Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi:"

Transkript

1 Til: Kopi: Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Notat Innspill til ny oppdatering av reduserte helsekostnader for gående og syklende, samt konsistensvurderinger av verdsetting av liv og helse anvendt i ulike sammenhenger i Statens vegvesens Håndbok 140 Sammendrag NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser peker på det uheldige at verdsetting av liv og helse inngår med ulike økonomiske verdier i ulike sektorer. Dette notatet kommer med innspill til hvordan en kan fastsette verdsettinger av helseenheter som er konsistente med en sektorovergripende felles økonomisk enhetsverdi av et statistisk liv. Dersom slike implementeres i Statens vegvesens samfunnsøkonomiske analyser av vegtiltak vil en kunne oppnå både intern og ekstern konsistens og dermed bidra til en harmonisering av samfunnsøkonomiske analyser i ulike sektorer. Konsistensvurderingene tar utgangspunkt i en fastsatt verdi av et statistisk liv (f.eks. 30 mill kr foreslått i NOU 2012:16). Deretter vurderes hvilken økonomisk verdi et leveår, et kvalitetsjustert leveår (QALY) og andre helseenheter som f.eks. «lettere skade» kan ha for at disse, ut fra sitt helsemessige innhold, skal kunne sies å være konsistente med verdien av et statistisk liv. Konsistensvurderinger kan alternativt gjøres ut fra relative økonomiske verdier på helseenheter fra betalingsvillighetsstudier. Både vekting av helsemessig innhold (livskvalitetsvurderinger) i QALY-metodikk og relative økonomiske verdier fra betalingsvillighetsstudier er beheftet med metodisk og empirisk usikkerhet. En kommer derfor trolig ikke utenom en pragmatisk tilnærming og rimelighetsvurderinger når en form for kalibrering med utgangspunkt i at verdien av en bestemt helseenhet (her: statistisk liv) benyttes som «anker».

2 1. Innledning Vegdirektoratet (VD) skal oppdatere sin Håndbok 140 tidlig i 2014 (en enkel revisjon). I den forbindelse ønskes innspill fra Helsedirektoratet om hvordan økonomisk verdsetting av positive helseeffekter relatert til fysisk aktivitet, som Helsedirektoratet kom med i notat datert (Helsedirektoratet 2010c), kan oppdateres. I tillegg planlegger VD å gjøre en større revisjon av Håndbok 140 i årene frem mot I den forbindelse ønskes innspill til hvordan verdsetting av liv og helse kan gjøres på en mer konsistent måte i alle anvendelser der dette inngår i Statens vegvesens nytte-kostnadsanalyser. Helt konkret vises det her til notat fra Helsedirektoratet datert (Helsedirektoratet 2010b) som viser at det er inkonsistens mellom verdsetting av en lettere skade og verdsetting av kvalitetsjusterte leveår (QALYs). Denne typen inkonsistens er også nevnt i NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser side 151. I Helsedirektoratet (2010c) ble det pekt på at det er usikkerhet i en rekke av forutsetningene som en beregning av samfunnsøkonomisk helsegevinst per syklet eller gått kilometer baseres på. Alle disse forutsetningene blir ikke revurdert nå. I dette nye notatet ser vi kun på hvordan anbefalingene i grunnlagsdokumentene NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser og Hdir-rapport IS-1985 Økonomisk evaluering av helsetiltak en veileder legger nye føringer for økonomisk verdsetting av helseeffekter. Det er altså den økonomiske verdien av et statistisk kvalitetsjustert leveår (QALY) på kr som her tas opp til vurdering. I dette innspillet fra Helsedirektoratet er det skissert to alternativer som i praksis angir mulighetsområdet for en økonomisk verdsetting av et kvalitetsjustert leveår for anvendelse i sektorovergripende samfunnsøkonomiske analyser. 1 Det ene alternativet baserer seg på en oppdatering av en verdi på kr per QALY som ble ansett å være konsistent med en verdsetting av et statistisk liv på i størrelsesorden 15 mill kr (Helsedirektoratet 2007). Dette er tilnærmingen som brukt i Hdir-rapport IS-1985 når den økonomiske verdien av en QALY der er anslått til kr. Det andre alternativet tar utgangspunkt i en verdi på 30 mill kr per statistisk liv (fra NOU 2012:16) og beregner en verdi per QALY som en konsistent med denne. Vegdirektoratet har allerede implementert 30 mill kr per statistisk liv i ulykkesanalyser i siste Nasjonal transportplan (NTP) og ønsker derfor også å ha med dette alternativet fordi det kan gi innspill til konsistensvurderinger av ulike verdsettinger av liv og helse som anvendes i vegsektorens samfunnsøkonomiske analyser. 1 Det ble både i NOU 2012:16 og i Helsedirektoratet (2012) gjort et skille mellom anvendelse av en verdsetting av et kvalitetsjustert leveår i sektorovergripende folkehelsetiltak og i behandlingstiltak i helsesektoren. I NOU 2012:16, s.157 påpekes det imidlertid at det er uheldig med ulik verdsetting av liv og helse i samfunnsøkonomiske analyser i ulike sektorer. Hvor lenge slike ulikheter i praksis skal fortsette gjenstår derfor å se. 2

3 2. Gjeldende verdsettinger og verdsetting basert på nye føringer 2.1 Konsistens i verdsetting og presise analyser Gjeldende verdsettinger I Helsedirektoratets rapport «Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser» fra 2007 ble det foreslått å bruke leveår med full helse eller såkalte kvalitetsjusterte leveår (QALY, Quality Adjusted Life Years) som helseenhet og at en QALY verdsettes til kr i samfunnsøkonomiske analyser. Manglende konsistens i hvordan helseeffekter inngikk i samfunnsøkonomiske analyser og en målsetting om mer presise analyser var bakgrunnen for forslaget. En verdsetting av en QALY til kr ble vurdert til å være konsistent med Finansdepartementets «Veileder i samfunnsøkonomiske analyser» fra 2005 som hadde verdsatt et statistisk liv til 15 mill kr og et statistisk leveår (uten kvalitetsjustering) til kr kr per QALY ble også vurdert til å være rimelig konsistente med verdsettingen av et statistisk liv på 18,3 mill kr som ble anvendt i Statens vegvesen nytte-kostnadsanalyser. Disse konsistensvurderingene var basert på Finansdepartementets anbefalinger om diskonteringsrente på 4 % i Rundskriv R 109/2005. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) anbefaler i sin «Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser» fra 2010 som en hovedregel at anslagene på verdien av et statistisk liv og et statistisk leveår på hhv. 15 mill kroner og kroner brukes til å verdsette endring i risiko for tap av liv og helse innenfor alle sektorer. DFØ åpner også for å bruke QALY-metodikken for å kvalitetsjustere leveårene. Helsedirektoratet har holdt fast ved anbefalingen om kr for anvendelse i sektorovergripende folkehelsetiltak i sin veileder fra 2012 «Økonomisk evaluering av helsetiltak en veileder». Der anbefales det også at de økonomiske verdsettingene oppjusteres med realinntektsutviklingen. Inntil Finansdepartementet/DFØ kommer med nytt rundskriv og ny veileder, kan dette anses som gjeldende verdsettinger. 2.2 Fremtidige verdsettinger Er det bare statistiske liv som er etisk akseptabelt å verdsette? Som det fremgår over har det vært anvendt ulike enheter for måling av helseeffekter og til dels ulik økonomisk verdsetting av disse i ulike sektorer. Dette problemet med manglende konsistens og spørsmålet om sektorovergripende standarder var da også et tema for utvalget som i 2012 leverte sin utredning om samfunnsøkonomiske analyser (NOU 2012:16). Utvalget konkluderte imidlertid med at den eneste helseenheten det ville komme med anbefaling om en sektorovergripende økonomisk verdsetting på var statistiske liv. Og statistiske liv ble foreslått verdsatt til 30 mill kr. Verken statistiske leveår eller kvalitetsjusterte leveår (QALYs), som begge har vært gitt en anbefalt verdi i tidligere veiledere og som har vært anvendt i samfunnsøkonomiske analyser, ble gitt en økonomisk verdsetting i NOU 2012:16. 3

