Kommunestrukturer på Helgeland

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kommunestrukturer på Helgeland"

Rasmus Jensen
7 år siden
Visninger:

1 Kommunestrukturer på Helgeland

2 Prosjekt: «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland» Deltakende kommuner: Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Vefsn. Utreder for kommunene: Telemarksforskning

3 Forutsetninger Faktabasert grunnlag for videre behandling av kommunestrukturen Utgangspunkt i KRDs veileder Erfaringer fra tidligere sammenslåinger, utredninger og evalueringer Fokus på fordeler og ulemper i forhold til: Økonomi Tjenesteproduksjon og forvaltning Demokrati Samfunnsutvikling

4 Organisering av prosjektet Styringsgruppe: Ordførerne i kommunene Leder Anne Sofie S Mathisen Magnar Johnsen Bård Anders Langø Jann Arne Løvdahl

5 Prosjektgruppe: Rådmennene i kommunene Leder Børge Toft Tore Westin Magne Pettersen Britt Jonassen Kontaktperson for arbeidet har vært Sissel Hesjedal

6 Metoder Offentlig statistikk Intervjuer i fem kommuner Spørreundersøkelse til ansatte med lederansvar og tillitsvalgte i fire kommuner Beregninger av økonomiske effekter basert på KOSTRAdata og spesialkjøringer fra SSB Spørreundersøkelsen Skjema til 83 respondenter Varierende antall per kommune Gjennomsnittlig svarprosent: 79 (variasjon fra 73-90

7 Formålet har vært å kartlegge konsekvenser av følgende mulige kommunestrukturalternativer på Helgeland:

8 Hald, Vefsn,Grane, Hattfjelldal, ( innb.) HALD +Vefsn ( innb.) HALD ( innb.) Vefsn +Grane +Hattfjelldal ( innb.)

9 102 Befolkningsutvikling per kommune Alstahaug Vefsn Leirfjord Herøy Hattfjelldal Dønna Grane K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 9

10 Antall arbeidsplasser Endr. Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna SUM

11 Noen momenter fra rapporten

12 Demokrati En sammenslåing vil bidra til lavere politisk representasjon Man vil kunne få bredere partipolitisk representasjon Vanskelig å si noe eksakt om effekter på valgdeltakelsen som følge av en kommunesammenslåing Kan være aktuelt å ta i bruk andre former for innbyggermedvirkning Flere av kommunene peker på at det kan være rekrutteringsutfordringer med tanke på få folk til å engasjere seg i partipolitikken i dag Utfordringer i forhold til politisk styring med noen av dagens samarbeidsformer. Eksempel HALD

13 Kvalitet på tjenestetilbudet Spørreundersøkelsen tyder på at kvaliteten på tjenestetilbudet i kommunene i dag er noenlunde bra Rekruttering av kompetanse er krevende Det er problematisk med små og sårbare fagmiljøer Det er utfordringer med å håndtere stadig økende krav til kommunene Ingen av kommunene føler at de står godt rustet til håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer

14 Utfordringene variere noe mellom kommunene Det er spesialiserte funksjoner knyttet til samhandlingsformen, psykisk utviklingshemmede, psykiatri, demensomsorg, rus, rehabilitering og tekniske tjenester som trekkes fram som de mest krevende områdene

15 Kommunen har ikke utfordringer når det gjelder å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene. 1=helt uenig og 6=helt enig. Gjennomsnitt. Den nye regjeringen vil sørge for at flere regionale og statlige oppgaver blir lagt til kommunalt nivå. Vår kommune står godt rustet til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer. 1=helt uenig og 6=helt enig. Gjennomsnitt. 15

16 Samfunnsutvikling Viktig mål å styrke samfunnsutviklingsrollen Kommunestrukturen har betydning for hvordan man evner å drive samfunnsutviklingsarbeid Ulike utfordringer i ulike kommuner mht. til demografi, næringsutvikling og kamp om arbeidskraft Behov for tilstrekkelig kompetanse og ressurser både til arealplanlegging, næringsarbeid, kulturtiltak, nettverksbygging og etablering av gode partnerskap

17 Bedre samhandling med næringslivet og bedre tilrettelegging for næringsutvikling Unytte, utvikle og profilere ressurser på tvers av kommunegrensene I alle kommunene er det tro på at en sammenslåing vil styrke arbeidet med helhetlig og langsiktig planlegging, næringsog samfunnsutvikling og stå bedre rustet til å møte framtidige utfordringer

18 Og selvfølgelig sier man noe om økonomi.

19 Status relativt bra, men mulig framtidige utfordringer knyttet til store investeringer og økt gjeld Sårbar i forhold til renteøkninger Krevende omstillinger i forhold behov for endringer i tjenestetilbudet som følge av demografiske endringer Små kommuner sårbare i forhold til uforutsette hendelser

20 Den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene. 1=helt uenig og 6=helt enig. Gjennomsnitt.

21 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Gj.snitt Herøy 9,0 11,9 6,4 9,1 Alstahaug 1,8 6,5 4,0 4,1 Leirfjord 6,8 4,3 0,5 3,9 Vefsn 3,4 6,8 2,2 4,1 Grane 1,4-0,2 2,3 1,2 Hattfjelldal 10,1 3,4 0,7 4,7 Dønna 6,5 7,2 3,5 5,7 Nordland 2,7 3,1 1,8 2,5 Hele landet 2,6 2,5 3,1 2,7 21

22 Effekter av sammenslåing

23 Et flertall av respondentene mener at en sammenslåing av kommuner på Helgeland vil ha positive effekter i forhold til å: rekruttere arbeidskraft sikre større og bedre fagmiljøer hente ut økonomiske effektiviseringsgevinster

24 Meningene er mer delte i forhold til om en sammenslåing vil ha positive eller negative effekter på tilgjengeligheten. Vurdering av effekter av sammenslåing av kommuner på Helgeland i forhold til følgende mål: Sikre større og bedre fagmiljøer i kommunen. 1 er svært negative effekter og 6 er svært positive effekter. Gjennomsnitt.

25 NIVIS konklusjoner Dagens interkommunale samarbeid er ikke redningen Vil dere bygge sterkere kommuner og et sterkere Helgeland må det mobiliseres! I de 4 funksjonelle kommuneregionene Innenfor hele Helgeland som landskap

26 Veien videre.

27 Regjering/Storting Ekspertutvalg. Delrapport, endelig desember 14. Stortingsprop. Mai 2014 Oppgavefordeling. Vår 2015 Og hva sier Kommunestyrene.

Like dokumenter

Kommunestrukturer på Helgeland

Kommunestrukturer på Helgeland Prosjekt: «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland» Deltakende kommuner: Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Vefsn. Utreder for kommunene: Telemarksforskning