Arendal International School

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arendal International School"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 3/2009 Arendal International School En evaluering Winfried Ellingsen

2 Tittel Forfattere Arendal International School En evaluering Winfried Ellingsen Rapport Prosjekt -rapport nr. 3/2009 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3 Forord Agderforskning takker oppdragsgiver Arendal kommune for oppdraget med evaluering av Arendal International School. Dette har vært utfordrende ikke minst fordi skolen ligger i krysningspunktet mellom næringspolitikk og skolepolitikk. Vi ønsker også å takke alle de som har deltatt i intervjuene og stilt sin tid og kompetanse til disposisjon. De vurderingene som gjøres i rapporten er derimot alene forfatterens ansvar.

4

5 Innholdsfortegnelse FORORD... INNHOLDSFORTEGNELSE... SAMMENDRAG... 1 INNLEDNING Metodisk tilnærming DET NÆRINGSPOLITISKE PERSPEKTIVET Den globale og nasjonale konteksten Den regionale og lokale konteksten AIS og næringspolitikk AIS OG SKOLEPOLITIKK Etablering og drift av AIS et historisk riss Inntakskriterier og nærhetsprinsippet Organisering og Økonomi AIS som læringsarena LITTERATURLISTE FOU INFORMASJON... 64

6 Figurliste Figur 1: AIS og omgivelser... 5 Figur 2: Andel bosatte per etter innvandringsgrunn og år, prosent 13 Figur 3: Elevutvikling 2006 til skoleåret 2007/ Figur 4: Elevkategorier AIS Figur 5: Driftsbudsjett AIS, Tabelliste Tabell 1: Innvandringer, etter statsborgerskap og landsdel, Tabell 2: Alle flyttinger til/fra Aust-Agder fylke og utvalgte kommuner Tabell 3: Rekruttering av utenlandsk arbeidskraft blant NODE og EYDE bedrifter etter bedrift, lokalisering, antall utenlandsk faste ansatte (F), antall innleide utenlandske (I) og totalt antall ansatte Tabell 4: Forskjeller i organiseringsform Tabell 5: Ulike skoler og kostnader per elev, Tallene er GSI 08 og regnskap 08, brutto utgifter

7 Sammendrag Arendal kommune konkurrerer med andre kommuner og regioner ikke bare lokalt men globalt om bedriftsetablering og arbeidsplasser. Mange bedrifter i regionen arbeider globalt og tilhører et høyteknologisk miljø som er avhengig av kompetansen til medarbeidere. Disse bedriftene rekrutterer derfor også globalt. Generelt er mobiliteten blant denne gruppen arbeidstakere svært høy. Arendal kommune har derfor besluttet å tilrettelegge for næringslivet med et tilbud om en engelskspråklig internasjonal skole (AIS) i offentlig regi. Fra et næringspolitisk ståsted er dette, etter vår analyse, en riktig beslutning. Behovet for en slik skole er absolutt til stede. Skolepolitisk har forsøket med etablering av en internasjonal skole i offentlig regi avslørt en del dilemmaer. Kritikken slik vi ser det reises utelukkende på det økonomiske aspektet. Som en offentlig grunnskole kan det ikke kreves foreldrebetaling slik som i private skoler. Merkostnader knyttet til opprettelsen av en ny skole og IBO systemet gjør at skolen betraktes spesielt av Utdanningsforbundet og Arendal kommunale foreldreutvalg (AKFU) som eksklusiv sett i forhold til innsparinger i resten av skoleverket i kommunen. Tall som presenteres av kommunen derimot tyder på at skolen operer innenfor de samme rammene som andre mindre skoler i kommunen. Merkostnader tilføres fra utviklingsfondet i kommunen, avtaler med større bedrifter om tilskudd og gaver, og vi kan derfor ikke se at AIS belaster skolebudsjettet i kommunen utover det som er noenlunde vanlig elevkostnad. I rammen av en forsøksordning på 4 år har Fylkesmannen gitt avvik fra nærskoleprinsippet og forskrifter om læreplaner. AIS er et opplæringstilbud som er i prinsipp åpen for alle, men det er i utgangspunktet tenkt for en målgruppe av internasjonale elever som ikke ivaretas tilstrekkelig innenfor rammen av den norske skolen. Skolen bør også ha en grunnstamme av norske og flerkulturelle elever for sikre faglig og økonomisk forsvarlig drift slik det er p.t. Nærskoleprinsippet berøres i liten grad for barn i de andre skolene, og er ikke hensiktsmessig for AIS. En sidestilling med andre private alternativ synes å være nødvendig. AIS som læringsarena er basert på det godkjente IBO systemet. AIS har som offentlig tilbud flere fordeler i følge denne evalueringen: 7

8 1. AIS kan fortsatt være et tilbud til det internasjonale næringslivet i regionen. Langsiktighet er et viktig element. 2. AIS kan henvise til gode faglige resultater og potensialet for samarbeid mellom skolene i kommunen/regionen synes å være stor. 3. Mange utdanningsaktører er positive til et faglig samarbeid. 4. Læreplaner, evaluering av elever, språkundervisning med mer gir grunnlag for erfaringsutveksling og et ekstra tilbud til utdanningssektoren i kommunen. 5. Det er mulighet for å sette opp en gjennomgående IBO - linje i regionen med mulighet for pedagogisk utviklingsarbeid, ikke minst i forhold til lærerutdanning ved UiA. 8

