtak I 2007 ble det vedtatt at kommunen skulle bygge ny barneskole og flerbrukshall på Stevningsmogen. Barneskolen på Lampeland skulle ev. bygges om til ungdomsskole. Dette ble lagt til grunn for gjennomføring av arkitektkonkurransen i Det ble kåret en vinner, forslaget Lysning, levert av Arkitektgruppen Lille Frøen. Rådmannen ble i økonomiplan og handlingsprogram for gitt i oppdrag å fortsette prosessen, og bl.a. oppdatere grunnlaget fra 2007/08 med nye befolknings- og elevtall samt nye behov. Siden prosjektet i 2008 har kommunen endret skolestrukturen, slik at alle elever på samme trinn går på samme skole. Trinn 1-4 på Lampeland skole og trinn 5-10 på Flesberg skole. Erfaringene med å samle alle elever på samme trinn på en skole er gode. Lærere, foreldre og elever ønsker ikke å gå tilbake til en tradisjonell inndeling i barneskole og ungdomsskole. Samling av alle elevene på en 1-10 skole vurderes som optimalt. I 2013 ble det derfor gjennomført en forstudie, som utredet muligheten for å samle hele grunnskolen på ett sted og bygge en 1-10 skole med flerbrukshall på Stevningsmogen. Vurdering av plass til ny svømmehall ble også utredet som en naturlig konsekvens av utredning om 1-10 skole på Stevningsmogen. I 2013-utredningen ble det også vurdert alternative tomter for lokalisering av de nye byggene, og der en kom fram til at tomten vist på forsiden av denne rapporten, er det klart beste valget. Rapport fra forstudiet av februar 2014 la fram prinsippløsning og kostnadskalkyler for to alternativ: skole med flerbrukshall og svømmehall på Stevningsmogen skole og flerbrukshall på Stevningsmogen. Ungdomsskole og svømmehall i Flesberg Basert på anbefalingene i rapporten fattet kommunestyret fattet følgende beslutning : «Valgt konseptløsning for bygging av ny 1-10 skole, flerbrukshall og svømmehall legges til grunn for gjennomføring av et forprosjekt». Mandat for forprosjekt (foreliggende utredning) Basert på kommunestyrevedtaket i 2014, startet arbeidet med skisseprosjekt for ny 1-10 skole, flerbrukshall og svømmehall i august Nytt kommunestyre etter valget i 2015, fattet følgende utvidelse av mandatet i møte : «Det skal utarbeides et reelt prisoverslag for 1-7 skole, med flerbrukshall innenfor samme konsept» Gjennomførte utredninger Denne rapporten presenterer følgende skisser: skole for 420 elever, flerbrukshall og svømmehall skole og flerbrukshall, der 1-7 skolen senere kan bygges ut til 1-10 skole Alternativ 1 kan ev. bygges uten svømmehall, men slik at dette ev. kan realiseres senere Det er også planlagt hvordan skolen ev. kan utvides senere (etter 2030). Foreliggende skisser bygger på visjonene for videreutvikling av Stevningsmogen som en «møteplass for læring, bevegelse og opplevelser» for alle i hele kommunen, som ble utredet i Skissene inneholder også plass til nytt kombinert skole- og folkebibliotek. Prognoser for befolknings- og elevtallsvekst er også oppdatert. Detaljregulering av området ble varslet igangsatt i januar 2016 og forventes sluttført høsten Organisering av skisseprosjektet Prosjektansvarlig har vært rådmann Jon Gjæver Pedersen 3

16 Prosjektleder har vært May Rostad i Kinei AS Utarbeiding av skisser: Stein Sole og Marianne Steiffen, Arkitektgruppen Lille Frøen Prosjektgruppen har bestått av: Jon Gjæver Pedersen Leif Kjørsvik Ragnhild Vihovde Kaldestad Anne Mette Aaby Susanne Taalesen Pål Fløtaker Birgitte Edvardsen Linda Morvik Berg Anneline Mjøseng Kristin Hammershaug Erik Hole Andres Lien Oddvar Garås Anne Berit Ravnås Eilev Bekjorden Rådmann Teknisk sjef Oppvekst og kultursjef Rektor Lampeland skole Rektor Flesberg skole (permisjon) Leder Idrettsrådet Tillitsvalgt Utdanningsforbundet Hovedverneombud Biblioteksjef (Folkebibliotek) Kulturkonsulent (Flerbruk allmenkultur) Rådgiver FDV bygg (Kostnader og bygn.drift) IKT-rådgiver (ett møte) Ordfører Leder utvalg Livsløp og kultur Varaordfører Medvirkning i utarbeiding av prosjektresultatene. Kulturkonsulent Kristin Hammershaug har hatt dialog med skolekorpet, kulturskolen og malerklubben for å kartlegge ønsker og behov mht. flerbruk av musikkrom og kunst og håndverksrommene på skolen. Skissene er presentert for de ansatte på skolene på deres planleggingsdag Vi har i etterkant mottatt deres synspunkter. Barnehagen som er lokalisert på området har også mottatt skissene og prosjektleder har mottatt deres synspunkter. Status på foreliggende skisseprosjekt Foreliggende skisseprosjekt skal først og fremst danne grunnlag for kommunestyrets beslutning om hva som skal bygges. Planene er ført så langt at det gir grunnlag for å beslutte: Hva som skal bygges Areal- og kostnadsrammer Videre detaljering og optimalisering av løsningene, må gjøres i den neste prosjektfasen, og der tett brukerdialog skal vektlegges. Politikerne i prosjektgruppen, som er beslutningstakere i den kommende politiske behandlingen, står fritt i forhold til de anbefalingene som prosjektgruppen fremmer i denne rapporten. Kongsberg den May Rostad, Kinei AS Prosjektleder 4

17 3. Sammendrag med anbefalinger Felles møteplass for læring, bevegelse og opplevelser i kommunen Det anbefales å bygge 1-10 skole og flerbrukshall på Stevningsmogen. Dette er skolefaglig og økonomisk det beste alternativet. Utredningen viser at en delt løsning med ny skole for 1-7 trinn på Stevningsmogen og fortsatt ungdomsskole i Flesberg, gir mye høyere årlige kostnader for kommunene, selv om investeringskostnadene er noe lavere. Delt løsning gir økt areal som skal driftes med høye driftskostnader og merkostnader for undervisningen. Det vurderes som svært uheldig for skolekvaliteten å opprettholde en ungdomsskole i Flesberg med bare ca elever og lærere. Det kan bli svært krevende å rekruttere og beholde dyktige ledere og lærere skole vil kunne realisere visjonen om en møteplass for læring, bevegelse og opplevelser for alle i bygda, i alle aldre, til alle døgnets tider, året rundt! Sambruk, flerbruk og maksimal utnyttelse av arealene kan realiseres. Prognoser for vekst i innbyggere og elevtall dimensjoneringsgrunnlag for ny skole Det er utarbeidet nye prognoser for innbyggertall og elevvekst. Det foreslås å legge til grunn en årlig innbyggervekst på 1 %, som har vært tilfelle den siste femårsperioden. Dette tilsvarer SSBs prognoser for middel nasjonal vekst. En ny skole bør dimensjoneres for 420 elever i første byggetrinn, som blir en 1,5 parallell skole. Det antas å være tilstrekkelig kapasitet til 2030/2040. Deretter kan skolens læringsareal (klasserom) bygges på. Foreliggende skisser viser hvordan en utvidelse av skolen kan gjøres, uten at andre funksjoner blir berørt i særlig grad. Areal og kostnader for to alternative skoleløsninger Det foreligger skisser på følgende alternative løsninger vist i kapittel 7 og 8: 1. Ny 1-7 skole og flerbrukshall på Stevningsmogen. Ungdomsskole i Flesberg. Planløsningen er tilrettelagt for utvidelse til 1-10 skole i et senere byggetrinn. 2. Ny 1-10 skole og flerbrukshall på Stevningsmogen Begge alternativene inneholder plass til kombinert skole- og folkebibliotek. Skisseløsningen for 1-10 skolen i kapittel 7 viser forslaget til svømmehall. Tabell 1: Areal og kostnader for ulike alternativ sammenlignet med rehabilitering av dagens skoler (alternativ 0) 5 Kostnadskalkyle i 1000 kr m/driftskostnader 2020 Dagens løsning Alternativ 0 Alternativ 1a Alternativ 1b Alternativ 2 Kostnader 2016 Rehabilitere Lampeland og Flesberg skole Stevningsmogen uten svømmehall 1-10 på Stevningsmogen med svømmehall 1-7 på Stevningsmogen og 8-10 i Flesberg (10 år 2 ) Dimensjonerende elevtall investering Br.areal skolebygg og gymsal m Flerbrukshall m Svømmehall m Sum m2 bygg Antall m2 pr. elev eks. sømmehall Sum investeringer Tilskudd og egenkapital Tillegg usikkerhet 8 % Lånebehov (inkl. sikkerhetsmargin) Sum driftskostnader Sum renter og avdrag på lån Sum årskostnader Økning årskostnad ift Kostnadsforskjeller ift. alt ) Rehabilitering av skolen i Flesberg og barneskolen på Lampeland (1-4 og 5-8 skole). Kr/m2 80 % av nye bygg. Ikke svømmehallen 2) Flesberg skole blir dagens standard. Maks varighet 10 år uten å utvide Lampeland eller rehabilitere U-skoledelen

18 Bygging av 1-7 skole innebærer ca. 13,5 millioner lavere investeringskostnader enn en 1-10 skole. Forskjellen i størrelse utgjør 450 m2 pga. færre klasserom og lærerarbeidsplasser. Dersom skolen i Flesberg skal beholdes som ungdomsskole innebærer det at totalarealet som skal driftes øker med 1420 m2. Delt løsning innebærer også flere ansatte. Årskostnadene, som er summen av driftskostnader og kostnader med renter og avdrag på lån, blir ca. 2,6 mill.kr lavere pr. år med bare en skole. Skolens areal ligger på nivå med arealnormer for nye skolebygg i store bykommuner i Norge, som fortiden bygger mange skoler 1. Det tilsvarer også arealbruk på de nye skolene i Kongsberg. Svømmehall Svømmehallen som er skissert (1750 m2) innebærer en økt investeringer på i størrelsesorden 70 mill.kr, som gir 6 mill.kr i årskostnad. En svømmehall gir også inntekter som kan bidra til reduksjon i kommunens utgifter. Det anbefales derfor at svømmehall tas med i den videre planleggingen og anbudskonkurransen som skal gjennomføres. Selve byggingen kan være en opsjon i tillegg til skole og flerbrukshall, som kommunen står fritt til å benytte. Det antas å være en stor gevinst knyttet til å bygge alt samtidig. Parallelt med den videre planleggingen bør kommunen søke samarbeid med næringslivsaktører i kommunen, som ev. kan delta i et forpliktende samarbeid om driften av svømmehallen. En svømmehall i anlegget på Stevningsmogen anses som et viktig tiltak for å øke kommunens attraktivitet for både innbyggere, fritidsinnbyggere og hotellet og øvrig reiselivsnæring i kommunen. Bygging av 1-10 skole uten svømmehall krever at elevene fraktes til Idrettsskolen i Rollag for svømmeundervisning. Hver time svømmeundervisning vil da ta svært lang tid og omfanget av svømmeopplæringen vil bli begrenset. I alternativ fortsatt ungdomsskole i Flesberg vil en kunne opprettholde svømmeundervisning i eget anlegg i noen år til, men det vil være et tidsspørsmål før bassenget må settes ut av drift. Folkebiblioteket I foreliggende skisser ligger et kombinert skole- og folkebibliotek sentralt plassert i bygget. Ev. flytting av biblioteket fra Flesbergtunet, vil bidra til å vitalisere bruken av den kommunale bibliotektjenesten samt at bibliotekets kompetanse blir tilgjengeliggjort for skolen i større grad enn i dag. Biblioteket kan i tillegg til eget areal også benytte de fasilitetene i fellesareal og skolens spesialrom til sine arrangementer og aktiviteter. En slik mulighet er i tråd med bibliotekets samfunnsoppdrag og Bibliotekstrategi for Buskerud Den videre planleggingen må utforme løsningene mer detaljert, slik at det ivaretar både skolens og folkebibliotekets brukergrupper på en god og faglig forsvarlig måte. Prinsippene for flerbruk av skolens spesialrom Skolens klasserom, lærerarbeidsplasser og administrasjon inkl. garderober, skal kunne låses av etter skoletid og skal i utgangspunktet ikke ha andre brukere. Skolens spesialrom, som kunst og håndverk og musikkrom, er tilrettelagt for flerbruk fra skolekorps og maleklubben. Rommene vender inn mot fellesarealene i bygget utenfor skolesonen, og kan holdes oppe på kveldstid. Tilsvarende gjelder biblioteket, som kan være selvbetjent på kveldene. Andre brukere får ikke spesielle areal eller rom, men det tilrettelegges for flerbruk. Grendehuset Det nye skolebyggets areal kan suppleres med billigere areal i Grendehuset. Når flerbrukshallen er bygd, vil det ikke være samme behov for garderober i Grendehuset. Dette 1 Rapport Norconsult på oppdrag for Utdanningsdirektoratet

19 arealet eller andre deler av bygget kan ev. omdisponeres til mer lagerplass m.m. for korpset og ev. andre lag og foreninger. Det pekes også på en mulighet for å lage et overbygg over skytebanen for å lage et snekkerverksted. Kostnadsoverslag ca. 3 mill.kr. Dette kan gi en ekstra mulighet for mer praksisorientert opplæring for elevene i samarbeid med vaktmester og frivillighetssentralen. I det videre planleggingsarbeidet blir det viktig å se på utnyttelse av totalarealet og hvordan det kan stimulere til samarbeid mellom skole og frivillighet/ulike generasjoner. Kostnader alternativ 0 Nullalternativet er ikke dagens kostnader, men en rehabilitering av de eksisterende skolene opp til dagen krav. Beregningen bygger på at skolene med gymsaler blir rehabilitert. Det er lagt til grunn at dette koster 80 % av byggekostnadene for nye bygg. Pga. stort areal, blir dette kostbart uten at kommunen får flerbrukshall og ny svømmehall. Dette alternativet frarådet både av kostnadsmessige og skolefaglige grunner, og det er lite framtidsrettet. Pågående reguleringsplanarbeid Planskissene vist i kapittel 10 viser en foreløpig landskapsplan med plassering av byggene i forhold til idrettsanlegg, barnehagen, grendehuset og med trafikk- og adkomstløsninger. Oppstart på reguleringsplanen ble varslet i januar Som en del av arbeidet med detaljreguleringen, vil det bli gjennomført trafikkanalyse og støyvurderinger, flom- og geotekniske analyser. Idretten og ev. barnehagen som mister noe areal til henholdsvis skiløyper og uteareal, må finne erstatningsareal/nye løsninger. Ny, framtidig adkomst til området med gangbru over Kløfterhølen inngår også i reguleringsarbeidet. Dette må ikke nødvendigvis realiseres samtidig med skoleutbyggingen og er ikke kostnadsberegnet. Forslag til gjennomføring av byggeprosjektet Etter at kommunestyret har gjort et valg mht. hvilket alternativ som skal bygges, går prosjektet over til å bli et byggeprosjekt som skal realiseres. Som det framgår av tabell 2, skal kommunestyret behandle saken en gang til basert på et kvalitetssikret budsjett og finansieringsplan, før arbeidet med gjennomføring av anbudskonkurransen iverksettes. Tabell 2: Prosess for gjennomføring av byggeprosjektet TIDSAKSE Kommunestyrevedtak Prosjektfase Byggherreorganisering Mars- April 2016 Prinsippvedtak utbygging Forberede byggherre organisering Anskaffe prosjektledelse og prosjekteringsteam Mai-juni 2016 August - Desember Forprosjekt: Anskaffelse PL og Prosjekteringsteam, Detaljering av tegninger i samarbeid med pr.konsulenter. SG: Rådmann, teknisk sjef og oppvekstsjef. Prosjektgruppe: Innleid PL og Prosjekteringsteam Kommunstyrebehandling av budsjett og finansiering Detaljprosjektfase: Detaljprosjektering og utarbeiding av konkurransegrunnlag for totalentreprise (NS 8407) SG: Rådmann, teknisk sjef og oppvekstsjef. Prosjektgruppe: Innleid PL og Prosjekteringsteam Politisk behandling hvis vesentlig avvik fra budsjett Anbudsprosess: Entreprenørene regner og leverer anbud, Frist X uker. Valg av entreprenør SG: Rådmann, teknisk sjef og oppvekstsjef. Prosjektgruppe: Innleid PL og Prosjekteringsteam Byggefase: Garantiperiode Kontrahering av entreprenør, Styring/oppfølging og idriftsettelse SG: Rådmann, teknisk sjef og oppvekstsjef. Innleid PL/Byggeleder Brukermedvirking 7 Dialog med brukerne Dialog med brukerne Dialog med brukerne Innspill på forespørsel

20 Andre viktige tiltak Når prinsippbeslutningene om hva som skal bygges er tatt, må det også parallelt med byggeprosjektet gjennomføres vurdering av hvilken etterbruk tidligere skolebygg/aktuelle areal skal få. Arealet der Lampeland skole er lokalisert antas å være attraktiv for utbyggingsformål. Flesberg skole kan bli mer utfordrende å selge. Kommunens kan i verste fall få utgifter med å få avviklet de kommunale byggene. I foreliggende budsjett er det derfor lagt til grunn at ev. inntekter fra salg og ev. kostnader med utfasing av gamle bygg går i 0. 8

21 4. Gjennomføringen av skisseprosjektet Prosjektgruppen har hatt til sammen 7 møter der hovedfokuset har vært utforming av skisser for ny skole, flerbrukshall og svømmehall. Det har vært vurdert alternative løsninger, som til slutt har munnet ut i de foreliggende skissene. Det presiseres at løsningene må optimaliseres ytterligere etter at det er gjort et valg mht. 1-7 eller 1-10 skole. Utredningene i dette skisseprosjektet bygger på konklusjoner i forstudiet fra 2013 mht. valg av tomt. I 2013 ble også arealet på andre siden av riksvegen for Stevningsmogen fritidspark vurdert som skoletomt, og at bare flerbrukshallen skulle bygges i tilknytning til fritidsparken. For skolen er dette en mindre god løsning, som krever at skolebarna må passere riksvegen med gangbru for å få tilgang til gymsal og idrettsanleggene. Det vil også gi et totalt sett større areal. Ved å bygge i 2 etasjer, ble det vurdert at det er god nok plass på samme siden av vegen og at en kompaktløsninger gir mye større potensial for sambruk av arealene både inne og ute. Kommunen eier dessuten ikke tomta på andre siden av vegen. I en tidlig fase av prosjektet var prosjektgruppen på befaring på 3 skoler: Ny barneskole på Raumyr i Kongsberg Ny barneskole på Kongsgårdmoen i Kongsberg Forholdsvis ny 1-10 skole i Lier, Høvik skole Skissene er presentert for personalet på de to skolene og deres innspill og synspunkter går fram av vedlegg 1. Vedlegg 2 inneholder innspillene som er kommet inn underveis fra skolen, idretten, biblioteksjefen, skolekorps, Kulturskolen. Lampeland barnehage ved styrer har uttalt seg til de foreliggende planene som vist i vedlegg Prognoser for befolkningsutvikling og elevtall Prognoser for utvikling av innbyggertall og antall elever danner grunnlag for dimensjonering av skolebygget. Flesberg kommune har hatt en faktisk årlig vekst i folketallet på 1,0 % i perioden Ved utgangen av 2015 var innbyggertallet 2722, se tabell 3. Elevtallet i kommunene har de siste årene ligget stabilt på ca. 350 elever og forventes å ligge på samme nivå fram til Med dagens ca. 1 % befolkningsvekst forventes elevtallet å stige til ca. 400 i 2030 og 430 i Det foreslås at skolen dimensjoneres for 420 elever, som er en 1,5 parallell skole. Tabell 3: Befolkningsvekst

22 Tabell 4: Prognose for utvikling av elevtall (SSB Middel nasjonal vekst) Prognoser SSB MNV pr Endring Antall år Sum 1-4 klasse Sum 5-7 klasse Sum 8-10 klasse Sum 1-10 klasse MNV Sum 1-7 klasse MNV Elever/trinn MNV Elever i klassen hvis maks MNV Antall paraller - se høyre akse MNV Antall klasser (28 elev/klasse Gj.snitt årlig vekst antall elever % vekst i elevtallet -0.3 % -0.8 % 0.2 % 1.2 % 1.3 % 1.2 % 0.3 % Gj.snitt årlig vekst i % 0.86 % Antall innbyggere MNV Endring i antall Gj.snitt årlig vekst % årlig vekst i innbyggere 1.0 % -0.4 % 1.9 % 1.3 % 1.0 % 0.9 % 0.8 % 0.6 % 1.1 % Elever % av innb. 13 % 13 % 13 % 13 % 12 % 12 % 13 % 13 % 13 % Figur 1: Elevtallsprognose for dimensjonering av skole. 420 elever velges som første byggetrinn. Kapasitet til 2030/

23 Figur 2: Vurdering av dimensjoneringsgrunnlag og størrelse på klassene Når antall elever på trinnet overstiger 28 bør klassen deles. Med utgangspunkt i denne klassestørrelsen blir en skole for 420 elever en 1,5 parallell klasse, der klassestørrelsen blir ca Stevningsmogen møteplass for læring, bevegelse og opplevelser Foreliggende skisser bygger på visjonene som ble utviklet i forrige prosjektfase: Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser Skolebyggene, idrettsanlegg og andre aktivitetsområder ute og inne, utgjør en infrastruktur og møteplasser for folk i alle aldre som fremmer læring og utvikling, fysisk aktivitet på ulike nivå samt kulturelle og andre gode opplevelser. Fullt av positiv energi døgnet rundt I sentrum for hele området er bygdas store «HJERTE». På denne møteplassen med kantine med sunn mat, kafébord, sofagrupper, utstillinger og auditorium er det et pulserende liv døgnet rundt. I hele anlegget møtes folk for å hygge seg, for å utføre jobben sin, for å lære mer, for å trene og trimme, for å drive med fritidsaktiviteter, for å oppleve kultur og for å bidra med dugnad og frivillig arbeid. Nesten ingen brukere har helt egne rom og anlegg, brukerne skifter over døgnet og gjennom året. Flesberg kommune bruker MOT i sitt arbeid med barn og unge for å bidra til et trygt og inkluderende oppvekstmiljø. MOT-verdiene; mot til å leve, mot til å bry seg og mot til å ta egne valg, preger Flesbergsamfunnet. 11

24 Livslang og smart læring I et moderne kunnskapssamfunn trenger vi å lære hele livet og tilgangen til kunnskap er ubegrenset fra hele verden via nettet. Det viktigste den enkelte må kunne er «å lære å lære», og at elevene er sine egne lærere. Læringslivet på Stevningsmogen kjennetegnes av læringsvillige elever i alle aldre, som bruker digitale læringsmidler og samarbeider med hverandre i løsningen av oppgaver og prosjekter. Læringsarenaene er også overalt, på nett, på Stevningsmogen ute og inne, i lokalsamfunnet og i samarbeid med næringslivet. Slik er læringen praksisnær. Lærernes viktigste rolle er å forstå hva som er den enkelte elevens nivå, gi formative tilbakemeldinger og bistå med valg av undervisningsmateriell og oppgaver som er tilpasset dette. Bygg og anlegg som inviterer til bevegelse og aktivitet Idrettsanleggene ute, flerbrukshall og svømmehall tett sammen med skolen fremmer økt deltakelse i både ute- og inne-idretter. I tillegg tilbyr uteområdene stor mulighet for mer leikpregede fysiske aktiviteter eller en litt utfordrende tur. Det er ingen i Flesberg som ikke har funnet et sted eller en aktivitet som ikke passer. Alle er i bevegelse fra barnehagen til 100 åringen. Arkitektur og energi Byggene på Stevningsmogen har moderne og tiltalende arkitektur og design, samtidig som de har et lokalt uttrykk. Det er lagt stor vekt på at byggene er areal- og energieffektive og at de tåler hard bruk. Brukerne er medansvarlige for å ta vare på utstyr og anlegg både holdningsmessig i bruken, og ved deltakelse i opprydning og vedlikeholdsoppgaver. Byggene er også fleksible i utformingen slik at det enkelt kan bygges om ved endringer i behovet og behov for utvidelser. Byggene er bygd som passivhus, som gir svært lavt energiforbruk og materialer er valgt med omhu ift. miljø. Smart teknologi for styring av driften av bygget i kombinasjon med lokal energiproduksjon, senker totalforbruk og utslipp ytterligere. Teknologiløsningene og utformingen av bygget er i seg selv et viktig tema i læringen på skolen i mange fag. 12

25 Avis overskrifter fra

26 7. Skisser alternativ 1-10 skole, flerbrukshall og svømmehall 14

27 15

28 8. Skisser alternativ 1-7skole og flerbrukshall 16

29 17

30 9. Landskapsskisse 18

31 10. Miljø fra «Hjertet av bygget» 19

32 11. Areal og arealnormer Tabell 5 viser byggenes brutto areal for de ulike alternativene for nye bygg. Skissene viser rommenes netto areal. Brutto/netto arealfaktor er 1.4. Det er bruttoarealet som legges til grunn for kostnadskalkylene. Tabell 5. Bruttoareal ulike alternativ Brutto areal m2 IDRETTSHALL SKOLE SVØMMEHALL SUM 1-10 skole m/svømmehall skole u/svømmehall skole u/svømmehall Differanse 450 Tabell 6 viser fordeling av de ulike arealtypene og hvor antall m2 pr. elev er sammenlignet med arealnormer i 5 store bykommuner sammenstilt i rapport for Utdanningsdirektoratet 2015 (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum). Tabellen viser at 1-10 skolen er den klart mest arealeffektive skolen, og der arealbruken er i tråd med andre skolers arealnormer. Tabell 6: Fordeling av nettoareal på ulike arealkategorier m2/elev 1-10 skole Alternativ delt skole Referanseskoler Utdanningsdirektor. Stevningsmogen 1-7 skole Stevningsmogen 8-10 skole Flesberg Barneskoler U-skoler 1-10 skoler Netto m2 m2/elev Netto m2 m2/elev Netto m2 m2/elev m2/elev m2/elev m2/elev Dimensjonering elever ca. 400 ca Læringsareal inkl. SFO (80) , ,1-4,0 4.0 Spesialfag læring ,1-1,4 1,5-2,0 1,2 Elev garderober ,8-0,9 0,5-0,8 0,7 Fellesareal inkl. bibliotek ,6-1,1 0,6-2,0 0,6 Personell ,1-1,5 1,1-1,7 1,1 Elevtjenester ,07-1,1 0,07-0,08 0,05 Støtte ,1-0,5 0,1-0,4 0,2 Sum skole Flesberg 1) Sum ,3-8,5 8,1-10,1 8,0 1) Brutto/Netto: 1.8 Læringsareal, inkl. areal til SFO Spesialfag læring Elev garderober Fellesareal Personell Elevtjenester Støtte 20 Generelle læringsarealer er arealer som er generelle i utformingen. Generelle læringsarealer er arealer som er generelle i utformingen slik som grupperom, klasserom og baser. Klasserom eller baser er som regel elevenes faste tilholdssted i skolen. Kategorien inkluderer også arealer for særskilt tilrettelagt opplæring, der disse er generelle i utformingen SFO basen er ikke et spesialisert rom, men kan benyttes til læringsareal for skolen uten SFO tiden Med spesialutstyrte læringsarealer menes arealer som krever en særskilt tilpasning på grunn av faglige aktiviteter. Dette er for eksempel arealer for naturfag, musikk, mat og helse og kunst og håndverk. Dette er en kategori som kun inkluderer garderober og toaletter som er tiltenkt elevene. Garderober og toaletter for ansatte eller besøkende holdes utenom denne kategorien og inngår hhv. i kategorien for personal- og administrasjonsarealer eller fellesarealer. Kantine/allrom/festsal, Bibliotek, datarom, auditorium, tilstøtende lager Areal til personale for arbeidsplasser, møtevirksomhet, pause/bespisning, toalett og garderober. Elevtjenester inkl. kontorer for helsesøster/lege, venterom, etc. I kategorien "støtteareal" inngår alt av arealer for renhold- og vaktmesterfunksjoner, samt lagerrom for stoler og pulter. Lagerrom som er tilknyttet undervisningen inngår i funksjonene generelle læringsarealer eller spesialutstyrte læringsarealer.