4 Begrunnelsen som ble brukt for ikke å anbefale sektorovergripende verdsetting av disse var «ikke tilstrekkelig faglig grunnlag for å anslå betalingsvilligheten for disse». Dette betyr imidlertid ikke at utvalget anbefaler at det i fremtiden kun skal gjøres samfunnsøkonomiske analyser med statistiske liv som helseenhet fordi både statistiske leveår og statistiske kvalitetsjusterte leveår anbefales brukt som helseenhet i kostnadseffektivitetsanalyser. I sektorer der nytte-kostnadsanalyser er den vanlige analysemetoden å bruke (f.eks. transport), kan det anses som problematisk enten å måtte velge en mindre nøyaktig helseenhet i sine nytte-kostnadsanalyser eller å måtte gå over til å bruke kostnadseffektivitetsanalyser. Og i sektorer der en anvender QALYs og kostnadseffektivitetsanalyser (f.eks. helse), kan det anses som problematisk å ikke vite hva som anses som «samfunnets betalingsvillighet» for et vunnet leveår eller for et kvalitetsjustert leveår ved ulike typer intervensjoner. Dette til tross for at effektiv ressursbruk og kostnadseffektivitet fra politisk hold er ansett som ett, blant flere, viktige prioriteringshensyn. Anbefalingene fra utvalget gir altså lite hjelp mht. praktiske anvendelser. Her må det påpekes at vurderingene i dette avsnittet ikke er argumenter i retning av bruk av en terskelverdi for når et helsetiltak er «kostnadseffektivt» og dermed underforstått at det ut fra en slik tommelfingerregel skal iverksettes. Helsedirektoratet har gjentatte ganger advart mot en praksis i retning av denne typen beslutningsautomatikk som i realiteten bare forholder seg til ett prioriteringshensyn (jf. f.eks. Helsedirektoratet 2012). 2.3 Verdsetting av leveår og kvalitetsjusterte leveår - en pragmatisk tilnærming I 2013 ble det av Helse- og omsorgsdepartementet oppnevnt et utvalg som skal se på prioriteringer i helsesektoren. I utvalgets mandat inngår også vurderinger omkring bruk av QALY og økonomisk verdsetting av denne helseenheten. Prinsipper for samfunnsmessige avveininger på tvers av sektorer (jf. NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser) vil være en del av grunnlaget for utvalgets arbeid med prioriteringer i helsevesenet. Utvalget skal levere sin innstilling i løpet av 2014, så hvilke anbefalinger som vil komme herfra gjenstår å se. Hvilke anbefalinger som vil komme fra Finansdepartementet/DFØ mht. sektorovergripende økonomiske verdsettinger av liv og helse gjenstår også å se. I NOU 2012:16 ble det imidlertid gitt åpning for at en i praksis må ha en pragmatisk tilnærming til dette (sitat fra side 157): Utvalget ser imidlertid at verdsetting av liv og helse, både i form av VSL, VOLY og verdsetting av QALY, i praksis inngår i samfunnsøkonomiske analyser på ulik måte i ulike sektorer. Dette er i utgangspunktet uheldig. Dersom en til tross for de praktiske og prinsipielle vanskene med å fastslå betalingsvillighet for statistiske leveår og QALY likevel ønsker å bruke økonomiske verdier for disse, og ønsker at verdiene skal være noenlunde konsistente med anslaget en benytter for VSL, kommer en i praksis kanskje ikke utenom en form for kalibrering der VOLY og verdien av en QALY utledes på grunnlag av VSL (jf. boks 10.1), til tross for at en slik kalibrering hviler på en del kritiske antagelser. I sitatet over betyr VSL «verdien av et statistisk liv», VOLY betyr «verdien av et statistisk leveår» og med kalibrering menes den type konsistensberegning som er 4

5 gjort for å verdsette statistiske liv og leveår i Helsedirektoratet (2007), jf. over. I praksis betyr dette at en verdsetting av en QALY på kr som ble ansett å være konsistent med en verdsetting av et statistisk liv til 15 mill kr, tilsi at en verdsetting av et statistisk liv til 30 mill kr vil være konsistent med en verdsetting av en QALY til i størrelsesorden 1 mill kr. 2 Nå kan en selvsagt legge inn ulike antall tapte leveår i et tapt statistisk liv (avhengig av kontekst og aktuelle aldersgrupper), ulike diskonteringsrenter, ulik oppjustering av verdiene over tid, eksplisitte vurderinger av leveårenes livskvalitet etc. i slike beregninger. Kontekst og aldersgrupper er f.eks. konkretisert i NOU 2012:16 sin anbefaling av en verdi på 60 mill kr for statistiske barneliv (tilfeller der mange leveår går tapt), samt at 30 mill kr fra NOU 2012:16 også inkluderer produksjonsendringer. Men den enkle vurderingen av størrelsesorden over viser omtrent hvilket resultat en kan forvente av en slik omregning fra verdi på statistiske liv til verdi på statistiske leveår og QALY. En litt mer nøyaktig konsistensberegning mellom anbefalt verdi av et statistisk liv fra NOU 2012:16 på 30 mill kr tilsier at et statistisk kvalitetsjustert leveår (QALY) til anvendelse i sektorovergripende samfunnsøkonomiske analyser kan anslås til 1,120 mill kr uten produksjonsendringer og 1,292 mill kr med produksjonsvirkninger. 3 I disse beregningene er det brukt en kalkulasjonsrente på 4 prosent (som er iht. NOU 2012:16), en årlig realprisjustering på 1,3 % for ventet økning i BNP per capita (som er iht. NOU 2012:16 og Perspektivmeldingen 2013) samt 37 tapte kvalitetsjusterte leveår per statistisk liv tapt i vegtrafikkulykker (jf. vurderingene i Helsedirektoratet 2007 og bakgrunnsmaterialet for dette). Beregningene over er gjennomført både med og uten produksjonsendringer fordi det har vært ulik praksis og ulike ønsker om presisjon mht. hvordan slike håndteres i analyser. Dessuten vil det kunne variere betydelig hvor mye produksjonstap og evt. medisinske kostnader utgjør for ulike skadegrader og diagnoser. Anslaget på 30 mill kr fra NOU 2012:16 er gjort ut fra en antagelse om at produksjonsbortfall ved dødsfall er inkludert. Hvor mye produksjonstapet antas å utgjøre angis imidlertid ikke i NOU 2012:16. Et pragmatisk anslag på produksjonstapet kan imidlertid være i størrelsesorden 4 mill kr. Dette er f.eks. i rimelig samsvar med TØI-rapport 1053/2010 (også omtalt i NOU 2012:16 side 150) der netto produksjonsbortfall samt medisinske, materielle og administrative kostnader per trafikkdødsfall er anslått til i 2 Mht. anvendelse av økonomisk verdsetting av QALY-gevinster i samfunnsøkonomiske analyser av tiltak må en være klar over at dette dreier seg om velferdsgevinster, Dette er ikke noe problem i nyttekostnadsanalyser av f.eks. vegtiltak som har helseeffekter og der en sammenligner med alternativ ressursbruk, men kan være et problem i helsesektoren der det synes å være en (mis)forståelse som sier at tiltak som har en kostnad per vunnet QALY som er mindre enn en gitt QALY-verdi skal gjennomføres. En slik beslutningsautomatikk, der en ikke vet hvilke av dagens tiltak som fortrenges, advares det mot i NOU 2012:16. En terskelverdi som skal ha enn viss mening må kobles mot kostnadseffektiviteten til det dårligste av dagens helsetiltak slik at nye helsetiltak kan komme som erstatning for de dårligste av dagens tiltak. Bare slik kan en være sikker på å oppnå velferdsgevinster innenfor et begrenset helsebudsjett. Helsetiltak som innføres med utgangspunkt i en terskelverdi koblet mot velferdsverdien av en QALY, og som fortrenger tiltak med lavere kostnad per QALY, vil ikke gi økt samlet velferd. 3 Slike nøyaktige anslag har imidlertid en tendens til å underkommunisere usikkerheten som ligger i anslaget, men kan synes vanskelig å unngå når denne typen kalibreringer og oppjusteringer skal gjøres. Og igjen må det advares mot ukritisk bruk av velferdsverdien av QALY, jf. fotnote 2. 5