9 1 Innledning Arendal International skole (AIS) startet opp høsten 2006 med 23 elever og er den første engelskspråklige grunnskole i Norge i offentlig regi. Skolen har i dag 90 elever fra første til tiende klasse. AIS er en kommunal skole og styres etter samme lover og regler som de andre skolene i kommunen, bortsett fra et par forskrifter/paragrafer der Arendal kommune har fått dispensasjon fra Fylkesmannen. Disse er: forskrifter om læreplaner og 8-1 om nærskoleprinsippet. Etter 1-4 i Opplæringsloven fikk Arendal kommune innvilget et 4-årig prøveprosjekt for å drive internasjonal skole (fra til ). Grunnskoleopplæringen følger planer for innhold, organisering og vurdering som er godkjent av International Baccalaureate Organisation (IBOO), og opplæringen omfatter de minstekrav som Utdanningsdirektoratet fastsetter i fagene norsk og RLE for internasjonale skoler i Norge. Godkjenningen av forsøket fra Fylkesmannen i Aust-Agder representerer det juridiske grunnlaget for opprettelsen av skolen og et viktig utgangspunkt for denne evalueringen. Enkelte deler av Fylkesmannens begrunnelse er derfor gjengitt i rapporten. AIS ble etablert for å møte de utfordringer som en region med et internasjonalt næringsliv står ovenfor. Dette anerkjennes også i Fylkesmannens vurdering: 1

10 Arbeidsmarkedet, spesielt for høyt utdannet arbeidskraft, har blitt mer internasjonalt orientert og mange av de store eksportorienterte bedriftene i regionen rekrutterer ansatte fra utlandet. Rekruttering må følges opp av gode virkemidler for å få utenlandske ansatte til å bli i regionen og her spiller AIS en vesentlig rolle. Arendal kommune har markert sitt internasjonale preg også gjennom etableringen av FN-bystatus. Dette føyer seg inn i kommunens historie som en internasjonalt orientert by siden seilskutetiden, og i kommunens markedsføring. AIS er dermed en del av to ulike politikkfelt: næringspolitikk og skolepolitikk. Dette danner basis for evalueringen både i forhold til problemstillinger, metode og struktur. Følgende hovedproblemstillinger er formulert: o Hva er den næringspolitiske begrunnelsen for etableringen av AIS i kommunal regi? 2

11 o Hvordan passer AIS inn i kommunens skolepolitikk? Kritiske faktorer i intervjuene/evalueringen vil være: 1. AIS som internasjonal skole i offentlig regi o Vurderes AIS som en viktig infrastruktur i FN-byen Arendal og i regionen? o Hvordan stiller Arendal kommune og andre aktører seg til ressursbruken på AIS (oppstart, drift)? o Har AIS betydning for næringsutviklingen i kommunen/regionen? 2. AIS som skole og læringsarena o Hvordan er målsettingen med AIS oppnådd og/eller forandret? o Tilrettelegging av videregående skoler som internasjonal skole vs. grunnskole. På hvilket grunnlag eksisterer ulike retningslinjer for godkjennelse av alternative fagplaner? o Hvilke erfaringer er det gjort med AIS og formidles erfaringer til andre skoler? o Hvordan samarbeider AIS med andre skoler i kommunen (utveksling av lærere, samarbeidsformer, møteplasser)? o Hvilket forhold har foreldrene, representert ved Arendal kommunale foreldreutvalg og foreldreutvalg ved AIS, og Utdanningsforbundet til AIS? I hvilken grad AIS dekker et behov som tilsier en videreføring i offentlig regi vil til enhver tid være avhengig av kommunens vurderinger og politiske konstellasjoner i bystyret. Denne rapporten kan danne et grunnlagsmateriale for slike vurderinger, samtidig som rapporten oppfyller behovet for ekstern evaluering av forsøket i henhold til Fylkesmannens krav. P.t. har bystyret bestemt at AIS ønskes videreført i offentlig regi. Etter dagens lovverk er det imidlertid ikke mulig å få skolen godkjent som permanent offentlig skole. AIS ønsker et permanent fritak fra opplæringsloven på nevnte paragrafer som gir permanent hjemmel for å drive internasjonale skoler i offentlig regi (jf offentlig videregående skole som ha IBO linje parallelt eller private internasjonale skoler). Inntil videre ønskes AIS videreført i rammen av forsøks- 3

12 ordningen. Det er per dags dato ingen som ønsker å drive skolen på privat basis. Rapporten kan dermed også ses som et innspill for å informere departementet og utdannelseskomiteen på Stortinget. 1.1 Metodisk tilnærming Prosjektet har to tilnærminger, en kvantitativ og en kvalitativ. I den kvantitative tilnærmingen vil det være viktig å kartlegge faktiske forhold. Slik vi forstår kritikken som er reist mot AIS går den i all hovedsak på at det trekkes ressurser/elever fra andre skoler i kommunen. Ressursbruk og finansiering er derfor viktige elementer. Vi ønsker også å se skolen i en demografisk kontekst, dvs. at vi undersøker befolkningsutviklingen i kommunen/regionen og tilgangen av utenlandsk arbeidskraft. Vi vil derfor presentere opplysninger om: 1. Næringspolitikk: o Befolkningsutviklingen i kommunen o Næringslivets rekruttering av utenlandsk arbeidskraft. 2. Skolepolitikk: o Utviklingen av elevtall ved AIS og andre skoler i kommunen o Ressursbruk ved AIS og andre skoler i kommunen o Finansiering av AIS Evalueringen gjør utstrakt bruk av offentlige dokumenter, rapporter om drift av AIS og saksprotokoller fra bystyret, Arendal kommune. Hovedtilnærmingen er derimot kvalitativ, dvs. at evalueringen gjennomgår de ulike meninger og perspektiver på AIS fra ulike relevante aktører i omfeltet til AIS, og hvordan skolen vurderes av foreldre og lærere som tilhører AIS. Dette visualiseres i følgende figur: 4