33 Foreliggende skisser bygger på en løsning der hvert trinn har et klasserom på ca. 100 m2, som etter behov kan deles med fleksibel vegg. Det gir mulighet for å ha alle elever på trinnet i samme klasserom, samt dele rommet i ca. 50 m2 når det er ønskelig med mindre gruppestørrelse. En vanlig arealnorm for et klasserom er 60 m2 for en klasse på 28 elever, som gir 2.14 m2 pr elev. Grupperom kommer i tillegg. 420 elever, som skolen dimensjoneres for gir 21 elever på trinnet og en arealfaktor på 2.4 m2 pr. elev. Tabellen viser også arealene på klasserom på Raumyr skole, der klasserommene er på ca. 70 m2, som ved fulle klasser på 28 elever gir 2,5 m2 pr. elev. Tabell 7. Areal klasserom sammenlignet med Raumyr skole på Kongsberg Raumyr 400 / 600 Flesberg - dimensjoneres for 420 elever Elevtall på skolen prognose Klasserom m Elever pr. klasserom m2 pr. elev Arealnorm klasserom m2 60 Elever 2-parallell skole Elever pr. klasserom Antal m2 pr. elev 2.14 Foreliggende skisseprosjekt med arealer som angitt blir en kompakt skoledel. Fellesarealene er imidlertid romslige og gir en merverdi for elever og lærere samt mulighet for samspill med lokalsamfunnet for øvrig. Skolen vil i motsetning til mange byskoler ha et stort uteareal som også kan benyttes i læring og aktiviteter. Mer detaljert planlegging av aktiviteter og utforming av uteområdene kommer i neste prosjektfase. Sambruk av areal i Grendehuset, ev. ombygging/utbygging. Planlagt skole tilfredsstiller i utgangspunktet nødvendig areal til en moderne skole. Det pekes likevel på mulighet til å få til et samarbeid om brukene av arealene i Grendehuset, mellom skole, frivillighetssentral, barnehagen og lag og foreninger. Flerbrukshallen med garderober gjør mindre behov for garderobene i Grendehuset, slik at dette arealet ev. kan få annen bruk. Det er mulighet for å etablere noe mer lagerplass. Det er dessuten mulig å få til et billig areal over taket på skytterbanen, som ev. kan benyttes til et snekkerverksted. Et verksted er nyttig for vaktmester, for frivillighetssentralen og for elever som trenger mer praksisbasert opplæring. I den videre fasen av prosjektet må disse mulighetene planlegges nærmere sammen med de aktuelle aktørene. Et grovt kostnadsoverslag på bygging av verksted er ca. 3 mill.kr. 12. Flytting av folkebiblioteket I foreliggende skisser er en kombinert skole- og folkebibliotek lokalisert i kjernen/hjertet av fellesarealet i bygget. Dagens bibliotek på Flesbergtunet er på ca. 205 m2. Foreliggende skisser at areal på ca. 180 m2 i 1 etg, og ca. 100 m2 i andre etg., som er et sambruksareal med skolen m/flere. I tillegg til dette arealet får biblioteket tilgang til øvrige fellesareal til bruk for bibliotekets arrangementer, samt garderobeløsning m.m. sammen med skolens personal. 21

34 Samlokalisering av bibliotektjenestene i Flesberg er en positiv videreutvikling av tjenestene, og en effektiv måte å utnytte kommunens bibliotekressurser på. Den videre planleggingen må utforme løsningene mer detaljert, slik at det ivaretar både skolens og folkebibliotekets brukergrupper på en god og faglig forsvarlig måte. Arealet til dagens bibliotek vil med dette frigjøres til Flesbergtunets bruk. 13. Videre utvikling av skissene I det gjennomførte skisseprosjektet er ikke løsningene ferdig detaljert. Først når kommunestyret har tatt et valg for hvilken skoleløsning som skal bygges, inkl. en beslutning om at folkebiblioteket også skal flyttes, må utformingen av byggene/rommene få sin endelige form. Foreliggende arealrammer anses uansett som tilstrekkelig til å få et godt og funksjonelt bygg og løsningene må optimaliseres innenfor disse. 14. Fortsatt ungdomsskole i Flesberg Alternativ med ny 1-7 skole på Stevningsmogen forutsetter at ungdomstrinnet fortsatt skal være på skolen i Flesberg. Skolen består av følgende areal i dag: Barneskolen, Livland: 2000 m2 Ungdomsskolen, Fagerfjell: 2328 m2 Idrettshall/gymsal: 600 m2 (eies av Samfunnshuset) Svømmehall 366 m2 Totalt: 5294 m2 Bygningsmessig vurdering Det er gjort mye bygningsmessig vedlikehold på byggene de siste årene, så det vil sannsynligvis gå bra å anvende skolen og svømmehallen en del år til. Byggene tilfredsstiller ikke dagens byggeforskrifter (Tek10) og skolen vil heller ikke bli godkjent iht. kravene i forskrift om miljørettet helsevern for skoler og barnehager. Det er to forhold som utgjør en risiko for videre drift av skolene uten å gjøre større bygningsmessig rehabilitering: Vannrørene ligger inne i veggene og er fra da skolen ble bygget. Det kan gå bra i flere år enda, men dersom det skjer ledningsbrudd, kan store skader oppstå og som ikke så lett lar seg reparere. Tilsvarende gjelder det elektriske anlegget. Noe er skiftet ut, men det er en svært omfattende jobb å oppgradere hele det elektriske anlegget. Bruk av bygget som ungdomsskole Selv om skolen ikke vil ha bruk for alt arealet, er det vanskelig å stenge av deler som ikke skal være i bruk: Del Livland (den gamle barneskolen), henger sammen med mellombygget, der administrasjonen ligger, samt samfunnshuset. Klasserom og spesialrom ligger hovedsakelig i 1.etg og under-etasje i del Fagerfjell (den tidligere ungdomsskolen), men rom for mat og helse ligger i 2. etg. Ingen fløyer kan deles helt av og ev. få en annen bruk. Det kan spares noe på at alle rom ikke behøver renhold og full oppvarming Pga. byggets alder må det påregnes en del større reparasjoner og vedlikehold. Siste fire års forbruk kan legges til grunn for drift og vedlikeholdskostnader (kr 100 / m2) av bygget. 22

35 Dersom bygget fortsatt skal være skole, f.eks. i inntil 10 år, må det gjøres en del overflateoppussing, som bør gjøres ved ev. overgang til ren ungdomsskole. Dersom det skjer større skader pga. vannlekkasjer i rør i veggene, vil det være bedre å bygge ut skolen på Lampeland enn å starte mer omfattende rehabilitering. Når dette skjer (et tidsspørsmål), bør kommunen heller utvide skolen på Stevningsmogen enn å rehabilitere Flesbergskolen. Drift og vedlikeholdskostnader med fortsatt drift Dagens drifts- og vedlikeholdskostnader med bygget er ca. 3,92 mill.kr. Svømmehallen står for ca. kr ,- pr. år. Ved bruk til kun ungdomsskole, har teknisk etat vurdert at driftsog vedlikeholdskostnadene kan bli redusert til i størrelsesorden 3 mill.kr. pr. år. Skolefaglige vurderinger av en delt skoleløsning Oppvekstsjef og rektorene har vurdert at en delt skoleløsning vil ha følgende ulemper for skolen faglige kvalitet: Vanskelig å oppfylle kompetansekravene om 60 studiepoeng i basisfagene og tilfredsstillende kompetanse i de andre fagene. En får ikke utnytte den fagkompetansen som lærerne har ved at de kan undervise på både mellomtrinn og ungdomstrinn. Lærere må undervise i fag de ikke er motivert for/har tilstrekkelig kompetanse i. Lite og snevert faglig miljø som blir lite attraktivt for nye søkere, og lite attraktivt for de lærerne som allerede jobber her. Mindre mulighet til å redusere antall deltidsstillinger totalt innen skole. Mister mulighetene i valgfag som tettstedet Lampeland byr på o Produksjon av varer og tjenester; samarbeid med næringslivet, Flesbergtunet og verkstedet på Stevningsmogen grendehus o Omsorg for andre; samarbeid med Flesbergtunet, barnehagen, de yngste elevene Mister muligheten til bedre ressursutnyttelse ved bruk av alternativ opplæringsarena/- verksted på grendehuset. Mister muligheten gjennom hele skoleåret som Stevningsmogen fritidspark kan tilby i kroppsøvingsfaget og valgfaget Fysisk aktivitet og helse Mister aktivitetsmuligheter i friminuttene som Stevningsmogen gir, bl.a. skiløyper, akebakker, bading, variert og attraktiv oppholdsareal, friidrett, gapahuk, mm. Mister muligheten til bedre utnyttelse av IKT-veileder-ressursen; mer reisetid ved å opprettholde to skoler. Svært lite attraktivt for elevene å forlate en ny, moderne skole for å begynne på 3-årig ungdomsskole i Flesberg. Dette innebærer at det kan bli en vanskelig overgang for mange elever og KAN bidra til dårligere motivasjon. Mister muligheten til tett samarbeid med frivilligsentralen på ulike områder (leksehjelp, skolemåltid, hjelpere i praktiske fag). Mister muligheten til at bibliotekaren bidrar med lesekurs og faglig veiledning i forhold til prosjekter som elevene jobber med. Elevene mister tilgang til et stort og velutstyrt bibliotek. Skolemiljøet blir lite og en mister muligheten for samarbeid mellom ungdomsskoleelever og barneskoleelever. Viktig å samle alle elever i kommunen på en skole, da dette fortsatt er å regne for en liten til middels stor skole. Det blir demotiverende for mange lærere å fortsatt ha sin arbeidsplass på en gammel ungdomsskole. Dårligere utnyttelse av arbeidstiden når enkelte faglærere, sosiallærer, kontormedarbeider, IKT-veiledere og assistenter må pendle mellom de to skolene. 23

36 Økonomiske ulemper på skolebudsjettet Høyere utgifter til skoleskyss, ca. kr (85 % av ungdomsskoleelevene) i forhold til 1-10-skole på Lampeland. Økte lønnsutgifter til en ekstra inspektør ( ) Økte lønnsutgifter til en ekstra rektor ( ) Økte skyssutgifter ved at enkelte lærere, sosiallærer, kontormedarbeider, IKT-veiledere og assistenter må pendle mellom de to skolene. Mister muligheten til innsparinger mht. nye innkjøp av ulikt fellesutsyr og materiell, f.eks. i fagene kroppsøving, mat og helse, naturfag og kunst- og håndverk. Mindre mulighet til å redusere arbeidsmengde og administrasjonsressurs på oppvekstkontoret. 15. Svømmehall Foreliggende skisser for en svømmehall på totalt 1750 m2, som vist på skissene i kapittel 7, gir plass til et svømmebasseng/-idrettsbasseng på 25 x 15,5 meter, som tilfredsstiller internasjonale mål for svømmekonkurranser, et varmtvannsbasseng, et barnebasseng og badstue m.m. Med en investering på i størrelsesorden 70 mill.kr og driftskostnader på 1200 kr/m2 er årskostnadene beregnet til ca. 6 mill.kr pr. år., hvorav driftskostnader på ca. 2,1 mill.kr pr. år. En slik svømmehall har potensial for betydelige inntekter fra brukere og svømmearrangementer. Det bør derfor vurderes hvordan driften av svømmehallen (og ev. flerbrukshallen) bør organiseres for å sikre mest mulig aktivitet og inntekter. Kommunen bør invitere lokalt næringsliv og frivillige organisasjoner til en dialog for å avklare interesse for å inngå et forpliktende samarbeid om videre planlegging og valg av driftsform m.m. Resultatet av dette arbeidet vil være avgjørende for om kommunene bør satse på bygging av en svømmehall. Som et ledd i et slikt utredningsarbeid bør det innhentes erfaringer fra andre svømmehaller som Ringeriksbadet, Furumo i Modum, Rjukanbadet m.fl. for å få skaffe erfaringer med driftsform samt få et realistisk bilde av inntektspotensialet og forutsetninger. 24

37 16. Kostnadskalkyler og finansiering Kostnadskalkyler i 2016 kr Beregningsgrunnlag kostnader Nøkkeltall Enhet Stevningsmogen 1-10 skole og flerbrukshall Svømmehall Stevningsmogen 1-10 skole og svømmehall Stevningsmogen 1-7 skole og flerbrukshall U-skole på Flesberg med svømmehall Sum delt løsning PROGNOSER ELEVTALL 2020: Trinn Trinn Trinn Sum antall elever: Antall elever på trinnet ANTALL ANSATTE i 2020: Adm. og pedagogiske ledere 65.2 Elev/ansatt 2.0 Ansatte Antall lærere inkl. spes.pedagoger 9.7 Elev/ansatt 36.1 Ansatte Andre ansatte skole 32.3 Elev/ansatt 10.8 Ansatte Sum ansatte årsverk skole Ansatte SKOLESKYSS 2017: Antall elever med skyss % av elevene ved skolen 73 % 60 % 86 % 68 % SKOLEBYGG - Brutto areal m2: Brutto areal skole Gymsal Flesberg Svømmehall med garderober Flerbrukshall Stevningsmogen Sum areal skole og idrett, m Sum areal skole og idrett, m2/elev Brutto areal skole, m2/elev DRIFTSKOSTNADER 2020 i 2016 kr: Lønn- og personalkostnader skolen 605 kr/årsverk Kjøp av varer/tjenester til undervisning kr/elev Husleie gymsal Flesberg kr Drift og vedlikehold nye skolebygg: kr/m Driftskostnader ny flerbrukshall: 800 kr/m Driftskostnader ny svømmehall: kr/m Driftskostnader svømmehall Flesberg 850 kr/m Svømmeopplæring transport 100 kr/elev Kostnad svømmehall ved annen skole 150 kr/elev Kostnader 25 skoleskyss 1-10 alternativ kr/elev Sum driftskostnader Sum driftskostnader

38 Kostnadskalkyler i 2016 kr Beregningsgrunnlag kostnader Nøkkeltall Enhet Stevningsmogen 1-10 skole og flerbrukshall Svømmehall Stevningsmogen 1-10 skole og svømmehall Stevningsmogen 1-7 skole og flerbrukshall U-skole på Flesberg med svømmehall Sum delt løsning INVESTERINGSBEHOV 1000 kr Opparbeiding av tomt, parkering og trafikkar Nye skolebygg Stevningsmogen kr/m Flerbrukshall Stevningsmogen kr/m Nytt inventar kostnad skolebygg 3 % % Utsmyking 1 % % Utendørs aktivitetsanlegg - og læringsrom 2 % % Ny svømmehall kr/m Prosjektgjennomføringskostnader inkl. finans Sum investeringer 1000 kr Prosjekteringskostnader kr/m2 eks. mva FINANSIERING 1000 kr Tilskudd tippemidler og øvrige tilskudd Salg skolebygg/tomt Kostnader med avvikling gamle skolebygg Øvrig egenkapital Sum tilskudd og egenkapital Tillegg budsjett invest. usikkerhet/risiko 8 % Lånebehov Avdrag på lån 40 år med serielån Rentekostnader 4,0 % rente Rentekompensasjon av maks 8 mill.kr SUM årlige finanskostnader 1000 kr* ÅRSKOSTNADER 1000 kr Sum driftskostnader Sum renter og avdrag på lån Sum årskostnader Leieinntekter hall og øvrige flerbruksanlegg 0 Øvrige inntekter? 0 Sum årskostnader for kommunen Skolebad: Leie tjenester fra Idrettsskolen i Rollag må vurderes som alternativ for å oppfylle skoleplanen krav til opplæring I alternativ med opprettholdelse av Uskolen i Flesberg med svømmehall, fordeles kostnadene på øvrige elever ved beregning av leie for bruk 26

39 17. Alternativ 0 Rehabilitering av de gamle skolene For å ha et sammenligningsgrunnlag for vurdering av kostnadene med de to alternativene for bygging av ny skole med flerbrukshall og svømmehall, er det også utarbeidet et overslag på hva kostnadene med å rehabilitere de gamle skolebyggene vil være. Alternativ 0 er ikke å ikke gjøre noe. Det må presiseres at det ikke er gjort konkrete vurderinger av hvordan en ev. vil rehabilitere de gamle skolene, men lagt til grunn vanlige nøkkeltall som sier at rehabilitering koster % av å bygge nye skolebygg. Med rehabilitering menes at byggene rehabiliterer til en standard som tilfredsstiller dagens krav til universal utforming og kravene i byggeforskriften TEK 10. Det forutsettes da at byggene med tilstrekkelig drift og vedlikehold kan få en ny levetid på år. Beregningen legger videre til grunn at dagens skolestruktur og m2 bygg opprettholdes for å få plass til elevveksten; 1-4. trinn på Lampeland skole og trinn på Flesberg skole. I 0-alternativet vil det ikke bli noen ny flerbrukshall og svømmehallen i Flesberg foreslås ikke rehabilitert. Svømmeopplæringen må løses med å kjøpe tjenester fra nabokommunene (Rollag). Tabell 10: Dagens skolekostnader (2015/2016) Årskostnader dagens skole kr Lampeland Flesberg SUM 1-4 klasse 5-10 klasse Trinn Trinn Trinn Elevtall 2015/2016: Antall elever på trinnet ANTALL ANSATTE Sum årsverk ansatte Antall elever pr. lærer SKOLESKYSS 2013: Antall elever med skyss % av elevene ved skolen 73 % 86 % 81 % SKOLEBYGG 2013: Skoleareal Gymsal og garderober Areal svømmehall med garderober Sum areal skolebygg og gymsal Total areal, m2/elev Undervisningsareal, m2/elev KOSTNADER 1000 kr. Budsjett 2015/2016 Lønns- og personalskole Kjøp av varer/tjenester til undervisning Husleie gymsal (skolens budsjett) Drift og vedlikeholdskostnader skolebygg Driftskostnader svømmehall Flesberg Kostnader skoleskyss Sum driftskostnader skole 1000 kr Sum driftskostnader skole kr/elev Finanskostnader skolebygg, 1000 kr SUM Årskostnader skole 1000 kr Årskostnader pr elev kr/elev

40 Tabell 11: Årskostnader med rehabiliterte skoler (overslag) Årskostnader rehabiliterte skole kr i 2020 Lampeland Flesberg SUM 1-4 klasse 5-10 klasse Areal skolebygg som må rehabiliteres m Dimensjonerende elevtall Investering rehabilitering skolene, 80 % ny kost. Kr/m Investering rehabilitering eksisterende skoler Sikkerhetsmargin/risiko 8 % Egenkapital (ingen tilskudd) Lånebehov års avskrivningstid % rente Sum avskrivninger og renter på lån Drift og vedlikehold bygg iht. god praksis (1000 kr/m2) SUM Årskostnader skolebygg Øvrige kostnader skole (personal, undervisning, skoleskyss SUM ÅRSKOSTNADER (eks. svømmehall) 1000 kr Vurdering av alternativene og anbefaling Tabell 12 sammenstiller areal og kostnader for de ulike alternativene. Den gule raden viser kommunens årlige kostnader for drift og betjening av lån. En umiddelbar konklusjon ut fra disse tallene er at en delt løsning mellom Lampeland og Flesberg er kostbar i tillegg til de skolefaglige ulempene som løsningen har, jfr. vurderingene i kapittel 12. Tabell 12. Sammenstilling av areal og kostnader med ulike alternativ Kostnadskalkyle i 1000 kr m/driftskostnader 2020 Dagens løsning Alternativ 0 Alternativ 1a Alternativ 1b Alternativ 2 Kostnader 2016 Rehabilitere Lampeland og Flesberg skole Stevningsmogen uten svømmehall 1-10 på Stevningsmogen med svømmehall 1-7 på Stevningsmogen og 8-10 i Flesberg (10 år 2 ) Dimensjonerende elevtall investering Br.areal skolebygg og gymsal m Flerbrukshall m Svømmehall m Sum m2 bygg Antall m2 pr. elev eks. sømmehall Sum investeringer Tilskudd og egenkapital Tillegg usikkerhet 8 % Lånebehov (inkl. sikkerhetsmargin) Sum driftskostnader Sum renter og avdrag på lån Sum årskostnader Økning årskostnad ift Kostnadsforskjeller ift. alt ) Rehabilitering av skolen i Flesberg og barneskolen på Lampeland (1-4 og 5-8 skole). Kr/m2 80 % av nye bygg. Ikke svømmehallen 2) Flesberg skole blir dagens standard. Maks varighet 10 år uten å utvide Lampeland eller rehabilitere U-skoledelen Alternativene som er sammenstilt i tabellen er ikke likeverdige. Alternativ 0, gir verken ny flerbrukshall eller svømmehall, kun rehabilitering av skoler med gymsal. Alternativ 1b gir den mest arealeffektive løsningen og dermed mest for pengene; ny skole, flerbrukshall og svømmehall. Uten svømmehall er alternativ 1a det klart billigste alternativet og som gir best skolekvalitet. 28

41 Figur 3. Sammenligning av årskostnader med ulike alternativ over 20 år. Rehabilitering av gamle bygg gir minst og kostnader mest. 29

42 19. Vedlegg Vedlegg 1: Uttalelse til planene fra personalet ved Flesberg og Lampeland skole Vedlegg 2: Innspill til prosessen fra ulike brukere Vedlegg 3: Uttalelse til planene fra Lampeland barnehage 30

43 Klubbmøte Lampeland skole ang ny skole. Vedlegg 1 Tilstede: Jonas, Linn (gjester), Anne Lene, Sølvi, Linn, Ida, Ida J, Anita, May Bente, Lena, Ellen, Anne Mette og Birgitte (ref.) 1 Ny skole Ref. Birgitte - Endringsønsker: Vi trenger 2 musikkrom (forslag SFO/ musikkrom). Flere kunst og håndverksrom. Bruk av K&H` s rom er sprengt i dag i Flesberg med I tillegg kommer trinn som også skal bruke disse rommene hvis det blir en 1-10 skole Større klasserom 50 km2 for lite blir vanskelig å drive variert. Tro på økt attraktivitet ved ny skole/ svømmehall osv. Tåpelig å bygge for lite. Garderobe. For mange elever med og 3. kl. i en garderobe. Det er umulig det går ikke!!!!! Ønske om å bruke mer av fellesarealet på skole (2. etg. av hjertet). Ønsker å bruke 2. etg. på biblioteket til undervisningsrom. Ønsker ikke flate tak (men tette tak)! Ønsker ikke skyvedører faste vegger mellom klasserom også. Stillerom? Lærerplasser må være etter lover Gjerne en liten uteplass for voksne

44 Tanker rundt tegninger ny skole fra personalet ved Flesberg skole Arbeidsrom lærere. Det er viktig at det ikke er for store arbeidsrom, trinnvis er passende (slik at det ikke blir for mange pr rom). Det er formålstjenlig at rådgiverkontoret er i samme etasje/nær u.skoleelevene. Lite med ett grp.rom pr trinn, flere muligheter for elevsamtaler og foreldresamtaler nær klasserom. Vi trenger mer rom for forming og «nye» valgfag + arbeidslivsfag (mer praktisk rettede rom); mye fellesareal, eksempel via veldig mye satt av til bibliotek. Det stilles også spørsmål rundt størrelse på naturfagrommet; der må det være grei plass til grupper på lagring av utstyr Eventuelle skillevegger MÅ være lydtette. Deling av rom med skillevegg må gjøres slik at en ikke må gå gjennom det ene rommet for å komme til det andre; merk plassering av dører... Uteområdet; skal det begrenses, evt med gjerde/annet fysisk stengsel. Inspeksjon kan i verste fall ende i skogen... Flerbruk/tilgjengelighet på dagtid; litt skummelt at eks bibliotekbesøkende har tilgang rett inn i skolen personvern.

45 Vedlegg 2 Innspill fra biblioteket etter prosjektgruppemøte Anneline Mjøseng Super beliggenhet! Aller først vil jeg si at jeg ble veldig glad for å se at biblioteket er så godt plassert i bygget, midt i ruta for trafikken inn til svømmehall og flerbrukshall på kveldstid, og med kantine og amfi som nærmeste naboer. Jeg har veldig tro på at dette kan bli det rette stedet for biblioteket i Flesberg! Biblioteket har alle kommunens innbyggere som målgruppe, og her kan tilbudet nå mange ved å være der folk er. Men det er viktig at dette blir et fullverdig bibliotektilbud også for folkebibliotekets lånere, og at det ikke i praksis er et skolebibliotek som er åpent for andre brukere på kveldstid. Min faglige vurdering er at det planlagte arealet på 115m2 ikke er stort nok rom til en kombinasjonsmodell med folkebiblioteket. Bibliotekets samfunnsoppdrag Folkebibliotekets samfunnsoppdrag er lovfestet for sikre ytringsfrihet og en demokratisk, gratis tilgang på informasjon for alle. Samfunnseffekten har også et stort potensiale i livslang læring, integrering, bidra til trivsel og bedre folkehelse. Også svakere grupper sikres på denne måten et gratis, uavhengig tilbud, får mulighet for å delta i lokalsamfunnet og tilgang på informasjon og ressurser. Lov om folkebibliotek ble revidert , med klare krav til folkebibliotekene: fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt drive aktiv formidling av bøker og andre medier, som stilles til gratis disposisjon for alle bibliotektilbudet skal være aktuelt, allsidig og av god kvalitet Spesielt gjennom det nye kravet til bibliotekene om å være en uavhengig møteplass og debattarena, setter loven en tydelig, ny kurs for bibliotekene i Norge. Vi har nå fått en lovpålagt rolle som en aktiv, uavhengig arena i samfunnsdebatten. Det settes også høyere krav til brukerdeltakelse og at biblioteket aktivt skal formidle sine egne ressurser, både fysiske og digitale. Bibliotektjenesten er i en viktig endringsfase, hvor aktivitet og brukermedvirkning har kommet inn som vesentlige deler av tjenestetilbudet. Bedre liv med biblioteket -mer liv i biblioteket Det viktigste styringsdokumentet for Flesberg biblioteks tilbud de neste fem årene, er Bibliotekstrategi for Buskerud Den bygger direkte på de nye kravene som kom i den reviderte folkebibliotekloven, og har disse fokusområdene: Aktiv formidling Læring fra (livslang læring) Møteplass og debattarena Digitale tjenester Delingskultur og samarbeid Visjonen i bibliotekstrategien er Bedre liv med biblioteket mer liv i biblioteket og tydeliggjør at brukerne skal stå i sentrum. Bibliotektilbudet skal utvikles med tanke på brukerne trenger og ønsker. Og brukerne skal på sin side være med å påvirke, forme og utvikle biblioteket med egen innsats.

46 Bibliotekstrategien ble presentert i en melding for Komitéen for Livsløp og kultur Fokusområdene i strategien er ytterligere konkretisert i en forpliktende samarbeidsavtale mellom Flesberg bibliotek og Buskerud fylkesbiblioteket for Aktivitet og tilbud i biblioteket Folkebiblioteket har aktivitet og arrangementer for både store og små brukergrupper, og lokalet må være fleksibelt for begge deler. De større arrangementene (teater, konserter, større foredrag, debatter) blir kjempefine å ha ute i amfiet. Samtidig er dette et område med gjennomgangstrafikk til svømmehall og flerbrukshall, som kan gjøre det mindre gunstig for noen av de «stillere» arrangementene her ute. Men med fleksibel innredning inne i biblioteket, kan vi fortsatt rydde biblioteket og få plass til litt større arrangementer også innomhus. Etablerte tilbud Bokkafé Småbarnstreff Leksehjelp for flyktninger Utstillinger Foredrag Litteraturformidling til lag og foreninger Teaterforestillinger Tilbud under utvikling «Buskerudverksted»-prosjekt i regi av fylkesbiblioteket i 2016 om å lage verksteder med ulikt innhold for brukerdeltakelse i biblioteket Språkkafé (for fremmedspråklige kvinner) «Kunnskap til kvelds» (foredrag i lavterskelformat) Eventyrstund for de minste Leseombud Samtalegrupper for pårørende (ved sykdom, demens, sorg o.l.) Tilbudene i biblioteket er i hovedsak samarbeidsprosjekter med Frivilligsentralen, flyktningetjenesten, kulturkontoret og helsestasjonen. Mange av de etablerte og planlagte aktivitetene foregår i mindre grupper, ofte med presentasjon av et tema som er utgangspunkt for videre samtale. Det er derfor viktig med en noe skjermet atmosfære, og disse aktivitetene egner seg derfor ikke for allrommet utenfor biblioteket. Jeg er også opptatt av at biblioteket fortsatt oppleves som «mitt bibliotek» for de brukerne som ikke har en naturlig tilknytning til skolen eller idrettsanleggene. Alle skal føle seg hjemme i biblioteket, selv om det ligger inne på et område med mer trafikk enn det er på Flesbergtunet. Jeg mener også at det er viktig å bevare bibliotekets særpreg med bokhyller og rolige steder å sette seg ned enten alene eller i mindre grupper. Biblioteket skal fortsatt oppleves som et positivt sted man vil være. Samtidig er det nødvendig å tilrettelegge lokalet for det nye innholdet som skal forme bibliotektilbudet de neste årene. Og at et av virkemidlene vil være å redusere boksamlingene for å lage rom for aktivitet og møte mellom mennesker. I et nytt bibliotek bør det legges inn selvbetjeningsautomat og tilgang med eget lånekort i byggets åpningstid. Dette kommer som et tillegg, ikke en erstatning for betjent åpningstid, og vil utvide tilgjengeligheten for brukerne. I tillegg vil det frigjøre personalressursen til mer fleksibel og utadrettet virksomhet. Innredningen må også være fleksibel, funksjonell og enkel å flytte på for å tilrettelegge for ulik bruk.

47 Areal for et fullverdig bibliotektilbud Biblioteket på Flesbergtunet har i dag 205m2. Det rommer folkebibliotekets samling, mens i kombinasjonsbiblioteket skal samlingene, og elevgruppene, fra to skolebibliotek også inn. Alle de tre bibliotekene må slanke samlingene sine betraktelig, men det er viktig at vi har plass nok til å sette sammen ei optimal samling, utfra de ressursene vi har på hver enhet. Det viktigste arealkravet er allikevel at dette biblioteket må ha plass til å huse flere brukergrupper samtidig. Forhåpentligvis (og etter all sannsynlighet) vil et kombinasjonsbibliotek på Stevningsmogen bli mye mer trafikkert enn i dag. Vi må ha plass til både elever og folkebibliotekbrukere samtidig, og det må være rom for at ulike aktiviteter skjer parallelt. Med 360 elever som faste skolebibliotekbrukere i tillegg til folkebibliotekets egne lånere, vil vi forhåpentligvis få et levende, lærende, aktivt, hyggelig og sosialt bibliotekrom. Og da gjelder det å ha plass til alle! I et kombinasjonsbibliotek vil bruken endre seg i løpet av dagen. Jeg ser for meg elever i ulike læringssituasjoner på dagtid, samtidig som det kanskje kommer besøk fra Lampeland barnehage til en eventyrstund. Mens andre dager har vi småbarnstreff og språkkafé på denne tida. Etter skoletid er det tid for foreldre som kommer innom på vei fra barnehagen eller henter på SFO og elever som velger biblioteket for leksearbeid. Seinere på ettermiddagen endrer det seg til å bli en varmestue for søsken og foreldre som venter på noen som er på trening, eller kommer innom etter en tur i svømmehallen. Folkebibliotekets lånegruppe kommer nok som i dag, jevnt fordelt utover dagen. På kveldstid tilbyr biblioteket faglige og kulturelle arrangementer, debatter og er en møteplass for de som vil treffes. Biblioteket vil også naturlig påvirkes av skolens årshjul, og at aktivitetsnivået i befolkningen også varierer underveis i året. Hvis vi planlegger et fleksibelt bibliotekrom fra starten, vil vi bidra til fritidstilbudet til alle som bor i Flesberg. I tillegg har vi muligheten til å tilpasse aktiviteten og bibliotektilbudet til skolen og resten av det fellesskapet vi blir en del av. Dette kan bli en helt optimal utnyttelse av kommunens bibliotekressurs for oss som tjenesteleverandør, og forhåpentligvis bli et velkomment gode for innbyggere, hytteeiere og besøkende i Flesberg. Innhold i et kombinasjonsbibliotek Biblioteklokalet må romme disse sonene for å dekke de funksjonene, tilbudene og aktivitetene vi har og skal ha i årene framover: Skranke med arbeidsplass Lager/magasin Toalett Småbarnsavdeling o med lave hyller og bok-krybber til bildebøker o fleksible møbler som kan brukes til aktivitet og lek o -og lettvint ommøbleres til eventyrstund og barnehagebesøk eller brukes av foreldre/barn-høytlesing og «lesinga» de minste gjør selv Voksenavdeling o Færre hyller enn i dagens bibliotek, men flere sittegrupper/sofaer og enkeltplasser o Barløsning (med strømforsyning) hvor man kan lese, jobbe med pc/nettbrett, drikke kaffe, eller bare se på livet sammen med noen eller helt i fred. Her kan eventuelt også bibliotekets publikumspc-er stå. o Et egnet område med bord og sitteplasser for bibliotekets faste tilbud som bokkafé, småbarnstreff o.l.