6 størrelsesorden 4 mill. kr når den totale ulykkeskostnaden per dødsfall anslås til ca. 30 mill. kr. Anslagene i TØI-rapporten er riktignok i 2009-kr, men som anslag på størrelsesforhold gir det en pekepinn. 3. Oppdaterte verdier på helsegevinst av fysisk aktivitet ulike alternativ Frem til Finansdepartementet/Direktoratet for økonomistyring har kommet med nytt rundskriv og ny veileder, og prioriteringsutvalget oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet kommer med nye anbefalinger i 2014, er det trolig rimelig å anse 15 mill kr per statistisk liv (FIN 2005) og kr per QALY (Helsedirektoratet 2007) som anslag på økonomisk verdsetting av liv- og helseenheter som kan anvendes i samfunnsøkonomiske analyser. En oppjustering av denne verdien på en QALY gir da kr (Helsedirektoratet 2012). I en situasjon der Statens vegvesen allerede har implementert verdien på 30 mill kr per statistisk liv relatert til trafikkulykker i sin nytte-kostnadsanalysemetodikk, kan det imidlertid argumenteres for at verdsettingen av QALY relatert til vunne leveår som anvendes i samme metodikk, også bør oppdateres. Det er da vist i kapittel 2.3 over at en økonomisk verdi på en QALY som er konsistent med 30 mill kr per statistisk liv (eksklusiv produksjonstap) er 1,120 mill kr. (I forbindelse med en enkel oppdatering av verdsettingene i notatet fra 2010, som ble omtalt innledningsvis i kapittel 1, er det velferdseffektene relatert til alvorlig sykdom eksklusiv produksjonstap og helsevesenets kostnader som er relevant å vurdere.) Under er tabell 1 fra Helsedirektoratet (2010c) gjengitt. Anslaget der på velferdsgevinst relatert til helsegevinst av fysisk aktivitet på 20 kr/km for gående og 10 kr/km for syklende er basert på en rekke forutsetninger, men er på alle måter forsøkt holdt konservative. Med det menes at det er forsøkt å unngå en overvurdering av verdianslagene. Tabell 1 Forslag til oppdatering av velferdseffektene i Håndbok 140 figur 5.18 basert på en konservativ anvendelse av beregninger av vunne QALYs i rapport IS-1794 (Helsedirektoratet 2010a). Reduserte kostnader Kr/km (Håndbok 140, 2005-kr) Kr/km (Oppdatert, 2009-kr**) Kortvarig sykefravær for gående 2,90 3,2 Kortvarig sykefravær for syklende 1,50 1,7 Alvorlig sykdom for gående 5,20 (2,1 + 3,1) 22,3 (2,3 + 20) * Alvorlig sykdom for syklende 2,60 (1,1 + 1,5) 11,2 (1,2 + 10) * * De realøkonomiske kostnadene (helsevesenets kostnader og produksjonstap) bør også oppdateres til å inkludere alle sykdommer, men dette er ikke gjort i denne omgang. ** Samme sats (10,51%) for oppdatering fra 2005-kr til 2009-kr som i TØI-rapport 1053/2010. Det vises til Helsedirektoratet (2010c) for en nærmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for anslagene i tabell 1 over. Kun en av 6

7 forutsetningene er i det foreliggende notatet vurdert. Det er verdien av et kvalitetsjustert leveår. Dette kan altså oppdateres fra kr til kr eller 1,120 mill kr avhengig av hvilken verdi på et statistisk liv en ønsker at QALY-verdien skal være konsistent med. En oppjustering av de «runde anslagene» på den helsemessige velferdsgevinsten på hhv. 20 kr/km for gående og 10 kr/km for syklende som er konsistent med en verdi på et statistisk liv på 15 mill kr blir dermed hhv. 23,52 og 11,76 kr/km. Tilsvarende blir en oppjustering som er konsistent med en verdi på et statistisk liv på 30 mill kr hhv. 44,80 og 22,40 kr/km. Disse verdiene er satt inn i tabell 2 under. Tabell 2 med. Reduserte kostnader Oppdatering av tallene i tabell 1 i Helsedirektoratet (2010c) til 2012-kr*. Resultatet av oppdateringen er avhengig av hvilken økonomisk verdi på et statistisk liv en ønsker at verdien av en QALY skal være konsistent Kr/km (2012-kr) (konsistent med VSL på 15 mill kr) Kr/km (2012-kr) (konsistent med VSL på 30 mill kr) Kortvarig sykefravær for gående 3,31 3,31 Kortvarig sykefravær for syklende 1,71 1,71 Alvorlig sykdom for gående 25,92 (2, ,52) 47,20 (2, ,80) Alvorlig sykdom for syklende 13,02 (1, ,76) 23,66 (1, ,40) * Velferdseffektene relatert til alvorlig sykdom er oppdatert til 2012-kr basert på hhv. Helsedirektoratet (2012) og NOU 2012:16. De øvrige kostnadstallene er oppjustert med endring i konsumprisindeksen fra 2005 til 2012 som iht. SSB viser en prisstigning på 14,2 prosent. At det er stor usikkerhet i verdianslagene i tabell 2 er påpekt flere ganger. Helsedirektoratet anbefaler derfor at det gjøres en vurdering av grunnlaget for alle verdianslagene i tabell 2 i forbindelse med neste større revisjon av Håndbok Hvordan oppnå konsistente verdsettinger av liv og helse i Håndbok 140? Verdsetting av ulike skadegrader som eksempel Som et innspill til Vegdirektoratets planlagte revisjon av Håndbok 140 i årene frem mot 2017 vises det her hvordan verdsetting av liv og helse kan gjøres på en mer konsistent måte i alle anvendelser der dette inngår i Statens vegvesens nyttekostnadsanalyser. Verdsetting av ulike skadegrader ved trafikkulykker brukes som eksempel. Som nevnt i kapittel 2 over anses det som uheldig at liv og helse verdsettes på ulik måte i ulike sektorers samfunnsøkonomiske analyser. Og at en i praksis kanskje ikke kommer unna en form for kalibrering for å komme frem til konsistente verdsettinger (NOU 2012:16). Da med utgangspunkt i en verdi på et statistisk liv (i NOU 2012:16 foreslått satt til 30 mill kr) der dette fungerer som et anslag på en absolutt verdsetting (et «anker») som alle andre helseenheter kalibreres mot. Oppgaven blir dermed å anslå det relative forholdet mellom statistiske liv, leveår, kvalitetsjusterte leveår eller andre helseenheter som er aktuelle å anvende i samfunnsøkonomiske 7