13 Figur 1: AIS og omgivelser Arendal Kommune Aust-Agder fylkeskommune Næringsliv Andre skoler Lærere AIS Utdanningsforbundet Elever Foreldre AKFU Det er foretatt 13 intervjuer med følgende aktører: Arendal kommune (skoleseksjon, rådmann), Arendal næringsforening, Fylkesskolesjef Aust-Agder fylkeskommune, Grimstad kommune (skoleseksjon), Node og Eyde koordinatorer, Foreldreutvalg AIS, AKFU, Utdanningsforbundet, rektor ved annen skole i Arendal kommune, rektor ved AIS, lærer ved AIS. Intervjuene med de enkelte aktører har vært ulikt fokusert, alt etter informantenes rolle og relevans i forhold til tema. Intervjuene bidrar til å danne et bilde av hvordan AIS er integrert i det kommunale skolesystemet og belyse betydningen av skolen for regionen, både i forhold til næringslivet og skolepolitikken. Ressursbruken skal gjennomgås under hensyn til at AIS er i vekst og skal flytte til mer egnede lokaler ved His skole. Det må også tas hensyn til at AIS følger IBOOs læreplaner, som innebærer bl.a. større kostnader knyttet til opplæring, medlemsavgift og rekruttering av lærere. Rapporten skal også belyse erfaringer fra AIS og samarbeidet med andre skoler i Arendal kommune (spredningseffekt), ikke minst fordi AIS kan henvise til gode læringsresultater. Hovedfokus er imidlertid på de ambisjoner og mål som 5

14 førte til etableringen av AIS og de dilemmaer som kan oppstå mellom skolepolitikk og næringspolitikk lokalt. Evalueringen tar utgangspunkt i saksprotokollene og vedtakene fra bystyret og rapporter fra AIS til kommunen og Fylkesmannen i Aust-Agder og bruker sitater fra intervjuene aktivt for å få frem de ulike synspunktene og dilemmaene som reises. Materialet er organisert på en tematisk måte hvor presentasjon av beslutninger og innhold etterfølges av perspektivene til aktørene knyttet på en eller annen måte til AIS som videre drøftes og konkluderes av evaluator. I neste kapittel om det næringspolitiske perspektiv drøftes globalisering og mobilitet av arbeidskraft og den demografiske utviklingen i regionen i forhold til AIS. I kapittelet om skolepolitikk diskuteres temaene: utvikling av AIS, inntakskriterier og nærskoleprinsippet, skoleorganisering og -økonomi, og AIS som læringsarena og læringsressurs. 6

15 2 Det næringspolitiske perspektivet Utgangspunktet for etablering av Arendal Internasjonale Skole (AIS) var et ønske fra næringslivet om en internasjonal, engelskspråklig skole for å styrke bedriftenes sjanser for å tiltrekke seg høyt utdannet arbeidskraft. Vi vil i det følgende gjøre rede for det næringspolitiske perspektiv som ligger til grunn for etableringen av AIS. Globalisering, internasjonal migrasjon og internasjonalisering av arbeidsmarkedet griper fatt i en helt sentral dimensjon som både næringsliv og offentlige aktører for tiden er opptatt av, nemlig den innenlandske demografiske utviklingen og tilgangen på arbeidskraft. Utvidelsen av EU østover har gitt personer i de nye EU-landene tilgang til det europeiske arbeidsmarkedet. Arbeidsinnvandringen har tatt seg vesentlig opp siden 2004 og personer fra Polen og Litauen i tillegg til Sverige utgjør de største gruppene i dagens Norge. Det er en politisk målsetting for EØS-samarbeidet at mobiliteten av arbeidskraft innen EØS-området skal forsterkes. I takt med fortsatt høy økonomisk aktivitet og nedgang av personer i Norge i arbeidsdyktig alder, fremprovoseres problemstillinger knyttet til tilgang på arbeidskraft nasjonalt og i de ulike regioner. Ikke minst på Sørlandet er dette aktuelt hvor aktiviteten for øyeblikket er høy til tross for en konjunkturell nedgang. Tar vi for eksempel utgangspunkt i kystkommunene fra Arendal i øst og Lindesnes i vest, samt deres nabokommuner, så har bare denne regionen i seg en utvikling av personer i arbeidsdyktig alder at selv med en svak konjunkturutvikling vil behovet for arbeidsplasser øke. Skulle alternativet med god konjunkturutvikling holde seg vil behovet for arbeidsplasser øke med hele i perioden fram mot 2020, noe som kan bli en hard kamp om arbeidskraften fremover. Også for de andre regionene i Agder vil behovet for arbeidskraft øke betydelig, selv med lav konjunkturutvikling. I dag nyttiggjør 1/3 av bedriftene på Agder arbeidsinnvandrere. På denne strukturelle bakgrunnen har deler av norsk næringsliv altså i lengre tid hatt et stort behov for bedre tilgang til arbeidskraft enn hva det innenlandske arbeidsmarkedet har kunnet tilby. Innen flere bransjer har derfor bedrifter aktivt søkt etter arbeidskraft utenfor Norges grenser. 7

