LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK TRINN

Transkript

1 LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK TRINN Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I matematikk forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål, argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber òg å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem og løysingsstrategiar med andre. Å kunne uttrykkje seg skriftleg i matematikk inneber å løyse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Ein lagar teikningar, skisser, figurar, tabellar og diagram. I tillegg nyttar ein matematiske symbol og det formelle språket i faget. Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Å kunne rekne i matematikk utgjer ei grunnstamme i matematikkfaget. Det handlar om problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar og matematiske problem. For å greie det må ein kjenne godt til og meistre rekneoperasjonane, ha evne til å bruke varierte strategiar, gjere overslag og vurdere kor rimelege svara er. Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat.

2 Hovudområde for faget matematikk Tal Dette hovedområdet handlar om å utvikle tallforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvalifisere mengder og storleikar. Tal omfattar både heile tal, brøk og desimaltal og prosent. Geometri Geometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar, som spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg det å utføre og beskrive lokalisering og flytting. Måling Måling vil seie å samanlikne og oftast knyte ein talstorleik til eit objekt eller ei mengd. Denne prosessen krev at ein bruker måleiningar og høvelege teknikkar, målereiskapar og formlar. Vurdering av resultatet og drøfting av måleusikkerheit er viktige delar av måleprosessen. Statistikk Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er sentralt i statistikk.

3 1.TRINN 2.TRINN 3.TRINN 4.TRINN Kompetansemål 1. TRINN Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1. Telle til 100, dele opp og bygge opp til 10, sette sammen og dele opp tiergrupper 2. Bruke tallinjen til beregninger og til å angi tallstørrelser Vurderingskriterier Kjennetegn på måloppnåelse: Tall 1. Jeg kan rekketelle til Jeg kan ordenstallene opp til Jeg kan anslå mengder opp til Jeg kan anslå mengder opp til Jeg kan kjenne igjen tallbilder og skrive dem riktig fra Jeg vet hvem som er tiervenner 7. Jeg kan hoderegne med tall opp til Jeg kan bruke tallinjen til addisjon og subtraksjon opp til Jeg kan tegne tallinjen opp til Jeg kan skrive tallene opp til 20. Idébanken Cyberbook (skolenett) Telle konkrete dagligdagse ting og utforske spørsmål med ulike hjelpemidler som tegninger, tellestreker, fingrer, klosser eller andre tellebrikker. Lære 10`er venner. Muntlige regnefortellinger. Regler. Telle opp og ned ved bruk av tallinje. Tavle, bok, målbånd eller lignende. 3. Anslå antall. Foreta opptelling, sammenligne tall og uttrykke tallstørrelser på varierte måter 4. Utvikle og bruke varierte regnestrategier for addisjon og subtraksjon av tosifrede tall 1. Jeg kan anslå mengder opp til 10. Arbeide med konkreter inne og ute. 2. Jeg kan kjenne igjen tallbilder og skrive dem riktig fra Spill (yatzy) Oppgaveark. 1. Jeg kan addisjon og subtraksjon i tallområdet Diskusjon og samtale om en problemløsning.

4 automatisert. 2. Jeg kan lage regnefortellinger muntlig. 3. Jeg kan gjøre rede for hvordan jeg har kommet fram til løsningen på ulike oppgaver muntlig. Bruke kuleramme og div tellebrikker. 5. Doble og halvere 1. Jeg kan doble og halvere i tallområdene opp til 20. Bruke for eksempel regneperler, klosser, penger. 6. Gjenkjenne, samtale om og videreføre strukturer i enkle tallmønstre 1. Jeg kan kjenne igjen symbolene: + - =. 1. Gjenkjenne og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurer knyttet til hjørner, kanter og flater, og sortere og navngi figurene etter disse trekkene 2. Gjennkjenne og bruke speilsymmetri i praktiske situasjoner 3. Lage og utforske enkle geometriske mønstre og beskrive dem muntlig 1. Sammenligne størrelser tilknyttet lengde og areal ved hensiktsmessige måleenheter 2. Jeg kan si partallene opp til Jeg kan si hvilket tall som kommer før og etter et ensifret tall nabotall. Geometri 1. Jeg kan kjenne igjen, tegne og navngi sirkel, kvadrat, rektangel og trekant og påvise disse i sine omgivelser. 2. Jeg kan kjenne igjen terninger og kuler. 1. Jeg kan kopiere en enkel figur på ruteark. 2. Jeg kan tegne på speillinja. 1. Jeg kan kopiere enkle mønstre. 2. Jeg kan beskrive hvordan mønsteret er. Måling 1. Jeg kan sammenligne lengder på uformelle måter, som ved å legge de inntil hverandre. Bruke kroppen, klær og sko. Arbeide med tallrekker muntlig og skriftlig. Diskusjon og samtale om en problemløsning. Bruke kuleramme og div tellebrikker. Sommerfugl, snøkrystaller. Speiling av figurer ved hjelp av rutenett. Lego. Gjøre ferdig et påbegynt mønster. Kopiere mønster. Forklare noe en annen skal gjøre. Måle lengder med ulike redskaper ute og inne. 2. Angi dager, måneder og enkle klokkeslett 1. Jeg kan ukedagene i rekkefølge. Bruke kalender i klasserom.