48 o Avis- og tidsskriftkroken kan gjerne stå på utsiden av biblioteket i første etasje, ved inngangen til biblioteket Ungdomsavdeling o Arbeidsplasser hvor man jobber én og en. Jeg tror det er plasseffektivt og trivelig med en barløsning langs en eller flere vegger -eller helst langs store vinduer inn mot atriumet og ut mot skogen på baksida. Hver arbeidsplass bør ha stikkontakt for lading av pc/telefon, så den funker like godt for jobbing med pc/nettbrett, som med bok og notatblokk. o Arbeidsplasser for gruppearbeid (gjerne med runde bord) o Et større bord som egner seg for leksehjelp, og til mer praktisk arbeid og verkstedvirksomhet i regi av biblioteket eller skolen. o Et studierom, hvor for eksempel fjernstudenter kan jobbe litt mer skjermet, også i skoletida. Dette rommet kan også fungere som et lite grupperom, egnet for samtaler og tilrettelagt undervisning mellom lærer og en elev. o Skole- og folkebibliotekets bøker, lydbøker, oppslagsverk, mm o Fleksible og komfortable møbler, hvor man kan sitte sammen eller alene. Avdelinga bør kunne ommøbleres enkelt for å ha ulike aktiviteter. o Trådløst nettverk og raust med strømuttak Fokus på ungdom I tillegg mener jeg at et nytt kombinasjonsbibliotek må ha ekstra fokus på hvordan vi kan gjøre biblioteket attraktivt og aktuelt for ungdom. Denne brukergruppa er så å si fraværende i biblioteket i dag, og det er viktig at vi lager et godt sted for dem å være. Her har vi muligheten til å få dem tilbake til biblioteket, både for læring og fritid. Både ungdomsavdelingen og -tilbudet må utvikles spesielt for dem, og aller helst i samarbeid med ungdommen selv. Eksempler på tilbud kan være filmvisning, PlayStation-turnering (eller bare der-og-da-spilling) på stort lerret, verksteder, forestillinger og forfatterbesøk. Ungdomsavdelingen trenger gode sitteplasser for lesing og «slanging». Møblene bør være fleksible og kunne sittes, slanges og ligges i. Det bør være både enkeltplasser, og et sted hvor flere kan være sammen. For å få ungdommen tilbake til biblioteket, er det viktig at bibliotekrommet, og denne avdelingen spesielt, oppleves som et fint sted å være også etter skolen. Og man lærer ikke nødvendigvis bedre av å sitte rett opp og ned i skoletida, heller! Jeg vil gjerne invitere ungdom med på en idédugnad for å være med å utforme denne delen av biblioteket, for å høre hvilke ønsker og behov de har til både innredning og innhold. Bibliotekromprosjektet i Troms har vist at medvirkning øker ungdommens eierskap til biblioteket, og at de bruker biblioteket mer når de har vært med på å foreslå innhold og innredning. Dette er en gullkantet sjanse til å lage et bra sted å være for de unge, med potensialet for økt lese- og læreeffekt på kjøpet. Jeg har tatt utgangspunkt i dagens forslag på 115m2, og tenker et totalt areal på 230m2 i to varianter: alt på ei flate eller to etasjer. Forslag 1: Alt på en flate Jeg er overbevist om at dette er den beste løsningen for biblioteket og bibliotekets brukere. Ved å ha et stort og åpent lokale, kan vi innrede i soner som tilpasses de aktivitetene og brukergruppene vi har. Lokalet vil i tillegg ha topp tilgjengelighet for brukerne og være praktisk for de daglige driftsoppgavene i biblioteket. Bibliotekrommet vil i tillegg være fleksibelt til å ominnrede i større eller mindre grad for å huse arrangementer og aktiviteter.

49 Forslag 2: To etasjer To etasjer med innvendig trapp og adgang fra galleriet i andre etasje. Trappa bør legges i forbindelse med bibliotekskranken/arbeidsplassen for lett tilgang for ansatte (og publikum). Helst med vindu i trappeoppgangen for god romfølelse og naturlig lys, og mulighet til å utnytte rommet under trappa til en (nesten) hemmelig lesekrok, for eksempel. I denne planløsningen tenker jeg at det er naturlig å ha ungdomsavdelingen og de ulike arbeidsplassene oppe i andre etasje, mens småbarn- og voksenavdelingen ligger i første. Her nede bør også sonen(e) for bibliotekets «småformataktiviteter» være, for å ha en noe skjermet og lett tilgjengelig beliggenhet. 2. etasje bør ha inngang fra galleriet oppe, og gjerne ha sitte-/arbeidsplasser utenfor biblioteket, som vi snakket litt om på forrige møte. Problemet er at det sannsynligvis vil bli for lite areal nede til både voksen- og småbarnsavdelingen, men at det er vanskelig å dele sonene inn veldig annerledes utfra funksjonen de har. Dette må vi i så fall se nærmere på. Plantegningen er jo foreløpig, men på den ser det ut til at dybden på biblioteket er ca. 6 m. Hvis det er tilfelle, opplever jeg det som et for smalt rom til å være funksjonelt (jeg har målt opp og sammenliknet med biblioteket på Flesbergtunet for å få en følelse av hvordan lokalet vil bli). Dybden bør være minst 7-8m. Fokus ved innredning: Basert på erfaring fra biblioteket på Flesbergtunet, har jeg til slutt noen innspill til innredningen generelt: Støydemping (Rødberg bibliotek har f.eks. gulvbelegg som demper støy) Teleslynge og et lite, mobilt høyttaleranlegg med mikrofon Handikapparkering nær hovedinngangen Tydelig skilting og merking Åpent lokale, men inndeling i soner ved hjelp av hyller og møbler Fleksibel innredning som tilpasses ulike arrangementer og aktiviteter med så liten innsats som mulig (på hjul eller lette å flytte på annen måte) Møbler i barneavdelingen som kan brukes til å leke, sitte, lese og være aktive i Automat for selvbetjent utlån og nøkkelkort til biblioteket Vedlegg: Bibliotekstrategi for Buskerud Lenker til prosjektet Bibliotekrom i Troms: o Bibliotekrom i Troms: o Brukermedvirkning Ungdom: o Lenvik folkebibliotek - Fokus på ungdom: o Lavangen folkebibliotek kombinasjonsbibliotek:

50 Møte med tillitsvalgte og verneombud : Tilstede: Egil Langgård, Birgitte Edvardsen, Linda Morvik, Gunn Hege Huslende, Anita Stevning, Ragnhild V. Kaldestad og Anne Mette Aaby Utgangspunktet vårt tilsvarer middelsvekst. I gjennomsnitt 35 elever pr trinn fram mot Pedagogisk: Kan vi tenke ulikt for de minste vs de største. Med skillevegger kan vi være fleksible med størrelse og arbeidsoppgaver. Vi ønsker lydanlegg på (en del) klasserom, dette sparer stemmen til lærerne. Det bør være en PC eller nettbrett på hvert rom, som er tilgjengelig for alle lærerne!! (hver lærer kan logge seg på og finne sitt område!). Vaskerenner på trinns klasserom. Ønsker: 2 like store klasserom a 60 m2. Noen klasserom m/fleksibel skillevegg, 3 på trinn og 1 på trinn. Lydtette skillevegger: Det må være gode, elektriske, lydtette vegger. Ønsker 2 grupperom pr trinn (med plass til 4) uten glassvindu ut til klasserommet. I tillegg bruke gangareal til læringsareal/gruppeaktiviteter (kortkurs, leseøkter, etc.) Integrerte pulter m/rom for ledning og bøker finnes det?? God solskjerming, ikke gardiner!! Nok veggplass som man kan henge ting rett opp på. God plan for hvor ledninger, kontakter m.m skal være i rommet/på veggen og datakoblinger. Spesialrom: 3 spesialrom til elever med nedsatt funksjonsevne. 6-8 m2. Kontorplasser: Teamkontor: 2 trinn pr kontor, m/pult og et bord i midten til møter/samtaler for lærerne. (ca 7 plasser pr rom) 39 lærere (mange delstillinger) en pult til hver lærer 16 assistenter (små stillinger) 5 pulter til assistenter (fordelt på teamkontorene, ca 3 assistenter pr. pult.

51 7 plasser i administrasjonen (rektor, inspektør, sosialrådgiver, rådgiver, SFO-leder, IKTveiledere, kontormedarbeider) rektor og sosialrådgiver må ha kontor med møtebord/plass til 4 stk. 4 møterom/grupperom med plass til 8 personer. Helsesøster/psykolog/fysioterapeut (lydtett, skjermet) Eget telefonrom!! Alle kontorer i administrasjonen må være lydtette Garderobe : 2 klassetrinn pr garderobe (60-70 elever) Tørkeplass/rom i garderoben til de minste. Grovgarderobe for de minste (m/rist og sluk) er ønskelig Spesialrom: KHÅ: Det er flere fag som skal inn i KHÅ + (tilvalgsfag; arbeidslivsfag og valgfag; design og redesign, produksjon, varer og tjenester m.m.) KHÅ m/plass til 17: sløyd, keramikk, design (tekstil, symaskiner) Tegnerom med plass til hele klassen. Lagerrom for elevarbeider og alt utstyr. Disse må være låsbare for skolen og evnt for utleie av maleklubben m.m. Tilgang til disse rommene må være slik at elevene ikke må gå igjennom et rom for å komme til andre. Vaskerenner!! Mat og helse: 4 øyer m/ 5 plasser på hver øy. Musikk: Legges til rette for elektronisk redigering, produksjon, film m.m. Anne Mette Ref.

52 Synspunkter på framlagte skisser fra Idrettsrådet ved Pål Litt om lokalisering/adkomst flerbrukshall: Tilgangen til flerbrukshallen er isolert sett bra. Men, vi mener det ville vært fornuftig og hatt litt luft mellom kunstgressbanen og flerbrukshallen slik at vi har tilkomst til sekretariat/garasje med bil/varetransport, samt at man har plass til å få bort snøen fra kunstgressbanen ved evt brøyting. Ellers mener vi at det er viktig at det er god tilkomst fra ski/skiskytterstadion til flerbrukshall og fellesarealet med tilhørende garderobe- og kiosk-/kafeteriafasiliteter. Et annet moment er at vi bør kunne kjøre med truck/traktor eller andre maskiner mellom flerbrukshallen og svømmehallen. Dette er viktig hvis vi skal gjøre hallen funksjonell til for eksempel messer og lignende, da kan maks en side av bygningen bli gjort utilgjengelig. Tror det er viktig at man ferdigstiller jobben med reguleringsplanen for hele området, da denne plasseringen av skole, flerbrukshall og svømmehall vil påvirke infrastrukturen for hele området. Pål

53 Innspill og synspunkter allmenkultur fra kulturkonsulent Kristin Hammershaug, se tidligere kommentarer med RØD skrift 1. Kommentarer : Kort oppsummert: Vær obs på lyd/akustikk, hva passer hvor og ha systemer som er gode å betjene. Og tenke bemanning der det er nødvendig. Eget galleri for både skole og fritidsbruk, ref. at skolene har utstillinger fra Kunst i skolen, kunstutstillinger fra profesjonelle og amatører, i regi av kommunen (inkl. skole, kultur, bibliotek, frivilligsentral, kirkekontor), andre lag/org osv. Må ha egen utgang separat fra skolen. Egnede arealer for DKS turneer, enkeltarrangementer. (Vi kjøper turneer innen musikk, teater, visuell kunst fra fylkeskommunen) Konsertlokale- for større formater. Behov fra Middelalderuka, kulturkontoret, andre. Konsertlokale / arena for arrangementer i mindre format, ref dagens bibliotekarena på Lampeland. Fortsatt behov for dette. Akustikk og lydanlegg viktig. Husk at idrettshallen utarbeides primært for idrettsformål. (og finansieres av spillemidler for idrett). Dvs. «Det kan ikke danses ballett på et vollyballgulv».tenk over behovet for tribuner/teleskoptribuner osv. Smarte løsninger. Egner seg ikke for mindre konserter/arrangementer i mindre format, ref. pkt. over. Atelier for malerklubb og faste steder for andre lag og foreninger- der det er behov. Ref behov for lokaler til lag og foreninger: Skolekorpset har etter hvert kommet med innspill muntlig om at de trenger nytt øvingslokale, i dette nye bygget. De øver pr i dag hver onsdag på Lampeland skole. Det er en praksis i kommunen at lag og foreninger kan få låne gratis kommunelokaler på kveldstidder dette finnes. Ref skolekorpset. Det kan også være andre lag og foreninger enn de som er nevnt (Flesberg Malerklubb sitt behov for fast atelier er nevnt i teksten under), som kan ha behov for et lokale. Det kan være lurt å ta en runde og sjekke ut dette underveis i prosessen nå- om hva som er behov for og sjekke ut hva som er mulig å få til i praksis. Men, prinsippielt bør punktet drøftes- kan flere lag få tilhold her, og flere lag bør da få anledning til å komme med sitt behov underveis- før beslutninger fattes. Vurder behovene for personer med nedsatt funksjonsevne. Gjelder selvsagt for hele bygningsmassen/utbyggingsområdet. Universell utforming er et viktig stikkord under hele planleggingen. Et tips å ha med en representant for brukerne her i en «byggekomite», f.eks fra rådet for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Tusen takk! Mvh kristin kulturkonsulent

54 2. Kommentarer innspill fra Skolens spesialrom Kunst og håndverk Fire aktivitetsområder (fleksibilitet, kunne variere romstørrelse, skyvedører): Rom for arbeid visuell kommunikasjon - film, data, video, etc. Sambruk med Rom for arbeid med design og former. En slitevegg med vindu der ulike teknikker kunstnere/profesjonelle og kan div. lag og foreninger demonstreres tapetisering, panellegging, listing, maling, sparkling, etc. Kunstrom med godt avsug. I rommet må det plasseres en stor vask/vaskerenne Arkitekturrom for sløydpregete aktiviteter med bl.a. sløydbenker og keramikkovn. Kraftig sentralstøvsuger til sagflis o.l. Keramikkovnen bør stå i et hjørne av rommet, noe avskjermet. 2 trinn (4 grupper) må kunne jobbe samtidig. Områdene må også tilrettelegge for utstillinger av elevarbeid, profesjonelle kunstnere og lokale amatører. Vurder om det er mulig med utstillingsvindu/ glassmontere inn mot hjertet slik at utstillinger kan oppleves på kveldstid når spesialrommene er låst. Kommentar fra kulturkonsulenten: Foreslår separat utstillingareal med vegger til oppheng/gjerne montre og egen inngang, slik at det kan brukes når skolen er stengt. Viktig at det kan brukes av de nevnte grupper: profesjonelle/amatører osv, og for eksempel på sommeren under Middelalderuka i Numedal. Behov for eget atelier for amatører/andre i tilknytning til utstillingsareal, også med egen inngang. Musikk/drama/dans 1. Et stort rom som kan deles med lydisolert vegg. Sambruk som øvingsrom og 2. To lagerrom (med strømtilknytning) for skolens instrumenter og lydanlegg, gjerne med glassvinduer ungdomsklubb øvingsrom/lager. Ett av øvingsrommene bør være lydstudio med opptaksmuligheter. Det har vi ikke pr i dag, og derfor klarer vi ikke å oppfylle kravene i Kunnskapsløftet. Vurderes sammen med 4. En liten scene på musikkrommet bruken av grendehuset 5. Tilgang fra musikkrom til/fra hjertet, slik at evt. forestillinger kan skje i hjertet 6. Lydanlegg må kunne anvendes i hjertet/aulaen ved mindre forestillinger og konserter Lydisolering!!! Vurder om dette heller bør lokaliseres i grendehuset: Øvingsrom for elever, kor, korps og band Eget lagerrom til skolekorpsets instrumenter/utstyr hvis sambruk Eget lagerrom til ungdomsklubbens instrumenter, lydanlegg og øvrig utstyr, hvis sambruk Grendehuset har inngang rett utenfra, slik at klubben/korpset m.fl. sine medlemmer ikke trenger å gå gjennom storstuen for å komme til øvingslokalene. Dette vurderes som fordelaktig Kommentar fra kulturkonsulent: Støtter behov for et lydstudio, som også kan brukes av andre enn skolen. Viktig å tenke ut hvilke behov som trengs i forbindelse med DKS.

55 1.2 Flerbrukshallen Flerbrukshallen er primært idrettens lokaler og skolenes gymsal. Utforming av golv, tribuner, scene og tekniskutstyr skal også legge til rette for større kulturarrangementer, som hele kommunens storstue og for arrangementer der alle elever og foreldre skal møtes. Stor fleksibilitet i bruksmuligheten av arealene er også er nøkkelkrav her. Aktuelle kulturarrangement Konserter, teaterforestillinger, dansegalla, 17.mai arrangement og evt. andre events Messer, festivalarrangement Både profesjonelle, amatør- og elevforestillinger Kommentar fra kulturkonsulent: Viktig å dekke behov i forbindelse med DKS-turneer/egne produksjoner. DKS-turneene i regi av BFK har med egne rigg for lyd/lys der det er påkrevd. Middelalderuka i Numedal har behov for konsertlokale på sommeren. Kulturkontoret og andre arrangører kan ha behov for å legge andre konserter her også. Vedr. lydutstyr, og ha et anlegg for generell lyd. Viser til spørsmål om lydutstyr/lysutstyr og at dette må kunne leies inn for hver produksjon. Sjekke ut hva andre kulturbygg gjør og hva som er vanlig. OG hvilke kriterier må legges til grunn for et kulturanlegg. Ref Utforming av golv, tribuner, scene og tekniskutstyr Rune Håndlykkja er en mye brukt konsulent i forbindelse med planlegging av kulturbygg. Vardø kommune har også nylig blitt ferdig med sitt kulturhus, kultursjefen der har god erfaring med planlegging av kulturbygg.

56 Ønsker og behov skolekorps og kulturskolen 1.1 Skolekorpset Sondre Paulsen, , Leder Flesberg Skolekorps Dagens situasjon er at vi har litt liten lagerplass og at det er kronglete når vi skal rigge til øvelse. Ett lager/arkiv bør være på samme nivå og helst inntil lokalet vi skal øve i. Dette for å unngå unødvendig slitasje på trommer, instrumenter og annet utstyr som dras frem og tilbake for hver øvelse. I dag har vi ett lite egnet rom I kjelleren som er både lager og øverom for trommer. Vi bruker også 2 rom for gruppeøvelse og spilletimer fra klokken 12 på onsdager. Dette bør jo være rom som er relativt lydtette med tanke på forstyrelser for andre på skolen og de bør også ha en godkjent akustikk for å få øvd der. Ett lager/arkiv for oss er ett rom som er aktivt I bruk og vi må ha en liten arbeidsbenk for enkle reparasjoner av instrumenter etc Vi må også lagre instrumenter som er skjøre og har høy verdi og det må derfor være eget rom kun for oss. Det bør være avsug/enkel ventilasjon der. Uniformer blir hengende der for lagring. Rommet som korpset skal øve I bør både ha takhøyde og akustikk som gjør at vi også der får kvalitet på øvelsene. Vårt behov er dermed: -Lager i direkte tilknytning til stort rom hvor korpset skal øve. Lager bør være minst 20 kvm. - 3 rom for spilletimer både med blåseinstrument og trommer. 1.2 Kulturskolen Irene Bjørnnes, rektor Kongsberg kulturskole, Det Torstein - korpsdirigent - refererer til under, er et forslag om å legge tilrette for en ukentlig tid med felles kulturskoleaktivitet i Flesberg. Dette kan i første omgang f.eks. gjøres ved å legge pianoundervisningen parallelt med messing- og slagverksundervisning på onsdager. Piano er den aktiviteten/tjenesten Flesberg kommune kjøper av Kongsberg som har flest elever ved siden av korps. (Flesbergelevene reiser nå til Kongsberg) Denne løsningen vil kunne åpne for samspillmuligheter, en god sosial ramme og mulighet for å bygge et bedre kulturskoletilbud totalt i Flesberg kommune :) Det vil også være lettere å rekruttere (og beholde) kvalifiserte musikklærere, når de gis mulighet til å reise til Flesberg og arbeide samtidig, i et kulturskoleteam. Når det gjelder framtidig lokalitetsbehov i Flesberg ber jeg derfor om at kulturskoleaktiviteten også taes med i planlegging/beramming. Oppsummerer: - Rom for pianoundervisning og evt. flere aktiviteter på sikt, i tilknytning til korpsøvelser/undervisning av korpsinstrumenter - Behov for rom til musikkleikgrupper og kor - Når det gjelder lager, er det jo korpset som har de største behovene. Men minner om behov for oppbevaring av følgende som kulturskolen eier/bruker ukentlig: - Et el-piano, en "boomblaster" til musikkavspilling + evt. noe orff-instrumenter til musikkleik

57 Ønsker og behov Kunst og håndverk + Malerklubben Kunst og håndverk + Sambruk med kunstnere/profesjonelle og div. lag og foreninger skolens vurderinger fra 2013: Fire aktivitetsområder (fleksibilitet, kunne variere romstørrelse, skyvedører): 1. Rom for arbeid visuell kommunikasjon film, data, video, etc. 2. Rom for arbeid med design og former. En slitevegg med vindu der ulike teknikker kan demonstreres tapetisering, panellegging, listing, maling, sparkling, etc. 3. Kunstrom med godt avsug. I rommet må det plasseres en stor vask/vaskerenne 4. Arkitekturrom for sløydpregete aktiviteter med bl.a. sløydbenker og keramikkovn. Kraftig sentralstøvsuger til sagflis o.l. Keramikkovnen bør stå i et hjørne av rommet, noe avskjermet. 2 trinn (4 grupper) må kunne jobbe samtidig. Områdene må også tilrettelegge for utstillinger av elevarbeid, profesjonelle kunstnere og lokale ama tører. Vurder om det er mulig med utstillingsvindu/ glassmontere inn mot hjertet slik at utstillinger kan oppleves på kveldstid når spesialrommene er låst. Oppdaterte ønsker fra skolen oktober 2015: Det er flere fag som skal inn i KHÅ + (tilvalgsfag; arbeidslivsfag og valgfag; design og redesign, produksjon, varer og tjenester m.m.) KHÅ m/plass til 17: sløyd, keramikk, design (tekstil, symaskiner) Tegnerom med plass til hele klassen Lagerrom for elevarbeider og alt utstyr. Disse må være låsbare for skolen og evt. for utleie av maleklubben m.m. Tilgang til disse rommene må være slik at elevene ikke må gå igjennom et rom for å komme til andre. Vaskerenner!! Flesberg Malerklubb - fra møte STED: LAMPELAND- fortrinnsvis i det nye komplekset: - Atelier minst 30 m2 med gode lysforhold, som også kan brukes til aktiviteter for barn/unge, workshops, osv. behov for projector og lerret. - Tilgang til vann/vaskerenner - Lagerplass med låsbare skap, og plass til utstyr, småmøbler - Tilgang til separat galleri med egen inngang- ref. behov for er meldt inn fra kulturkonsulenten tidligere. - Tilgang på areal for foredrag, mindre arrangementer. Bakgrunn: Flesberg Malerklubb er en organisasjon som har som målsetting å fremme interesse for visuell kunst i Flesberg kommune og er en ressurs for lokalsamfunnet, da de er den eneste organisasjonen i kommunen som har dette som sitt spesielle virkefelt/formål. Klubben har siden starten i 1972 jobbet med dette gjennom, egne kurs og utstillinger, samarbeidet med andre om å arrangere

58 Kunstuka i Norge i en årrekke (et Unesco-tiltak), deltatt som arrangør på Dåsettunets kultursøndager i 25 år, Lampelandmarken, foredrag og åpne arrangementer, også i samarbeid med andre organisasjoner/kommune etc. Turer i inn og utland. Samarbeid med andre klubber i andre kommuner, inkl. fellesutstillinger. Kunstnertreff i samarbeid med Nordenforeningen, både som deltagere og som arrangører for kunstnere fra Sverige og Danmark.

59 Uttalelse fra Lampeland barnehage ved styrer Anne-Mette Larsson, Takk for landskapsplan og skisser. Forstår at str. på skolen (1-7 eller 1-10) ikke har innvirkning på plassering ift barnehagen og innspill i denne omgang blir ift ønsker for adkomst for foreldre, tilbringertjeneste/varelevering og til praktiske sider og miljømessige hensyn med skole tett innpå. Barnehagens småbarnsavdeling og uteområdet på skolen. 1. Barnehagens uteområde (innafor gjerde) og skolens uteområde blir tett på småbarnsavdelingen som vender nærmest skolen. Her er uteområdet tilpasset de yngste barna, og det er utesoveplass for 12 barn. 2. Her er stillesone og soving fra 9-ca 11 for de yngste 1. soving og fra ca 12-ca Viktig at det kan tas hensyn til ift plassering av uteaktiviteter på skolen. Ønsker ikke en ballbinge etc (uviss på grønn bane tett på). - Det er støybringende og viktig at delen som vender mot barnehagen ikke har aktivitetsområde som gir mye lyd. Ønsker at denne type aktiviteter kan tilrettelegges mer på jordet, t.h. på landskapsplanen. Adkomst barnehagen. I dag har foreldre parkering v inngangen/port. - Dette betyr mye for ankomst og henting av småbarn + sekker/bagger og utstyr. - Planskissa viser lite tegn til parkeringsplass lik dagens situasjon. - Småbarnsavdelingen ligger nærmest porten av hensyn til foreldre. - De fleste foreldre pendler og tid er et poeng og praktisk hensyn er viktig. - Om det ikke er ønske om særlig trafikk på vegen forbi skolen mot barnehagen annet enn til brøyting, strøing, utkjøringskjøretøy, v spesielle behov/handicap, taxi, renovasjon og varekjøring, ber vi om egen innfartsveg til barnehagen f.eks. der sti/gangveg er merket og parkering i forlengelse av skytterhuset. Parkering. - Parkering til foreldre ønskes fortrinnsvis der den ligger pr. i dag. Dersom alternativ adkomstveg kan parkeringsplass evt ligge bak skytterhuset retning barnehage/skole. - Personalet mister sine parkeringsplasser v grendehuset hvor vi også har tilgang til motorvarmer. Viktig at plasser nærmest barnehagen kan brukes av personalet og at tilgang på motorvarmer er mulig. - Det er viktig at det er brøytet og strødd på parkeringsplassene til kl 06.45, spesielt når en skal innerst inn på parkeringsplassen. Ansatte begynner 06.55, barnehagen åpner 7. - Ved skirenn etc på Stevningsmogen i uka opplever vi i dag at det er fullt på alle parkeringsplasser, også der hvor flerbrukshallen er tiltenkt. Viktig at dette tas hensyn til. 2 parkeringsområder forsvinner. - Det er mange aktiviteter på Grendehuset, særlig eldreaktiviteter må ha tilgang til å kunne parkere i nærheten. Barnehagens utelekeområde utafor gjerdet. Vi vet at det er planlagt ny skole. - Vi mister en gapahuk som vi benytter mye, skogsområdet tett ved og jordet som er vårt ski og lekeområde. Det vil vi savne, selv om nye muligheter kommer. Gapahuken med utstyr er bygget av foreldre. Blir det noen erstatning? Håper innspill tas hensyn til.