16 Til sammenligning med tidligere faser av arbeidsinnvandring, som for eksempel tidlig på 1970-tallet, så er dagens arbeidsinnvandring av en helt annen karakter. Den er betydelig større, bedrifter satser strategisk på arbeidsinnvandring og den er ikke en del av Statens sosiale politikk, men snarere del av en økonomisk politikk. Selv om den gjeldende innvandringsstoppen ble innført i 1975, har arbeidsinnvandringen siden da fortsatt til vekstsektorer i økonomien (Brochman 2008). Innvandringsstoppen var med andre ord i realiteten selektiv. I dag arbeides det aktivt for arbeidsinnvandring på stadig flere felter der det er mangel på arbeidskraft. Det er flere aktører som er aktive på feltet arbeidsinnvandring, både offentlige og private. Næringslivet er i dag en aktiv aktør på det internasjonaliserte arbeidsmarkedet. Vi har altså en situasjon med et stadig mer internasjonalisert arbeidsmarked. Innenfor flere sektorer er det stor mangel på arbeidskraft og bedrifter arbeider aktivt for større arbeidsinnvandring. Samtidig ser vi at det er stor variasjon i hvordan bedrifter og lokalsamfunn håndterer og legger strategier i forhold til et stadig mer internasjonalisert arbeidsmarked. I Stortingsmelding nr 18 (2007/2008) brukes begrepet arbeidsinnvandrere på de som flytter til Norge for å arbeide, og om de som er her på kortvarige oppdrag (s 12). I Stortingsmeldingen antas det at for gruppen som faller innunder en slik definisjon så impliserer det at disse vil ha en høy deltakelse i arbeidslivet i starten av sitt opphold i Norge. For de som blir permanent bosatt i Norge vil flere forhold kunne virke inn på deltakelsen i arbeidslivet, slik som type arbeid de rekrutteres til, strukturelle endringer i økonomi og arbeidsliv, utdanning og evnen samfunnet har til å inkludere disse i samfunnet ellers. Istedenfor et snevert fokus på arbeidsinnvandring må vi ikke slippe mer generelle perspektiver på migrasjon, innvandring og integrering ut av syne. Dette fordi migrasjon i så mange sammenhenger også berører spørsmål om deltakelse, inkludering, toleranse og forskjellighet. Det er til en viss grad kommunenes ansvar å tilrettelegge for forandringer i den demografiske sammensetningen og dermed også for forskjellighet. Det kan være store individuelle variasjoner om hva som fikk den enkelte til regionen og bedriften, og hvilke forventninger arbeidstakeren hadde. Vi kan tenke oss en rekke individuelle forhold som spiller inn, slik som trivsel til 8

17 eventuell familie eller partner, trivsel med arbeidsoppgaver, kolleger, lokalmiljø og ikke minst skoletilbud til barna. Disse ulike settene av forhold som vi kan forvente spiller inn med betydning for stabilitet i den rekrutterte arbeidsstyrken, virker også i samspill. Når vi her først og fremst er på jakt etter kriterier som den enkelte bedrift, og til dels også region/sted, kan gjøre noe med, så er det en utfordring å skille ut nettopp det i et ellers komplekst samspill mellom ulike faktorer, og som ofte går på tvers mellom bedriftsinterne forhold, lokale og regionale forhold, nasjonal politikk og den globale situasjonen på feltet. Vi kan si vi har å gjøre med en skalakompleksitet hvor individuelle/personlige, lokale, regionale, nasjonale og endog globale forhold spiller inn på hva den enkelte arbeidstaker foretar seg. Utfordringen blir da å finne ut hva som er mulig å påvirke lokalt i et slikt komplekst bilde. Vår tilnærming til denne problematikken er likevel å forsøke å skille fra hverandre forhold som har med nasjonal politikk å gjøre og forhold som har med det vi kan forstå som den sosio-romlige konteksten arbeidstakeren befinner seg i, som vi i korthet her kan si er stedet og regionen som arbeidstakeren lever sitt hverdagsliv i. På den måten kan vi konkludere med at de og de forholdene kan det gjøres noe med lokalt, mens andre forhold skriver seg mer fra nasjonal politikk på feltet. I det følgende skal vi starte med noen betraktninger og kontekstuelle beskrivelser av arbeidsinnvandring til Norge. Målet med den videre drøftingen er å kunne, på et mer erfaringsmessig grunnlag, sette opp noen forhold vi kan anta spiller inn på det regionale nivå. 2.1 Den globale og nasjonale konteksten Graden av mobilitet og internasjonalisering varierer mellom ulike typer markeder. Også innen arbeidsmarkedet vil det kunne være variasjoner mellom ulike bransjer. Bransjene olje- og gassnæringen, og prosessindustrien representeres til dels av store internasjonale konsern hvor det internt kan være stor flyt av arbeidskraft over landegrensene. Hva gjelder midlertidig migrasjon, altså migrantene som tar sikte på et midlertidig opphold, så er denne type migrasjon omtrent tre ganger så stor som migrasjonen som tar sikte på permanent opphold. Midlertidig migrasjon er vanskelig å tallfeste eksakt. Mens all type migrasjon ser ut til å øke, så øker den midlertidige migrasjonen mindre enn migrasjon som tar sikte på permanent opphold (Kilde: OECD (2008) International Migration Outlook). Innenfor OECD området økte den 9