5 3. Gjenkjenne de norske myntene og bruke dem i kjøp og salg 1. Samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagram 2. Jeg kan noen enkle klokkeslett, som hele timer Lage klokke i papp. Klokkeslett knyttet til rutiner i hverdagen. Dikt og regler. 1. Jeg kjenner de norske myntene. Leike butikk. Regne med leikepenger. Statistikk 1. Jeg kan samle og sortere enkle data etter farge og størrelse. 2. Jeg kan telle opp antallet i hver kategori, for eksempel med tellestreker eller med tallsymboler. Samle for eksempel steiner, kvister, blomster skjell og sortere disse. Sortere dagligdagse ting for eksempel farge på klær og bursdager og lage tabeller og søylediagram.

6 Kompetansemål 2. TRINN Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1. Telle til 100, dele opp og bygge opp til 10, sette sammen og dele opp tiergrupper 2. Bruke tallinjen til beregninger og til å angi tallstørrelser 3. Anslå antall. Foreta opptelling, sammenligne tall og uttrykke tallstørrelser på varierte måter 4. Utvikle og bruke varierte regnestrategier for addisjon og subtraksjon av tosifrede tall Vurderingskriterier Kjennetegn på måloppnåelse: Tall 1. Jeg kan rekketelle, ordne, skrive og lese tall til Jeg kan telle med 2, 5 og 10 til Jeg kan ener, tier og hundreplass. 4. Jeg kan ordenstallene opp til Jeg mestrer hoderegning i tallområde Jeg kan bruke tallinjen til addisjon og subtraksjon opp til Jeg kan tegne tallinje opp til 100 og angi tallstørrelser. 1. Jeg kan anslå mengde ut fra konkreter opp til 100 og telle dem. 1. Jeg mestrer addisjon og subtraksjon i tallområde 0 20 (bør være automatisert) 2. Jeg kan sette opp addisjon og subtraksjonsstykker med tosifrede tall. 3. Jeg kan lage regnefortellinger muntlig og skriftlig. 4. Jeg kan forklare hvordan jeg har kommet fram til løsningen på ulike oppgaver muntlig. 5. Jeg kan sette sammen og dele opp tiergrupper. 6. Jeg kan dele opp et tosifret tall i tiere. 1. Jeg kan sette sammen tiere og enere til et tosifret tall. Idébanken Telle konkrete dagligdagse ting og utforske spørsmål med ulike hjelpemidler som tegninger, tellestreker, fingrer, klosser eller andre tellebrikker. Arbeide med 10`er venner. Muntlige regnefortellinger. Regler. Bruke penger. Bruke tierstaver, klosser, brikker, penger,m.m. Tavle. Perlesnor. Spill og oppgaveark. Muntlige regnefortellinger. Bruke tallinje. Leike med penger. Pedagogiske spill.