8 analyser. Og i kapittel 2 ble det vist hvordan en kalibrering basert på gjennomsnittlig antall tapte leveår i et tapt statistisk liv i vegtrafikkulykker kan brukes til å anslå verdien av et statistisk (kvalitetsjustert) leveår. Da har man altså gjort en «pragmatisk rimelighetsvurdering» basert på innholdet (dvs. antall leveår) i helseenheten statistiske liv til å si noe hvilken verdi hvert av leveårene kan ha. På tilsvarende måte kan en gjøre rimelighetsvurderinger mellom innholdet i helseenheten et kvalitetsjustert leveår og en «lettere skade». Eksempel på en slik eksplisitt vurdering av det helsemessige innholdet vises først i kapittel 4.1 under. Deretter vises i kapittel 4.2 et eksempel på en konsistensvurdering basert på relative økonomiske verdier av ulike helseenheter. Dersom slike verdsettinger er fremkommet i samme verdsettingsstudie, dvs. at respondentene faktisk har foretatt en avveining mellom de aktuelle helseenhetene, og respondentene har forstått helseenhetenes innhold (jf. ovenfor nevnte innholdsvurdering), skal i prinsippet de relative økonomiske verdiene gjenspeile helseenhetenes innhold. Teoretisk vil en derfor kunne forvente at disse to ulike metodene for konsistensvurdering kan gi tilsvarende økonomiske verdsettinger. I praksis er verdsettingsstudier imidlertid avhengig av en rekke forhold som tilsier at usikkerheten i de økonomiske verdsettingene kan bli svært stor (jf. TØI-rapport 1053c/2010 side 87). 4.1 Vurdering av det helsemessige innholdet i ulike helseenheter: Hvor stort QALY-tap tilsvarer for eksempel en lettere skade? I (TØI-rapport 1053c/2010) er følgende forklaring brukt for å beskrive hvordan en «lettere skade» skal forstås av respondentene når en «lettere skade» skal verdsettes relativ til endringer i kostnader og andre goder som inngår i verdsettingsstudien: «Ingen sykehusinnleggelse, men mulig poliklinisk behandling. Sår og skrammer som kan gi ubehag. Mindre ubehag og ubesvær i noen dager. Helt bra igjen etter noen dager ikke noe varig ubesvær.» At en lettere skade er å anse som et forholdsvis lite og midlertidig velferdstap er dermed tilnærmingen når det i (Helsedirektoratet 2010b) påpekes at det er inkonsistens mellom den økonomiske verdsettingen av en lettere skade og verdsetting av kvalitetsjusterte leveår (QALYs). Basert på en vurdering av hvor stort helserelatert livskvalitetstap, målt i QALY, en lettere skade tilsvarer, f.eks. at en lettere skade tilsvarer «halvert helserelatert livskvalitet i en måned», vises det at dette utgjør 0,04 QALY. Dersom det er riktigere å si at en lettere skade tilsvarer 25 % redusert helserelatert livskvalitet i 14 dager, vil dette utgjøre bare 0,01 QALY. «Avhengig av hvilken økonomisk verdi en setter på en QALY, vil dette gi en økonomisk verdi på velferdstapet av en lettere skade som er konsistent med det «helsemessige innholdet» i helseenheten QALY. Dersom en anvender en økonomisk verdi på et kvalitetsjustert leveår på kr eller 1,120 mill kr, avhengig av hvilken verdi på et statistisk liv en ønsker at QALY-verdien skal være konsistent med (jf. kapittel 2), vil den økonomiske verdien av velferdstapet ved en lettere skade hhv. være mellom og kr, og mellom og kr. Uavhengig av økonomisk verdi på et statistisk liv og hvor mange QALY en lettere skade tilsvarer (gitt at vurderingene over anses som «rimelige»), er disse anslagene altså betydelig lavere enn anslaget på velferdstapet 8

9 på kr fra TØI-rapport 1053c/2010 som anvendes i Statens vegvesens nyttekostnadsanalyser i dag. 4.2 Konsistensvurdering basert på relative økonomiske verdier av ulike helseenheter: Hva blir da for eksempel verdien av en lettere skade? I TØI-rapport 1053c/2010 er det vist hvordan ulike valgoppgaver og ulike kontekster (f.eks. reiser med ulike transportmidler) gir ulike verdsettinger av statistiske liv, hard skade og lettere skade. I tabell 3 under er disse verdsettingene vist i kolonne (1), (2) og (3). I tillegg er det i tabell 3 vist hvilke relative forhold det er mellom de ulike økonomiske verdiene som er beregnet i samme valgsekvens. For forklaring av de ulike kontekstene i de ulike valgsekvensene, modellspesifikasjoner etc. henvises det til TØI-rapport 1053c/2010. En beregning av forholdet mellom verdien av en hard skade og et statistisk liv og verdien av en hard skade i tabell 3 tilsier altså at en hard skade gjennomsnittlig verdsettes til ca. 20 % av verdien av et statistisk liv. 4 Dette er samme størrelsesforholdet som rapporteres i TØI-rapport 1053c/2010 på side 103 som anslår at verdien på en statistisk hard skade utgjør ca. 20 % av verdien på et statistisk liv. I TØI-rapport 1053c/2010 er det også anslått at verdien på en lettere skade utgjør knapt 1,8 % av verdien av et statistisk liv. (Når verdien av et statistisk liv anslås til ca. 26 mill kr, blir dermed verdien av en lettere skade ca kr). 5 Dette forholdsanslaget på 1,8 % er imidlertid betydelig høyere enn det gjennomsnittlige forholdsanslaget i tabell 3 der en lettere skade anslås til 0,67 prosent av et statistisk liv. Anvender en forholdsanslaget i tabell 3 på 0,67 %, får en en økonomisk verdi på en lettere skade på ca kr. Det gjennomsnittlige anslaget på forholdet mellom verdien av en hard skade og verdien av en lettere skade utgjør iht. tabell 3 ca. 2,66 prosent, og med en verdi på en hard skade på ca. 5 mill kr tilsier dette en verdi på en lettere skade på ca kr. Forholdsanslagene fra de ulike valgsekvensene i tabell 3 gir en spennvidde på verdsettingen av en lettere skade fra ca kr til kr. Spennvidden i verdianslagene på et statistisk liv er likevel større. Disse går fra 1,3 mill kr til 310 mill kr. 4 Forholdet mellom verdien av en hard skade og et statistisk liv er så stabilt omkring 5 % i alle de ulike valgoppgavene at det kan se ut som om dette forholdet er lagt inn som en forutsetning som skal være oppfylt ved estimering av modellene. 5 Det fremkommer ikke tydelig hvordan forholdet mellom verdien av en lettere skade og et statistisk liv er estimert i TØI-rapport 1053c/