18 midlertidige migrasjonen med 15 % fra 2003 til 2006, mens den permanente migrasjonen økte med 40 % og den permanente arbeidsmigrasjonen har økt med 50 %. Når det gjelder migrasjon av eksperter, eller det som kalles high skilled migrants, velger de mest ettertraktede av disse, på et globalt nivå, å reise til Canada, Australia og Portugal, men med Canada som en klar nummer én (ibid.). Norge følger på 18 plass (Mandag Morgen 2007). I et forsøk på å rette opp mangelen på arbeidskraft, har EU også iverksatt tiltak for å tiltrekke seg særlig høykompetent arbeidskraft. Målet er å gjøre EU mer attraktiv for denne gruppen arbeidssøkere (Froschauer m.fl. 2008). I Stortingsmelding nr. 18 (2007/2008) heter det at Norge har flere konkurransefortrinn i det internasjonale arbeidsmarkedet. Det vises særlig til et familievennlig og velorganisert arbeidsliv, gode jobbmuligheter for ektefelle, gode offentlige velferdsgoder, trygghet og nærhet til natur som elementer som virker styrkende på å tiltrekke seg arbeidskraft. I tillegg har Norge høyt bruttonasjonalprodukt pr. innbygger, lav arbeidsledighet, lav kriminalitet, en lav andel av befolkningen under fattigdomsgrensen, høyere grad av likestilling og god tilgang til helsetjenester og andre velferdstjenester. På den annen side påpekes det i samme stortingsmelding at Norge er et geografisk sett perifert land og med et språk som få bruker. Lønnsstrukturen er også slik at mange med høy utdanning vil kunne tjene mye mer i et annet land enn i Norge. Disse forholdene er med på å svekke Norge som et attraktivt land å komme til, særlig for høyt utdannede. Også forhold som dette trekkes fram i Stortingsmelding nr. 18 (2007/2008) som omhandler arbeidsinnvandring. Det vises her til at nasjonale barrierer for mobilitet, som for eksempel krav som norske myndigheter stiller for at utlendinger skal kunne komme til Norge for å arbeide, og mulighetene for innpass og inkludering i det norske samfunnet, er dimensjoner som det er viktig å ha et ekstra våkent øye på om en ønsker å fasilitere Norge som et attraktivt land å bo og arbeide i. Diversitet, blant annet når det gjelder skoletilbud, er et nøkkelord og et konkurransemessig fortrinn som kreves av et globalt næringsliv. Også innen spesialistyrker er etterspørselen stor i Norge. Globalt kommer en svært stor andel av denne arbeidsstyrken fra land utenfor OECD-området. Likevel henter Norge en liten andel av sine høyt utdannede fra land utenfor 10

19 OECD-området (Mandag Morgen 2007). Sverige henter for eksempel dobbelt så mange fra land utenfor OECD som det Norge gjør. Sammenlignet med andre land ligger altså Norge samlet sett godt etter når det gjelder evnen til å tiltrekke seg arbeidskraft på det internasjonale markedet. Norske myndigheter ønsker imidlertid at Norge skal være attraktivt for arbeidssøkere på det internasjonale arbeidsmarkedet. I Stortingsmelding nr. 18 (2007/2008) legges det blant annet dette til grunn for utforming av regulering av arbeidsinnvandring fra såkalt tredjeland (land utenfor EØS/EFTAområdet). I denne politikken ligger det et ønske om at internasjonalt rekruttert arbeidskraft skal være med å dekke innenlandsk arbeidskraft behov. Vi leser et ønske om at volumet skal økes, og da særlig av høyere kvalifisert arbeidskraft, samtidig som det legges til grunn en vilje om at dette markedet må reguleres, blant annet gjennom kvoteordninger og individuelle arbeidsmarkedsvurderinger. 2.2 Den regionale og lokale konteksten Den nasjonale politikken har helt åpenbare føringer på det regionale og lokale nivå. Det regionale og lokale nivå kan vi likevel regne som en helt sentral dimensjon fordi det er på dette nivå livet vil spille seg ut for de fleste internasjonalt rekrutterte arbeidstakere. Det er på et slikt nivå hverdagslivet spiller seg ut, og vil således ha betydning for trivsel og velvære i et mer utvidet perspektiv, og være bestemmende for hvorvidt den enkelte blir værende eller ikke. Behovene vil variere om en er enslig, i familie, med partner, har barn osv. Fritidstilbud, arbeidsmuligheter for partner, oppvekstmiljø for barna, skole, SFO, barnehage, venner osv er alle faktorer som spiller inn. Internasjonalisering av arbeidsmarkedet er et uttrykk for internasjonalisering på et mer generelt nivå, og da i denne sammenhengen på et lokalt og regionalt nivå. Vi må kunne anta at deler av den rekrutterte arbeidskraften kommer fra relativt internasjonaliserte miljøer. På et mer regionalt aggregert nivå kan vi peke på nivået på innvandring til landsdelen som kan være av betydning. 11

20 Tabell 1: Innvandringer, etter statsborgerskap og landsdel, 2007 Statsborgerskap I alt Oslo og Akershus Til landsdel Hedmark og Oppland Sør- Østlandet Agder og Rogaland Trøn de lag Vest landet Nord- Norge I alt Norge Europa i alt, unntatt Norge Vest- Europa i alt, unntatt Norge Øst- Europa i alt Afrika alt Asia inkl. Tyrkia i Amerika i alt Kilde: SSB Tabell 1 viser at Sørvestlandet (Agder og Rogaland) har betydelig innflytting fra utlandet og er nest størst etter Osloregionen. Når vi ser på innvandringsgrunn er det tydelig at flytting på grunn av arbeid har fått økende betydning særlig de siste 10 år (Figur 1) og er nå på samme nivå som asylsøknader grunnet flukt, familiegjenforening og utdanning. 12

21 Figur 2: Andel bosatte per etter innvandringsgrunn og år, prosent Kilde: SSB For å bryte opp det generelle bildet på innvandringer på regionnivå og ser nærmere på tall for 2008 for utvalgte kommuner er forholdet mellom innenlandske flyttinger og innvandring fra utlandet tydelig (Tabell 2). Aust-Agder som helhet har et netto overskudd på 98 personer på innenlandske flyttinger i 2008 og nivået på nettoinnvandring er 9 ganger så høyt. I Grimstad kommune kommer hele befolkningsveksten fra innvandring fra utlandet, mens Arendal kommune hevder seg relativt godt på innenlandsk tilflytting men også her er nivået av utenlandsk innflytting 3 ganger så høyt. Bildet viser således noen marginale variasjoner men tendensen er entydig; utenlandsk innflytting representerer nesten hele befolkningsveksten i regionen. Tendensen 13