7 5. Doble og halvere 1. Jeg kan doble og halvere i tallområde opp til 20, og vite hvordan dette henger sammen med symmetri 6. Gjenkjenne, samtale om og videreføre strukturer i enkle tallmønstre 1. Gjenkjenne og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurer knyttet til hjørner, kanter og flater, og sortere og navngi figurene etter disse trekkene 2. Gjennkjenne og bruke speilsymmetri i praktiske situasjoner 3. Lage og utforske enkle geometriske mønstre og beskrive dem muntlig 1. Jeg kan samtale om og videreføre strukturer i enkle tallmønstre. 2. Jeg vet hva partall og oddetall er. 3. Jeg vet hva som kjennetegner partall og oddetall, og vet hvilken sammenheng disse tallene har med dobling og halvering. Geometri 1. Jeg kan gjenkjenne og beskrive trekk ved enkle to-og tredimensjonale figurer knyttet til hjørner, kanter og flater og sortere figurer etter disse trekkene. 2. Jeg skal kjenne disse tredimensjonale figurene: -sylinder -kule -prisme -pyramide 3. Jeg skal kjenne disse todimensjonale figurene: -sirkel -trekanter -firkanter /-femkanter -sekskanter Leike med ulike materialer som regneperler, klosser, brikker, penger, elever m.m. Lage oppgaver til hverandre. Bruke kroppen, klær og sko. Arbeide med tallrekker muntlig og skriftlig. Sanger med bevegelse,for eksempel Min hatt. Finne former inne og ute. Spill. Pedagogiske spill data. Leke, tegne og bygge inne og ute. Logiske brikker. Sortere former. Lage bilder på data for eksempel pyramider. Fryse ulike former i is og bygge ute. 1. Jeg kan bruke speilsymmetri i praktiske situasjoner. Sommerfugl, snøkrystaller. Speiling av figurer ved hjelp av rutenett. 1. Jeg kan lage enkle mønster. 2. Jeg kan sette sammen geometriske figurer og beskrive dem. Lego. Gjøre ferdig et påbegynt mønster. Kopiere mønster. Forklare noe en annen skal gjøre

8 1. Sammenligne størrelser tilknyttet lengde og areal ved hensiktsmessige måleenheter Måling 1. Jeg kan måle lengde i meter og centimeter. 2. Jeg kan måle areal på en enkel måte. 2. Angi dager, måneder og enkle klokkeslett 1. Jeg kan hele og halve timer på ei analog klokke. 2. Jeg kan avlese dato på en kalender. 3. Jeg kan ukedagene og deres rekkefølge. 4. Jeg kan navnet på månedene og rekkefølgen på dem, og vet hvilken årstid de inngår i. 3. Gjenkjenne de norske myntene og bruke dem i kjøp og salg 1. Samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagram 1. Jeg kjenner igjen de norske myntene. 2. Jeg kan bruke myntene i kjøp og salg. Statistikk 1. Jeg kan samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagrammer. Lage metersnor og 10cm kloss. Måle og sammenligne areal ved å telle ruter. Bruke kalender i klasserom. Lage klokke i papp. Klokkeslett knyttet til rutiner i hverdagen. Dikt, regler og sanger. Leike butikk. Samle for eksempel steiner, kvister, blomster skjell og sortere disse. Sortere dagligdagse ting for eksempel farge på klær, felte tenner og bursdager og lage tabeller og søylediagram.

9 Kompetansemål 3. TRINN Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1. Beskrive plassverdisystemet for de hele tallene, bruke positive og negative hele tall, enkle brøker og desimaltall i praktiske sammenhenger, og uttrykke tallstørrelser på varierte måter. 2. Anslå og bestemme antall ved hoderegning, bruk av tellemateriell og skriftlige notater, gjennomføre overslagsregning med enkle tall og vurdere svar. Vurderingskriterier Kjennetegn på måloppnåelse: Tall 1. Jeg kan beskrive plassverdisystemet for de hele tallene. 2. Jeg kan bruke positive og negative hele tall. 3. Jeg kan enkle brøker og desimaltall i praktiske sammenhenger. 4. Jeg kan uttrykke tallstørrelser på varierte måter. 1. Jeg kan gjøre overslag over og finne tall ved hjelp av hoderegning og skriftlige notater. 2. Jeg kan gjennomføre overslagsregning med enkle tall og vurdere svar. Idébanken Lese, skrive og ordne tall opp til Telle store mengder ved å dele inn i tiere og hundre. Telle forover og bakover med 1,2, 5,10, 50 og 100. Telle til 100 forlengs og baklengs. Hoderegning i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon i tallområde Enkel brøk som del av helhet med utgangspunkt i praktiske sammenhenger. Stambrøker (1/2, 1/3, ¼, 1/5) Slå sammen enere, tiere og hundrere ti et tall. Bruk av spill, penger(butikk), tierstaver m.m. Dele frukt og mat. Finne nærmeste hele tier og hundre. Veksle mellom ener og tier, og mellom tier og hundre. Bruke tallforståelse og gruppering i tiere og hundrere for å utvikle egne regnemetoder. Muntlig hjernetrim hver morgen i