60 Kopi til administrasjon i O&K, verneombud og tillitsvalgt for Utdanningsforbundet og min stedfortreder Vennlig hilsen Anne-Mette Larsson Styrer Lampeland barnehage Tlf /

61 Samarbeidsavtale mellom... og... Dato:.. Kontaktpersoner for oppdraget: Kontaktperson: Posisjon: E-post: Telefon:..

62 1 Formål og anvendelse Denne avtalen har til formål å regulere samarbeidet mellom Kongsberg kommunale eiendom KF og Flesberg kommune. Målet med samarbeidet er å utveksle kompetanse og erfaringer for prosjektgjennomføring, spesielt knyttet til byggherrerollen som kommuner ofte har i byggeprosjekter. Samarbeidet omfatter blant annet utveksling av erfaringer, personell og kunnskap. Dersom det utveksles personell i gitte perioder som følge av denne avtalen, skal utgiftene til disse dekkes av den part som har lånt personell etter ren kost (medgått tid til avtalt timesats inkludert overheadkost) uten fortjeneste. 2 Partenes samarbeid og gjensidige plikter 2.1. Taushetsplikt Partene har taushetsplikt om opplysninger som fremkommer om den andre parts forretningsmessige eller personlige forhold når det foreligger en berettiget interesse i at opplysningene ikke blir spredt. Dette gjelder ikke opplysninger som er nødvendige for at samarbeidet skal fungere optimalt og som er nødvendige for senere drift, vedlikehold eller ombygging. 3 Kontrakten Inneholder kontraktsdokumentene bestemmelser som strider mot hverandre, gjelder yngre bestemmelser foran eldre, og de spesielt utarbeidete bestemmelsene for kontrakten går foran denne avtalen. 4 Organisatoriske bestemmelser 4.1 Fullmakter Partene har ikke fullmakt til å opptre på hverandres vegne, med mindre det er utformet særskilt fullmakt i det enkelte tilfelle. 4.2 Andre medhjelpere Hver av partene svarer for sine ansatte og andre medhjelpere som de benytter, gjennom hele samarbeidsperioden. 4.3 Overdragelse Partene har ikke rett til å overdra sine oppgaver til andre uten uttrykkelig samtykke fra den andre parten. 4.4 Lån av personell eller utstyr Hvis partene er enig om at personell eller utstyr skal lånes ut fra den ene part til den annen part for å oppnå formålet med samarbeidet skal det for det enkelte tilfelle fylles ut et enkelt skjema (vedlegg 1 til avtalen). Vedlegget skal spesifisere detaljene for lånet av personell inkludert forventet kost. Begge partene skal skriftlig bekrefte hvem som har fullmakt til å gjøre slike avtaler på vegne av parten. 5 Prosjektmaterialet Partene har rett til å bruke materialet utarbeidet av en av partene når dette er nødvendig og formålstjenlig for samarbeidet mellom partene. 6 Oppdragets fremdrift Samarbeidet pågår så lenge partene har behov og interesse for det. 7 Ansvarsbegrensning Partene plikter til enhver tid å holde den andre parten og dens personell skadesløse og ansvarsfri for krav og innsigelser fra tredjemann. Under ingen omstendigheter skal partene kunne holde den andre part ansvarlig for tap som skyldes råd, hjelp eller andre tjenester som er ytt under denne avtalen. Hver av partene opprettholder personalansvar, forsikringer og andre arbeidsgiveroppgaver for egne ansatte dersom det inngås en avtale om lån av personell etter denne avtalens punkt Avslutning av avtalen Hver av partene kan gjensidig avslutte avtalen med 3 måneders skriftlig varsel.

63 9 Tvister Tvister mellom partene bør søkes løst i minnelighet. Tvister som ikke avgjøres i minnelighet, skal behandles ved de ordinære domstolene.

64 Vedlegg 1 til samarbeidsavtale mellom Kongsberg Kommunale Eiendomsselskap KF og Flesberg kommune. Mottaker av personell/utstyr/annet, heretter kalt Mottaker: Flesberg kommune, org.nr. Utlåner av personell/utstyr/annet, heretter kalt Utlåner: KKE, org.nr Med referanse til hovedsamarbeidsavtalen er det mellom partene avtalt at skal stilles tilgjengelig for Mottaker i en periode på. Det er avtalt at Mottaker skal kompensere Utlåner for kostnadene rundt dette. Kompensasjonen er basert på at all kost er inkludert i rate avtalt til kroner per time/måned/stk (velg en og slett de andre alternativene). I tillegg er det avtalt mellom partene at følgende variable kostnader dekkes: (reisekost, utleggsregninger, annet relevant, legg inn det som er relevant eller slett dette hvis ikke relevant for tilfellet) I dette prosjektet brukes KKEs prosjekthåndbok, prosjektbeskrivelser og maler. For bruken av dette materialet betaler Flesberg kommune en kostnadsbasert kompensasjon på NOK.. Utlåner kan fakturere kostnader månedlig med 30 dagers forfall. Faktura skal sendes til følgende fakturaadresse: For Mottaker Dato For Utlåner: Dato Signatur: Navn: Tittel: Signatur: Navn: Tittel

65 FLESBERG KOMMUNE Søknad om støtte til nytt tak på Lokalet Høgheim Lampeland Arkiv 223 Saksmappe 2015/1029 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /16 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Søknaden fra styret i Lokalet Høgheim om støtte på kr ,- til nytt tak, innvilges. Dette som del av finansieringen, slik det er beskrevet i saken. 2. Støtten gis som tilskudd, og bevilges med dekning fra kto «Generelt disposisjonsfond». Rådmannen gis fullmakt til å foreta budsjettjustering. Saksopplysninger: Styret i Lokalet Høgheim har fremmet søknad til Flesberg kommune om støtte på kr ,- til nytt tak. Dette som del av en finansieringsplan som følger søknad til Norsk Kulturminnefond. Både dagens tilstand og planlagte tiltak er grundig beskrevet og dokumentert i søknaden. Totalkostnaden er beregnet til kr ,-, og finansieringsplanen i søknaden til kulturminnefondet er slik: Dugnad/egeninnsats : kr ,- Egne midler : kr ,- Private tilskudd/gaver : kr ,- Tilskudd Flesberg kommune : kr ,- Norsk Kulturminnefond : kr ,- Sum finansiering : kr ,- Søknaden til kulturminnefondet avklares ventelig i april. Kommunen har tidligere bidratt til delfinansiering på lokale kulturbygg når disse har søkt om eksterne midler til oppgradering. Senest når Flesberg samfunnshus fikk bevilget kr i 2012 til rehabilitering av toalettene på samfunnshuset. Dette som 1/3 av kostnadene og prioritering fra kommunen i tilskuddsordningen Lokale kulturbygg. Det er ikke avsatt midler til denne type formål i årsbudsjettet for Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at søknaden imøtekommes.

66 Behov for nytt tak, og hvilke tiltak som skal gjennomføres er greit dokumentert i søknaden. Lokalets betydning som samlingssted, og arena for kulturaktiviteter av ymse slag, behøver ingen nærmere begrunnelse eller dokumentasjon. Kommunen har som nevnt tidligere bidratt når lokale kulturbygg skal rehabiliteres, og søknadssummens størrelse gjør at det også denne gang bør gis støtte. Side 2 av 2

67 FLESBERG KOMMUNE Tilpasning av tjenester og økonomi i helse- og omsorgsetaten Lampeland Arkiv 144 Saksmappe 2016/66 Avd Helse- og omsorgsetaten Saksbehandler Helen Catherine Cuenoud MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /16 formannskapet /16 kommunestyret Rådmannens anbefaling: Med bakgrunn i rapport for organisasjonsutviklingsprosess vedtar kommunestyret forslag til ny retning i helse og omsorgstjenestene. Saksopplysninger: Denne saken ble utsatt av komiteen for livsløp og kultur i møte den Rådmannen vil beklage at saken ikke også var satt opp på formannskapets saksliste, da den har vesentlig betydning for kommunens økonomi og oppfølging av kommunens økonomiplan. Komiteen for livsløp og kultur fattet følgende vedtak i saken: «Saken sendes tilbake til administrasjonen der en ber om at tiltakene konkretiseres nærmere. Komiteen opplever at rapporten fra organisasjonsutviklingsprosessen i helse- og omsorgsetaten er mangelfull. Den belyser ikke tiltakene tilstrekkelig og innsparingspotensiale bør komme bedre fram. Tilpasningene gjennomgås på nytt, idet flere av tiltakene som er foreslått allerede fraviker fra rapporten og virker lite realistiske. Komiteen ber om at det også sees på endringsmuligheter i administrasjonen og at det utredes samarbeidsmuligheter i alle tre Numedalskommunene for om mulig å få en bedre effekt av innsparingstiltakene.det forutsettes at ergoterapeutstillingen opprettholdes med 100%. Komiteen mener at brukerne må tas inn i prosessen.» En har i det følgende forsøkt å konkretisere innsparingstiltakene i selve saken, samt i vedlegg. Rapporten er en oppsummering av en prosess ført i pennen av konsulenten fra KS- Konsulent. At den oppleves mangelfull og at tiltak allerede fraviker fra rapport er forhold som er logiske. Denne type prosesser går over en viss tid, og som i de fleste av kommunens sektorer innebærer at en del faktorer vil være i endring. Derfor vil ofte detaljerte faktaopplysninger aldri være helt «sanne» unntatt i det øyeblikket de dokumenteres/beskrives. Hovedhensikten i saken er nettopp å peke ut retning for å dreie tjenester sånn at man kan takle endrede forutsetninger bedre. En ber i vedtaket om at det ses på endringsmuligheter i administrasjonen og at det utredes samarbeidsmuligheter i alle tre Numedalskommuner for om mulig å få en bedre effekt av innsparingstiltakene. I forhold til administrasjon og ledelse, så legges det ved en rapport som ble fremlagt i 2011 og senere har blitt fulgt opp og danner grunnlaget for dagens

68 organisering. Rådmannen vil anbefale at man avventer prosessen som pågår mellom de tre formannskapene i Numedal før man utreder nye områder for interkommunalt samarbeid. Kommunestyret vedtok ved behandlingen av budsjett og økonomiplan inneholder bl.a. følgende m.h.t. økonomi og tjenester for helse- og omsorgsetaten: «Etaten leverer et budsjett med omstillingsbehov på ,-. Det arbeides i prosess med å finne nye måter å arbeide på nye tilnærminger for å mestre å gi tilstrekkelig gode tjenester til kommunens innbyggere innenfor den økonomiske rammen (2015-nivå). For å kunne møte fremtidig omstillingsbehov i kommunen har man i tillegg jobbet i prosess med et arbeidsmål på 1,5 mill.» Bakgrunnen for formuleringen er selvsagt det faktum at kommunen for andre året på rad må fravike den handlingsregelen man har vedtatt i forhold til innføring av eiendomsskatt. Man klarer m.a.o. ikke å opprettholde at minimum 70% av inntektene fra eiendomsskatt skal gå til investeringer. Dette er en forutsetning om kommunen skal makte de generasjonsinvesteringene man står overfor. Skal man greie dette, så må det jobbes med omstilling i alle deler av kommunen, og helse- og omsorgsetaten kan ikke unntas fra dette. Dette er da også stadfestet i økonomiplanen. At man denne gang også har gjennomført en prosess med fokus på nødvendig dreining av tjenestene, vurderer rådmannen som fornuftig, all den tid disse endringene følger av samhandlingsreformen. I 2012 ble Samhandlingsreformen vedtatt i stortinget. Kommunene skulle få et vesentlig større ansvar for å gi helsetjenester der pasientene bor. Ettersom kommunene skulle behandle mer, skulle sykehusene behandle mindre. Sykehusene skulle bygges ned og kommunene skulle forsterkes med midler for å kunne ta hånd om de økte kravene til tjenester i kommunene. Kommunene har fått et svært mye større ansvar og en større andel av behandlingen. Men spesialisthelsetjenesten har ikke redusert sin aktivitet. Tvert imot. Spesialisthelsetjenesten behandler mer enn noen gang. Og kommunene har fått et økt antall med utskrivningsklare pasienter. Resultatet har blitt at kommunene ikke har fått den overføringen av penger fra spesialisthelsetjenesten som man var forespeilet. Med andre ord: Kommunene har fått større og mer avanserte oppgaver og flere oppgaver men har ikke fått øket ressurser. Dette er et generelt bilde, og det stemmer godt for Flesberg sin del. Flesberg kommune har mestret dette meget godt. Tjenestene har tatt imot og har stått på for å øke kompetanse og vært fleksible og har mestret å gi avanserte tjenester av høy kvalitet til kommunens innbyggere. I 2017 vil vi få ansvar for å ta imot psykisk syke mennesker og skal gi dem behandling og et tilbud i kommunen på lik linje med pasienter med fysiske lidelser. Det vil bli innført en «bot» eller «økonomisk straff» på lik linje med de andre sykehusene, dersom kommunen ikke kan/vil ta imot brukeren. Samtidig med dette har det blitt et meget sterkere fokus på å satse på folkehelse, forebygging og mestring. I Flesberg kommune har vi et sterkt fokus på folkehelse. Kommunen har folkehelsekoordinator i 50% stilling, og man har fått til mye: oversiktsdokument over folkehelsa, turmerkings prosjekt, Prosjekt opptur mellom linjene (et stort samarbeidsprosjekt der alle etater og faggrupper jobber sammen om å komme tidlig inn og sette inn tiltak der man ser det er problem på et tidlig stadium), tiltak for barn i fattige familier samarbeid mellom røde kors og kommunen. Penger fra Bufetat. Mye er gjort og mye står igjen. Akkurat nå har kommunen et samarbeid med Buskerud fylkes kommune, Numedal næringsutvikling, og Høyskolen Sørøst. Dette prosjektet kommer vi tilbake til. Side 2 av 6

69 Befolkningsutvikling blant eldre i Flesberg kommune: På denne grafen ser vi at vi har svært få 90+ akkurat nå. Likeledes har vi få personer mellom 80 og 89 år. Dette merker vi i tjenesten ved at vi faktisk har hatt underbelegg på Flesberg tunet store deler av året Alle endringene som blir foreslått er på bakgrunn av budsjett overskridelser i 2014 og første halvdel av Rammen er for stram til at etaten kan mestre å gi tjenester på samme måte til kommunens innbyggere, som den har gjort frem til i dag. Av den grunn har etaten gjennomført en prosess som har vært meget bredt fundamentert. «Alle» har vært med. Det har vært jobbet med oppgaven om hvordan vi skal kunne mestre å gi lovpålagte og gode tjenester til innbyggerne våre innenfor de økonomiske rammene som vi har fått. Det er brukt 6 måneder på prosessen og vedlagt ligger en rapport som omhandler prosessen. Det er et ønske om at saken skal presenteres mer detaljert. Det etterkommes i dette saksfremlegget. Men det er viktig å se hele forslaget i en helhet fordi alt henger sammen. For å møte fremtiden og fremtidens krav uavhengig av hvilket fremtidssenario man ser på - kommunene kommer ikke til å få vesentlig mer penger men kravet til tjenestene vil øke derfor må kommunen arbeide mer med å forebygge dårlig helse, mer med å styrke enkeltmenneskers egne ressurser og rette tjeneste yting mot dem som trenger det mest. Vurdering: På bakgrunn av overstående: befolkningsutvikling, politisk villet dreining av tjeneste nivå, nytt lovverk og nye forskrifter og prosessen i etaten, vil etaten legge frem følgende to- delte forslag: Forslag 1 gjeldende fra nå og frem til 2020 Flesbergtunet har en avdeling med langtidsplasser 8 plasser Flesbergtunet har en avdeling for mennesker med demens sykdom 8 plasser Flesbergtunet har en avdeling for kortere opphold, rehabilitering, behandling og trening. Antall døgnplasser vi i fremtiden være 4/6 plasser. Dagavdelingen knyttes nærmere sammen med korttidsavdeling. Som oftest vil pasienter på korttidsopphold få et tilbud om dagopphold etterpå. Intensjonen er at Side 3 av 6

70 man skal kunne fortsette å gi tilbud om trening og kost og annen oppfølging etter at pasienten har reist hjem. Det er i prinsipp de samme pasientene. Fysisk vil endringen gi mulighet for hvilerom og samtalerom. Fokus på trening og rehabilitering. Pasienter som får tilbud om dagopphold i institusjon, vil være sykere, dårligere enn dagens pasienter. Og dersom det skulle bli behov for å gi tilbud til fler og dårlige pasienter så er rommene der og det finnes fortsatt muligheter for å bemanne opp. I tillegg vil man etablerer tilbud til hjemmeboende om middagsservering, sosiale grupper og treningsgrupper. Dette vil være et tilbud i samarbeid med Frivilligsentralen og vil være i et tilbud på linje med «Eldreaktiviteten» som gis i Flesberg, Lyngdal og Svene, men vil være på andre dager enn disse. Etaten vil satse sterkt på forebygging og mestring. «Aktiv hele livet» Mest mulig av tjenestene vil gis som opplæring og bruk av hjelpemidler. Man vil legge stor vekt på at den enkelte bruker skal mestre daglig livets utfordringer selv, ved bruk av hjelpemidler og gode teknikker. Det vil gi den enkelte en mestringsopplevelse samtidig som man får den trening og bevegelse hver dag som er nødvendig for å opprettholde helse. Det vil satses sterkere på hjemme rehabilitering og hverdagsrehabilitering. Fysioterapi tjenesten styrkes. Hjemmetjenestene vil forsøke å redusere på kjøring så mye som mulig ved å legge til rette for distriktsruter (det gjøres også i dag). Brukere med behov for tjenester for å opprettholde liv og helse vil alltid prioriteres. Brukere som BARE har tjenester til renhold og som ikke har andre tjenester vil få tilbud x 1 hver 4 uke. Samarbeid på tvers av hjemmetjenester og institusjon gir muligheter for mer effektiv utnytting av personell. Tjenestene vil samarbeide mer og bedre om koordinering og utnytting av fagressurser. Etaten har kjøpt vaskeri-tjenester av Nor-Textil i mange år. Fra 2016 har Rollag kommune sagt seg villig til å vaske tøy for Flesberg kommune. Etaten har gjort avtale med Rollag kommune om at Rollag overtar ansvaret for vask av tøy for Flesberg kommune fra medio Vaskeri tjeneste er et godt eksempel på tjenester som kan ytes gjennom et interkommunalt samarbeid. Som en bi effekt får noen av våre funksjonshemmede en aktivitet/arbeid med å bidra med kjøring av tøyet frem og tilbake. Psykiatri tjenesten får i dag stadig større utfordringer, og fra 2017 vil pasienter bli skrevet ut til kommunene på lik linje som andre pasienter. Denne tjenesten må styrkes både med kompetanse og personell. Etaten vil jobbe langsiktig med dette i årene som kommer. Oppvekst sektoren med helsestasjonen : helsesøstre, psykolog og fysioterapeut har store utfordringer med å mestre alle oppgaver. Også her opplever vi at Spesialisthelsetjenesten har redusert sitt tilbud. Kvinner som har født blir sendt hjem etter 2 dager. Veldig mange har store problem med amming, mangel på søvn og mangel på kunnskap om hvordan man skal takle alle de utfordringene som ligger i dette som igjen fører til fødselsdepresjoner, fortvilelse og opplevelse av ikke å mestre. I tillegg kommer utfordringene med mange flyktninger og andre innvandrere med språk og kulturhindringer som vanskeliggjør arbeidet. Det arbeides med å gå gjennom arbeidsprosesser og organisering for å få til bedre arbeidsprosesser. Kjøkkenet legger om driften ved å redusere på helge jobbing. Lørdager vil kjøkkenet være stengt. All mat til beboere og hjemmeboende vil bli produsert på forhånd og vil Side 4 av 6

71 bli behandlet i avdelingene. Dette lar seg gjennomføre uten vanskeligheter og uten reduksjon i kvalitet. Disse tiltakene vil kunne gi en innsparing på kr ,- på helårsbasis. Da har etaten dekket inn omstillings krav i budsjett for Men det ligger alltid en usikkerhet antall brukere med krav på tjenester varierer veldig. Mens man i 2015 hadde 10 20% færre pasienter /brukere enn budsjett, har man i begynnelsen av 2016 flere enn budsjett. Dette medfører økte kostnader men ikke økte inntekter. Etatens opprinnelige innsparingsforslag var på ,- mer. Men usikkerhet rundt antall personer på korttidsopphold, og usikkerhet på behov ute i kommunen gjør at man er utrygg på å redusere en vakt på kveldstid. Man er redd for at det vil medføre at tjenestene ikke blir forsvarlige og at arbeidsforholdene for de ansatte blir mer stresset og presset enn det som er forsvarlig ut fra et arbeidsmiljø perspektiv. Forslag 2 - gjeldende fra 2020 og fremover. Sterk økning av de eldste eldre fra Antallet 90 + og antallet 80 til 89 vil stige sterkt. Det er de eldste eldre som i hovedsak er brukere av HO sine tjenester. Det er i de aldersgruppene at funksjonssvikt viser seg i utfordringer med demenssykdommer, organsvikt og andre tilstander som medfører hjelpebehov. Mens man i dagens situasjon har mindre behov, vil man i fremtiden får vesentlig større behov for tjenester, både hjemmetjenester, men også økt antall med institusjonsplasser. Etaten vil derfor legge frem forslag om å tenke langsiktig. Etter 2025 vil man ha et økt behov for langtidsplass i sykehjem. Det anbefales derfor å legge planer for utvide kapasiteten for sykehjemsplasser. I fremtiden vil man ha behov for 8 plasser til korttid/ rehabilitering. I fremtiden vet vi at det vil bli fler mennesker med demens sykdommer. Det vil bli behov for fler plasser for personer med demens. Det vil trolig også bli behov for noe fler plasser for mennesker med alvorlig sykdom som vil trenge heldøgns behandling, pleie og omsorg, i tillegg til dem med så store fysiske plager at det er uhensiktsmessig å gi pleie i hjemmet. Antall plasser kan økes innenfor dagens bygningsmasse ved relativt enkle endringer. Det foreslås at man utreder kostnader på å utvide antall institusjonsplasser med 4/8 enten ved å gjøre endringer i kontor fløya, eller inne i Heimstugo. Det vil måtte legges inn baderoms løsninger, skylleroms løsninger og vaktrom. Man tenker å legge Dagsenteret til Heimstugo det er plass i fellesarealene, for å kunne utnytte alle ressurser på en god måte. Det vil kunne gi en merverdi til beboerne Heimstugo, samtidig som vi fortsatt satser på en stor grad av ressurs utnytting. Det er ingenting som tyder på at kommunens økonomiske situasjon vil bli vesentlig bedre inn i fremtiden, slik at man vil fortsatt måtte satse på nøkterne løsninger med god ressursutnytting. Ved å bruke eksisterende bygningsmasse vil man fortsatt ha stordriftsfordeler på natt og med å kunne bruke ressurser på tvers. Ved å starte å tenke på fremtidens løsninger allerede nå, vil man ha tid til å kunne gjøre et godt utredningsarbeid og med det finne frem til de beste løsningene. Etaten er i ferd med å involvere frivillige inn i tjenestene på en mer aktiv måte enn tidligere. Det er satt i gang et samarbeid med frivilligsentralen som vi tror og mener skal gi det frivillige arbeidet et løft. 20. januar 2016 hadde etaten ha en stor frivillig samling på Stevningsmogen, der ble det snakket om hva som skal til for å jobbe som frivillig i HO etaten. Tema som ble tatt opp var: Hva innebærer taushetsplikt Side 5 av 6

72 innebærer og hva det vil si å jobbe som frivillig. Det ble lagt opp til samtaler og spørsmål. Dette er tiltak for å styrke både dagens og morgendagens tjenester. Vedlegg: 1 Rapport fra Agenda Kaupang (2011) 2 Konkretisering av innsparingstiltak 3 OU-prosess i helse og omsorg, Flesberg 2015 (Vedlegg 3: Sendt ut til forrige møte , sendes ikke ut pr. post) Side 6 av 6

73 Flesberg kommune Organisering av helse og omsorg RAPPORT 19. mai 2011

74 Oppdragsgiver: Flesberg kommune Rapportnr.: 7243 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Organisering av helse- og omsorg Svein Lyngroth Kaare Granheim Dato: 19. mai

75 Flesberg kommune Innhold 1 MANDAT OG OPPLEGG FOR GJENNOMFØRING BAKGRUNN FOR EVALUERINGEN METODEMESSIG TIL NÆRMING 7 2 KOSTNADSNIVÅET I FLESBERG KOMMUNE NØKKELTALLANALYSE AV PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE SAMLET SETT Prioriteringer og behov Strukturen i tilbudet TJENESTER SOM INNGÅR I ANALYSEN AV HELSETJENESTENE Forebygging skole- og helsestasjonstjeneste (232) Forebyggende arbeid, helse og sosial (233) Diagnose, behandling og rehabilitering (241) PRIORITERING ÅRSVERK KOMMUNEHELSETJENESTEN OPPSUMMERING AV KOSTNADSANALYSEN 13 3 ORGANISERING OG LEDELSE I HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE Vurderinger KJØKKEN Vurderinger HELSETJENESTER Agenda Kaupangs vurderinger FLESBERGTUNET BO- OG SERVICESENTER Nordstugo Midtstugo Sørstugo Vurdering HJEMMETJENESTENE Hjemmesykepleie og hjemmehjelp Omsorgsboliger Dagavdelingen Omsorg for funksjonshemmede Avlastningsbolig/barnebolig Vurdering av hjemmetjenesten 21 4 VURDERING OG KONKLUSJON HVOR ER STORDRIFTSFORDELENE INNEN HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE? RESULTATENHETER I PLEIE OG OMSORG Størrelsene på resultatenhetene GRUNNENHETER I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE Optimal størrelse på grunnenhetene LEDELSE PÅ FULLTID ELLER DELTID Spesialisering av saksbehandling innen pleie og omsorg FORSLAG TIL NY ORGANISASJONSSTRUKTUR 27 R7243 3

76 4

77 Flesberg kommune Forord Agenda Kaupang har på oppdrag fra Flesberg kommune gjennomført en evaluering av helse- og omsorgstjenestene. Evalueringen er gjennomført med grunnlag i aktuell informasjon i KOSTRA, møter med kommunen, gjennomgang av organisasjonsplaner, ansvarsområder for ledere, antall årsverk fordelt på tjenesteområdene, sykefraværsstatistikk og annet relevant materiale. Våre anbefalinger er gitt med grunnlag i analysen som er gjort av det ovenfor nevnte datamaterialet. I rapporten har vi først og fremst pekt på områder hvor vi mener det er et klart forbedringspotensial. Men vi har også tillatt oss å komme med forslag til konkrete tiltak der vi mener dette har vært på sin plass. I samarbeidet med kommunens ledelse har vi møtt dyktige og engasjerte ledere. Vi føler oss derfor sikre på at man vil ta tak i de utfordringer som rapporten peker på, og finne fram til effektive tiltak som forbedrer ressursbruken - uten at det får negative konsekvenser for beboere og ansatte. Vi ønsker lykke til med det videre arbeidet! Høvik, 19. mai 2011 Agenda Kaupang AS R7243 5

78 6

79 Flesberg kommune 1 Mandat og opplegg for gjennomføring 1.1 Bakgrunn for evalueringen Helse- og omsorgsenheten (HO) består av drøyt 70 årsverk fordelt på ca. 115 stillinger. Kommunen har vært en vanskelig økonomisk situasjon de siste seks-sju årene. Dette har vært en utfordrende situasjon for ansatte, politikere og administrasjonen. Flesberg kommune ønsker å løse noen av sine økonomiske problemer ved å kutte ned på antall ledere. I HO er det tre ledere: HO-sjef, leder for institusjon og leder for hjemmetjenestene. Videre har kommunen en person som støtteperson, men ingen ekstra støtte i forhold til IT, saksbehandling mv. Det er vedtatt i kommunestyret i budsjett for 2010 og i budsjett for 2011 at man skulle redusere med ett lederårsverk i helse og omsorg. Administrasjonen har ikke imøtegått dette vedtaket. Av den grunn ønsker kommunen en gjennomgang av organisasjonen, og på den bakgrunn komme med en anbefaling for videre drift. 1.2 Metodemessig til nærming Vi har foretatt en arbeidsprosess i to trinn: (1) Kartlegging (2) Analyse, med utarbeidelse av forslag til tiltak I kartleggingsfasen har vi dannet oss et bilde av status i organisering og drift av kommunens Helse- og omsorgsenhet. En del av dette arbeidet har vært å gjennomgå hvilke ressurser og delledere som finnes i organisasjonen og hvordan ulike medarbeidere arbeider for å løse daglig drift av enhetene. I analysefasen har vi foretatt en gjennomgang og analysering av materialet som ble innhentet i fase 1. Analysen tar sikte på å vurdere organiseringen av Helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Analysen gjennomgår muligheten for å redusere antall administrative årsverk, og gir råd i forhold til organisering av tjenestene. Kommunen har ikke ønsket å analysere kommunens ressursbruk, men heller konsentrere arbeidet omkring organisatoriske endringer og forbedringstiltak i Helseog omsorgstjenestene. Vi vil i dette arbeidet vise om det er muligheter for kostnadsreduksjoner innenfor enhetens administrasjon. R7243 7

80 2 Kostnadsnivået i Flesberg kommune Vi starter analysen med å se på utgiftene til pleie- og omsorgsformål og helsetjenester i Flesberg, rammebetingelser og strukturen i tjenestetilbudet på overordnet nivå. Analysene er gjennomført med utgangspunkt i KOSTRA-tall for Metoden innebærer at vi sammenlikner kommunenes prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet innenfor de utpekte tjenesteområdene. 1 Sammenlikningskommuner er Drangedal, Marker, Evje og Hornnes, Sør-Aurdal, Bjugn, gjennomsnittet i Buskerud og gjennomsnittet i landet utenom Oslo. Vurderingen av mulige forbedringer i driften av den kommunale virksomheten i Flesberg kommune er basert på sammenlikninger med disse kommunene. Hensikten med analysen er å finne ut om dimensjoneringen og sammensetningen av tjenestetilbudet i Flesberg kommune er riktig i forhold til det som er beregnet å være befolkningens behov, og om kostnadsnivået på disse tjenestene er rimelig sett i forhold til kostnadsnivået i de andre kommunene. 2.1 Nøkkeltallanalyse av pleie- og omsorgstjenestene samlet sett Tjenester innenfor pleie- og omsorgssektoren gis i hovedsak til personer over 67 år og til funksjonshemmede. Drøftingene skal knyttes til hva nøkkeltallene betyr for Flesberg, herunder om forskjellene kan indikere at kommunen har mye å hente på å forbedre, endre og effektivisere sin ressursbruk Prioriteringer og behov Flesberg kommune har en befolkningssammensetning med hensyn til eldre og utviklingshemmede som ligger under gjennomsnittet for landets kommuner, og har dermed et behov for pleie- og omsorgstjenester som er under gjennomsnittet. Kommunens andel av ulike befolkningsgrupper i forhold til kommunes andel av befolkningen totalt "Vektet behov" for pleie og omsorg pr. innbygger totalt beregnet ut fra kommuens andel av disse viktigste og noen andre kriterier 300 % 250 % 200 % 140 % 171 % 150 % 100 % 117 % 126 % 109 % 126 % 103 % 102 % 50 % 0 % Flesberg 10 Drangedal 10 Marker 10 Evje og Hornnes 10 Sør-Aurdal 10 Bjugn 10 Gj.snitt Buskerud 10 Gj.snitt landet utenom Oslo 10 Befolkning år Befolkning år Befolkning 90 år og eldre Antall PU 16 år og over "Vektet behov" Totalt Figur 1 Kommunenes behov for omsorgstjenester i Vi har i dette prosjektet ikke hatt anledning til å vurdere hver enkelt bruker og dens behov. 8