22 Tabell 2: Alle flyttinger til/fra Aust-Agder fylke og utvalgte kommuner Kristiansand ,6 0,1 9, Lillesand , Tvedestrand ,5 2,4 10, Arendal ,8 3,4 7, Grimstad ,7 10,7 09 Aust- Agder ,4 0,9 8,5 Innflytting Utflytting Innflytting Utflytting Innvandring Utvandring Nettoinnflytting Nettoinnflytting Nettoinnvandring Alle flyttinger Innenlandske flyttinger Innvandring og utvandring Alle flyttinger Innenlandske flyttinger Innvandring og utvandring Nettoinnflytting per middelfolkemengde 14

23 er for øvrig den samme i Kristiansand kommune. Dette avliver myten om at Sørlandet klarer å tiltrekke seg nordmenn fra andre deler av landet. Andre studier viser også at økningen i befolkningsutviklingen de siste årene i denne regionen i stor grad har vært basert på nettopp innvandring, og da særlig arbeidsinnvandring. Nettoinnvandringen er med andre ord betydelig i regionen (Hidle og Sørheim 2008). Den innenlandske nettoinnflyttingen er nær null (ibid.). Parameteren innvandring indikerer altså at vi har å gjøre med en region som er internasjonalisert både økonomisk og demografisk. I tillegg har regionen et næringsliv som er sterk eksportrettet. Demografi og eksport indikerer at vi har å gjøre med en region som bærer preg av å være sterkt internasjonalisert, vurdert etter norske forhold. Regionen har noen viktige egenskaper, som påpekt over, og det er gjort enkelte grep i regionen for å imøtekomme et stadig mer internasjonalisert arbeidsmarked og en mer sammensatt befolkning med hensyn til nasjonal opprinnelse, med blant annet etablering av internasjonale skoler i Arendal og Kristiansand. Tall fra de ulike bedriftene innen olje- og gassnæringen og innen prosessindustrien viser også at vi har å gjøre med en regional kontekst som i stor grad har rekruttert medarbeidere fra andre land. Tabell 3, neste to sider, antyder dette. Arbeidskraften innenfor prosessindustrien (EYDE-bedrifter), og oljeog gassindustrien (NODE-bedrifter) på Sørlandet er i stor grad internasjonalt rekruttert. Dette er arbeidskraft med høy kompetanse og som i stor grad rekrutteres spesifikt for nettopp å få inn særskilt kompetanse. Denne arbeidskraften er imidlertid i utgangspunktet mobil, og bedrifter, og for den saks skyld også regioner, må konkurrere om å få den beste arbeidskraften ansatt hos seg. Tabell 3: Rekruttering av utenlandsk arbeidskraft blant NODE og EYDE bedrifter etter bedrift, lokalisering, antall utenlandsk faste ansatte (F), antall innleide utenlandske (I) og totalt antall ansatte. 1 BEDRIFT STED UTENLANDSKE (F) UTENLANDSKE (I) AIR PRODUCTS KRISTIANSAND ANSATTE I ALT AKER SOLUTIONS KRIS TIANSAND AKER SOLUTIONS AREN DAL KRISTIANSAND ARENDAL Oversikten er basert på en ringerunde til alle bedriftene i oktober

24 BEDRIFT STED UTENLANDSKE (F) UTENLANDSKE (I) APL A/S ARENDAL APPLICA A/S VIGELAND AS NYMO GRIMSTAD BOSS INDUSTRIER KRISTIANSAND BÅTSERVICE VERFT A/S MANDAL EIKEN MEKANISKE EIKEN VERKSTED A/S GDV MARITIME A/S ARENDAL HEIMDALS PLASTPRO DUKTER A/S KRISTIANSAND HERMAN HANSEN A/S KRISTIANSAND HERNIS SCAN SYSTEMS A/S ANSATTE I ALT ARENDAL HYDRAMARINE A/S KRISTIANSAND INMACO A/S KRISTIANSAND KONGSBERG DEVOTEK A/S LYNGDAL MEK. VERK STED NATIONAL OILWELL NORWAY A/S NORCON ENGINEERING A/S MANDAL LYNGDAL KRISTIANSAND VENNESLA NORDRILL A/S BYGLAND OCEANEERING ROTATOR SONGDALEN A/S ORIGO ENGINEERING KRISTIANSAND A/S OTERA INDUSTRI A/S KRISTIANSAND PEDER HALVORSEN IN DUSTRIER A/S FLEKKEFJORD SAFEMAR A/S GRIMSTAD SENSE EDM A/S KRISTIANSAND SEVAN MARINE A/S ARENDAL SHIPCO A/S KRISTIANSAND SIEM OFFSHORE KRIS KRISTIANSAND TIANSAND A/S SØRLANDETS SIKKER KRISTIANSAND HETS SENTER UMOE MANDAL MANDAL V TECH A/S KRISTIANSAND ALCOA FARSUND ELKEM CARBON KRISTIANSAND ELKEM ALUMINIUM FARSUND

Fra enestående bedrifter til suverent samspill på Sørlandet

Fra enestående bedrifter til suverent samspill på Sørlandet Fra enestående bedrifter til suverent samspill på Sørlandet NODE visjon: Utvikle en klyngekultur for å bidra til at olje- og gassnæringen på Sørlandet forblir verdensledende, uansett konkurranse. Lokomotivene

Detaljer

FoU rapport nr. 4/2009

FoU rapport nr. 4/2009 FoU rapport nr. 4/2009 Internasjonalisering av arbeidsmarkedet Suksesskriterier som kan bidra til at høykompetent arbeidskraft blir værende i bedrift og region Forfattere: Knut Hidle Winfried Ellingsen