10 Tabell 3 (1) Verdi av et statistisk liv (mill. 2009kr) Økonomiske verdsettinger av statistiske liv, hard skade og lettere skade fra tabell 2.61 i TØI-rapport 1053c/2010, samt beregninger av det relative forhold mellom disse når de er verdsatt i samme valgsekvens. (2) Verdi av en hard skade (mill. 2009kr) (3) Verdi av en lettere skade (mill. 2009kr) Forholdet mellom (2) og (1) (%) Forholdet mellom (3) og (1) (%) Forholdet mellom (3) og (2) (%) 22,000 4,403 20,01 20,400 4,081 20,00 6,900 1,380 20,00 2,000 0,409 20,45 2,430 0,017 0,70 0,730 0,006 0,82 9,500 1,898 19,98 11,000 2,206 20,05 6,900 1,377 0,011 19,96 0,16 0,80 5,500 1,101 20,02 1,300 0,256 19,69 2,000 0,010 0,50 0,500 0,002 0,40 64,900 13,000 20,03 310, ,400 57,400 3,200 21,23 1,18 5,57 184,500 39,300 40,300 2,670 6,63 13,400 0,780 5,82 Gjennomsnittlige forholdsanslag (%): 20,13 0,67 2,66 Beregningene over illustrerer at det kan være rom for ulike anslag på forholdet mellom de økonomiske verdiene på statistiske liv, hard skade og lettere skade basert på verdsettingene i TØI-rapport 1053c/2010. I omtale av valgsekvensen der verdien av en lettere skade anslås til og kr (0,017 og 0,006 i tabell 3 over) påpekes det at disse verdiene er like godt basert på respondentenes preferanser som verdiene som er estimert for hard skade og statistiske liv. 6 Hvilke forhold som skal vektlegges når en skjønnsmessig skal konkludere mht. hvilke verdsettinger som skal anbefales er derfor et interessant tema. Begrunnelsen for hvorfor TØI-rapport 1053c/2010 om verdien på et statistisk liv konkluderer med at «de offisielle 6 Nå synes det å være «opplest og vedtatt» at verdien av et statistisk liv skal fungere som anker når en skal anslå verdien av andre helseenheter for dermed å oppnå konsistens i verdsettingene (jf. NOU 2012:16). I prinsippet kunne man imidlertid valgt en annen helseenhet som anker og begrunnet dette med at den helseenheten som er lettest for folk å verdsette i kroner bør anvendes som anker. Dersom en lettere skade er enklere å verdsette enn et statistisk liv, kan f.eks. den estimerte verdien på en lettere skade på kr (i tabell 3) både være et godt absolutt estimat og en kilde til å finne relative verdier av andre helseenheter. For ordens skyld, dette var bare ment som et eksempel. Det er trolig betydelig aksept for, og gode grunner til, å beholde verdien av et statistisk liv som anker. 10

11 verdsettingene for transportsektoren, på ca. 26 mill. kr, kan opprettholdes», er f.eks. ikke spesielt omfattende. 4.3 Veien videre når konsistente verdsettinger er målet Beregningene over viser at ved å bruke verdien av et statistisk liv som en forankring (et utgangspunkt for anslag på verdien av andre helseenheter) får en et betydelig høyere verdianslag på en lettere skade når en baserer seg på relative økonomiske verdsettinger av helseenhetene statistiske liv, hard skade og lettere skade (som i 4.2) enn når en baserer seg på det helsemessige innholdet i en lettere skade opp mot innholdet i et kvalitetsjustert leveår (som i 4.1). Når en får verdsettinger av en lettere skade som er av ulik størrelsesorden i hhv. 4.1 og 4.2, blir det relevant igjen å fokusere på problemstillingen som ble nevnt innledningsvis: Har respondentene forstått helseenhetens innhold? Eller er det f.eks. slik at respondentene ex ante (før skaden har skjedd) har så stor betalingsvillighet for å unngå denne typen «ubehageligheter» at en nøktern vurdering av det helsemessige innholdet i en lettere skade basert på helsemessige livskvalitetsvekter som inngår i QALYs ikke er det eneste som er relevant? Da vil det ikke (bare) være det helsemessige innholdet som er verdsatt, men å unngå ubehagelig opplevelser der kanskje andre er kommet hardere til skade og «plunder og heft» med å bli innblandet i en skadesituasjon. Altså et mye mer omfattende onde enn en lettere skade. Spørsmålene over setter fokus på hva man ønsker skal inngå i nyttekostnadsanalyser av ulykkestiltak. Er det en rendyrket verdi av det helsemessige innholdet av de ulike skadegradene, og at disse er konsistent med det helsemessige innholdet i statistiske liv og QALY? Eller er det folks preferanser for å unngå «enhver ulempe» forbundet med en ulykke som resulterer i en lettere skade evt. i tillegg til mye annet? (Dette har paralleller til spørsmålet om produksjonstap inngår i verdien av et statistisk liv eller ikke, jf. kapittel 2 over.) Svaret på spørsmålene bør være hhv. ja og nei, dvs. man ønsker en økonomisk verdsetting av det helsemessige innholdet i de ulike helseenhetene. Dette er vel også intensjonen å oppnå når respondentene som er bedt om å verdsette de ulike skadegradene på forhånd har fått en beskrivelse av det helsemessige (jf. f.eks. TØI-rapport 1053c/2010 side 159). Hvis det er slik at respondentene i datamaterialet som analysene i TØI-rapport 1053c/2010 er basert på ikke har forstått det helsemessige innholdet i de ulike skadegradene, og/eller at andre metodiske problemer gjør at det ikke er mulig å estimere «rimelig» 7 konsistente økonomiske verdsettinger basert på dette datamaterialet, er det ingen grunn til å gå videre med analyser av dette datamaterialet (jf. 4.2). Da er en henvist til å bruke andre fremgangsmåter for å oppnå konsistente verdsettinger (jf. f.eks. QALY-vurderingene i 4.1). 8 7 «Rimelig» er her tatt inn for å signalisere at en trolig ikke kommer utenom skjønnsmessige vurderinger. Anslaget på verdien av et statistisk liv både i TØI-rapport 1053c/2010 og NOU 2012:16 er begge basert på skjønnsmessige antagelser ut fra vurderinger om hva som kan anses som «riktig størrelsesorden». 8 Her skal det ikke underslås at også QALY-vekter kan være beheftet med betydelig usikkerhet og at skjønnsmessige vurderinger også her trolig vil være nødvendige. F.eks. vil måling med ulike QALY- 11