10 3. Utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret. 4. Bruke den lille multiplikasjonstabellen, gjennomføre multiplikasjon og divisjon til ulike praktiske situasjoner. 5. Velge regneart og grunngi valget, bruke tabellkunnskaper om regneartene og utnytte enkle sammenhenger mellom regneartene 6. Eksperimentere med, gjenkjenne, beskrive og videreføre strukturer i enkle tallmønstre. 1. Gjenkjenne og beskrive trekk ved sirkler, mangekanter, kuler, sylindere og enkle polyedre. 1. Jeg kan utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret. 1. Jeg kan se sammenheng mellom multiplikasjon og divisjon. 2. Jeg kan den lille multiplikasjonstabellen 3. Jeg kan gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjoner. 1. tallområde Arbeide med ulike metoder i addisjon og subtraksjon av flersifrede tall. Finne nærmeste hele tier og hundre. Multiplikasjonstabellen 1-5 (Automatisk) Løse praktiske oppgaver innen de fire regnearter. 1. Jeg kan kjenne igjen enkle tallmønstre. Fortsette tallmønstre, putte inn manglende tall, forklare mønster muntlig. Partall og oddetall. Geometri 1. Jeg kan gjenkjenne og beskrive trekk ved to og tredimensjonale figurer knyttet til hjørner, kanter, flater og sortere figurer etter disse trekkene. 2. Jeg kan gjenkjenne og navngi kjegle og kube. 3. Jeg kan kjenne igjen rette, spisse og stumpe vinkler, blant annet i trekanter. Arbeide med todimensjonale figurer: rektangel, kvadrat og parallellogram. Arbeide med tredimensjonale figurer: terning, prisme og pyramide. Logiske brikker. Bygge og forme i ute/inne miljø. 2. Tegne og bygge geometriske figurer og modeller i praktiske sammenhenger, herunder teknologi og design. 1. Jeg kan bygge tredimensjonale geometriske figurer. 2. Jeg skal bli kjent med tegninger av tredimensjonale geometriske figurer. Bruke ulike materialer som for eksempel leire, klosser, papir, fyrstikker, lego m.m- Bruke dette i bygging etter en arbeidstegning.

11 3. Gjenkjenne og bruke speilsymmetri og parallellforskyvning i konkrete situasjoner. 4. Lage og utforske geometriske mønstre og beskrive dem muntlig. 5. Plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem både uten og ved hjelp av digitale verktøy. 1. Gjøre overslag og måle lengde, areal, og volum, masse, temperatur, tid og vinkler. 2. Bruke ikke- standardiserte måleenheter og forklare hensikten med standardisering av måleenheter og foreta omgjøring mellom vanlige måleenheter. 3. Sammenligne størrelser ved hjelp av passende måleredskaper og enkel beregning med og uten digitale hjelpemidler. 4. Løse praktiske oppgaver knyttet til kjøp og salg. 1. Jeg kan gjenkjenne og bruke speilsymmetri i konkrete situasjoner. 1. Jeg kan lage og utforske geometriske mønstre og beskrive dem muntlig. 1. Jeg kan plassere i rutenett og å beskrive bevegelse i rutenett, både i forhold til referanser langs kanten på rutenettet (absolutt plassering eks C4) og i forhold til andre steder i rutenettet ( relativ plassering eks Flytt to ruter opp og fire til siden ) Måling 1. Jeg kan anslå og sammenligne lengde, vekt, areal og volum. 2. Jeg kan lese og skrive klokkeslett, analogt og digitalt, og lære de muntlige betegnelsene av klokkeslett. 3. Jeg kan uttrykke klokkeslett med hel, halv og kvart på/over. 1. Jeg kan bruke ikke-standardiserte måleenheter og forklare hensikten med standardisering av måleenheter. 2. Jeg kan foreta omgjøring mellom vanlige måleenheter. 1. Jeg kan sammenligne størrelser ved hjelp av passende måleredskaper og enkel beregning med og uten digitale hjelpemidler. 1. Jeg kan kjenne igjen de norske myntene og bruke dem i kjøp og salg. Speile en enkel figur om en linje og lage symmetriske bilder, samt å finne symmetriske linjer. Sammenligne ulike mønstre. Praktisk og muntlig beskrivelse av mønstre. Lage mønstre av geometriske figurer. Kart med rutenett på både papir og data. Lage hus på blokk med rutenett. Spill med rutenett. Lage hemmelig melding i rutenett. Bruke metersnor i praktiske målinger inne og ute. Bruke liter og dl mål. Bruke klokka aktivt i hverdagen. Bruke målebånd og linjal. Praktisk bruk av måleenheter som cm-m, l-dl, g-kg og omgjøring av disse. Praktisk bruk av måleenheter som cm-m, l-dl, g-kg og omgjøring av disse. Leike butikk. Lage handleliste ut fra en gitt sum.

