FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: kl. 13:00

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: kl. 13:00 NB! Merk at møtet foregår på Flesbergtunet. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 5/12 Søknad om serveringsbevilling Evju gård Anne Hay Simensen PS 6/12 Oppvekst Numedal Ingunn Garaas

2 FLESBERG KOMMUNE Søknad om serveringsbevilling Evju gård Lampeland Arkiv U62 Saksmappe 2011/734 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /12 Rådmannens anbefaling: 1. Foretaket Evju gård gis serveringsbevilling for perioden 10.mai desember Jona Evju godkjennes som daglig leder av serveringsbevillingen. Vedlegg: Saksopplysninger: Foretaket Evju gård, v/ Jona Evju søker om serveringsbevilling i forbindelse med at Evju gård starter aktiviteter med butikk, gårdsmuseum og kafe med blant annet salg av bakst fra egen bakerovn, fra 2.juni i år. Jona Evju søker om å bli daglig leder i henhold til serveringsloven. (tidligere benevnt styrer). Det er ikke lenger krav om stedfortreder. Påkrevde vedlegg er mottatt. Hun har avlagt og bestått prøven etter serveringsloven. Søknaden er oversendt til lensmannen til uttalelse. Innhenting av uttalelse fra sosialsjefen er ikke nødvendig da dette kun gjelder servering. Mht til mattilsynet er det kun meldeplikt om å starte en serveringsvirksomhet, fra søker som gjelder. Godkjenningsplikten bortfalt pr Bevillingsperioden gjelder fram til Vurdering: Lensmannen har ingen merknader til søknaden. Rådmannen går inn for at søknaden godkjennes.

3 FLESBERG KOMMUNE Oppvekst Numedal Lampeland Arkiv 026 Saksmappe 2012/297 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /12 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Rådmannen bes utrede modeller for interkommunalt samarbeid mellom kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg innenfor tjenesteområdene kultur, skole og barnehage. 2. Rådmannen skal legge fram forslag til modell som i størst mulig grad sikrer o god kvalitet på tjenestene o god kompetanse o god ressursutnyttelse og en effektiv administrasjon o god folkevalgtstyring (der samarbeidet evt. omhandler prinsipielle saker) 3. Tillitsvalgte involveres i prosessen. Vedlegg: Saksopplysninger: Omfanget av interkommunalt samarbeid øker i kommune-norge. Dag Ingvar Jacobsen skriver følgende i en rapport som er utarbeidet for KRD og som gjelder evaluering av interkommunalt samarbeid: «Kombinasjonen av små kommuner, spredt befolkning og store avstander på den ene siden og kravet om generalistkommune på den andre, skaper store utfordringer for mange kommuner. Utfordringene kan oppsummeres i tre hovedpunkter: effektivitet, kvalitet og styring. Effektivitetsutfordringen går på til dels store variasjoner mellom kommuner knyttet til kostnader ved produksjon av tjenester. Svært små kommuner kan ha problemer med å utnytte stordriftsfordeler, for eksempel knyttet til elever per klasse eller til å utnytte arbeidskraft fullt ut[.]kvalitetsutfordringen er knyttet til kommunale oppgaver som krever spesielle og dyre investeringer, både i maskiner, utstyr og kompetanse. Mange små kommuner vil ikke ha råd til å ansette en spesialist til å behandle et fåtall saker [ ] Styringsutfordringen er knyttet til at flere problemer krysser kommunegrenser, og dermed

4 vanskelig kan løses innenfor rammene av den tradisjonelle kommunens kompetanseområde.» 1 Kommunene i Numedal har over lang tid hatt et utbredt samarbeid innenfor kultur og oppvekstområdet for å møte de tre utfordringstypene som er omtalt i rapporten. Samarbeidet har variert i form fra kontakt i enkeltsaker, mer uformelle nettverk for læring og erfaringsutveksling, til mer formalisert samarbeid. Innenfor kultur er felles satsing på «Middelalderuka» et sentralt eksempel. Innenfor barnehage har for eksempel kommunene invitert hverandre til opplæringsdager når man har hentet inn eksterne ressurspersoner til å holde kurs. Innenfor skole har man gjennomført flere felles opplæringstiltak. Dette er i tråd med interkommunalt samarbeid i Kongsbergregionen. Det samarbeides også administrativt på kommunenivå. På barnehageområdet er det utarbeidet felles plan for tilsyn og opprettet et interkommunalt tilsynsteam. Innenfor skole utvikler en nå et felles kvalitetssystem. Flesberg og Rollag kommuner har samarbeidsavtale som ivaretar oppgaver på kommunalt administrativt nivå innenfor skole. Erfaringene med interkommunalt samarbeid innenfor kultur og oppvekst er jevnt over meget gode og det er utviklet tillit og en god kultur for samarbeid. En rekke av de utfordringer kommunene i Numedal står overfor gjør at rådmennene i de tre kommunene nå ønsker å utrede hvilke muligheter en har for å utvide det interkommunale samarbeidet innenfor kultur og oppvekst. Eksempler på sentrale utfordringer er: Å ha gode og store nok fagmiljø til å være attraktive for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere. Dette er grunnlaget for kvalitet og effektivitet i tjenestene. Å gi medarbeidere mulighet til å spisse kompetanse og så bruke kompetansen på tvers. Dette vil bedre kvaliteten på tjenestene vi leverer til brukerne. Spesialiseringsmulighetene i egen organisasjon er små i dag. Å koordinere ressursene i de tre kommunene for å bli enda bedre på å utvikle og benytte kompetansen til de medarbeiderne vi har. Administrativt dobbeltarbeid og i liten grad fordeling av oppgaver. Rådmennene i de tre kommunene ga i august klarsignal til å starte en prosess med å forberede grunnlaget for en sak til de tre kommunestyrene om økt interkommunalt samarbeid innen kultur og oppvekst. Oppvekst- og kultur er forankret i kommuneplanen som satsingsområde. Det ble organisert en kommunegruppe som har bestått av følgende personer: 1. Leif Ågesen, Nore og Uvdal kommune 2. Merethe Rød Knudsen, Nore og Uvdal kommune 3. Randi Halvorsen, Rollag kommune 4. Gry Hamre Larsen, Rollag kommune 5. Ragnhild Vihovde Kaldestad, Flesberg kommune 6. Ann Mari Stjernløw, Flesberg kommune 1 Dag Ingvar Jacobsen (2010) EVALUERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID ETTER KOMMUNELOVENS 27 OMFANG, ORGANISERING OG VIRKEMÅTE. Oppdrag fra Kommunal- og Regionaldepartementet. Side 4 av 6