12 Hvis det er slik at respondentene har forstått det helsemessige innholdet i de ulike helseenhetene og at f.eks. nye analysemetoder kan gi andre og sikrere resultater enn de som er presentert i TØI-rapport 1053c/2010, da kan dataene fra 2010-studien brukes til nye analyser. Om dette er tilfellet er vanskelig å gi en enkel vurdering av i denne omgang. Men det skal trolig mye til om alle de faktorene som er opplistet på side 87 i TØI-rapport 1053c/2010 som kilde til usikre verdsettinger, skal kunne håndteres på en måte som gjør at analysene blir mye bedre. Fra Helsedirektoratets side er det ikke mulig å se en enkel løsning som raskt kan gi konsistens i verdsetting av ulike helseenheter som inngår i vegsektorens nyttekostnadsanalyser. En kommer imidlertid trolig ikke utenom at det helsemessige innholdet i de ulike helseenhetene bør være grunnlaget for konsistensvurdering av de økonomiske verdsettingene. Jf. den pragmatiske vurderingen omkring beregning av verdien av en QALY med utgangspunkt i verdien av et statistisk liv fra NOU 2012:16 som ble lagt til grunn for vurderingene av positive helseeffekter av sykling og gange i kapittel 3. I kapittel 4.1 er det vist hvordan en tilsvarende tilnærming kan brukes til å anslå konsistente verdier på ulike skadegrader. Helsedirektoratet vil selvsagt bistå dersom det er aktuelt å gå videre med denne typen konsistensvurderinger av liv og helse når Statens vegvesen skal revidere sin Håndbok 140. instrumenter kunne gi ulike vekter avhengig av helsetilstandens alvorlighetsgrad. Men en kobling av skadegrader f.eks. basert på AIS (Abbrivated Injury Scale) og livskvalitetsvekter som anvendes i ulike QALY-instrumenter vil kunne gi en kobling som kan være relevant for å sikre konsistens med helseenhetenes innhold. 12

13 Referanser Direktoratet for økonomistyring (2010) Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser. Finansdepartementet (2005) Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Helsedirektoratet (2007) Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser, rapport IS- 1435, Sosial- og helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2010a) Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet, rapport IS-1729, Helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2010b) Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS Notat av , Helsedirektoratet avdeling finansiering og DRG. Helsedirektoratet (2010c) Forslag til oppdatering av reduserte helsekostnader for gående og syklende i Håndbok 140. Notat av , Helsedirektoratet avdeling finansiering og DRG. Helsedirektoratet (2012) Økonomisk evaluering av helsetiltak en veileder, rapport IS-1985, Helsedirektoratet. NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Perspektivmeldingen Finansdepartementet. Meld. St. 12 ( ). Statens vegvesen (2006) Håndbok 140. Konsekvensanalyser. Vegdirektoratet, Oslo. TØI-rapport 1053c/2010 Den norske verdsettingsstudien. Ulykker verdien av statistiske liv og beregning av ulykkenes samfunnskostnader. Transportøkonomisk institutt, Oslo. 13

Innføring av nye metoder basert på en misforstått økonomisk «terskelverdi» kan gi samfunnsøkonomisk tap

Innføring av nye metoder basert på en misforstått økonomisk «terskelverdi» kan gi samfunnsøkonomisk tap Til: Kopi: Prioriteringsutvalget Dato: 11.03.2014 Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Ansvarlig: Leena Kiviluoto Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Notat Innføring av nye metoder

Detaljer

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge «Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge Tema.. Statens vegvesen, www.vegvesen.no Sykkelbynettverket, www.sykkelby.no

Detaljer

Positive helseeffekter av fysisk aktivitet

Positive helseeffekter av fysisk aktivitet IS-1562 Positive helseeffekter av fysisk aktivitet En konkretisering av veien mot mer fullstendige samfunnsøkonomiske analyser Heftets tittel: Positive helseeffekter av fysisk aktivitet En konkretisering

Detaljer

IS-1281. Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet

IS-1281. Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet IS-1281 Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet Heftets tittel: Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet Utgitt: 06/2005 Bestillingsnummer:

Detaljer

Holder transportsektorens nyttekostnadsanalyser

Holder transportsektorens nyttekostnadsanalyser Sammendrag: Holder transportsektorens nyttekostnadsanalyser vann? TØI notat 1175/2000 Forfatter: Kjartan Sælensminde Oslo 2000, 53 sider Dette notatet inneholder en gjennomgang av mulighetene for å fremskaffe

Detaljer

IS-1435 Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser

IS-1435 Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser IS-1435 Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser Heftets tittel: Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser Utgitt: 12/2007 Bestillingsnummer: IS-1435 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

R-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv.

R-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-109/14 13/5240-27 30.04.2014 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. 1. Rundskrivets innhold

Detaljer

Agenda. Motivasjon. SSØs mandat, visjon og virkemidler. Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse

Agenda. Motivasjon. SSØs mandat, visjon og virkemidler. Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse side 1 side 2 Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse Motivasjon Vika Konferansesenter, 22. september Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring Side

Detaljer

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår

Detaljer

Grenseverdi og kvalitetsjusterte leveår (QALY)

Grenseverdi og kvalitetsjusterte leveår (QALY) Grenseverdi og kvalitetsjusterte leveår (QALY) Orientering for rådet 15. april 2013 Olav Slåttebrekk og Kjartan Sælensminde Divisjon helseøkonomi og finansiering Innledning Fra rådsmøtet 3. desember: «bruken

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

Sykkelkalkulatoren: Web-basert sykkelverktøy

Sykkelkalkulatoren: Web-basert sykkelverktøy Arbeidsdokument 50908 Oslo, 24. februar 2016 3890 InnoBike Forfattere Sykkelkalkulatoren: Web-basert sykkelverktøy Innhold Forord... 2 1 Bakgrunn... 3 2 Forutsetninger brukt i beregningene... 4 2.1 Enhetsverdier

Detaljer

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole

Detaljer

Den norske verdsettingsstudien - Sammendragsrapport

Den norske verdsettingsstudien - Sammendragsrapport TØI-rapport1053/2010 Forfatter(e): Hanne Samstad, Farideh Ramjerdi, Knut Veisten, Ståle Navrud, Kristin Magnussen, Stefan Flügel, Marit Killi, Askill Harkjerr Halse, Rune Elvik, Orlando San Martin Oslo

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Sammendrag: Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert vegtrafikk

Sammendrag: Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert vegtrafikk TØI rapport 567/2002 Forfatter: Kjartan Sælensminde Oslo 2002, 50 sider Sammendrag: Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert

Detaljer

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

Samfunnsøkonomiske kostnader av røyking

Samfunnsøkonomiske kostnader av røyking IS-1825 Samfunnsøkonomiske kostnader av røyking En vurdering av metodikk og kostnadenes størrelsesorden 1 Heftets tittel: Samfunnsøkonomiske kostnader av røyking En vurdering av metodikk og kostnadenes

Detaljer

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå Prinsipper for verdsetting Nytte- og kostnadseffekter verdsettes i

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger November 2011 De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger Bjarte Sandal Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og beregningene i masterutredningen De lønnsomme arbeiderne. Teksten

Detaljer

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?