81 Kroner pr. innbygger Flesberg kommune Blant de øvrige sammenlikningskommunene finner vi at alle kommunene har et behov for pleie- og omsorgstjenester som ligger over landsgjennomsnittet. Flesberg hadde et behov som lå på 117 % i forhold til landsgjennomsnittet. I Kommunal- og regionaldepartementets kriteriesett for rammetildeling til kommunene utgjør kriteriene antall eldre over 80 år og antall eldre over 67 år mest. Dette fordi disse parametrene, statistisk sett, betyr mest for kommunenes utgifter til pleie- og omsorgsformål. Psykisk utviklingshemmede over 16 år utgjør 19,4 %, mens kriteriet psykisk utviklingshemmede under 16 år utgjør 1,1 %. Sammenliknet med de andre kommunene kan vi derfor forvente at Flesberg har lavere utgifter pr. innbygger til pleie- og omsorgstjenester enn de kommunene med høyere behov for omsorgstjenester, når vi legger regnskapstallene for 2010 til grunn. Figur 2 viser hvordan kostnadene i kommunene fordeler seg mellom netto utgifter og utgifter justert for behov. Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbygger og pr. innbygger justert for alderssammensetning og antall PU-brukere - Justert for effekten av vertskommunetilskuddet Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov kriteriene 0 Flesberg 10 Drangedal 10 Marker 10 Evje og Hornnes 10 Sør-Aurdal 10 Bjugn 10 Gj.snitt Buskerud 10 Gj.snitt landet utenom Oslo Figur 2 Netto driftsutgifter pr. innbygger og pr. justert innbygger til pleie- og omsorgstjenester for 2010 I figuren vises både netto driftsutgifter pr. innbygger og pr. justert innbygger til pleieog omsorgstjenester. Utgifter pr. justert innbygger gir det beste utgangspunktet for sammenlikning av driftsutgiftene, fordi hver innbygger som telles i denne beregningen, antas å ha det samme omsorgsbehovet. Når vi tar utgangspunkt i 2010-tall, ser vi at det er Marker som har det laveste utgiftsnivået. Flesberg har det høyeste Strukturen i tilbudet Et av de spørsmålene som er mest diskutert, er fordelingen av ressursene mellom hjemmetjenester og institusjonstjenester. Dels er det spørsmål om hva som fører til best kvalitet for brukerne, men også hvilket kostnadsnivå dette fører til. Det er en vanlig formening at brukerne har det best, og beholder helsen lengst, dersom de bor hjemme. 2 2 Vi baserer oss her på filosofien omkring LEON-prinsippet. R7243 9

82 Kroner Vi skal her nøye oss med å se om det er forskjeller i kostnader knyttet til den vektlegging kommunene har gjort av de to tilbudene samt tilbud til aktivisering av eldre og funksjonshemmede. Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger (etter behov ut fra inntektssystemets kriterier) for pleie- og omsorgstjenester Justert for effekten av vertskommunetilskuddet (trukket fra utgifter i hj. tj.) Flesbe rg 10 Drang edal 10 Marker 10 Evje og Hornn es 10 Sør- Aurdal 10 Bjugn 10 Gj.snitt Busker ud 10 Boligtilbud i institusjon Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg og hjelp i hjemmet Gj.snitt landet uteno m Oslo 10 Figur 3 Netto driftsutgifter pr. justert innbygger pleie og omsorgstjenestene I figur 3 ser vi at Flesberg er på et høyt nivå når det gjelder prioriteringer til institusjonsomsorg. Kommunen ligger også på et høyt nivå når det gjelder aktivisering av eldre og funksjonshemmede 3, men er i det nedre sjikt når det gjelder prioriteringer til hjemmetjenesten. Når det gjelder føringene under aktivisering, viser deg seg at kommunen har ført et tiltak pålydende 1 mill. kroner, som er hjelp i hjemmet, under aktivisering. 2.2 Tjenester som inngår i analysen av helsetjenestene I henhold til KOSTRA blir følgende utgifter normalt sett rapportert under området kommunehelse: Forebygging skole- og helsestasjonstjeneste (232) Her inngår all helsestasjonstjeneste, også helsestasjon for eldre og helsestasjon for innvandrere, og all skolehelsetjeneste. Dette innbefatter foreldreveiledningsgrupper, annen grupperettet helsestasjonstjeneste, jordmortjeneste og svangerskapskontroll Forebyggende arbeid, helse og sosial (233) Under denne funksjonen hører miljørettet helsevern, bedriftshelsetjeneste, smittevern og annet forebyggende arbeid etter kommunehelseloven, sosialt forebyggende arbeid som bevillingsfunksjon/skjenkekontroll, forebyggende edruskapsarbeid, krisesentre og utekontakt. 3 Det er noe usikkerhet knyttet til disse tallene, og trolig er noen av tallene som hører inn under hjemmebasert omsorg, ført under aktivisering. 10

83 Flesberg kommune Diagnose, behandling og rehabilitering (241) Her føres utgifter til leger med og uten driftsavtale og kommunalt ansatte leger, sykepleiere og annet personell på helsesenter/legekontor, legevakt, fysioterapi, ergoterapi, inklusiv hjelpefunksjoner til fysioterapeuter og ergoterapeuter. 160 % Kommunens andel av ulike befolkningsgrupper i forhold til kommunes andel av befolkningen totalt. "Vektet behov" for helsetjenester pr. innbygger totalt beregnet ut fra kommuens andel av disse viktigste og noen andre kriterier 140 % 120 % 100 % 100,1 % 98,1 % 97,5 % 101,7 % 99,5 % 99,5 % 99,5 % 100,4 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Flesberg 10 Drangedal 10 Marker 10 Evje og Hornnes 10 Sør-Aurdal 10 Bjugn 10 Gj.snitt Buskerud 10 Gj.snitt landet utenom Oslo 10 Befolkning 0-5 år Befolkning 6-15 år Befolkning år Befolkning år "Vektet behov" Totalt Figur 4 Kommunenes behov for helsetjenester Det er store variasjoner i aldersgruppene blant sammenlikningskommunene. Flesberg kommunes behov for helsetjenester, slik som definert ovenfor, er 100,1 % av landsgjennomsnittet, jf. figur 4. De fleste sammenlikningskommunene plasserer seg noe under gjennomsnittet når det gjelder behov for helsetjenester. 2.3 Prioritering Kommunenes prioritering av helsetjenester uttrykkes gjennom netto driftsutgifter pr. innbygger. Sammenlikningskommunenes prioriteringer kan leses i figur 5. R

84 Kroner pr. innbygger Netto driftsutgifter til helsetjenester pr. innbygger og pr. innbygger justert ut 3 fra 500 kriteriene for utgiftsbehov i inntektssystemet Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov kriteriene 0 Flesberg 10 Dranged al 10 Marker 10 Evje og Hornnes 10 Sør- Aurdal 10 Bjugn 10 Gj.snitt Buskeru d 10 Gj.snitt landet utenom Oslo Figur 5 Netto driftsutgifter pr. innbygger og justert ut fra utgiftsbehov. Av figuren ser vi at Flesberg bruker kun kr 839 pr. innbygger til helsetjenester. Dette tallet er meget lavt, og kan indikere at enkelte av tjenestene er ført under pleie og omsorg, eller er feil grunnet føringer av poster knyttet til interkommunalt samarbeid. Kommunen bør derfor foreta en grundig gjennomgang av regnskapsførsel og fordeling på de aktuelle KOSTRA-funksjoner for å avdekke eventuelle feilrapporteringer eller reelle bakenforliggende årsaker. 2.4 Årsverk kommunehelsetjenesten I figur 6 gjengir vi noen aktuelle tall for årsverksinnsatsen i kommunehelsetjenesten i Flesberg kommune sammenliknet med de andre kommunene. Tallene er ikke korrigert for behov. 12

85 Årsverk pr. aktuelle innbyggere Flesberg kommune Antall årsverk leger, fysioterapeuter, helsesøstre og jordmødre i forhold til 35 befolkningens størrelse, helsetjenesten samlet Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Helsesøsterårsverk pr innbyggere 0-6 år 5 0 Flesberg 10 Drangedal 10 Marker 10 Evje og Hornnes 10 Sør-Aurdal 10 Bjugn 10 Gj.snitt Buskerud 10 Gj.snitt landet utenom Oslo 10 9,8 7,8 8,4 10,7 6,3 11,4 9,0 9,5 11,2 9,7 8,6 8,6 13,9 8,5 10,1 8,5 5,7 3,4 10,9 5,6 13,7 9,7 6,3 6,9 Årsverk av jordmødre pr fødsler. 14,8 31,3 2,7 6,1 10,2 7,7 5,4 5,3 Figur 6 Årsverk pr innbyggere til ulike helsetjenester og jordmødre pr fødsler i Flesberg synes å ha en gjennomsnittlig dekning av helsepersonell for kommunale helsetjenester. Vi gjør oppmerksom på at årsverkssammenlikningene ikke favner alle deltjenestene som hører inn under den kommunale helsetjenesten, slik som arbeid med skjenkebevillinger, forebyggende edruskapsarbeid, krisesentre og utekontakter. 2.5 Oppsummering av kostnadsanalysen Oppsummert kan vi si at Flesberg prioriterer pleie og omsorg høyt, og da særlig institusjonstjenesten. Samtidig prioriterer kommunen helsetjenester lavt på kostnadssiden, men normalt når det gjelder antall årsverk. Dette kan indikere at det er enkelte kostnader som er ført på pleie og omsorg fremfor helsetjenester. R

86 3 Organisering og ledelse i helse- og omsorgstjenestene Helse- og omsorgstjenestene i Flesberg kommune forvalter tjenester både etter lov om sosiale tjenester og etter lov om kommunehelsetjenester. Dette omfatter tjenester i forhold til opphold i institusjon, tilrettelagte boliger, de ulike hjemmetjenestene og helsetjenestene. Pleie- og omsorgstjenestene har sin base på Flesbergtunet bo- og servicesenter med dagsenter. Flesbergtunet er et senter der unge og eldre har funksjonelle boliger tilpasset sine behov. Helsetjenesten er lokalisert både på Flesbergtunet og på helseog sosialsenteret. Helse- og omsorgstjenestene er organisert på følgende måte: Helse- og omsorgstjenestene Helse- og omsorgssjef Sekretær/ saksbehandler Helsetjenester Hjemmetjeneste Sykehjem Kjøkken Figur 7 Organisering av helse- og omsorgstjenestene Administrasjonen i helse- og omsorgstjenestene består av helse- og omsorgssjef samt en sekretær. Sekretær har ansvaret for resepsjonen ved Flesbergtunet bo- og servicesenter samt at vedkommende bistår i saksbehandlingen Vurderinger Helse- og omsorgstjenestene har en organisering som er normal for en mindre norsk kommune som ikke har kommunalsjef eller assisterende rådmann. At kommunene velger å ha en leder som bidrar til fagspesifikk styring og rådgiving, er sentralt for å se helheten innen helse- og omsorgstjenestene. 14

87 Flesberg kommune 3.2 Kjøkken Kjøkkentjenesten er organisert med seks ansatte fordelt på 3,5 årsverk, hvorav tre kokker inkludert leder. Leder har både ansvar for drift av kjøkken, rutiner, organisering og deltar i matlagingen. Det er ikke avsatt ressurser til administrasjon, men dette må prioriteters i forhold til den andre tiden. Leder må prioritere ledige stunder til å administrere og følge opp ansatte. I dette ligger det også administrering og oppfølging av catering til andre etater i kommunen o.l. Det produseres porsjoner varmretter daglig. Dette er mat til beboere og ansatte til kjøp i kantinen ved Flesbergtunet bo- og servicesenter. I kantinen er det også andre som kommer og spiser måltider som ikke bor eller arbeider ved sykehjemmet. Til brukere som bor i egne hjem, benytter en kok og kjølprinsippet og bringer mat til hjemmeboende en gang pr. uke. Det er mellom 15 og 20 brukere som får tilkjørt måltider hjem. I snitt er det tre måltider pr. bruker. Det er frivillige som kjører ut maten, og dette koordineres av hjemmetjenesten. Kjøkkenet dekker vakter kun på dagtid. Ved kjøkkenet er det følgende sammensetting av bemanningen: Tabell 1 Årsverk ved kjøkkenet Type stilling Årsverk adm. % Leder/kokk 0,2 Kokker 2,18 Assistent 1,02 Sum 3, Vurderinger Med avdelingens størrelse anslår vi organiseringen som riktig med en leder ved enheten. Vår vurdering er at en ved kjøkkenet bør ha en leder som har det overordnede faglige ansvaret, men som deltar aktivt i produksjonen. 3.3 Helsetjenester Organiseringen av helsetjenestene i kommunen er organisert direkte under helse- og omsorgssjef i kommunen. Tjenestene er organisert med base på helsehuset. Kommunen arbeider med å få til et interkommunalt samarbeid innen psykisk helsearbeid og helsetjenestene for øvrig. Under organisering av helsetjenester er det følgende årsverk: Tabell 2 Årsverk i helsetjenestene Type stilling Psykiatrisk sykepleier 1,6 Fysioterapeuter 2,8 Ergoterapeuter 1 Psykolog 0,4 Helsesøster 1 Jordmor 0,4 Leger 4/2 Årsverk R

88 Helsetjenestene består av ulike faggrupper. Ansatte innen psykisk helsearbeid arbeider med oppfølging av brukere med psykiske problemstillinger. Fysioterapeuter deler seg mellom avtalebaserte og kommunalt ansatte. Her arbeides det med folkehelsearbeid og oppføling av brukere med behov for rehabilitering Agenda Kaupangs vurderinger Helsestasjonen i kommunen er organisert på en hensiktsmessig måte. Med avdelingens størrelse anslår vi organiseringen som riktig organisert så fremt kommunen har en overordnet leder. Dersom kommunen ikke har en overordnet ledelse innen helse- og omsorgstjenestene, bør helsetjenester organiseres med en egen leder. 3.4 Flesbergtunet bo- og servicesenter Flesbergtunet bo- og servicesenter er et bygg på en flate i senter av Lampeland. Ved sykehjemmet er det 23,5 årsverk inkludert natt og leder. Totalt er det 43 ansatte. Det er tre boligkompleks på området. Det største bygget rommer tre sykehjemsavdelinger, kantine, bibliotek for kommune, kontorfløy og dagavdeling. Videre er det base for hjemmesykepleie her. I tillegg er det på området omsorgsboliger for eldre og omsorgsboliger for funksjonshemmede. Det er felles alarmanlegg mellom de ulike byggene. Det er en egen, ubemannet resepsjon. Like ved resepsjonen er det en saksbehandler/- sekretær som ivaretar deler av resepsjonsoppgavene. Vedkommende har ansvar for vederlagsberegningen ved sykehjemmet. Sykehjemsavdelingene er organisert i en stjernefløy med tre vinger ut. Disse knyttes sammen av en gang. Det er noe lav fysisk fleksibilitet mellom avdelingene. Dette resulterer i at ansatte må bruke mer ressurser på samarbeid mellom avdelingen enn om de fysiske forholdene hadde vært mer hensiktsmessig. Det er en driftsleder for sykehjemsavdelingene i 100 % stilling. Avdelingene kalles Nordstugo, Midtstugo og Sørstugo. Det er en koordinator på hver av avdelingene. Disse arbeider alle i pleien, men har et spesielt ansvar for innleie av vakter. Driftsleder har ansvar for økonomi, fag og personale samt saksbehandling av korttids- og langtidsopphold. Det er felles nattevakter på sykehjemmet, som består av to ansatte som er hjelpepleiere. Videre er det sykepleier som har bakvakt. Totalt er det 5,3 årsverk sykepleiere inkludert bakvaktsordningen på natt. Nattevaktene er på 1,8 årsverk, hvor alle er hjelpepleiere/omsorgsarbeidere/helsefagarbeidere. Det er ikke egen nattevakt i hjemmetjenesten, og tjenestene på sykehjemmet har derfor ansvar for alarmene i hjemmetjenesten på natt. Vaskeritjenester kjøpes, rengjøring på sykehjemmet er organisert under Teknisk etat Nordstugo På Nordstugo er det i hovedsak langtidspasienter. Her er det åtte rom. Kompetansesammensetting og årsverk ved avdelingen er som følger på dag og kveld: 16

89 Flesberg kommune Tabell 3 Kompetansesammensetting og årsverk, Nordstugo Type stilling Årsverk Sykepleier 1 Hjelpepleier/omsorgsarbeider 4,3 Ufaglærte 0,8 Sum 6,1 Bemanningen ved avdelingen fordeler seg som følger: Tabell 4 Bemanning, Nordstugo Ma. Ti. On. To. Fr. Lø. Sø. Dag Kveld Natt Felles for sykehjemmet Midtstugo Ved Midtstugo er det åtte demente pasienter, og her er det skjermede plasser. Dette er i hovedsak langtidsplasser. Denne avdelingen er bygd noe annerledes grunnet brukernes behov. Kompetansesammensetting og årsverk i ved avdelingen er som følger på dag og kveld: Tabell 5 Kompetansesammensetting og årsverk, Midtstugo Type stilling Sykepleier 0,7 Hjelpepleier/omsorgsarbeider 5 Ufaglærte 0,3 Sum 6 Bemanningen ved avdelingen fordeler seg som følger: Tabell 6 Bemanning, Midtstugo Årsverk Ma. Ti. On. To. Fr. Lø. Sø. Dag Kveld Natt Felles for sykehjemmet Sørstugo Her er det blanding av langtidsplasser og korttidsplasser. En tilstreber til enhver tid å ha fire korttidsplasser ved avdelingen. Målsettingen er å ha fire korttidsplasser blant de 24 plassene på sykehjemmet. Kompetansesammensetting og årsverk ved avdelingen er som følger på dag og kveld og bakvakt natt for sykehjem og hjemmetjenesten: R

90 Tabell 7 Kompetansesammensetting og årsverk, Sørstugo Type stilling Sykepleier 3,6 Hjelpepleier/omsorgsarbeider 2,9 Ufaglærte 0,3 Sum 6,8 Bemanningen ved avdelingen fordeler seg som følger: Tabell 8 Bemanning, Sørstugo Årsverk Ma. Ti. On. To. Fr. Lø. Sø. Dag Kveld Natt Vurdering Felles for sykehjemmet Ved sykehjemmet er det formelt kun én leder for alle tre avdelingene. Kommunen har valgt å organisere hver avdeling med en koordinator. Disse arbeider alle i pleien, men har et spesielt ansvar for innleie av vakter. Driftsleder har ansvar for økonomi, fag og personale samt saksbehandling av korttids- og langtidsopphold. 3.5 Hjemmetjenestene Hjemmetjenestene i Flesberg består av Hjemmesykepleie Praktisk bistand Boliger for funksjonshemmede Omsorgsboliger Dagavdeling Avlastningsbolig Det er leder som har ansvar for økonomi, fag og personell i alle delenheter og for saksbehandling av alle vedtak. Totalt er det 25,5 årsverk, som fordeler seg på 45 ansatte i ulike stillingsstørrelser i hjemmetjenesten. Ny organisering medfører at det skal være en koordinator for hjemmesykepleie, praktisk bistand, omsorgsboliger og dagavdelingen. Alle som arbeider på de ulike stedene, skal arbeide alle stedene. Årsaken til dette er å kunne benytte ansatte på tvers mellom de ulike deltjenestene samt å unngå at det er for mange ulike personer som kommer til samme person. Ny organisering er innført 11. april I omsorgstjenestene er det et eget vedtaksteam som er koordinerende enhet i kommunen. Dette består av leder for helse- og omsorgstjenestene, lederne av hjemmetjeneste, institusjon, fysioterapeut og ergoterapeut. Videre deltar koordinator for funksjonshemmede. Alle nye vedtak går gjennom dette teamet. Revurderinger går ikke gjennom teamet dersom det ikke er endringer. 18

91 Flesberg kommune Hjemmesykepleie og hjemmehjelp Hjemmesykepleie og hjemmehjelp utgjør ca. 9 årsverk. Dette er organisert gjennom en gruppe ansatte. Det er leder som fordeler hjemmesykepleie og praktisk bistand. Det har tidligere vært en egen koordinator som har fordelt de ansatte i forhold til brukere av praktisk bistand. Denne funksjonen er tatt bort, ved ny organisering. Kompetansesammensetting og årsverk i hjemmesykepleie og hjemmehjelp er som følger (før omorganisering): Tabell 9 Kompetansesammensetting og årsverk for hjemmesykepleie og hjemmehjelp Type stilling Leder 1 Sykepleier 2,5 Hjelpepleier/omsorgsarbeider 1,8 Ufaglærte (hjemmehjelp) 3,6 Hjemmevaktmester 0,4 Sum 9,3 Bemanningen i hjemmebasert omsorg fordeler seg som følger: Tabell 10 Bemanning, hjemmebasert omsorg Årsverk Ma. Ti. On. To. Fr. Lø. Sø. Dag Kveld Natt Det er ikke egen bemanning på natt Det er meningen at koordinator for hjemmesykepleie og praktisk bistand ikke skal ha noe ledelses- eller personalansvar. Oppgavene er ment å være koordinering av personene og administrere dem i arbeidet. Det er fremdeles leder av hjemmetjenestene som skal ha ansvar for økonomi, fag og personell Omsorgsboliger Omsorgsboliger i kommunen ligger like ved Flesbergtunet. Det er en bygning over to etasjer med åtte leiligheter i hver etasje. To av leilighetene er doble, slik at det totalt er plass til 18 personer. Brukerne er alt fra oppegående eldre beboere til beboere med omfattende behov. Det skal være livsløpsboliger for brukere som har alle typer behov. Enkelte av beboerne har tilsvarende omsorgsbehov som beboerne på sykehjemmet. Det har vært en egen koordinator i omsorgsboligen som har hatt ansvar for innleie av vakter mv. Kompetansesammensetting og årsverk i omsorgsboligene er som følger (før omorganisering): Tabell 11 Kompetansesammensetting og årsverk, omsorgsboliger Type stilling Årsverk Hjelpepleier/omsorgsarbeider 3,65 Ufaglærte 1,78 Sum 5,43 R

92 Bemanningen i omsorgsboligene fordeler seg som følger: Tabell 12 Bemanning, omsorgsboliger Ma. Ti. On. To. Fr. Lø. Sø. Dag Kveld Natt Det er ikke egen bemanning på natt Det er fast bemanning dag og kveld med en ansatt i hver etasje. Det er ikke tjenester på natt i omsorgsboligene. Bistand på natt ytes av ansatte ved sykehjemmet Dagavdelingen Dagavdelingen er et dagsenter for hjemmeboende pasienter med behov for avlastning, dagaktiviteter mv. Avdelingen er åpen tre dager i uken. Ved senteret er det to ansatte som er til stede hver dag det er åpent. Videre er det en egen sjåfør (50 % stilling). Bemanning og kompetansesammensetting før omorganiseringen er som følger: Tabell 13 Kompetansesammensetting og årsverk, dagavdelingen Type stilling Hjelpepleier/omsorgsarbeider 1,1 Sjåfør 0,5 Sum 1,6 Bemanningen på dagavdelingen fordeler seg som følger: Tabell 14 Bemanning, dagavdelingen Årsverk Ma. Ti. On. To. Fr. Dag Brukere Det er ca. 10 brukere hver dag senteret er åpent Omsorg for funksjonshemmede Kommunen har en bolig med fire leiligheter til funksjonshemmede i kommunen som kalles Nærstugo. Her er det 9,8 årsverk. En av de ansatte har 50 % stilling som koordinator for funksjonshemmede, og arbeider ellers som vernepleier i boligen. Saksbehandling mv. blir foretatt av koordinator for funksjonshemmede. Koordinator for funksjonshemmede har ansvar for hjemmeboende funksjonshemmede. Kompetansesammensetting og årsverk i boligen er som følger: Tabell 15 Kompetansesammensetting og årsverk, Nærstugo Type stilling Vernepleier 1,7 Hjelpepleier/fagarbeider 7,1 Ufaglærte 1 Sum 9,8 Årsverk En av vernepleierne har en koordinerende funksjon for fag i boligen. 20

93 Flesberg kommune Bemanningen og brukere i boligen fordeler seg som følger: Tabell 16 Bemanning, Nærstugo Ma. Ti. On. To. Fr. Ma. Ti. Dag ansatte Dag brukere Kveld ansatte Kveld brukere Natt ansatte, hvilende Natt brukere Avlastningsbolig/barnebolig Dette er et tilbud til et barn som tidligere har hatt avlastning. Boligen er plassert på en gård helt for seg selv. Dette fungerer ikke tilfredsstillende, og en arbeider med alternativ plassering. Ved boligen er det 0,8 årsverk faste ansatte. Resten av dem som jobber der, er bare vikarer - etter eget ønske. Her er det nesten full avlastning, og det jobbes med å få i gang en barnebolig. Det er bemanning på kveld og natt. Dagtid er bare i helger og ferier. Ved dette tiltaket er det en egen koordinator som har tatt seg av innleie av vakter. Kompetansesammensetting og årsverk ved tiltaket er som følger: Tabell 17 Kompetansesammensetting og årsverk Type stilling Leder 0 Vernepleier 0 Hjelpepleier/omsorgsarbeider 0 Ufaglærte 0,8 Sum 0,8 Bemanningen og ved tiltaket fordeler seg som følger: Tabell 18 Bemanning Årsverk Ma. Ti. On. To. Fr. Ma. Ti. Dag ansatte Dag brukere Kveld ansatte Kveld brukere Natt ansatte Natt brukere Vurdering av hjemmetjenesten Hjemmetjenestene fremstår som en stor enhet. Det at kommune har valgt å organisere omsorg for funksjonshemmede inn under hjemmetjenestene, fører til at enheten blir stor. Det å ha 30 årsverk, inkludert saksbehandling, er et stort og krevende ansvarsspenn. Det å følge opp sykmeldte og ansatte, vil blant annet være en stor utfordring. Dette lar seg i praksis ikke gjøre, og det vil dermed danne seg en subkultur i enkelte R

94 delområder. Det ville trolig vært langt mer hensiktsmessig å få skilt ut omsorg for funksjonshemmede som egen enhet med egen leder. 22

95 Flesberg kommune 4 Vurdering og konklusjon Vi har innledningsvis vist at Flesberg kommune har noe høye kostnader til pleie- og omsorgstjenestene og noe lavere kostnader til helsetjenester. Innen pleie- og omsorgstjenestene er det spesielt kostnader til institusjon som veier opp nivået. 4.1 Hvor er stordriftsfordelene innen helse- og omsorgstjenestene? Optimal organisering av tjenestene innen helse- og omsorgstjenestene er nært knyttet til sammenhengen mellom utviklingen av kostnader og produksjon. Oversatt til den kommunale hverdagen betyr det at en oppnår en stordriftsfordel dersom en kan øke antall elever i skolen, antall beboere på avdelingene ved sykehjem eller antall barn i barnehagen uten tilsvarende vekst i bemanningen. Med kostnadseffektiv struktur som mål, vil målet være å finne frem til hvilke ressurser som kan utnyttes bedre med en annen struktur. Mer konkret betyr dette hvilke ressurser som kan utnyttes bedre med en annen størrelse på grunnenheten. Innen pleie- og omsorgstjenestene gjør turnusordninger sitt til at det skal mange ansatte til for å kunne dekke helgene, og at samarbeid mellom arbeidslag innenfor en turnus kan føre til mindre behov for ansatte til stede spesielt på natt - men også andre tider av døgnet med mindre aktivitet. Dette gjør at det er nattevakt og i noen grad andre vakter utover normal arbeidstid - som i hovedsak kan utnyttes bedre med en struktur med større enheter. Turnus Innen de enhetene som har døgnkontinuerlig bemanning, varierer arbeidsoppgavene og arbeidsbelastningen gjennom døgnet, og dermed varierer også antall personer på jobb. Vanligvis er det flest personer på dagvaktene og færrest på nattvaktene i hjemmetjenesten og på sykehjem. I boliger til funksjonshemmede og innen psykisk helsearbeid er det ofte motsatt, da brukerne er på dagtilbud og ikke til stede i boligen. I et sykehjem er det vanlig med en skjematurnus som dekker seks eller 12 uker. Her har de fleste ansatte vakter i ukene, noe færre kvelds- og nattvakter og to helger med arbeid både lørdag og søndag. Av de seks ukene, som tilsvarer 42 dager, er det vanlig at 30 dager er belagt med arbeid. Dermed blir den resterende delen på 12 dager, fri. Både tredelt turnus hvor det jobbes dag, kveld og natt og todelt turnus med bare dag- og kveldsvakter har en ukearbeidstid på 35,5 timer. Når organisering av turnusarbeid omfatter en høy andel deltidsstillinger, øker antallet ansatte som må til for at bemanningsplanen skal dekkes opp noe som igjen gir utfordringer for kontinuiteten i arbeidet. Dette har innvirkning på hvor stor grunnenheten bør være, og for ledertettenheten. Turnusarbeid har roterende bemanning, som er et motsatt prinsipp til faste lag - som er dominerende i skiftarbeid. Det kan være et hinder for å etablere teamfølelse og godt samarbeid og medfører ofte økt oppsplitting og fragmentering, ettersom vaktene bemannes med deltidsansatte som sjelden er på jobb. Samtidig gir større grunnenheter det mulig å sikre flere ansatte større stillinger i en turnusgruppe. Konsekvensen ved at tjenestene er organisert med turnusarbeid setter dermed begrensninger på størrelsen av grunnenhetene, sett i et drifts- og bemanningsperspektiv. De fysiske forholdene ved sykehjemmet gir noen begrensninger i utnyttelsen av ansatte på en effektiv måte. R