5 Kommunene har mottatt tilsagn på kr ,- fra KS for å drive denne prosessen, og Åsbjørn Vetti, seniorrådgiver og daglig leder i KS-Konsulent as, ble engasjert for å bistå på møter i kommunegruppa og på samlinger med lederne på de ulike enhetene. Høsten 2011 ble det gjennomført en samling for skole og barnehage, og en samling for medarbeidere innen kultur. På disse samlingene ble sterke sider ved de ulike skolene, barnehagene og kulturstabene kartlagt med sikte på hva hver enkelt kunne by på. Sterke sider ved kommuneadministrasjonene i de tre kommunene ble også kartlagt. Videre ble utfordringer, visjon og overordnet mål for samarbeidet drøftet, uten at det ble trukket noen konklusjoner på dette tidspunktet. I etterkant av disse møtene gjennomførte lederne en prosess på hver arbeidsplass der medarbeiderne ble utfordret til å komme med ideer til hva kommunene kunne samarbeide om på tvers og hvilke gevinster dette evt. kunne gi. Skjemaet som ble brukt (kunne fravikes ved behov), så slik ut: Idé Effekt Dersom du mener at en eller flere av følgende gevinster kan oppnås, vennligst sett et kryss i aktuell kolonne (Beskriv idéen så kort og presist som mulig her) (Hvilke gevinster kan vi få?) Bedre kvalitet på tjenesten Bedre kapasitet Bredere tilbud Bedre ressursutnytting Større fagmiljø Økt robusthet Øke kompetanse - spesialisere Fire hovedtemaer merket seg ut når ideene til interkommunalt samarbeid ble oppsummert i møte etter gjennomført idédugnad på et flertall av arbeidsplassene: 1. Samarbeid om tjenester og arrangement med økt kvalitet, kapasitet og effektivisering som mulige gevinster 2. Samarbeid om fag, kompetanseutvikling, rekruttering og vikarsamarbeid med økt konkurranseevne når det gjelder å holde på og rekruttere arbeidskraft 3. Samarbeid om administrative oppgaver med økt effektivisering gjennom bedre arbeidsdeling og mulighet for spesialisering/høy kompetanse innen ulike oppgaver som gevinst 4. Samarbeid om utøvelse av forvaltningsmyndighet med økt effektivisering gjennom bedre arbeidsdeling og mulighet for spesialisering/høy kompetanse innen ulike oppgaver som gevinst I 2007 fikk vi reglene i kommuneloven om vertskommunesamarbeid. Loven ga med dette en generell adgang for kommunene til å samarbeide også om lovpålagte oppgaver som innebærer mer eller mindre grad av offentlig myndighetsutøvelse. Som en følge av dette kan et felles kontor for kultur og oppvekst i Numedal være aktuelt å vurdere for fremtiden. Et utvidet interkommunalt samarbeid kan også organiseres på andre måter, for eksempel gjennom et såkalt 27- samarbeid med eget styre. Side 5 av 6

6 Vurdering: Rådmannen har vurdert saken og vil anbefale at en går videre i prosessen i retning av mer samarbeid innenfor oppvekstområdet i Numedal. Rådmannen mener at samarbeid om tjenester, kompetanse og administrative oppgaver på det nivået som vi har i dag skal håndteres som en del av rådmannens operative ansvar. Kommunen opprettholder her sitt ansvar og sin myndighet, og det er mer snakk om hvordan rådmannen sikrer best mulige tjenester, kompetanse og administrasjon innenfor de rammer og vedtak som de folkevalgte har trukket opp. Rådmannen har ingen bestemte oppfatninger av hvilken modell som er best og hvor omfattende interkommunalt samarbeid det bør være innenfor kultur, barnehage og skole. Dette ønsker rådmannen å utrede gjennom en effektiv prosess. For prosessen videre anbefales det at rådmannen bes utrede modeller for interkommunalt samarbeid mellom kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg innenfor tjenesteområdene kultur, barnehage og skole. Medbestemmelse med arbeidstakerorganisasjonene i samsvar med Hovedavtalen skal ivaretas i prosessen og i de modellene som utredes. Rådmannen vil organisere arbeidet med kommunegruppa som prosjektgruppe og med en tillitsvalgtrepresentant i tillegg. De tre rådmennene og en hovedtillitsvalgt fra en av kommunene er planlagt som styringsgruppe. Rådmannen mener at modellen som velges i størst mulig grad må sikre god kvalitet på tjenestene god kompetanse god ressursutnyttelse og en effektiv administrasjon god folkevalgtstyring (der samarbeidet evt. omhandler prinsipielle saker) Rådmannen vil ta sikte på at utredning og høring gjennomføres i løpet av Side 6 av 6