12 1. Samle, sortere, notere og illustrere data med tellestreker, tabeller og søylediagrammer og kommentere illustrasjonene. Statistikk 1. Jeg skal lære å samle og sortere enkle data i passende kategorier og telle opp antallet i hver kategori. 2. Jeg skal lære å sette data opp i søylediagrammer. 3. Jeg skal lære å lese av enklessøylediagrammer. Uteskole og samle ulike ting i nærmiljøet og sortere. Kompetansemål 4. TRINN Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1. Beskrive plassverdisystemet for de hele tallene, bruke positive og negative hele tall, enkle brøker og desimaltall i praktiske sammenhenger, og uttrykke tallstørrelser på varierte måter. 2. Anslå og bestemme antall ved hoderegning, bruk av tellemateriell og skriftlige notater, gjennomføre overslagsregning med enkle tall og vurdere svar. Vurderingskriterier Kjennetegn på måloppnåelse: Tall 1. Jeg kan plassen for ener- og tier- og hundrer. 2. Jeg kan gjennom arbeid med temperaturskala behandle negative tall. 3. Jeg kan bruke enkle brøker som en halv og en kvart 1. Jeg kan vurdere ulike muligheter og løsninger i lek, spill og praktiske oppgaver. 2. Jeg kan bruke enkel overslagsregning Idébanken Lese av termometer. Bruke tallinjen med positive og negative tall. Sortere ekte brøk etter størrelse ved bruk av figurer eller konkrete hjelpemidler. Gjenkjenne ekte brøker som del av en hel, å lese og skrive slike brøker med symboler. Begrepene teller og nevner. Koble enkle brøker til desimaltall Finne nærmeste hele tier, hundre og tusen. Veksle mellom ener og tier, og mellom tier og hundre, og mellom hundre og tusen. Bruke tallforståelse og gruppering i tiere, hundrere og tusen for å

13 utvikle egne regnemetoder. Muntlig hjernetrim hver morgen i tallområde Utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret. 4. Bruke den lille multiplikasjonstabellen, gjennomføre multiplikasjon og divisjon til ulike praktiske situasjoner. 5. Velge regneart og grunngi valget, bruke tabellkunnskaper om regneartene og utnytte enkle sammenhenger mellom regneartene 6. Eksperimentere med, gjenkjenne, beskrive og videreføre strukturer i enkle tallmønstre. 1. Gjenkjenne og beskrive trekk ved sirkler, mangekanter, kuler, sylindere og enkle polyedre. 1. Jeg kan fylle opp tiere i arbeid med hoderegning. Arbeide med ulike metoder i addisjon og subtraksjon av flersifrede tall opp til Finne nærmeste hele tier, hundre og tusen. Utføre overslagsregning med de fire regneartene ved å runde av til nærmeste tier og hundre. 1. Jeg kan den lille multiplikasjons tabellen. Multiplikasjonstabellen 1-10 (automatisk) Gjenkjenne og bruke symbolene * 1. Jeg kan sammenhengen mellom addisjon og multiplikasjon. 2. Jeg kan bruke riktig regneart i ulike kontekster. 3. Jeg kan bruke divisjon i konkrete sammenhenger 1. Jeg kan eksperimentere med, gjenkjenne, beskrive og videreføre strukturer i enkle tallmønstre. Geometri 1. Jeg vet hva kanter, hjørner, sider og flater er i ulike geometriske figurer. 2. Jeg kan gjøre overslag og måle lengde og areal, først med og : Forklare hvordan man har kommet fram til løsning på ulike oppgaver Velge og begrunne valg av regneart og metode/redskap, og vurdere svar. Forklare at faktorens rekkefølge ikke er avgjørende for svaret. Kjøp og salg, dele. Fortsette tallmønster, og muntlig og skriftlig si hvilket tall som kommer før og etter. Partall og oddetall. Jobbe med to- og tredimensjonale figurer i utemiljøet.