96 4.2 Resultatenheter i pleie og omsorg En resultatenhet innenfor pleie- og omsorgstjenestene, der leder har fullt økonomi og personalansvar, utgjøres som oftest av hele tjenesten eller delsektorer som hjemmetjeneste, sykehjem, funksjonshemmede og psykisk helse. I større kommuner kan tjenestene derimot være organisert gjennom geografiske soner, med samling av alle deltjenester Størrelsene på resultatenhetene Innen pleie- og omsorgstjenestene i Norge er det stor variasjon i størrelsene på resultatenhetene. Resultatenhetens størrelse har konsekvenser for ledelsens mulighet for å drive tett økonomioppfølging, fagoppfølging og organisering av enhetene. Dette er igjen av betydning for hva en definerer som grunnenhet. Flere og flere kommuner bygger opp sin administrasjon med resultatenheter som tjenesteproduserende enheter, uavhengig av om de har en etatsmodell eller en såkalt tonivåmodell. Formålet er å ha organisatoriske enheter med klart definert ansvar og myndighet, stimulere ledere og medarbeidere til målrettet arbeid og at beslutninger fattes på rett nivå. RO-senteret gjennomførte i 2004 en sammenlikning av ledertettheten i pleie- og omsorgstjenestene og skolesektoren 4. Undersøkelsen viste at innen pleie og omsorg har en leder i gjennomsnitt ansvar for 36,3 personer, som utfører 22 årsverk 5. Til sammenlikning viser tallene innen skolesektoren en størrelse på 17,3, som utfører 13,5 årsverk. Størrelsen på gruppene/avdelingene som ledes av mellomledere, varierer. Det er flere ulikheter knyttet til administrering av en ansattgruppe i boliger til funksjonshemmede og i sykehjem enn det er i hjemmebasert omsorg. Årsaken til dette er at hjemmebasert omsorg arbeider ute i hjem og ikke inne i et avgrenset område. Samtidig er det viktig at lederrollen og antallet ansatte en leder skal lede, legger til rette for personlige relasjoner til de ansatte 6. Dersom en leder har ansvar for et antall ansatte som er for høyt, kan de ansatte på utøvende nivå oppleve å være uten daglig leder. Dersom lederspennet er for stort for den aktuelle leder, vil det nesten alltid etablere seg subkulturer med uformelle ledere 7. Det betyr at et stort lederspenn kan tvinge frem et underliggende ledernivå som har ansvar for den daglige oppfølgingen av ansatte. Dersom leder ikke mestrer lederspennet, er det fare for at faglige og økonomiske avgjørelser tas av andre personer enn dem som har det formelle ansvaret. 4.3 Grunnenheter i pleie- og omsorgstjenestene Uavhengig av organisasjonsalternativene er det allmenn enighet om at den enkelte institusjon/enhet i hjemmetjenesten/omsorgsbolig har en definert totalressurs og en klart definert oppgave. Spørsmålet er om det er formålstjenlig å definere grunnenheten som en mindre enhet enn disse. Her er det en ulikhet hva gjelder omsorgsboliger, hjemmetjeneste og sykehjem. Årsaken til dette er at et sykehjem ofte består av flere avdelinger med egne turnusgrupper, hjemmetjenesteområdet består av flere soner/- avdelinger, mens en omsorgsbolig oftest består av en turnusgruppe for hver grunnenhet. 4 Ledertetthet i kommunenes pleie- og omsorgstjeneste sammenliknet med skolesektoren 5 Leder i denne sammenheng har ansvar for økonomi, fag og personale 6 Andersen, Lars: Underorganisering. Bedriftsutvikling og ansattes arbeidsvilkår. Gyldendal Akademisk Ledelse i teori og praksis av Kjell Grønhaug, Odd H. Hellesøy, Geir Kaufmann 24

97 Flesberg kommune En resultatenhet kan bestå av mange ulike enheter på et lavere nivå enn resultatenhetsnivå. Dette gjelder eksempelvis avdelinger på sykehjem, boenheter innen tjenester til funksjonshemmede, soner innen hjemmebasert omsorg mv. Ut fra forholdene knyttet til drifts- og bemanningsperspektiv er det hensiktsmessig å definere grunnenheter innen pleie og omsorg som avdelinger hvor det er egne turnusgrupper. En resultatenhet vil dermed bestå av flere grunnenheter. En grunnenhet, slik vi beskriver det her, vil igjen kunne bestå av flere arbeidslag Optimal størrelse på grunnenhetene Det har skjedd en sterk utvikling i bygningsmessige forhold innen pleie- og omsorgstjenestene de senere årene. Tidligere var det i sykehjem vanlig å ha et langt større institusjonspreg. På tilsvarende måte var det med tilbud til funksjonshemmede, før HVPU-reformen. I dag er flere og flere sykehjem og omsorgsboliger organisert med mindre bogrupper, noe som gir mer nærhet mellom beboere og pleiere. Men det fører også til en ny utfordring hva gjelder å se ulike bogrupper i sammenheng. Dersom små bogrupper isoleres og ikke har et organisatorisk og personalmessig samarbeid, skaper det utfordringer både i forhold til brukere og ansatte. Tilgjengelig forskning på området er begrenset, og det finnes relativt lite forskning knyttet til skjæringspunktet mellom stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester innen pleie- og omsorgstjenestene. Mange ulike forhold spiller inn og danner rammebetingelsene for ivaretakelse av pleie og omsorg. Forskningsfunn har vist at grunnenheter der ansatte opplever bemanningen som for dårlig, skåret lavt på kvalitet. Betingelsene for god kvalitet ser ut til å henge sammen med tilgjengelig kompetanse, arbeidsmiljømessige forhold, vektlegging av en kompetanseutviklende kultur, bygningens alder og samarbeid med aktuelle faggrupper. Mye av forutsetningen for at en skal få til en god arbeidssituasjon og god kvalitet ligger trolig i kombinasjonen av gruppeinndeling og organisasjonsmodell. I organisasjonsmodell ligger det en annen måte å arbeide på og en situasjon med oppgaveforskyvning. Den kostnadsmessige rammen er knyttet til en god utnyttelse av personalet og en turnusløsning som er tilpasset behovene i de fysiske rammene, brukerne og bemanningen. Vårt arbeid med turnusgrupper og størrelser på enheter i sykehjem, omsorgsboliger og hjemmebasert omsorg viser at antall ansatte pr. bruker faller når størrelsen på grunnenhetene øker. Årsaken til dette er stordriftsfordeler og fordeling av ugunstig arbeidstid (helg og natt) på flere ansatte. Dersom en skal ta på alvor føringene om mindre bogrupper, er det viktig at det blir etablert et utvidet samarbeid mellom personalgrupper på tvers av mindre grunnenheter. Ved sykehjem er det de totale ressursene knyttet til natt og tilgang til sykepleiekompetanse på kveld, natt og helg som fører til at mindre sykehjem og grunnenheter/- bemanningsgrupper er dyrere å drifte enn større. Dette er gjeldende på tilsvarende måte for hjemmebasert omsorg og boliger til funksjonshemmede. Basert på det samme grunnlaget har vi gjennom ulike studier funnet at en grunnenhet oppnår stordriftsfordeler når den er over en størrelse på årsverk. Gjennomgangen har også vist at enheter og grupper på størrelser under 8-10 årsverk ofte har smådriftsulemper knyttet til turnusgruppene. R

98 Dette gjelder i forhold til ansatte pr. årsverk, pleiefaktor og i forhold til bemanningen på natt og tilgangen på sykepleiekompetanse eller annen høgskolekompetanse på kveld, helg og natt. Det er knyttet flere valgmuligheter til større grupper. Når gruppen blir større enn dette, vil stordriftsfordelene forsterkes parallelt med økning i størrelsen. Denne effekten er lavere enn den er under grensen på årsverk. Derimot er det i langt større grad driftsnøytralitet når en gruppe kommer opp i et nivå mot 20 årsverk. Den kritiske faktoren på størrelsen er sammenfallende med grensene for det anbefalte lederspennet og ledernes mulighet for å følge opp ansatte. Denne utfordringen forsterkes når brukerne har omfattende bistandsbehov og krever spesialisert oppfølging. Med tanke på at en ofte bør være to ansatte tilgjengelig på natt på sykehjem og i hjemmebasert omsorg, fører det til at mindre ansattgrupper må samkjøres dersom denne ressursen skal kunne kompensere for smådriftsulempene. Innen tjenestene til funksjonshemmede er det langt vanligere med ansatte som arbeider alene om natten. Her er det derfor ikke det samme behovet for samarbeid på tvers av gruppene. 4.4 Ledelse på fulltid eller deltid Enheten praktiserer en ledelsesform hvor flere av lederne har lederoppgaver samtidig som de deltar i saksbehandling og praktiske gjøremål. I pleie og omsorg består ledelse i stor grad av å organisere større personalgrupper. Når for mange personer skal lede større personalgrupper samtidig som de deltar i praktiske oppgaver, vil begge gjøremål kunne bli nedprioritert. Over tid er det en mulighet for at både lederoppgaver og praktiske gjøremål blir skadelidende ved en slik sammenblanding av oppgaver. Dette gjelder særlig for stillinger ved større enheter med over 10 årsverk knyttet til avdelingen. I mindre avdelinger kan det derimot være hensiktsmessig at leder arbeider i delt stilling. Vi vil imidlertid presisere at det i de fleste sammenhenger er en stor fordel at lederne arbeider fulltid Spesialisering av saksbehandling innen pleie og omsorg Ledere i Flesberg kommunes helse- og omsorgstjenester har i tillegg til de alminnelige administrative og praktiske oppgavene, også ansvar for behandling av søknader om pleie- og omsorgstjenester. Enheten har videre lagt beslutningsansvaret for tjenester til et inntaksteam bestående av ledelsen innen tjenestene. I tillegg til å være utøvende blir lederne dermed også besluttende for hvem som skal få hvilke tjenester. En slik sammenblanding av tjenesteyting og vedtak kan virke uheldig, ikke minst sett fra brukernes ståsted. Vi foreslår derfor at Flesberg kommune på sikt organiserer forvaltning av tjenesten mer spesialisert enn hva som er tilfellet i dag. Saksbehandler bør behandle søknader om hjemmetjenester, korttidsplasser sykehjem, dagsenterplass, langtidsplass sykehjem, trygdebolig, omsorgslønn, personlig assistent, avlastningsopphold, tiltak for funksjonshemmede mv. Vedtak om tjenester bør treffes etter innstilling fra saksbehandler av et utvalg bestående av dagens inntaksteam. 26

99 Flesberg kommune 4.5 Forslag til ny organisasjonsstruktur Bakgrunnen for evalueringen er Flesberg kommunes behov for å få synliggjort muligheter for å etablere en fremtidsrettet organisering av helse- og omsorgstjenestene. På bakgrunn av gjennomgang av eksisterende organisasjonsstruktur vil vi i det følgende skissere vårt forslag til restrukturering av enheten. Pleie og omsorg er ikke synonymt med eldreomsorg, slik dette ofte fremstilles i samfunnsdebatten. Det er en sammensatt sektor som yter tjenester til mange ulike grupper av tjenestemottakere som etterspør differensierte tjenester. Innen pleie- og omsorgstjenestene er det ofte døgnkontinuerlige tjenester som bidrar til at de ansatte som lederen skal lede, er spredt på ulike vakter. Samtidig er det en stor variasjon i brukernes behov, mengden av bistandsbehov til ulike tider på døgnet og grad av spesialisering av tjenesten rettet mot ulike brukergrupper. Videre er det utfordringer i pleie- og omsorgstjenestene knyttet til høyt antall ufaglærte, stor gjennomstrømming av brukere og komplisert logistikk som gjør lederrollen utfordrende. Det er dermed utfordrende for leder å være i kontakt med hver enkelt ansatt samt at den interne kommunikasjonen mellom ansatte er en utfordring. Dette er ulike forhold som har betydning for størrelsen på grunnenhetene. Samtidig er det ulike forhold knyttet til fysisk miljø, ulike brukeres behov, nærhet eller avstand til andre brukere mv. Vi har pekt på at dagens organisering av pleie- og omsorgstjenestene ikke er optimal da fagleder for hjemmetjenestene har for stort ledelsesspenn. Dersom en velger å skille ut funksjonshemmede som egen enhet, vil dette føre til at en både reduserer dette lederspennet og at en åpner for en mer spesialisering av tjenestene til en krevende brukergruppe. Flesberg kommune har i utgangspunktet to muligheter for å få en mer hensiktsmessig driftsform og organisering. Den ene modellen, som er en utflating av strukturen, er å myndiggjøre leder av sykehjem, hjemmetjeneste, funksjonshemmede og helse til egne resultatenheter. Denne organiseringen vil føre til økt behov for ledelse i kommunen. En modell som trolig vil være mer hensiktsmessig for kommunen, er å beholde dagens helse- og omsorgssjef og organisere tjenestene med fire avdelinger underlagt helseog omsorgssjef. De anbefalte avdelingene er funksjonshemmede, hjemmetjeneste, sykehjem og kjøkken. Videre bør sekretær og helsetjenester være organisert direkte under helse- og omsorgssjef. I stab til helse- og omsorgssjef bør en også på sikt organisere en saksbehandlerfunksjon. R

100 Vårt forslag kan skjematisk fremstilles som vist i organisasjonskartet under. Forslag til ny organisering av Helse- og omsorgstjenestene Helse- og omsorgssjef Sekretær/ saksbehandler Helsetjenester Funksjonshemmede Hjemmetjeneste Sykehjem Kjøkken Dagens organisering av enheten er ikke optimal, grunnet organiseringen av hjemmetjenesten og funksjonshemmede. Organiseringen er lite oversiktlig og for avhengig av enkelte nøkkelpersoner. Ny organisasjonsstruktur bør derfor innføres snarest mulig. Det er alltid en fare for at strukturelle endringer kun fører til nye klær til keiseren. Dette henger sammen med at strukturelle endringsprosesser ikke alltid tar organisasjonskulturelle utfordringer på alvor. Vi anbefaler derfor helse- og omsorgsenheten å arbeide med effektiv ressursbruk og målstyre fullmaktsstrukturer for å utvikle organisasjonen helhetlig, dersom ny organisasjonsstruktur velges innført. Gode fullmaktsstrukturer er viktig for å sikre riktig bruk av kompetanse. For ledere i deltidsstillinger og gruppeledere/arbeidende formenn er det også viktig for å hindre ukontrollert utvidelse av ansvarsområdene. Dersom Flesberg kommune velger å innføre den foreslåtte organisasjonsstrukturen, vil det føre til en viss økning av formelle ledere innen de aktuelle tjenestene. Men vi vurderer det slik at disse lederne allerede er til stede i organisasjonen med mer eller mindre formelle fullmakter. Vår vurdering er at kommunen har noe lav ledertetthet innen omsorgstjenesten. En ny organisering vil tydeliggjøre grunnleggende arbeidsformer og rutiner. Samtidig er det i forhold til interkommunalt samarbeid og i forhold til føringene som ligger i samhandlingsreformen, viktig at kommunen har et strategisk og overordnet blikk for prioritering og styring av tjenestene. Dette er forhold som styrker behovene kommunen har for å ha en styrket ledelse i helse- og omsorgstjenestene. 28

101 Kolonne1 Kolonne2 Kolonne3 Kolonne4 Kolonne5 Kolonne6 Kolonne7 Innsparinger Kjøkken vaskeri Helse: fysio tilskudd fysio fastlønn folkehelse Institusjon 1,4 årsverk en dagvakt daglig hjemmetj hjemmehjelp x1 på 4 uker forbruksvarer medikamenter

102 Kolonne1

103 Rapport Ou-prosess Helse og omsorg, Flesberg kommune forslag fra arbeidsgruppene, prosjektgruppas konklusjoner og sluttkommentarer med anbefalinger 1. desember 2015 Rapport OU-prosess Side 1

104 1. Bakgrunn for prosessen HO enheten har over flere år hatt merforbruk i forhold til budsjett og det har stadig vært innsparinger og bruk av ostehøvelprinsippet for å få ned kostnadene. Denne måten å redusere på gir en dårligere drift fordi vi ikke ser helheten og tar de store strategiske diskusjonene ut fra brukers behov og hvordan vi kan dekke dette med de budsjettene vi har. Helse og omsorg har derfor fått i oppgave å spare inn 2.5 millioner kroner i løpet av 2 år. Dette for å dekke årets underskudd samt å dekke inn neste års reduksjon på kommunens totale ramme. Når en nå skal redusere økonomien så må det også reduseres på aktivitet. Pr nå synes det å medføre mindre forbruk av institusjonsplasser samt at dagsenterets driftsprofil endres. Det er behov for en vridning av tilbudet, en annen bruk av ressursene. I HO går nærmest 85% av driftsbudsjettet til personalkostnader. Det betyr at vi må ha tjenester som ikke er så personalintense, vi må bruke mindre personell. Bakgrunn for at vi kan tenke å ha gode tjenester med mindre forbruk er redusert antall av eldste eldre. Trenden er fortsatt redusert antall av eldste eldre frem til 2025 for så å stige betydelig. Da kommer en sterk økning, denne økningen har vi fortsatt tid til å møte på en god måte ved å legge gode planer og gjøre riktige tiltak i forhold til dette. Flesberg kommune har et stort fokus på folkehelse, det er pr dato 80% folkehelsekoordinator ansatt i kommunen. Vi må derfor i dette prosjektet og i implementeringen i etterkant ha følgende fokus; Vi skal redusere nå og fokusere på folkehelse styrke den enkelte bruker i å mestre dagliglivets utfordringer. Større ressurser på aktivitet og trening, sosialt samvær og mat/ ernæring. Dette var et stort fokus på våre første møter og det ble utarbeidet følgende mandat for organisasjonsutviklingsprosessen; Rapport OU-prosess Side 2

105 Mandat for organisasjonsutviklingsprosessen i Helse og omsorgsetaten Å fremme konkrete forslag til å redusere med kr 2.5 mill, i helse og omsorgsetaten enten ved å redusere utgifter eller å øke inntekter. Konkrete og objektive vurderinger og antatte konsekvenser av gitte forslag. Prosessen baseres på kunnskap, faglighet og kvalitet, og samtidig holde oss innenfor lovverket og ha gode nok og forsvarlige tjenester 2. Organisering av arbeidet. Prosjektgruppa hadde sitt første møte Gruppa besto av følende medlemmer; Helen Cuenoud, helse og omsorgssjef Anita Hansen, driftsleder kjøkken Marianne Traaen, driftsleder, institusjon Unni Grete Ekre, koordinator Morten Dalermoen, driftsleder, tjenester for funksjonshemmede Dagrun W. Embergsrud, driftsleder hjemmetjenester Marit R. Garaas, HTV Delta (deltatt ved oppstart ) Torild Erlandsen, plasstillitsvalgt Delta Linda Norvik Berg, Verneombud Ida V N Engerud, HTV Sykepeierforbundet Prosjektgruppa ble på møtet enige om følgende organisering av prosessen: Prosjekteier/styringsgruppe: Helse og omsorgssjef Prosjektgruppe; Ledergruppa, HTV,VO og PL Rapport OU-prosess Side 3

106 Det opprettes 7 arbeidsgrupper; Arbeidsgruppe Hjemmetjenester leder Dagrun antall deltagere 5 Arbeidsgruppe institusjon leder Marianne antall deltagere 4 Arbeidsgruppe Funksjonshemmede leder Morten antall deltager 3 Arbeidsgruppe Kjøkken leder Anita antall 3 Arbeidsgruppe Helse leder Frøydis Lislevatn, antall 3 Arbeidsgruppe Arbeidstidsordninger/turnus leder Ida Engerud, antall ca 5 Arbeidsgruppe Lean leder Linda M Berg, Antall 3 Arbeidsgruppene Arbeidstid og Lean skal begge jobbe mer langsiktig og i nært samarbeid med ledergruppa. De skal ikke levere noe endelig pr Arbeidsgruppenes arbeidsmetode Hver av arbeidsgruppene arbeider etter mal i arbeidsbok. Hver arbeidsgruppe skal levere en sluttrapport, dvs ferdig utfylt arbeidsbok. Prosjektgruppa har jevnlige møter hvor rapport fra arbeidsgruppene gis og utfordringer i arbeidet diskuteres. Arbeidsbøkene skal brukes i forbindelse med implementering da de gir en god oversikt over personalressurser og kompetanse. Informasjon til ansatte Det var enighet om full åpenhet om arbeidet under veis. Derfor skulle alle referater og annet materiale gjøres kjent for alle ansatte. De fleste valgte da å ha en infoperm lett tilgjengelig. Fremdrift ble det holdt oppstarts Kick-off hvor hele prosjektgruppa og arbeidsgruppene fra de 5 driftsavdelingene var til stede. Rapport OU-prosess Side 4

107 Det ble arbeidet meget godt denne dagen, det var stort engasjement hos deltagerne. Ansatte utrykte glede over at det endelig skulle tas noen tak for fremtiden. Agenda for denne dagen var: var tema i prosjektgruppa arbeidstid og turnus. Hildegunn Andreassen fra KS-K som arbeider med heltid/deltid/arbeidstid, ressursutnyttelse og kvalitet var med denne dagen for å få deltagerne og særlig arbeidsgruppa til å få inspirasjon for å ta fatt på arbeidet og komme opp med forslag på endringer for å få enda bedre løsninger på dette feltet møttes prosjektgruppe og arbeidsgruppene. Hensikten med dette var å dele erfaringer og utfordre hverandre så langt de da var arbeidet prosjektgruppa med diskusjoner og utfordre hverandres innspill og arbeidet prosjektgruppa med sammenfatning av alle forslagene og ideene for å kunne oppsummere sine forslag til ledelsen. Prosjektgruppas medlemmer hadde god og konstruktiv dialog rundt sine innspill og kom frem til enighet om sin anbefaling. Rapport OU-prosess Side 5

108 Arbeidsgruppene hadde følgende mandat; Mandat for Arbeidsgruppe Arbeidstid og turnus Legge frem muligheter som ligger til grunn for våre turnuser. Tenke ut av boksen, ikke relatere alle spørsmål til egen situasjon. Tenk på tvers, sykepleieansvar o.a. Brukerfokus, Vurdere lange vakter, jobb 4. hver helg, store stillinger, øke grunnbemanning ikke innleie, vikarpool/allroundere. kjøkkentjenesten. Mandat for Arbeidsgruppe Lean Alle enheter skal etter diskusjon mellom leder og ansatte komme med forslag til en arbeidsprosess som skal kortlegges og redesignes med bistand fra medlemmer i arbeidsgruppen. Det skal være en arbeidsprosess som er en stadig gjentakelse av prosessen, eksempler kan være oppfølging av innkomne søknader / henvendelser og samhandlinger internt eller med eksterne leverandører o.l. Det bør være et problem som skal løses. For eksempel: overskrider vi frister for behandling av søknader, ofte feil eller klager (internt eller eksternt), uforholdsmessig mye tidsbruk/ressursbruk, behov for mye innleie av hjelp o.l. Videre skal Kaizen-tavla introduseres og tavlemøter skal startes opp. Leangruppa yter bistand og hjelp for å komme i gang, men dette skal etter hvert drives på den enkelte avdeling. Mandatene for arbeidsgruppene kjøkken, institusjon, hjemmetjeneste, helse og tjenester for funksjonshemmede var tilnærmet like; «Arbeidsgruppa skal se på avdelingens tjenestelevering og kompetansebehov, kompetansebehovet som følger oppgavene og dagens kompetansebeholdning. Det skal analyseres hvor og hvordan ressursene skal brukes, og effekten vi får. De skal videre beskrive konsekvensene for brukerne (kvalitet og servicenivå), ansatte (endret arbeidsbelastning, funksjon, tilførsel av kompetanse). Arbeidsgruppa skal vurdere organisering og arbeidsfordeling.» Rapport OU-prosess Side 6

109 3. innspill fra Arbeidsgruppene i avslutningsmøtene og I alle møtene i prosjektgruppa har det vært presentasjoner og diskusjoner, og arbeidsgruppenes medlemmer har deltatt på 2 av møtene. Disse møtene med alle til stede og med prosjektgruppa alene har alle vært svært konstruktive. På prosjektgruppemøte startet den siste runden, hvor endelige Arbeidsbøker ble presentert og deretter ble hver Arbeidsbok gjennomgått av hele gruppa samlet. Kopi av skjema for gjennomgang ligger ved til orientering. Fokus nå er å finne innsparinger på minst en million kroner med virkning for 2016 og planlegge samt å starte arbeidet med en god plan for gjennomføring av tiltak for de neste 5-10 år. Kort noen punkter fra gjennomgangen og tilbakemeldingene på arbeidsbøkene. Arbeidsgruppe helse; Det var ikke alle avdelinger innen HO som hadde klart å oppfylle sin del av mandatet. Det har tidligere vært justeringer på budsjettet for helse og dermed justert ressursbruken, avdelingen kommer kun med forslag på inntjening da de vanskelig kan se hvor innsparingene kan tas. Begrunnelsen er at avdelingen sitter i en situasjon med små ressurser i forhold til de oppgavene som ligger til enheten. Reduksjon av tjenester kan bety at viktige forebyggende tjenester blir lagt ned. Prosessen har startet en bevisstgjøring rundt tidsbruk og resultater som oppnås ved tiltakene slik de utføres i dag. Avdelingen har derfor nevnt bl.a. opplæring og effektivisering av bruk bl.a. av ikt-verktøy og i sin møtevirksomhet. Ut fra at Flesberg kommune satser så mye på folkehelsearbeidet er det forståelig nok vanskelig å fjerne noen av de tilbudene avdelingen driver da de stort sett er på det forebyggende arbeidet. Likevel kan det være at det vil bli justeringer og endring av ressursbruk ut fra en gjennomgang som nå synes å komme. I sin swot-analyse av service og kvalitet etter innsparingen/justeringen fremkom følgende; Rapport OU-prosess Side 7

110 Beskriv kjennetegn på kvalitet i tjenesteleveringen på det aktuelle tjenesteområdet. Kvalitet for tjenestelevering har følgende kjennetegn: 1. Høy faglig kompetanse og motivasjon i eget arbeid 2. Målrettet arbeid i tjenesten og forventningsavklaring 3. Gode samarbeidsrutiner/samarbeid Beskriv hvilke konsekvenser den nye organiseringen vil medføre for kvalitet Gjennomfør en SWOT-analyse: (strenght, weaknesses, opportunities, threaths) Styrker Helhetlig tilbud Svakheter Økonomi Muligheter Raskere og bedre tjenester/tilbud Mer robuste barn og familier Tidligere inn med mer varierte tilbud/tiltak Trusler Tidsressurs tilgjengelig Beskriv kjennetegn på god service på det aktuelle tjenesteområdet. God service har følgende kjennetegn: 1. Rett tjeneste til rett tid 2. Tilgjengelighet og bistand 3. Oppfølging av avtaler Beskriv hvilke konsekvenser nye forslag vil medføre for servicenivået. Gjennomfør en SWOT-analyse: (strenght, weaknesses, opportunities, threaths) Styrker Gode og stabile tjenester Koordinert innsats Muligheter Rask helsehjelp Tverrfaglig utvikling i personalet Svakheter FOR god service og personlig oppfølging(manglende tidsbegrensede vedtak/vurderinger?) Personavhengig/sårbart i små kommuner Trusler «Splitt og hersk» Personavhengighet Rapport OU-prosess Side 8

111 Arbeidsgruppe Kjøkken. Kjøkkenet har hatt fokus på folkehelse og gode øyeblikk lenge og har gjennomgått og jobbet med rutiner, arbeidsoppgaver og forbedringspotensialet. De er godt i gang med Lean og forbedringstavlene. Avdelingen har kommet med forslag på endring av mattider slik at brukerne kan få mer matro, som fører til økt næringsinntak og mer av de gylne måltidsøyeblikkene som vår helseminister og alle landes kokker er på jakt etter. Arbeidsgruppen fremmet forslag om tiltak som vil føre til inntjening. Disse vil bli vurdert i en helhet av tilbudet når endelig struktur er på plass. Det er også kommet forslag om innsparing dersom kjøkkenet skal bidra med sin del av økonomien for å oppfylle mandatet. De ser da at de kan stenge kjøkkenet på lørdager. Samtidig vil dette bli sett sammen med avdelingens forslag om å tjene inn på salg og catering. I sin swot-analyse av service og kvalitet etter innsparingen/justeringen fremkom følgende; Beskriv hvilke konsekvenser den nye organiseringen vil medføre for kvalitet Gjennomfør en SWOT-analyse: (strenght, weaknesses, opportunities, threaths) Styrker Kvalitetsbevisste Svakheter Sårbare ved sykdom Muligheter Være mere kreativ, jobbe med «fancy» mat på caterings delen. Trusler Sårbare ved sykdom. Til tider stor arbeidsbelastning Beskriv kjennetegn på god service;. God service på tjenesteområdet har følgende kjennetegn: 1.Vi er kjent for god og høy kvalitet på våre produkter. Vi er service innstilte og strekker oss langt for å tilfredsstille brukere og kunder. Rapport OU-prosess Side 9

112 Beskriv hvilke konsekvenser nye forslag vil medføre for servicenivået. Gjennomfør en SWOT-analyse: (strenght, weaknesses, opportunities, threaths) Styrker Det vil ble flere varierte arbeidsoppgaver. Muligheter Vi blir løsningsorienterte, inspirasjon til å jobbe annerledes Svakheter Sårbare ift sykdom, ferier,etc. Trusler Ansatte kan bli kan bli sykemeldt\dårlig arbeidsmiljø e som føle av stort arbeidspress. Som igjen kan gi dårlig service.. Lørdags stengt vil påvirke servicen negativt mtp avdelingene. Arbeidsbok for Tjeneste for funksjonshemmede: Avdelingen har i sitt forslag bidratt kun med små reduksjoner. Realiteten her er at Nærstugo fikk reduksjon på årets budsjett og derfor har bidratt til bedringer gjennom dette. Avdelingen er i stor grad finansiert av statlige tilskudd og en innskrenkning vil føre til store konsekvenser som følge av bortfall av den statlige delen. Avdelingen og beboerne har en del forslag på sparing av utgifter ved at ansatte og beboere påtar seg en del kjøre- og henteoppgaver. Avdelingen har først og fremst muligheter for å delta med tjenester på tvers og spare utgifter for andre avdelinger. I sin SWOT har avdelingen kommet med følgende innspill: Beskriv kjennetegn på kvalitet i tjenesteleveringen; Kvalitet for tjenestelevering på tjenesteområdet har følgende kjennetegn: 1.Riktig tjeneste med rett kompetanse til rett tid. Rapport OU-prosess Side 10