Detaljer

Rapport IS-2264. Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker Helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer

Rapport IS-2264. Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker Helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer Rapport IS-2264 Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker Helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer Publikasjonens tittel: Samfunnskostnader ved sykdom og

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT. Vår ref 11/951JNH/NZM

DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT. Vår ref 11/951JNH/NZM Høringsinstanser iht. vedlagte liste DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT I-iORDALAND FYLKESKOiVllvlUNL Saknr. 2_C>l2jC>8S2 p;3ok.nr. / 19 OKT, 201/ Arkivnr, I OO Saksh. Ilksp. U.ofi'. Deres ref Vår ref 11/951JNH/NZM

Detaljer

Helse og transport. Forebyggende og helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren. April 2014. Vegtrafikkens helsekonsekvenser.

Helse og transport. Forebyggende og helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren. April 2014. Vegtrafikkens helsekonsekvenser. April 2014 Helse og transport Forebyggende og helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren Universell utforming Klimaendringer Luftforurensning Sykling Vegtrafikkens helsekonsekvenser Støy Gåing Trafikkulykker

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet. Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet

Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet. Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet Innhold 1. Miljøtiltak innen mobilitet 2. Kan samfunnsøkonomisk analyser gjennomføres for mobilitetstiltak?

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Stener Kvinnsland Adm. dir.

Stener Kvinnsland Adm. dir. NOU 2014: 12. PRIORITERINGSUTVALGET KONSEKVENSER FOR SAMHANDLING Stener Kvinnsland Adm. dir. NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt

Detaljer

Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb

Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb Norges Forskningsråd Plan-, budsjett- og statistikkavdelingen Boks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb NASJONAL STATISTIKK AVGIFTSSITUASJONEN Jeg viser til behagelig

Detaljer

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien Kreftonferansen, Radiumhospitalet, 23.4.215 va er begrunnelsen for Prioriteringsutvalgets foreslåtte kriterier, og hva betyr de i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? 2 spørsmål og 2 svar Begrunnelsen

Detaljer

Anbefalte tidsverdier i persontransport

Anbefalte tidsverdier i persontransport TØI rapport 459/1999 Forfatter: Marit Killi Oslo 1999, 45 sider Sammendrag: Anbefalte tidsverdier i persontransport Vegdirektoratet og fylkeskommunenes samferdselssjefer arbeider nå med en felles veileder

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Erik Sagdahl erik.sagdahl@legemiddelverket.no Morten Aaserud morten.aaserud@legemiddelverket.no Legemidler. Finansiering/betaling Blåresept Sykehus Forhåndsgodkjent

Detaljer

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 Sammendrag: Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 TØI rapport 1389/2015 Forfattere: Vegard Østli, Askill Harkjerr Halse, Marit Killi Oslo 2015 48 sider Med en ny inndeling i avstandsintervaller

Detaljer

Saksbehandling bestilling av FR og gjennomgang av rapporter

Saksbehandling bestilling av FR og gjennomgang av rapporter Saksbehandling bestilling av FR og gjennomgang av rapporter Oslo 3. desember 2013 Bestilling av FR gjennomgang av rapporter Sekretariatets saksbehandling innebærer: 1. involvering i overordnet analyse

Detaljer

VERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER

VERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER SSØ - Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse 21.09.05 VERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER Ståle Navrud Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for

Detaljer

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere

Detaljer

Sak Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye (kreft)legemidler i spesialisthelsetjenesten?

Sak Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye (kreft)legemidler i spesialisthelsetjenesten? Møtesaksnummer 08/09 Saksnummer 08/266 Dato 29. januar 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye (kreft)legemidler i spesialisthelsetjenesten? Bakgrunn

Detaljer

Skadeforebygging som lønner seg. Alena Erke, Transportøkonomisk institutt Sikkerhetsdagene, NTNU Trondheim 14. oktober 2008

Skadeforebygging som lønner seg. Alena Erke, Transportøkonomisk institutt Sikkerhetsdagene, NTNU Trondheim 14. oktober 2008 Skadeforebygging som lønner seg Alena Erke, Transportøkonomisk institutt Sikkerhetsdagene, NTNU Trondheim 14. oktober 2008 1 Prosjekt Oppdragsgiver Finansnæringens hovedorganisasjon Eksempler på skadeforebyggende

Detaljer

NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser:

NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: www.nhh.no 1 NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: Fokus på tilrådninger og virkninger for langsiktige investeringer innenfor samferdsel DFØ-seminar 12. desember 2012 Kåre P. Hagen Professor em. NHH

Detaljer

Privat kopiering av fagtekster

Privat kopiering av fagtekster Notat MediaCT rune.eilertsen@ipsos.com 14.08.2013 Privat kopiering av fagtekster Med utgangspunkt i 1034 intervju, gjennomført i første halvår 2013, har vi forsøkt å kartlegge omfanget av privatpersoners

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren

Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren Temamøte om tidlige beslutninger NSP/CONCEPT 3. mai 2005 Seksjonsleder Transportanalyse Jan A Martinsen Generelt om tidlige beslutninger

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? ved Arild Vatn, UMB Foredrag på seminaret Kan betaling for økosystemtjenester bevare verdens biologiske mangfold?. Miljøhuset, 26.11., 2013 1. Innledning

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Høringssvar NOU 2014:12 Åpen og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten

Høringssvar NOU 2014:12 Åpen og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten Medlem av Unio Member of World Confederation For Physical Therapy (WCPT) Helse- og omsorgsdepartementet Vår ref: U-85 Oslo 19.02.2015 Høringssvar NOU 2014:12 Åpen og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten

Detaljer

Tilstandsbarometeret 2013

Tilstandsbarometeret 2013 Tilstandsbarometeret 2013 Frogn kommune OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001-215 Med mindre annet

Detaljer

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei 12.02.2015 Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag

Detaljer

Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementet Samferdselsdepartementet 1 Samferdselsdepartementets budsjett og regnskap for 2014 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2014 (nysaldert budsjett) Samlet bevilgning Regnskap Overført

Detaljer

Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser

Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser ALNSFs Lederkonferanse, Bergen 01.09.08: Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsevesenet Berit Mørland Bakgrunn:

Detaljer

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN Saksbehandler: Jan-Petter Monsen, tlf. 75 51 29 19 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 10.10.2008 200800531-7 11 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 107-2008

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720 Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Saksbehandler: Jo-Kolbjørn Hamborg Dir. tlf.: 22 93 99 06 Vår referanse: 09/6967 Deres referanse: Arkivkode: 620.1 Dato: 22.09.2009 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Statens vegvesen. Mulighet for bompengefinansiering av trafikkløsning i Presterødbakken