14 2. Tegne og bygge geometriske figurer og modeller i praktiske sammenhenger, herunder teknologi og design. 3. Gjenkjenne og bruke speilsymmetri og parallellforskyvning i konkrete situasjoner. 4. Lage og utforske geometriske mønstre og beskrive dem muntlig. 5. Plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem både uten og ved hjelp av digitale verktøy. 1. Gjøre overslag og måle lengde, areal, og volum, masse, temperatur, tid og vinkler. 2. Bruke ikke- standardiserte måleenheter og forklare hensikten med standardisering av måleenheter og foreta omgjøring mellom vanlige måleenheter. ulike måleenheter, og senere med standardiserte måleenheter. 1. Jeg kan tegne enkle geometriske figurer og beskrive dem. 2. Jeg kan konstruere to- og tredimensjonale figurer. 1. Jeg kan speile en enkel figur om en linje. 2. Jeg vet at en sirkel er 360 grader. Lage hus/slott med de ulike formene. Plassere symmetrilinje på symmetriske figurer og mønstre, tegne speilbilde og forskyve enkle figurer. 1. Jeg kan lage egne geometriske mønstre og beskrive dem. Sammenligne og forklare likheter/ulikheter ved egne og andres mønstre. 1. Jeg kan enkel kartorientering. Bruke data i arbeid med koordinatsystem. Spill. Finne en enkel kartreferanse på et kart. Måling 1. Jeg kan bruke måleenhetene for lengde, vekt og volum. 2. Jeg kan finne areal og omkrets. 3. Jeg kan bruke vekt til å måle masse i kilogram og gram og lese av skalaen korrekt 4. Jeg kan gjenkjenne og beskrive viktige vinkelmål, 360, 180 og 90 grader. 5. Jeg kan avlese tid på digital og analog klokke med minutts presisjon. 6. Jeg kan enkel regning med tid. 7. Jeg kan skrive dato og vite hvilket nummer hver måned har. 1. Jeg kan bruke ikke standardiserte måleenheter og forklare hensikten med standardisering av måleenheter og foreta omgjøring mellom vanlige måleenheter. Praktiske aktiviteter: - vekt - passer - gradskive - klokke (analog/digital) Lese en årskalender. Måle ulike enheter som lengde, masse og volum, og regne om disse enheten.

15 3. Sammenligne størrelser ved hjelp av passende måleredskaper og enkel beregning med og uten digitale hjelpemidler. 4. Løse praktiske oppgaver knyttet til kjøp og salg. 1. Samle, sortere, notere og illustrere data med tellestreker, tabeller og søylediagrammer og kommentere illustrasjonene. 1. Jeg kan sammenligne størrelser ved hjelp av passende måleredskaper og enkel beregning med og uten digitale hjelpemidler. Arbeide med å finne riktig måleredskap(også digitale) til riktig måleenhet. 1. Jeg kan løse praktiske oppgaver knyttet til kjøp og salg. Arrangere for eksempel kaffe med loddsalg, slik at de får praktisk erfaring i kjøp og salg Statistikk 1. Jeg kan samle inn og systematisere data, og lage en enkel tabell og kommentere illustrasjonene. 2. Jeg kan lage og lese av et søylediagram.. 3. Jeg kan se sammenhengen mellom aksene i et søylediagram. I uteskole notere værtyper, temperatur o.s.v over en periode og overføre dette til en tabell eller et søylediagram.