113 Beskriv hvilke konsekvenser den nye organiseringen vil medføre for kvalitet Gjennomfør en SWOT-analyse: (strenght, weaknesses, opportunities, threaths) Styrker Fortsatt høy grad av kompetanse. Positivt å få et dagsenter med nok arbeidsstasjoner, slik at den enkelte kan jobbe i forskjellige rom/bygg på samme område. Muligheter Kan utføre nye oppgaver, som kjøring av vaskeritøy. Mer fleksibelt når nytt dagsenter er klart. Svakheter Mindre fleksibel, større utfordring ved sykdom/endring (kortvarig/langvarig) endring hos brukerne. Færre muligheter til å ta med brukere utenfor Lampeland og drive med forskjellige aktiviteter og på Lampeland. Våre tjenestemottakere er veldig forskjellige i funksjonsnivå og har veldig forskjellige behov, dagtilbud, fritidstilbud og veldig utfordrende å kjøre samkjørte aktiviteter pga adferd, sosialt og funksjonsnivå. Færre aktiviteter i helgene. Trusler Fare for mer isolert tilværelse. Mange av de interkommunale tilbudene er på Kongsberg. Beskriv kjennetegn på god service; God service på tjenesteområdet har følgende kjennetegn: 1. Riktig tjeneste med rett kompetanse til rett tid. Beskriv hvilke konsekvenser nye forslag vil medføre for servicenivået. Gjennomfør en SWOT-analyse: (strenght, weaknesses, opportunities, threaths) Styrker Fortsatt høy grad av kompetanse. Muligheter Noe mer fleksibelt enkelte dager på dagtid etter at nytt dagsenter er klart en gang i Svakheter Større arbeidspress. Fare for større belastning. Arbeidsdagene er veldig forskjellige ut i fra at enkelte beboere svinger veldig i form og adferd. Trusler Ved for lav bemanning uten mulighet for å bytte personalet på enkelte brukere, kan gi flere alvorlige HMS avvik-utagering. Rapport OU-prosess Side 11

114 Arbeidsgruppe for hjemmetjenesten: Hjemmetjenesten presenterte et forslag med innsparing på totalt kr Innsparingen kommer frem ved endringer i tjenesteleveransene på bakgrunn av endrede økonomiske rammer og ønske om et tjenestetilbud som skal være mer tilpasset brukerne og samfunnets behov. I sin SWOT har avdelingen kommet med følgende; Beskriv kjennetegn på kvalitet; Kvalitet for tjenestelevering på tjenesteområdet har følgende kjennetegn: 1. Rett kompetanse til rett tid, for opplevelsen av trygghet og forutsigbarhet. 2. Når hver ansatt gjør en god jobb i forhold til vedtaket 3. Godt samarbeid. Beskriv hvilke konsekvenser den nye organiseringen vil medføre for kvalitet Gjennomfør en SWOT-analyse: (strenght, weaknesses, opportunities, threaths) Styrker Kompetansen vil være på rett sted Forutsigbarheten for brukeren Økt fokus på rehabilitering/ aktivitet Samarbeid på tvers Flytende overganger/ sømløse tjenester Aktive brukere Muligheter Tjener penger på flere fastplasser Muligheter for å tenke hverdagsrehab. tidlig i forløpet Dagsenter hver dag? Fortere hjem Tilrettelegging i hjemmet Svakheter Vedtaksskriving Større press på resten av hjemmetjenesten, når hjhj reduseres Trusler Usikkerhet for den enkeltes arbeidssituasjon Beskriv kjennetegn på god service; God service på tjenesteområdet har følgende kjennetegn: 1. Det ekstra vi gjør utover hva vedtaket sier 2. Ordne legetimer, taxi ol Rapport OU-prosess Side 12

115 3. Når du gjør noe som du vet at brukeren kan gjøre selv. Kan være forskjellig fra person til person om en oppgave er kvalitet eller service. For en person kan å få en kopp kaffe/ rulle hår, være et reelt behov, mens det for andre er det service. Beskriv hvilke konsekvenser nye forslag vil medføre for servicenivået. Gjennomfør en SWOT-analyse: (strenght, weaknesses, opportunities, threaths) Styrker At brukeren får opplæring og trening til å orke mer selv Flere som blir aktive Muligheter Individuell tilpassing Samarbeide med brukeren om hva som er service og hva er kvalitet Svakheter At brukerne blir frustrerte og sure fordi de må gjøre mer selv Omstillinger for brukerne og ansatte Trusler Brukerens forventninger (pårørende) Deres tall kommer fra redusert hjemmehjelp med kr Økte fastplasser på Sør kr Endring av dagavd kr Skrifte av vaskeri kr Redusert sykepl.st. kr Nødvendige ombygg kr Avdelingens innspill og grundige arbeidsbok er et resultat av gode diskusjoner og prosesser i avdelingen. Ansatte og ledelsen har et meget sterkt eierforhold. I sin Arbeidsbok m/vedlegg hentes følgende utdrag for å vise hovedtankene og forslagene: Skape et senter for rehabilitering og utvikling i Heimstugo. Målet: Øke inntekter på fasteplasser på Sør, og samkjøre hjemmetjenestens oppgaver på en plass. Mål for brukeren: Aktiv hele livet!! Og jevne overganger mellom «inne og ute»- Sømløse tjenester. Dagavdelingen Rapport OU-prosess Side 13

116 Mål for ny dagavdeling :Brukerne skal oppleve mestring, skal vedlikeholde eller styrke sine funksjoner i et sosialt felleskap, for å kunne bo hjemme så lenge som mulig og mestre dagliglivet gjøremål bedre. Kriterier: Avlastning for pårørende - Ha kontrete behov for aktivitet/ trening - Ha mål for aktiviteten, opprettholde eller utvikle - Må bidra og yte noe for fellesskapet så langt de klarer Tankene for dagavdelingen i fremtiden, er at det skal være den første tjenesten du får i kommunen. Før var det ofte hjemmehjelp, men fremover skal du ikke få hjemmehjelp før du har prøvd å trene deg opp på det som gjør at du ikke klarer å vaske selv. Det skal du få et opplegg på på dagavdelingen i samarbeid med fysioterapeut og ergoterapeut, og få hjelp av hjemmetjenesten til å tilrettelegge hjemme, sånn at du skal klare dette igjen selv. Få hjelp til å mestre selv, og til å holde deg aktiv hele livet. Hvis du likevel ikke klarer det, så skal du få hjelp, men da trenger du mest sannsynligvis også hjelp til andre ting fra hjemmetjenesten- helsehjelp. Dagens brukere av dagavdelingen som har behov for sosialt samvær må bruke aktiviteten i bygdene mer. Vi tenker også å opprette en middags-gruppe som skal organiseres enten av kjøkken, eller av fysioterapeut(?). Her skal brukerne komme til Flesbergtunet selv (evt hentes av andre i gruppa), samles for å gå en liten tur, spise middag sammen i kantina, og slå av en liten prat over en kaffekopp. De vil da bli kjent med stedet og med tjenestene på et tidlig tidspunkt, få aktivitet og sosialt samvær. Arbeidsgruppe for Institusjon. Arbeidsgruppen fra Institusjon har også levert et solid arbeid og med forslag til dreiing av drift i det som ansees som nødvendige tiltak både ut fra økonomi men også ut fra demografisk utvikling. Rapport OU-prosess Side 14

117 I sitt arbeid har de et forslag på innsparing på 1.2 årsverk, det betyr ca 1 mill kroner. Tallene kommer ved at en ser hva dagens enheter har og hva det er beregnet at ny organisering skal kreve. Noen av punktene i deres utgreiing er følgende; Omorganisering av Sørstugo og dagavdelingen til en enhet: Målet: Målet er å skape en allsidig og fleksibel avdeling der forebygging med tidlig igangsetting av tiltak for å opprettholde brukernes funksjoner til å dekke grunnleggende behov står sentralt. En avdeling som tenker tverrfaglig - med en målrettet tjeneste som er individuelt tilpasset brukere/beboere. En avdeling der de ulike beboere/brukere har gjensidig "nytte" av hverandre - å skape en avdeling der institusjonalisering i størst mulig grad unngås. Langtidsbeboere, beboere på korttids- og avlastningsopphold, beboere med rehabiliteringsbehov, brukere av dagavdelingen og pasienter med behov for lindring vil gi de ansatte en utfordrende, varierende og attraktiv arbeidsplass. Dette krever rett kompetanse på rett sted til det beste for beboere/brukere/pasienter. Den nye enheten vil se slik ut: 4 korttidsplasser-behandling/rehabilitering/avlastning /lindrende 2 langtidsplasser 2-6 brukere på dagopphold Dagavdeling med base på sørstugo på hverdagene fra Dagene organiseres etter brukernes behov for behandling, rehabilitering/ hverdagstrening, sosial stimulanse, kartlegging, veiledning og demens. Det må opprettes grupper etter brukerens behov og mål. Foruten at de antar besparelser på 1.2 årsverk regner de også med brukerbetaling for 2 langtidsplasser samt betaling for korttidsplasser og dagopphold. I deres Swot-analyse kom det frem følende; Beskriv kjennetegn på kvalitet; Rapport OU-prosess Side 15

118 Kvalitet for tjenestelevering på tjenesteområdet har følgende kjennetegn: 1. Trygg og sikker tjeneste som gir god pleie og omsorg. 2. Får tjenester tilpasset behovet (rett fagkompetanse til rett tid) 3. Målrettet tjeneste som gir resultater Virkningsfull Beskriv hvilke konsekvenser den nye organiseringen vil medføre for kvalitet Gjennomfør en SWOT-analyse: (strenght, weaknesses, opportunities, threaths) Styrker Gir gode tjenester Høy faglig kvalitet Bedre utnyttelse av ressursene Satser forebyggende Muligheter Økonomisk gevinst Forebygge- slik at flere kan bo hjemme lengre Svakheter Kommunikasjon Trusler Nedbemanning og besparelser gir psykisk utfordring for ansatte Beskriv kjennetegn på god service; God service på tjenesteområdethar følgende kjennetegn: 1. Brukere og pårørende føler seg ivaretatt 2. Bygningen er tilrettelagt for den nye enheten 3. Får tjenester ut i fra individuelle behov-pasienten oppnår sitt mål Beskriv hvilke konsekvenser nye forslag vil medføre for servicenivået. Gjennomfør en SWOT-analyse: (strenght, weaknesses, opportunities, threaths) Styrker Tilbudet er godt tilrettelagt Flere vil kunne få målrettede tjenester ut i fra behov Bygget er godt tilrettelagt Raskt gjenomførbart Svakheter Kommunikasjon/samarbeid med hjemmetjenesten må fungere Rapport OU-prosess Side 16

119 Muligheter Flere får bo hjemme lengre Effektivisering av tjenesten Nye utfordringer for personalet Trusler Omorganisering av personal Færre langtidsplasser hvordan blir behovet fremover? 4. prosjektgruppas anbefalinger Prosjektgruppa arbeidet og kommer med sine anbefalinger sortert i punkt hentet fra arbeidsgruppene og diskusjon i avsluttende møter. Herunder finnes punkter de anbefaler gjennomført og en fase 1 kortsiktige tiltak og en fase 2 som går på den langsiktige delen for å møte utfordringene fra 2025 og fremover. I sine diskusjoner har de også sett på bemanning- og ressursbehov. Forslag 1. At hjemmetjenestene og institusjon jobber sammen om koordinator tjenesten: Hjemmetjenestene har koordinator i 3 dager og institusjonen har koordinator 2 dager. Hjemmetjenestene har hatt koordinator i 4 dager inntil nå. Institusjon har ikke hatt noen fast koordinator, derimot var oppgaven delt mellom 3 koordinatorer. Dette har medført mye merarbeid. De anbefaler en felles koordinatortelefon. Hjemmetjenestens koordinator vil bli redusert med 20% hva gjelder denne type arbeidsoppgaver. Økonomisk effekt: Institusjonens koordinator har aldri fått avsatt tid for å gjøre oppgavene. Brukt mye tid privat til å gjøre disse oppgavene. Det er ikke synliggjort hvor mye tid som har blitt brukt. Hjemmetjenestene har 80% stilling til mange av de samme oppgave. Dette må deles. Ved at disse to funksjonene samorganiseres unngår vi å øke stilling og øke kostnader. Dette vil gi en mer forutsigbar tjeneste. Personal kan brukes på tvers. Rapport OU-prosess Side 17

120 Forslag 2. Forslag om hvorvidt kjøkkenet behøver å jobbe helg. Kjøkkenet ser på om man kan redusere jobb på lørdager. Det vil ikke påvirke institusjonen veldig mye. Personalet på kjøkken vil miste ca 2,4 % stilling pr person på kjøkkenet. Økonomisk effekt: ca ,-. Tilbud om matlevering til barnehager og skoler; Dette gir mulig økte inntekter. Forslag 3 Vaskeri: Bytte vaskeri leverandør. Rollag kommune overtar vask av tøy for Flesberg kommune. Det må kjøpes inn tøy. Nærstugo vil kjøre tøy og hente tøy x 2 pr uke. Økonomisk effekt første år : ca ,- Økonomisk effekt neste år: ,- Forslag 4. Helse: Redusere stilling for ergo terapeut Øke stilling for fysioterapeut. For å se på ressursbruken anbefales: Kortlegge psykolog Kortlegge fysio Kortlegge 2 helsesøstrene Psykiatriske sykepleiere Folkehelse koordinator, mulige endringer av denne ressursen Forslag 5 Tjenester til funksjonshemmede Bidrag ved å kjøre tøy til og fra vaskeri. Kjøring til dagavdeling utredes. Lease ny buss - utredes Redusere litt på helgbemanning Innsparing ca ,- usikkert pga tvangsvedtak Rapport OU-prosess Side 18

121 Nye dagtilbud. Innsparing. Ville ellers hatt økning i krav til aktiviteter og økte kostnader. Forslag 6 Endre hyppighet på hjemmehjelp til å få tjenester x 1 pr mnd som en minste standard. Skal alltid individuelt vurderes. Gamle vedtak bør revurderes. Økonomisk effekt: ,- Forslag 7 Ny organisering av dag avdeling. For mange av brukerne er for friske til å ha krav på dag opphold i institusjon. Dag opphold i institusjon skal forbeholdes brukere med behov for rehabilitering opptrening, avlastning og aktivisering. Andre brukere skal få tilbud om å kjøpe mat, treningstilbud i grupper, sosialt samvær grupper. Dette skal ikke være lovpålagte tiltak. Bør samkjøres med grendeaktivitetene. Frivillige skal være en vesentlig del av tilbudet. Steg 1 fra nå og frem til 20? Det vil i fremtiden være rom på korttidsopphold på sør. Resterende rom på sørstugo brukes alternativt til dagavdelingen som: hvile rom, samtale rom, rom gruppeaktivitet. Et personal på dagvakt - 1, 0 årsverk reduseres ,- ( pr årsverk + tillegg) Et personal på kveldsvakt - 1,4 årsverk reduseres ,- Sykepleier på topp hver dag. Vurdere arbeidstid. Ergo adl trening daglig til korttidspasienter og dagavdelingen og hjemmeboende. Fysio trening daglig til korttidspasienter og dagavdeling og hjemmeboende. Dagens bemanning: 120% stilling Bemanning dagavdeling: 60 % stilling Rapport OU-prosess Side 19

122 Økonomisk effekt: ,- Forslag 8. En person bestiller medisinsk forbruksvarer. Økonomisk effekt : Forslag 9 Bedre utnytting av fagkompetanse Økonomisk effekt: Steg nr 2 Befolkning endring fra Fler av de eldste eldre. Behov for fler behandlingsplasser det krever fler årsverk for å kunne ta hånd om brukere. Forslag: Bygge om Heimstugo til 4 korttidsplasser ett vaktrom og skyllerom, medisinske forbruksvarer og medisiner. Flytte rehabiliteringen til Heimstugo med korttidsplasser og rehabiliteringsplasser. Dag tilbud til hjemmeboende. Driftes av hjemmetjenestene Fordel: samme personal som behandler pasienten fra utskriving fra sykehus til og med de er hjemme. Inntekter på fler langtidsplasser Ulemper: er at natta er sårbar, Større avstand mellom dårlige brukere. Tap av inntekt på boliger til Teknisk: Bruk av boliger til behandlings plasser er det klokt?? Ordentlig vaktrom: Hjemmesykepleien får base i heimstugo. Forslag: Bygge om kontor fløya til sykehjemsrom. Får tilskudd til ombygging. Glass gjennomgang mellom kontorfløy og omsorgs boliger. Husk også at Lampeland skole blir tilgjengelig om noen år. Bør planlegges i forhold til omsorgsboliger. Rapport OU-prosess Side 20

123 Prosjektgruppa avsluttet oppsummeringen ved å ta en SWOT-analyse av arbeidet i prosessen og konsekvensene av innsparingsforslagene: Sterke sider Vi når mandatet Oppnår omstrukturering Det har vært bred involvering Gode diskusjoner, godt engasjement Mer fokus på mestring og rehabilitering Mer forebygging Muligheter Forme dagsenter etter brukernes behov Det kan gå bedre enn vi frykter Reversibelt uten problemer prøveperiode 1 år Svake sider Endringer for personalet Bemanning på sør på kveld/helg Defust rundt dagsenter for demente Økt belastning for hjemmetj. morgen «salg» av forslagene til personalet Ikke helårseffekt Trusler Belastninger på arbeidsmiljø Oppsigelser? (endringer) Innfrir ikke forventningene til brukeren (til tjenestenivå) Lang behandlingstid før gjennomføring av forslagene 5. KS-Ks vurderinger og anbefalinger for veien videre. Det er organisering av Institusjon og hjemmetjenestene som er de store og utslagsgivende i forhold til økonomi og omlegging av drift. Begge avdelingene har stort fokus på bruk av Dagsenter og innspill i forhold til korttids/langtidsplasser. Hvis en legger offentlige utredninger og reformer (NOU 11:2011 og Meld. St. 29 morgendagens omsorg) til grunn og ser på demografisk utvikling for Flesberg spesielt så finner vi mange av forslagene stemmer godt overens med tiltak som bør forsterkes ut fra dette. I Meld.St 29 står bl.a.; Helse- og omsorgstjenestene står overfor store oppgaver framover. Befolkningens alderssammensetning endres og kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke. Framfor å heve terskelen for å få hjelp må det i større grad utvikles tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats Rapport OU-prosess Side 21

124 og rehabilitering. For å utløse ressurser på tvers av og utenfor kommuneorganisasjonen må det ses med nye øyne på hva en tjeneste skal være, og hvem som skal være med på å skape den. Morgendagens omsorgstjeneste skal legge til rette for at brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv, for at lokalsamfunnets innbyggere mobiliseres på nye måter og blir ressurser for hverandre, for at velferdsteknologi blir en ressurs for brukere som dermed får bedre muligheter til å mestre hverdagen, og for at ressursene hos ideelle og frivillige organisasjoner videreutvikles og tas i bruk på nye måter. Disse ressursene er ikke nye, men det er først når vi systematisk trekker inn ulike aktører i utforming og produksjon av tjenestene at nye løsninger oppstår. Det sies også bl.a. om Samhandlingsreformen; «Med samhandlingsreformen skal det sikres et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet tilpasset den enkelte bruker. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Samhandlingsreformen er en retningsreform som legger grunnlaget for innholdsmessige og organisatoriske endringer i kommunal sektor. Reformens målsettinger er å sikre mer koordinerte helse- og omsorgstjenester og en større innsats for å forebygge og begrense sykdom. For å møte de demografiske, samfunnsmessige og helsemessige utfordringer har regjeringen satt fornying og innovasjon i hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten på dagsorden. På mange måter er samhandlingsreformen også en kommunereform. Ett av hovedmålene er å utvikle en ny kommunerolle, slik at kommunene i større grad enn i dag kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats tidlig i sykdomsforløpet. Det legges derfor opp til økt støtte av pasientens egenmestring, økt innsats på forebyggende og helsefremmende tiltak og utbygging av lavterskeltilbud. Dette krever nye arbeids- og samarbeidsformer, nytt tjenesteinnhold og nye måter å løse oppgavene på». Dette har vært et tydelig fokus i Flesberg kommune og dette har vært et fokusområde for arbeidsgruppene. Jo mer den enkelte mestrer sin egen tilværelse jo bedre. Daglige aktiviteter som husarbeid er trening. Hjelpemidler er et tema. Og styrke muskulatur. Hindre fall. Det er et mål at en skal tilby aktiviteter til hjemmeboende. Middagsservering, sosialt samvær, trening for hjemmeboende. Økt samarbeid med frivillige, det Rapport OU-prosess Side 22

125 er allerede i dag grupper i bygda. Ønsket nå er å bli mer målrettet enn tidligere, arbeid langsiktig og brukerorientert. I nærmeste fremtid kommer vi til å se en dramatisk økning av antall sårbare og svake gamle og pasienter på sykehjem. Samtidig vil det også bli mange pensjonister som kan yte frivillig innsats som både er givende og helsefremmende for dem selv og som bidrar til økt livskvalitet for de pleietrengende syke. Frivillige medarbeidere vil kunne gi et betydelig bidrag til fysisk og psykososial aktivitet, velvære og helse, både for mottakere og hjelpere. Når vi spør de sårbare, hjelpe- og omsorgstrengende gamle hva som er viktigst for dem, er hovedsvarene: å bli sett, at noen bryr seg, at noen kommer på besøk, at det skjer noe, at jeg kommer ut, at noen er glad i meg, at jeg er savnet av noen, at jeg ikke lider unødig. Med økt satsing på god rekruttering, organisering, opplæring og oppfølging kan frivillige være med på å møte utfordringene i fremtidens eldreomsorg. Uten denne organiserte og kostnadseffektive satsingen på nye konsepter er det vanskelig å forestille seg at vår eldreomsorg vil kunne garantere våre sårbare gamle en verdig, siste levetid de neste tiår Befolkningsprognose 67 + Flesberg frem mot år år år eller eldre Rapport OU-prosess Side 23

126 Ut fra dette synes det å være gode innspill at forslaget for Institusjon har stor effekt økonomisk og er riktig i tiden, men forslaget fra Hjemmetjenesten har en meget god løsning som vil dekke behovene på en god måte når en ser ca 10 år frem i tid. Det å allerede nå legge gode strategiske planer for å møte utfordringene mht befolkningsutviklingen og tilpassede tjenester vil gi store effekter og gode arbeidsforhold når en ligger i forkant. Innspillene fra kjøkkengruppa viser en avdeling som i stor grad har fokus på folkehelse og trivsel når de planlegger sine tjenester og leveranser til institusjonen og hjemmeboende. Ellers ønsker KS-K å henvise til anbefalinger og føringer for å ta mer teknologiske hjelpemidler i bruk, dette gir nærmest uante muligheter og bør ha fokus fremover. Velferdsteknologi: Bruk av velferdsteknologi blir viktigere i fremtidens organisering av den kommunale eldreomsorgen. Teknologien må designes slik at den fungerer både for brukerne og helsepersonellet. Det finnes gode løsninger som gjør hverdagen enklere og mer oversiktlig for beboere enten de bor i egne leiligheter, i demenslandsbyer eller i mer tradisjonelle sykehjem. Når vi får infrastruktur, bygningsmasse og innhold til å henge sammen, får vi også gode og trygge hjem for de som ikke klarer seg helt på egenhånd. Også i eksisterende bygg kan mye gjøres for å bedre bo- og livskvaliteten. Når sykehjem og omsorgsboliger skal oppgraderes eller rehabiliteres må ny teknologi inn. Rapport OU-prosess Side 24

127 Dette bør være et fokusområde fremover, både når det gjelder enkle verktøy som ipad o.l. til avanserte hjelpemidler i hjem og institusjon. Dersom det skal ytes gode tjenester med høy kvalitet fremover må det tas i bruk hjempemidler som frigjør tid for helsepersonellet. Når en i dag hører historier om ansatte som sitter overtid for å ajourføre journal etter endt vakt så vil enkel teknologi gjøre at dette tas etter hvert, foruten at det gir rask oppdatering så gir det også høyere kvalitet fordi det oppdateres med fersk informasjon. Når en har vært gjennom en hektisk hverdag med mange hendelser vil det ikke være mulig å huske i detalj. Kontinuerlig forbedring fokus på god flyt Det anbefales også at Lean og kontinuerlig blir en del av hverdagen. Det er mange arbeidsprosesser som ved gjennomgang med deltagelse fra ansatte og ikke minst brukere og pårørende kan gi store gevinster fordi en kan se hvor en i større grad kan ta teknologien i bruk og også for å få mer brukerfokus og tilpassede tjenester. Fleksible og attraktive arbeidstidsordninger fokus på arbeid med større stillinger. Avslutningsvis vil jeg nevne Arbeidsgruppe for Arbeidstid og turnus. Vi vil i stor grad være avhengig av å få rette personer med rett kompetanse på plass i årene som kommer. For å være en attraktiv arbeidsgiver hvor det er god ressursutnyttelse og fleksibilitet er det å ha gode arbeidstidsordninger et viktig krav fra mange av arbeidstagerne. Det er derfor et ønske at det arbeidet som nå er utført av arbeidsgrupper og ledere og tillitsvalgte blir satt ut i livet og prøvd. Arbeidet er langt fra sluttført, nå skal det implementeres og alle de ansatte som har vært med i en eller annen form skal nå få lov å være med på å realisere. Jeg takker for at jeg fikk lov å bistå i denne prosessen og se og høre alle de gode innspillene som er kommet, ønsker dere lykke til. Kari Anne Hoff KS-Konsulent as Rapport OU-prosess Side 25

128 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv U64 Saksmappe 2016/144 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Kommunal medfinansiering til turskiltprosjekter - Søndre Blefjell Vel og Blefjell Løypeforening MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /16 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Flesberg kommunen bidrar med kommunal finansieringsandel på til sammen kr ,- til turskiltprosjekter som beskrevet i saksutredningen. 2. Bevilgningen gis som tilskudd, og foretas med dekning fra kto , Gen. disp.fond. Rådmannen gis fullmakt til å foreta budsjettjustering tilsvarende. 3. Saksopplysninger: Flesberg kommune har mottatt to søknader til kommunen i det Nasjonale turskiltprosjektet som gjelder tilskudd til skilting og merking av turruter i Buskerud. Prosjektet støttes av Gjensidigestiftelsen. Formålet med Turskiltprosjektet er gjennom skilting, merking og informasjon knyttet til turruter å bidra til økt og trygg friluftferdsel der folk bor og oppholder seg. Den kommunale andelen er ¼ av søknadsbeløpet dersom Turskiltprosjektet gir tilsagn til ¾. Dette beløpet må det garanteres for dersom tilsagnet skal utbetales. Flesberg kommune har fått to gode søknader som også er koordinert seg imellom. Det er en søknad fra Søndre Blefjell Vel på merking av sommerruter, og en søknad fra Blefjell Løypeforening på merking av vinterløyper (se tabellen under). Løypene som ønskes merket, dekker store deler av kommunens attraktive fjellområder på Blefjell, både sommer og vinter. Søknadene er koordinert med søknad til andre kommuner for løyper som går over kommunegrenser. Merking av dette løypenettet vil berøre all ferdsel på de mest sentrale fjellområdene i kommunen, øke attraktiviteten, tilgjengeligheten og bidra til en tryggere og sikker ferdsel for både lokalbefolkningen, hytteeierne og dagsturismen. Buskerud Fylkeskommune har i en e-post meldt ut til kommunene følgende: «det ser ut til at alle som har søkt, får tilskudd, om søknadene tilfredsstiller kriteriene. Jeg ber dere informere de organisasjonene som har søkt, om at det er stor sannsynlighet for at de får tildelt midler hvis søknaden er innenfor kriteriene.»

129 Søknad til Turskiltprosjektet Buskerud fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen 2016 Pri. Søker Navn på prosjekt Søkn.sum Sum kostn. 1 Søndre Blefjell Vel Sommerløyper Søndre Blefjell 2 Blefjell Løypeforening Skilting vinterløyper på Blefjell Gjensidige og BFK Komm. andel Sum kommunal andel Det er ikke avsatt midler i årsbudsjettet 2016 til dette formålet, så en eventuell bevilgning må i så fall dekkes fra fond. Ved positivt vedtak om bevilgning vil kontaktperson for oppfølging av Turskiltprosjektet lokalt fra 1.april være i avdeling Teknikk, plan og ressurs v/teknisk sjef. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at Flesberg kommune bidrar med finansiering til disse to prosjektene. De frivillige organisasjonene har her lagt ned, og vil fortsatt legge ned, mye viktig arbeid og dugnadstimer til beste for befolkningen. For kommunen er dette en viktig sak å støtte opp om i et medvirknings- og folkehelseperspektiv. Rådmannen vurderer at våre disse søknadene tilfredsstiller kriteriene, og at de vil tildeles midler dersom kommunen vil garantere for sin egenandel. Tildelingsbrev sendes ut 1.april Det er som nevnt i saken ikke avsatt midler til dette formålet i årsbudsjett 2016, og rådmannen vil anbefale at bevilgningen foretas med dekning fra generelt disposisjonsfond. Side 2 av 2

130 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 026 Saksmappe 2014/213 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Sluttrapport fra forprosjektet "Regionalpark Numedal - sammen står vi sterkere" MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /16 kommunestyret Rådmannens anbefaling: Rapportene, resultatene, innspill og anbefalinger fra forprosjektet Regionalpark i Numedal tas til etterretning. Det inkluderes som grunnlag når Flesberg kommunes planstrategi skal rulleres, og når aktuelle interkommunale samarbeid skal planlegges og gjennomføres. Saksopplysninger: Kommunene i Numedal besluttet i 2014 å gjennomføre forprosjektet «Regionalpark Numedal». Kommunestyret i Flesberg fattet følgende vedtak i sak 28/14: «Flesberg kommunestyre vedtar at Numedal Utvikling IKS arbeider videre med forprosjekt Regionalpark Numedal under forutsetning av skisserte finansieringsplan.» Sluttrapporten for forprosjektet «Regionalpark Numedal - sammen står vi sterkere» er delt i to deler, en administrativ sluttrapport og en faglig rapport. Begge rapportene følger som vedlegg til saken. Når den administrative rapporten leses, vil det derfor være henvisninger til mer utdypende informasjon om gjennomføring av prosjektet. Dette vil være å finne i den faglige rapporten. Forprosjektet er gjennomført i perioden juni 2014 til desember Prosjektansvarlig har vært Numedalsutvikling IKS v/magne Pedersen (ut 2014) og styret i Numedalsutvikling v/leder Jon Gjæver Pedersen (2015). Resultatmålene for forprosjektet var følgende: å gjennomføre supplerende landskaps- og ressurskartlegging (HA1), å utarbeide et forslag til parkplan og gjøre de nødvendige forberedelser til etablering av regionalpark som samarbeidsplattform for Numedal innen utgangen av mars 2015 (HA2). I tillegg var målet at arbeidet fra forstudien med å skape forståelse og forankring gjennom inkludering av nye aktører, skulle videreføres (HA3). Fra den administrative sluttrapporten gjengis følgende i forhold til målrealisering: «Arbeidet med landskaps- og ressursplanlegging (HA1): Arbeidet er gjennomført i forhold til planlagte aktiviteter, men arbeidet har tatt noe lengre tid enn forutsatt. Tidsavviket har særlig hatt sammenheng med en del ytre forutsetninger som prosjektet ikke har hatt kontroll over.