Detaljer

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Samisk opplæring Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. ARTIKKEL SIST ENDRET: 13.06.2013 Innhold 1. Retten til opplæring i og på samisk - Samisk opplæring i grunnskolen - Samisk videregående

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Vedlegg: Forslag til endring i friskoleloven_ Aust-Agder fylkeskommune.doc Forslag til endring av friskoleloven - Aust-Agder fylkeskommune

Vedlegg: Forslag til endring i friskoleloven_ Aust-Agder fylkeskommune.doc Forslag til endring av friskoleloven - Aust-Agder fylkeskommune file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200605083_AAfk.htm Fra: Berg, Halvard [Halvard.Berg@aa-f.kommune.no] Sendt: 21. desember 2006 14:58 Til: Postmottak KD Kopi: Kristiansen, Stein Emne: Forslag til endring

Detaljer

Fondsarbeidet i RFF Agder

Fondsarbeidet i RFF Agder Nasjonal konferanse for Regionale forskningsfond Bergen 22.-23. mars 2011 Strategiarbeid prosesser regionalt Fondsarbeidet i RFF Agder Knut Brautaset Styreleder Regionale forskningsfond Agder 2010 Agder

Detaljer

FoU rapport nr. 12/2009

FoU rapport nr. 12/2009 FoU rapport nr. 12/2009 Internasjonalisering av arbeidsmarkedet i Agder fylkene Omfang, strategier og migrasjonsløp Forfattere: Knut Hidle Winfried Ellingsen Arild Vangstad 1 Tittel Forfattere Internasjonalisering

Detaljer

Rekrutteringsplan 2009-2014

Rekrutteringsplan 2009-2014 Rekrutteringsplan 2009-2014 Farsund trenger de nødvendige brikkene i skole og barnehage 1 INNLEDNING... 2 BAKGRUNN OG UTFORDRINGER... 3 KARTLEGGING AV BEHOV I FARSUND 2009-2014... 4 DEFINISJON AV GRUPPER/OMRÅDE...

Detaljer

«Arbeidsretting» «Hvordan gjøre hverandre gode» Voksenopplæringene Vrådal Terje Tønnessen Fylkesdirektør NAV Telemark

«Arbeidsretting» «Hvordan gjøre hverandre gode» Voksenopplæringene Vrådal Terje Tønnessen Fylkesdirektør NAV Telemark «Arbeidsretting» «Hvordan gjøre hverandre gode» Voksenopplæringene Vrådal 3.11.14 Terje Tønnessen Fylkesdirektør NAV Telemark Flere i JOBB HVORDAN KNEKKE INKLUDERINGSKODEN? - Komme inn - bli værende /

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

FAKTAHEFTE FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET. Ny privatskolelov Ot.prp. nr. 37 ( ) Om lov om endringar i friskolelova.

FAKTAHEFTE FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET. Ny privatskolelov Ot.prp. nr. 37 ( ) Om lov om endringar i friskolelova. FAKTAHEFTE FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Ny privatskolelov Ot.prp. nr. 37 (2006-07) Om lov om endringar i friskolelova. FAKTAHEFTE FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Ny privatskolelov Regjeringen legger 23. mars

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Utdanningspolitiske saker

Utdanningspolitiske saker Utdanningspolitiske saker Web-undersøkelse blant foreldre 6. 14. desember 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 6. 14. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 849 Kartlegge

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene?

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene? Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene? Fredagsmøte Vestfold 19.02.2016 Oppsummering: Bosetting og integrering av flyktninger og andre innvandrere må synliggjøres i fylkeskommunale

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave Sammendrag på norsk Leder Migrasjonsstyring en vanskelig balansegang

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Arbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen

Arbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen Arbeidsliv, velferd og integrering Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen 24.03.17 NAVs oppdrag Flere i arbeid Bedre brukermøter Økt kompetanse med utgangspunkt i samfunnsoppdraget STATSBUDSJETTET

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

RFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD

RFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD RFFs Årskonferanse 4. juni 2014 Fagdirektør Geir Bekkevold UD (gb@mfa.no) Ny organisering EØS- og EU-minister SMK/Samordningsminister Vi er alle europaministre Pådriveransvar 2 Ny organisering Team Norway

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Innspill smarte regioner Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse

Innspill smarte regioner Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse Innspill smarte regioner 16.11.2015 Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse Hva er en smart by eller region? Smarte byer en forberedelse for fremtiden handler om helhetstenking Bærekraft der bærekraft

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Kulturskolen I Måsøy.

Kulturskolen I Måsøy. HØRINGSUTTALELSE FRA MÅSØY KOMMUNE: I Kulturløftet II som er regjeringens felles prioriteringer for norsk kulturpolitikk heter det bl.a.: 2. Kulturskole for alle barn som ønsker det Det skal gjennomføres

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen OM KOMMUNEREFORMEN Folkemøte i Lillesand 07.05.2015 Prosessveileder Jarle Bjørn Hanken Fylkesmannen i Aust-Agder «Bakteppe» Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen Planlegging og utredning

Detaljer

Arbeidsgiverne trenger kompetent arbeidskraft Kenneth Stien Direktør Arbeid og inkludering i NHO Service. Oslo, 10 mars 2017

Arbeidsgiverne trenger kompetent arbeidskraft Kenneth Stien Direktør Arbeid og inkludering i NHO Service. Oslo, 10 mars 2017 Arbeidsgiverne trenger kompetent arbeidskraft Kenneth Stien Direktør Arbeid og inkludering i NHO Service Oslo, 10 mars 2017 Innvandring, integrering og sysselsetting Ca 2.600.000 sysselsatte i Norge, hvor