Statens vegvesen. Mulighet for bompengefinansiering av trafikkløsning i Presterødbakken Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Bypakke Tønsberg-regionen Statens vegvesen Region sør, Styrings- og strategistab Saksbehandler/telefon: Karl Sandsmark Vår dato: 12.04.2016 Vår referanse: 16/55426-2

Detaljer

Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk

Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk Sammendrag: TØI rapport 443/1999 Forfatter: Ronny Klæboe og Aslak Fyhri Oslo 1999, 56 sider Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk Bakgrunn ny norsk standard I forbindelse med

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort

Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort Sammendrag: TØI-rapport 1053H/2010 Forfatter(e): Askill Harkjerr Halse, Stefan Flügel og Marit Killi Oslo 2010, 25 sider Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten

Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten Gardermoen 10.mars 2016 Kristin Svanqvist Seksjonssjef, Metodevurdering og refusjon Statens legemiddelverk Innhold i presentasjonen Tilgang til

Detaljer

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM)

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Sammendrag: TØI-rapport 912/2007 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2007, 50 sider En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Denne undersøkelsen

Detaljer

Gang- og sykkelløsninger

Gang- og sykkelløsninger Sammendrag: sykkelløsninger Sammenligning av norske og utenlandske anbefalinger om bruksområder og utforming TØI rapport 1228/2012 Forfatter: Michael W. J. Sørensen Oslo 2012 73 sider Kravene i den norske

Detaljer

Betalingsviljemetoden fin teori, trist empiri*

Betalingsviljemetoden fin teori, trist empiri* Fagdag i helseøkonomi, Oslo 22.04.2010 Betalingsviljemetoden fin teori, trist empiri* jan.abel.olsen@uit.no *In theory, there is no difference between theory and practice. In practice there is. Hva jeg

Detaljer

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole:

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: I etterkant av formannskapsmøtet 03.06.13 mottok kommunen opplysninger om at det var feil i de økonomiske beregningene som var

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Styresak 10-2015 NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten, høring

Styresak 10-2015 NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten, høring Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Knut Tjeldnes,, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 10-2015 NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten, høring Formål

Detaljer

NOTAT. Trafikkanalyse Tangvall

NOTAT. Trafikkanalyse Tangvall 15, revidert 30.04.2015 Trafikkanalyse Tangvall 1 Bakgrunn Søgne kommune arbeider med kommunedelplan for Tangvall. I den forbindelse er det behov for trafikkberegninger i Tangvall. Sweco har gjennomført

Detaljer

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet.

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet. ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Arbeidsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Oslo, 08.02.2013 Vår ref. 44466/HS50 Deres ref. 1274229 Høringssvar - Tiltak mot ufrivillig deltid Det vises til brev av

Detaljer

Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer

Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer TØI-rapport 919/2007 Forfattere: Michael Sørensen og Rune Elvik Oslo 2007, 96 sider Sammendrag: Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer Beste metoder og implementering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: A20 &52 Arkivsaksnr.: 15/54

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: A20 &52 Arkivsaksnr.: 15/54 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: A20 &52 Arkivsaksnr.: 15/54 DBU - ØKTE LEIEINNTEKTER 2015. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning at husleien for utleie av skolelokaler

Detaljer

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Morten Welde, Statens vegvesen Vegdirektoratet Kursdagene 2010, NTNU 6. januar, 2010 1 Hvorfor ITS? Intelligente transportsystemer (ITS) kan benyttes til å realisere

Detaljer

Refusjon av legemidler i Norge

Refusjon av legemidler i Norge Refusjon av legemidler i Norge Seniorrådgiver Morten Aaserud Statens legemiddelverk Møte i Norsk Biotekforum 22.september 2011 Plan del 1 Folketrygdens refusjon av legemidler målsetting og system Vurdering

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum Sammendrag: Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum TØI rapport 1182/2011 Forfattere: Olav Eidhammer, Jardar Andersen og Michael W J Sørensen Oslo 2011 72 sider Denne studien har

Detaljer

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede

Detaljer

Norsk institutt for luftforskning. Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken på og nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden.

Norsk institutt for luftforskning. Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken på og nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden. orsk institutt for luftforskning OTAT Til: Statoil v/jostein ordland Kopi: Fra: Svein Knudsen Dato: Kjeller, 2. februar 0 Ref.: SK/BKa/O-016/B Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

Revisjon av styring og kontroll

Revisjon av styring og kontroll Revisjon av styring og kontroll Møte nettverk virksomhetsstyring 12. desember 2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda 09:00 09:15 10:00 10:15 11:00 11.30 Velkommen og innledning v/ DFØ Revisjon

Detaljer

Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal gåstrategi. Miljøseksjonen. Alf Støle

Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal gåstrategi. Miljøseksjonen. Alf Støle Nasjonal gåstrategi Alf Støle Miljøseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet Statens vegvesen sin visjon: På veg for et bedre samfunn Forslag til Nasjonal transportplan 2010-2219 Statens vegvesen vil

Detaljer

Styresak 57-2012 Analyse av prisstigning og byggelånsrenter Byggeprosjektene i Bodø og Vesterålen

Styresak 57-2012 Analyse av prisstigning og byggelånsrenter Byggeprosjektene i Bodø og Vesterålen Direktøren Styresak 57-2012 Analyse av prisstigning og byggelånsrenter Byggeprosjektene i Bodø og Vesterålen Saksbehandler: Gro Ankill Saksnr.: 2011/1888 Dato: 05.09.2012 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg:

Detaljer

IS-1794. Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet

IS-1794. Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet IS-1794 Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet Heftets tittel: Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet Utgitt: 08/2010 Bestillingsnummer: IS-1794 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Høringssvar - NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten

Høringssvar - NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet 1 Fiskeri- og kystdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2006 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Fiskeri- og kystdepartementet består av ett programområde:

Detaljer

På vei til bedre beslutninger: om nyttekostnadsanalyse

På vei til bedre beslutninger: om nyttekostnadsanalyse På vei til bedre beslutninger: om nyttekostnadsanalyse Innlegg ved SSØ-dagen 27.1.2011 Lasse Fridstrøm instituttsjef Transportøkonomisk institutt (TØI) 28/01/2011 Page 1 Disposisjon 1. Nyttekostnadsanalyse

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

IS-1429. Samfunnsøkonomiske analyser av noen aktuelle tiltak mot Legionellasmitte

IS-1429. Samfunnsøkonomiske analyser av noen aktuelle tiltak mot Legionellasmitte IS-1429 Samfunnsøkonomiske analyser av noen aktuelle tiltak mot Legionellasmitte Heftets tittel: Samfunnsøkonomiske analyser av noen aktuelle tiltak mot Legionellasmitte Utgitt: 12/2006 Bestillingsnummer:

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Prioriteringsveileder blodsykdommer

Prioriteringsveileder blodsykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder blodsykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING

Detaljer

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur TØI notat 1166/2000 Forfattere: Tom E. Markussen Tron Even Skyberg Konrad Pütz Oslo 2000, 98 sider Sammendrag: Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur Sammenstilling av utredninger

Detaljer