131 Arbeidet med parkplan (HA2): Selv om flertallet i prosjektgruppa og flere andre aktører ser regionalpark som en aktuell modell for samhandling og utvikling i Numedal, har det ikke lykkes prosjektet å forankre dette tilstrekkelig bredt til å kunne anbefale etablering av regionalparksamarbeid og utarbeide parkplan nå. Aktørene påpeker imidlertid at behovet for samarbeid og samordning på tvers av kommuner og sektorer fortsatt er svært aktuelt. Det ble foreslått å gjennomføre en alternativ prosess for å utarbeide en plan for framtidig utvikling av Numedal mer generelt, men det ble besluttet av prosjektansvarlig (PA) at dette ikke skulle være en del av forprosjektet. På bakgrunn av dette er det kun fremmet forslag til den alternative prosessen. Regionalparkmodellen kan være nyttig som grunnlag for utvikling av videre samarbeid og samordning, selv om en formell etablering av regionalparksamarbeid ikke synes å være aktuelt i Numedal nå. Arbeid med informasjon og forankring (HA3): Det er lagt ned betydelig innsats i å få ulike utviklingsaktører i tale, og skape forståelse og forankring for samarbeidsmodellen. Her har prosjektet som sagt ikke lykkes med å skape bred nok forankring til å kunne anbefale etablering av et regionalparksamarbeid i Numedal nå, men har mottatt klare signaler på behovet for å samarbeide om utvikling av Numedal som område og profilere området utad. Det er altså regionalparksamarbeid som organisatorisk modell for felles utvikling som en stiller seg avventende til. Oppsummert kan det sies at forprosjektet bare delvis har nådd sine mål. Likevel er det oppnådd resultater som bør kunne ha stor nytteverdi i forhold til det overordnete formålet: Grunnlag for samarbeid om bærekraftig bygdeutvikling i Numedal, med gevinster i form av økt verdiskaping i et langsiktig tidsperspektiv. Graden av gevinstrealisering vil avhenge av hvordan resultatene faktisk tas i bruk.» Avvikene er nærmere kommentert i sluttrapporten. Sluttrapporten gir også en oversikt over gjennomførte aktiviteter, organisering samt kostnader og finansiering. I fagrapporten utdypes resultatene fra forprosjektet og hvordan disse kan ha verdi for en videre prosess eller for utviklingen av Numedal. Som det framgår av den administrative sluttrapporten, har en gjennom forprosjektet ikke oppnådd bred nok forankring blant lokale utviklingsaktører til å anbefale å gå videre og etablere noe regionalparksamarbeid nå. Utvikling og omstilling i Numedal er likevel like relevant. Det er regionalpark som strategi og organisatorisk løsningsmodell en stiller seg avventende til. Fagrapporten gir bl.a. innspill til en anbefalt prosess videre. På grunnlag av ressurskartleggingen samt mottatte innspill i forprosjektfasen, er det presentert noen mulige felles satsingsområder for samordning og samarbeid. Disse er: Bærekraftig hytteutvikling og bruk av fjellområdene Ungdomssatsning Folkehelse, idrett og friluftsliv Kulturarven som verdiskaper Trevirke som ressurs Fra fagrapporten gjengis følgende: «Det anbefales at en tar et skritt tilbake og at kommunene i rollen som samfunnsutviklere går sammen om en tyngre prosess som kan styrke Numedal i den videre kampen om innbyggere, næringsliv, kompetanse samt øvrige ressurser og sikre bærekraftig verdiskaping i området. Fokuset bør i første omgang være på behov, utfordringer og muligheter, visjoner og mål for framtidas Numedal samt strategier og satsingsområder. Så får en hensiktsmessig organisering av arbeidet komme fram på det grunnlaget. Spørsmålet om kommunene i Numedal trenger en formalisert samarbeidsarena internt, i tillegg til samarbeidet i Kongsbergregionen, vil være relevant å vurdere i en videre prosess. Her anbefales det å vurdere om en intern arena som også involverer representanter fra andre sektorer, kan være et alternativ.» Side 2 av 4

132 I styret for Numedalsutvikling IKS er det gjort følgende vedtak: «Sluttrapporten fra forprosjekt Regionalpark Numedal godkjennes og prosjektet vedtas avsluttet. Eventuell videre oppfølging av arbeidet vurderes i sammenheng med den kommende strategiprosessen for Numedalsutvikling.» Vurdering: Som grunnlag for vurderingene gjengis et utdrag fra sluttrapporten fra forprosjektet: «Noen grunner til utfordringene med forståelse og forankring (HA 3) - Regionalpark som begrep og modell er vanskelig å kommunisere I Norge generelt har det erfaringsmessig vært krevende å forankre begrepet Regionalpark, dette gjelder også for Numedal. Begrepet er relativt nytt for mange og ordet park gir lett assosiasjoner til vern og tvang. Konseptet er imidlertid godt kjent internasjonalt med over etablerte parker i Europa. Norske Parker arbeider med å utvikle begrepet som merkevare og kvalitetsstempel også i Norge. - Ulik forståelse for hva regionalparksamarbeidet kan inneholde Regionalparker er dynamiske organisasjoner, parkene tar utgangpunkt i stedets behov og ressurser når det gjelder organisering og utvikling og de utvikler seg i forhold til dette. Parkene er derfor ulike men alle er forankret i noen felles verdier, slik som ivaretakelse, utvikling og langsiktig samarbeid. Parker i Norge har utviklet seg ulikt i løpet av de siste årene. Dette har medført at det er ulike oppfatninger av hva en eventuell «regionalpark» kan innebære. - Trussel for ressurstilgang og posisjoner Regionalpark oppfattes av enkelte aktører som en trussel i forhold til ressurstilgang og posisjoner. Frykten er at en regionalpark vil bli noe veldig stort og kostnadskrevende, og at det blir vanskeligere for andre å nå fram med søknader om støtte til sine aktiviteter. - Ønsker handling ikke planlegging Forprosjektet hadde utfordringer med å mobilisere et større antall av utviklingsaktørene, inkl. lokalt næringsliv, til deltakelse i prosesser for å utvikle og forankre et mulig regionalparksamarbeid. Mange av nøkkelaktørene deltar på mange arenaer og er svært presset på tid. Motivasjonen for å sette av tid er lavere når det er snakk om planleggingsaktiviteter, framfor gjennomføring. Hvis en derimot presenterer noe ferdigtygd, som aktørene inviteres til å bli med og gjennomføre, får en lett kritikk for at dette opplegget har de ikke fått være med å påvirke. Her ligger det en klar metodeutfordring som ikke ble løst godt nok i dette tilfellet. Ikke optimal «timing» Tidspunktet for gjennomføring av forprosjektet kan i ettertid vurderes som mindre optimalt. Prosessen kom midt i en periode med kommunevalg og ulike prosesser knyttet til kommunereformen. Finansieringsordningen Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker ble avsluttet med siste utlysning i Dette er så langt ikke er erstattet av noen ny nasjonal finansieringsordning, og har hatt en noe negativ påvirkning på engasjementet og forståelsen Side 3 av 4

133 av viktigheten for arbeidet med park. Timingen kan vise seg å være langt bedre for de prosessene som er foreslått som oppfølging.» Videre gjengis følgende fra sluttrapporten: «Det er ikke oppnådd tilstrekkelig forankring til å anbefale en etablering av regionalpark som samarbeidsplattform nå, men prosjektet anbefaler at arbeidet med å avklare Numedals behov, ambisjoner, mål og satsningsområder fortsetter. Prosjektet anbefaler at kommunene tar ballen og setter seg i førersetet for å sikre gode prosesser for samarbeid om slike avklaringer. Så får valget av egnet organisering komme i en seinere fase.» Forprosjektet slår fast at mange av utviklingsaktørene ser behov for arenaer for samordning av utviklingsarbeid. Utover lokalt arbeid og felles arbeid innen Numedal, kan det også være nødvendig for å stå sterkere og mer samlet i et større samarbeid, for eksempel i samarbeid med Kongsbergregionen og Osloregionen. Ikke minst ansees det viktig for å være synlig og samordnet i et marked, da Numedal har felles marked i sterk konkurranse overfor andre regioner. Prosessen og forprosjektet har avklart et ønske om tettere samarbeid, behov for arenaer, men at man må vurdere egnet organisering og arenaer i en større helhet nærmere. Regionalpark som konsept ble ikke forankret som samarbeidsplattform i denne fasen. Imidlertid kan det presiseres at det er et faktisk og reelt samarbeid innen Numedal på konkrete bransjesamarbeid, for eksempel omkring profilering og markedsføring av Numedal som hytte- og fritidsområde. Forprosjektet har avdekket at det kan være utfordrende å samle et uensartet samlet næringsliv, offentlig virksomhet og frivillig virksomhet, basert på regionalpark-konseptet. Interessen for samarbeid er imidlertid til stede. Og det er også potensielle samarbeid mellom ulike utviklingsorganisasjoner i Numedal, Kongsberg og Kongsbergregionen som også bør kunne utvikles i en eller annen form. Hvorvidt man bør og kan tenke regionale samarbeid på formell basis, både lokalt, i Numedal og i Kongsbergregionen, og evt. Flere nivå for aktuelle bransjer/virksomheter, vil være et sentralt spørsmål. Forprosjektet har uansett belyst vilje til og ønske om utvidet samarbeid, i en eller annen form og organisering. Konklusjon Rapportene, resultatene, innspill og anbefalinger fra forprosjektet Regionalpark i Numedal tas til etterretning. Det inkluderes som grunnlag når Flesberg kommunes planstrategi skal rulleres, og når aktuelle interkommunale samarbeid skal planlegges og gjennomføres. Vedlegg: 1 Faglig sluttrapport 2 Sluttrapport Side 4 av 4

134 Numedalsutvikling IKS MITT NUMEDAL HVA NÅ? Fagrapport fra forprosjektet «Regionalpark Numedal - sammen står vi sterkere». Numedalsutvikling IKS Fagrapport forprosjekt Regionalpark Numedal Side 1

135 INNHOLD INNLEDNING... 4 Bakgrunn og problemstilling... 4 Kort om fagrapporten... 5 Hvorfor Numedal?... 5 Behov og utfordringer... 6 RESSURSGRUNNLAGET I NUMEDAL... 8 KUNNSKAP OM UTVIKLING Programteori for attraktivitet Hvorfor flytte eller bli boende? Stedstilhørighet og bolyst Kompetansearbeidsplasser - drivkraft for vekst i hele landet Smart spesialisering Innovasjon i praksis Bærekraftig utvikling og verdiskaping Folk skaper steder Ungdom og medvirkning Kommunene som samfunnsutviklere SAMARBEIDSPARTNERE Kongsbergregionen ( 18 Buskerud fylkeskommune ( 18 Osloregionen ( 18 Fjellnettverket ( 18 Innovasjon Norge ( 18 Distriktssenteret (distriktssenteret.no) Norske Parker ( - ved evt. seinere etablering av regionalpark HVOR VIL VI OG HVORDAN? Næringssamarbeid i Kongsbergregionen Regionalpark som utviklingsstrategi MULIGE SATSINGSOMRÅDER OG TILRETTELEGGING Generell tilrettelegging for utvikling Mulige satsingsområder Bærekraftig hytteutvikling og bruk av fjellområdene Fagrapport forprosjekt Regionalpark Numedal Side 2

136 Ungdomssatsing (se nærmere detaljer vedlagt prosjektbeskrivelse) Folkehelse, idrett og friluftsliv (se nærmere detaljer i vedlagt prosjektbeskrivelse) Kulturarven som verdiskaper Trevirke som ressurs VEDLEGG Oppsummering fra møte med utviklingsaktører Svar på spørsmål til gruppearbeid: Hva vil gruppa hva er behovet? Innspill fra deltakerne enkeltvis på lapper Fotografiene på rapportens forside er vinnerbildene fra fotokonkurransen «Mitt Numedal» i 2015: På jakt etter sau (1. pr.). Fotograf Gunn-Hege Laugen, Veggli Vannvittig (2. pr.). Fotograf Jeanette Helleberg Dybvig, Oslo Bondespire (3 pr.). Fotograf Gunhild Lesteberg Kjøntvedt, Nore Den gamle grisestallen (3 pr.). Fotograf Viil Lid, Veggli/Hawaii Fagrapport forprosjekt Regionalpark Numedal Side 3

137 INNLEDNING Christoffer O. Evju fra Flesberg skrev i 2008 følgende i sin diplomoppgave: «Destinasjon landskap: Numedal, turisme og stedsutvikling», ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo: «I løpet av få generasjoner har Numedal nesten forsvunnet fra kartet. Samfunnet rundt har forandret seg i en annen takt enn Numedal har. Stedet har sin egen rytme. Andre byer er sentrale i dag enn dem som var det før, og veien gjennom dalen har gått fra hovedvei til stille sideveg. Skal Numedal forsvinne helt eller gjenoppstå med en ny forståelse av seg selv?» Les mer: Destinasjon landskap: Numedal, turisme og stedsutvikling Bakgrunn og problemstilling Numedal var i en lengre tidsperiode et sentralt område med en av hovedferdselsårene øst-vest, Store Nordmannsslepa, i Sør-Norge gjennom dalføret. Dette samt nærheten til Kongsberg Sølvverk, skapte gode muligheter for vekst og utvikling. Etter nedleggelsen av Sølvverket og etableringen av Bergensbanen, har området kommet mer i skyggen. Økende globalisering og urbanisering har skapt utfordringer, men innebærer også nye muligheter. Vi er nå inne i en tid med store endringer og krevende utfordringer - både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, som stiller ekstra store krav til omstillingsevnen. Spørsmålet er i hvilken grad kommunene i Numedal og Numedal som område, evner å takle disse utfordringene og skape seg en levedyktig framtid? Kommunene i Numedal besluttet, gjennom vedtak i kommunestyrene våren 2014, å iverksette forprosjektet Regionalpark Numedal. Målet for et eventuelt hovedprosjekt, med etablering av regionalparksamarbeid i Numedal, er sagt å skulle være tilrettelegging for etablering av en samarbeids- og samordningsplattform for bærekraftig bygdeutvikling i Numedal, for å kunne høste gevinster i form av økt verdiskaping i et langsiktig tidsperspektiv. Som det framgår av den administrative sluttrapporten for forprosjektet, har en gjennom forprosjektet ikke oppnådd bred nok forankring blant lokale utviklingsaktører, til at det anbefales å gå videre og etablere noe regionalparksamarbeid nå. Utfordringene og behovet for utvikling og omstilling forsvinner imidlertid ikke av den grunn, det er regionalpark som strategi og organisatorisk løsningsmodell en stiller seg avventende til. Prosjektet spiller på det grunnlaget ballen tilbake til kommunene som oppdragsgiver. Det anbefales at en tar et skritt tilbake og at kommunene i rollen som samfunnsutviklere går sammen om en tyngre prosess som kan styrke Numedal i den videre kampen om innbyggere, næringsliv, kompetanse samt øvrige ressurser og sikre bærekraftig verdiskaping i området. Fokuset bør i første omgang være på behov, utfordringer og muligheter, visjoner og mål for framtidas Numedal samt strategier og satsingsområder. Så får en hensiktsmessig organisering av arbeidet komme fram på det grunnlaget. Fagrapport forprosjekt Regionalpark Numedal Side 4

138 Kort om fagrapporten Resultatene fra arbeidet med forprosjektet Regionalpark Numedal bør kunne ha betydelig verdi som utgangspunkt for anbefalt videre prosess eller for utvikling av Numedal uavhengig av dette. Denne fagrapporten bør leses i et slikt perspektiv. Rapporten viser til noen av endringsbehovene slik de ble synliggjort i forstudiefasen. Videre henvises det til presentasjonen av resultatene fra ressurskartleggingen, som viser viktig deler av ressursgrunnlaget og mulighetene i dette. Deretter presenteres et utdrag fra det eksisterende kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med samfunnsutvikling, samt en opplisting av viktige eksterne samarbeidspartnere og relevant planverk eller strategidokumenter hos disse. Mot slutten av rapporten er det gitt innspill til hvordan en kan komme videre med anbefalt prosess. Selv om det ikke anbefales å etablere regionalparksamarbeid nå, er det vist hva en slik modell og tenkemåte kan bidra med i lokalsamfunnsutvikling. På grunnlag av ressurskartleggingen, samt mottatte innspill, er det presentert noen mulige felles satsingsområder for samordning og samarbeid. Som vedlegg i slutten av rapporten, følger en oppsummering av et møte med lokale utviklingsaktører 7. april For to av de foreslåtte satsingsområdene er det også utarbeidet en prosjektbeskrivelse. Disse følger som vedlegg i form av egne dokumenter. Det henvises for øvrig til den administrative sluttrapporten som er avgitt parallelt. Hvorfor Numedal? Et sentralt spørsmål er hvorvidt Numedal er et hensiktsmessig geografisk område med tanke på organisering av arbeid med utvikling? Svaret vil måtte være både ja og nei. Som Telemarksforskning har vist med sin «snellemodell» for arbeid med bærekraftig utvikling (TF-rapport nr ), er det ulike nivåer vertikalt. Nivåene spenner fra det lokale til det globale (glokal utvikling). Snellemodell for «glokal» utvikling Fagrapport forprosjekt Regionalpark Numedal Side 5

139 Som erfart i det praktiske dagliglivet, vil for eksempel noen utfordringer og oppgaver måtte løses gjennom samarbeid i Wetterhusgrend, noen i Nore, noen i Nore og Uvdal, andre i Numedal, atter andre i Kongsbergregionen eller i Osloregionen osv. Hvorfor Numedal i mange tilfelle må anses å være et aktuelt nivå kan begrunnes slik: Det er gitt klare signaler fra et flertall av de lokale utviklingsaktørene vi har møtt i prosjektet at Numedal som navn og område er viktig å bruke og jobbe med. Numedal som navn og område brukes i dag i flere sammenhenger hvor lokale utviklingsaktører samarbeider innad og utad, for eksempel i den årlige felles profileringen på hyttemessa. Kommunene i Numedal har i snart 20 år funnet det hensiktsmessig å samarbeide om samfunnsutviklingstiltak gjennom Numedalsutvikling IKS. Samarbeidet er gjentatte ganger videreført etter evalueringer av effektene. I forstudien ble det avgrenset 8 «satsingsområder» for utvikling. I ettertid har en sett at dette heller må betegnes som felles ressurser for utvikling, men kjennetegnes ved at de er felles - og til dels særegne, for hele Numedal. I felles ressursgrunnlag, behov, utfordringer og muligheter ligger det et utgangspunkt for å definere felles utviklingsoppgaver. Numedal er et område med en klar geografisk avgrensning. Valdres er et liknende avgrenset dalføre som gjennom omfattende samarbeid og samordning har blitt en av de sterkeste geografiske merkevarene i Norge. Kommunene i Hallingdal står også sterkt samlet utad og har høstet betydelige fordeler av dette. Kommunene i Numedal deltar i kommuneregionsamarbeidet Kongsbergregionen, og direkte eller indirekte i Osloregionen. Økt grad av samordning av Numedals interesser inn på disse samarbeidsarenaene, samt på øvrige eksterne arenaer, vil øke potensialet for realisering av gevinster ved deltakelsen. Spørsmålet om kommunene i Numedal trenger en formalisert samarbeidsarena internt, i tillegg til samarbeidet i Kongsbergregionen, vil være relevant å vurdere i en videre prosess. Her anbefales det å vurdere om en intern arena som også involverer representanter fra andre sektorer (jfr. «det bærekraftige utviklingshjulet» s. 15), kan være et alternativ. Behov og utfordringer Numedal har utfordringer knyttet til befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, ressurstilgang samt synlighet og omdømme. Her kan en også nevne den betydelige usikkerheten som nå foreligger rundt de framtidige økonomiske rammebetingelsene for kommunenes virksomhet. Med delvis unntak av styrings- og strategidokumentet for Numedalsutvikling IKS, eksisterer det ikke noen felles visjoner, mål og strategier og prioriterte satsingsområder for utviklingen av Numedal. Som deltakerne i forstudien pekte på, er det i Numedal behov for: å samordne innsatsen fra private og offentlige aktører å bistå lag og foreninger og ildsjeler i deres engasjement noe som kan fungere som sikkerhetsnett en mer helhetlig plan og regi Fagrapport forprosjekt Regionalpark Numedal Side 6

140 økt kontinuitet og større langsiktighet et sterkere og mer samlet Numedal utad Gjennom Kongsbergregionsamarbeidet, ble det i 2015 utredet grunnlaget for et utvidet næringssamarbeid i regionen. Det ble her påpekt at regionen, inkl. Numedal, kjennetegnes av at det brukes betydelige ressurser i næringsarbeidet, men at arbeidet er fragmentert med mange aktører og lite samspill. Det ble stilt spørsmål ved om ressursene brukes tilstrekkelig effektivt og målrettet. Fragmenteringen gi r en unødig svekking av kapasiteten i utviklingsarbeidet og økt sårbarhet. Dette kaller på innsats for å tenke nytt om hvordan sikre en god framtid for Numedal. Fagrapport forprosjekt Regionalpark Numedal Side 7

141 RESSURSGRUNNLAGET I NUMEDAL Som en av hovedaktivitetene i forprosjektet, er det brukt mye tid og ressurser på en landskaps- og ressurskartlegging for Numedal. Kartleggingen og presentasjonen av denne har hatt følgende tre formål: 1. Bidra til å skape økt stolthet, engasjement, fellesskap og tilhørighet blant innbyggere og andre med tilknytning til Numedal 2. Bidra til økt kunnskap og bevissthet om mulighetene som ressursgrunnlaget gir for utvikling 3. Bidra til økt kunnskap om Numedal, samt økt synlighet, eksternt. Fotokonkurransen «Mitt Numedal» i perioden januar-oktober 2015 har hatt som hensikt å styrke dette gjennom at flere: blir oppmerksomme på de fantastiske omgivelsene som finnes rundt oss ser Numedal med nye øyne og lærer noe nytt fra sine nærområder jevnlig må ta en pause, løfte blikket og få gode opplevelser får lyst til å stoppe opp og forevige øyeblikkene får lyst til å heie på andres bilder (gjennom folkejuryen) Fotokonkurransen har også vært viktig for å få fram aktuelle bilder til presentasjonen av Numedal i kartleggingsrapporten. Numedal har mye å være stolt av gjennom sin historie. Derfor har områdets kulturhistorie fått en betydelig plass i presentasjonen. Et område som med god grunn kan være stolt av sine røtter, har sammen med kunnskap og bevissthet om dagens muligheter en god plattform for videre utvikling. I forhold til andre områder som det er naturlig å sammenlikne seg med, har Numedal i nyere tid vært relativt lite synlig i sine omgivelser. Det er håp om at presentasjonen kan bidra til en bedring også på dette området. Rapporten presenterer forholdsvis korte oppsummeringer innenfor hvert tema, krydret med eksempler, historier og bilder. Det er videre lagt vekt på å synliggjøre hvor interesserte lesere kan finne mer informasjon om de aktuelle temaene. Presentasjonen er i hovedsak en sammenstilling av eksisterende informasjon og data fra mange eksisterende kilder. Kvaliteten er således avhengig av hva som har vært tilgjengelig av underlagsmateriale. Aurland Naturverkstad bidro med innspill i den innledende fasen av kartleggingsarbeidet. Even Tråen, Sigurd Vinger og Steinar Berthelsen har bidratt direkte med sammenstillinger innenfor viktige områder av kulturhistorien. Tusen takk til alle! Selve rapporten presenteres ikke som et ordinært dokument, men via en nettside. Dette anses å ha følgende fordeler: Med de rammer og ressurser som har vært til rådighet, vil ikke kartleggingen og rapporten dekke alt - og vil etter hvert bli en del utdatert. Det kan også hende at forekommer faktafeil i innholdet som bør rettes opp. En presentasjon i digital form senker terskelen for å kunne vedlikeholde og utvide innholdet, etter hvert som det kommer innspill og oppstår nye hendelser og muligheter. Fagrapport forprosjekt Regionalpark Numedal Side 8

142 I digital form blir innholdet lettere å strukturere og lettere å manøvrere i gjennom lenking. Lenking gir også lett tilgang til eksternt innhold som gir utdypende informasjon. I digital form vil presentasjonen bli tilgjengelig for langt flere både i og utenfor Numedal. Presentasjonen er bygd opp med følgende hovedtemaer: Hva er Numedal? Folk i Numedal Natur- og landskapsressurser Ferdsel og kommunikasjon Næringsliv Frivillige organisasjoner Tradisjon og kulturressurser Mitt Numedal hva nå? Innholdet, inkl. alle bildene fra fotokonkurransen, publiseres på mittnumedal.no. Kristian Bjørnstad, nå sekretariatsleder for Norske Parker, har gjennom mange års kontakt tilegnet seg god kunnskap om Numedal og har uttalt seg slik: «Numedal har flere ressurser og muligheter enn de fleste å spille på i framtidig utviklingsarbeid». Mange av de gode forutsetningene, inkl. særegenheter og fortrinn, er forsøkt synliggjort gjennom presentasjonen fra kartleggingsarbeidet. Det er også store utfordringer - men som denne rapporten kommer tilbake til, handler det i betydelig grad om å klare å samle kreftene og jobbe smart (kunnskapsbasert, strukturert og effektivt), for å utnytte de mulighetene som eksisterer. Fagrapport forprosjekt Regionalpark Numedal Side 9

143 KUNNSKAP OM UTVIKLING Å lykkes i arbeid med lokalsamfunnsutvikling handler blant annet om å kunne utnytte eksisterende kunnskap og erfaringer. Kjetil Gulsrud Lundemoen, tidligere prosjektleder i Kongsbergregionen med lengre tids erfaring fra utviklingsarbeid i Oppland fylkeskommune, har bistått med oppsummering og henvisninger til relevant kunnskapsgrunnlag for denne rapporten. Ellers er det bl.a. samlet kunnskap fra Distriktssenterets ( sammenfatninger samt fra presentasjoner i møter i regi av Norske Parker ( Korte utdrag samt henvisninger presenteres i dette kapitlet. Programteori for attraktivitet «Attraktivitet er knyttet til forhold som kan påvirkes lokalt, eller som er unikt ved det enkelte stedet, og som påvirker flyttestrømmen til eller fra stedet» (Telemarksforsking 2013). Telemarksforsking sammenfattet i 2013, i tilknytning til et oppdrag for Kommunal- og regionaldepartementet, en programteori for attraktivitet, som omfatter tre ulike attraktivitetsdimensjoner: Attraktivitet for bedrifter, besøk og bosetting: Attraktivitet er som sagt knyttet til unike egenskaper ved et sted. I tillegg vil rammebetingelser og strukturelle forhold ha betydning. De strukturelle forholdene er knyttet til stedets størrelse, om det inngår i et større arbeidsmarked og vekst i tilstøtende områder. De strukturelle forholdene er vanskelige å påvirke lokalt, men kan forbedres gjennom bedre kommunikasjoner. Faktorene som påvirker stedets attraktivitet kan defineres inn i fire kategorier: Bygninger og areal, «ameniteter» (dvs. stedlige goder, tilbud, tjenester), omdømme samt stedlig identitet og kultur. Disse faktorene er oppsummert i tabellen nedenfor: Fagrapport forprosjekt Regionalpark Numedal Side 10

144 Innenfor kategorien identitet og stedlig kultur kan en også trekke fram begreper som samarbeidskultur og utviklingskultur. Dette er begreper som kan forklare hvorfor noen steder har en bedre evne til å påvirke egen vekst, men som kan knyttes til alle de tre attraktivitetstypene. Les mer: TF-notat nr Hvorfor flytte eller bli boende? Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR) avga i 2012 en rapport om bo- og flyttemotiver de første årene på 2000-tallet. De fire viktigste motivene for å bli boende eller å flytte er: 1. Arbeid 2. Bolig 3. Sted/miljø 4. Familie Jo lettere det er å få eller skifte jobb, desto færre er det som oppgir arbeid som bo- og flyttebegrunnelse. Gitt at det er tilfredsstillende arbeid å få, velges stedet av andre hensyn. Unge som flytter til byene, og de som flytter til periferi oppgir i størst grad arbeid som motiv. I områder med mye pendling begrunnes flytting mest med bolig. Bolig er viktigst for gruppen i alderen år. Motiver knyttet til sted/miljø betyr mer for å bli boende enn for å flytte. Flest familiemotiver finner vi blant de som har flyttet over kort avstand og utenfor storbystrøk. Familiemotivet blir også viktigere med alderen. Les mer: NIBR-rapport 2012:22 Bo- og flyttemotivundersøkelse Fagrapport forprosjekt Regionalpark Numedal Side 11