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Næringslivets forventninger til kommunene Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Dette er NHO 17 400 bedrifter innen håndverk, industri og service Medlemsbedriftene sysselsetter ca. 450 000 personer

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802466 : E: 221 A22 &70 : Ingvar Torsvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 14.04.2008 36/08 Bystyret

Detaljer

Langsiktige utfordringer i den norske arbeidsmarkedspolitikken

Langsiktige utfordringer i den norske arbeidsmarkedspolitikken Nordisk Arbeidsløshetsforsikringsmøte 26. - 27. juni 2014 Langsiktige utfordringer i den norske arbeidsmarkedspolitikken Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør, NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 03.07.2014

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT

STRATEGIDOKUMENT STRATEGIDOKUMENT 2017-2020 Spørsmål til rådmannens forslag. Rådmannens svar. Utgave pr 25. november 2016 2 Innholdsfortegnelse Generelt... 3 Spørsmål kommet inn til 25. november 2016.... 4 1) Spørsmål:

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

Utfordringer i kvalifisering, rekruttering og integrering av innvandrere //Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark

Utfordringer i kvalifisering, rekruttering og integrering av innvandrere //Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark Utfordringer i kvalifisering, rekruttering og integrering av innvandrere 22.02.2017//Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark Dette er NAV 1/3 av statsbudsjettet Tjenester til 2,8 mill. mennesker 60 ulike stønader

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Hvordan få fart på det regionale innovasjonssystemet?

Hvordan få fart på det regionale innovasjonssystemet? Hvordan få fart på det regionale innovasjonssystemet? Nordområdekonferansen 13. november 2006 Erik W Jakobsen Menon (Norges Handelshøyskole og Høgskolen i Buskerud) Indikatorer på en vekstkraftig region

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Veien inn i arbeidslivet

Veien inn i arbeidslivet Veien inn i arbeidslivet Terje Alnes, NAV Markedstjenester Hordaland, avdeling for integrering 13.05.17/ Thon Hotel Bergen Airport Er det lett å få jobb i Norge? JA og NEI Relativt lav arbeidsledighet,

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober Foto: Fotolia

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober Foto: Fotolia Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2014 Foto: Fotolia Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 3 Årsverk til

Detaljer

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov)

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Oslo Dep 0032 Oslo St Germain en Laye, 14/1 2015 Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Vi viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet,

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Attraktivitetsbarometeret Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet

Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Prosjektrapport nr. 11/2012 Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild Vangstad Tittel Forfattere Arbeid og levekår i Lister sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild

Detaljer

Prosjekt Regelverk i praksis

Prosjekt Regelverk i praksis Prosjekt Regelverk i praksis Utvalgte hjertesukk fra kommuner og skoler «Veien er lang fra KD til Udir til FM til skoleeier til hver enkelt skole og til syvende og sist til det sitter i ryggmargen hos

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området 175 176 177 178 179 18 181 182 183 184 185 186 187 188 189 19 191 192 193 194 195 196 197 198 199 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 1 Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Stortingsmelding om. Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008

Stortingsmelding om. Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008 Stortingsmelding om arbeidsinnvandring Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008 Økende arbeidsinnvandring de siste årene 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1990 1995 2000 2005 Arbeid Flukt Familie Utdanning

Detaljer

FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE

FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE HVEM ER VI og HVA KAN VI BLI? Innbyggere areal kystlinje Flekkefjord 9096 482 km2 77 km Kvinesdal 5981 887 km2 37 km Farsund 9705 263 km2 237 km LISTER kommune 24782 1632 km2 351

Detaljer

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F31 Arkivsaksnr: 2016/842-1 Saksbehandler: Per Martin Øfsti Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Utredning av Stjørdal kommunes muligheter

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Stongfjorden Vekst AS. Tilflyttingsprosjekt i Stongfjorden

Stongfjorden Vekst AS. Tilflyttingsprosjekt i Stongfjorden Stongfjorden Vekst AS Tilflyttingsprosjekt i Stongfjorden Innvandring som ressurs i bygda Vanskelig å tenke tilbake til hvordan bygda var Bygda er blitt annerledes Men først litt om bakgrunn Bakgrunn Mange

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Kartlegging. Kartlegging av opplæringstilbud til asylsøkere i alderen 6 til 18 år. Rapport til Kunnskapsdepartementet (4. spørring).

Kartlegging. Kartlegging av opplæringstilbud til asylsøkere i alderen 6 til 18 år. Rapport til Kunnskapsdepartementet (4. spørring). Kartlegging Kartlegging av opplæringstilbud til asylsøkere i alderen 6 til 18 år. Rapport til Kunnskapsdepartementet (4. spørring). Fotograf Jannecke Jill Moursund 1 Hovedfunn fra spørring til fylkeskommunene

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg Bakgrunn Flerkulturelle er overrepresentert når det gjelder ytelser fra NAV og i arbeidsledighetsstatistikken. Uavhengig av eksisterende utfordringer, representerer flerkulturelle

Detaljer

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Felles nasjonalt tilsyn 2016 Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole TIL: Vennesla kommune VÅR

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNES UTTALELSE VEDRØRENDE SØKNAD OM ETABLERING AV UNGDOMSSKOLE WANG UNG I ULLENSAKER

ULLENSAKER KOMMUNES UTTALELSE VEDRØRENDE SØKNAD OM ETABLERING AV UNGDOMSSKOLE WANG UNG I ULLENSAKER ULLENSAKER Kommune SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Kommunalt foreldreutvalg 20.03.2017 Hovedutvalg for skole og barnehage 22.03.2017 Formannskapet 28.03.2017 Kommunestyret 04.04.2017 ULLENSAKER

Detaljer

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Helge Ommundsen- Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s overordnete mål Få flere i arbeid og aktivitet

Detaljer