Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794"

Transkript

1 Til: Kopi: Helsedirektoratet avdeling nasjonalt folkehelsearbeid Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: Saksnr: 10/3962 Notat Fra: Helsedirektoratet avdeling finansiering og DRG Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Ansvarlig: Leena Kiviluoto Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS Innledning Helsedirektoratets rapport IS-1794 Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet angir kun hvor mange leveår og kvalitetsjusterte leveår som kan vinnes. Det gjøres ikke økonomiske beregninger og anvendelse diskuteres ikke. Rapporten som ligger på Helsedirektoratets nettsider ble presentert på Den nasjonale sykkelkonferansen i et innlegg med tittel: Samfunnsøkonomiske analyser av gangog sykkeltiltak Konsistent verdsetting av liv og helse. Innlegget kan lastes ned på I dette innlegget ble det presentert et regneeksempel for å vise hvordan anslagene på vunne QALYs fra rapport IS-1794 kan anvendes i samfunnsøkonomiske analyser av sykkeltiltak. I ettertid er det kommet en del spørsmål både om: manglende konsistens mellom negative helseeffekter (trafikkulykker) og positive helseeffekter av fysisk aktivitet som begrunnelse for nye beregninger, regneeksempelet som ble presentert som gjaldt sykling og hva dette betyr for helseeffekter anslått i kr/km i Statens vegvesens Håndbok 140, hvordan et tilsvarende regneeksempel vil bli for gående, og hvordan resultatene kan anvendes til å anslå helsegevinst og samfunnsnytte av økt sykling i et eller flere byområder, jfr. Henrik Duus innlegg på sykkelkonferansen Disse temaene tas kortfattet opp i dette notatet.

2 2. Konsistent verdsetting av tapte og vunne leveår bør tilstrebes I samfunnsøkonomiske analyser av transporttiltak inngår både realøkonomiske og velferdsmessige konsekvenser av helseeffekter relatert til trafikkulykker, fysisk aktivitet, luftforurensning og støy. Hvordan disse inngår og med hvilken økonomisk verdi de inngår er beskrevet i Statens vegvesens Håndbok 140. For å kunne avveie de velferdsmessige helseeffektene (dvs. den enkeltes vurdering av helserelatert livskvalitet og leveår) av fysisk aktivitet mot trafikkulykker på en konsistent måte, bør disse inngå med sammenlignbare enheter og sammenlignbare økonomiske verdier. Rapport IS-1794 angir antall kvalitetsjusterte leveår som kan vinnes ved fysisk aktivitet og rapport IS-1435 angir at en QALY kan gis en økonomisk verdi på kr i sektorovergripende samfunnsøkonomiske analyser. I rapport IS-1435 er det gjort en del enkle konsistensberegninger som grunnlag for anbefalingen om kr/qaly. Disse viser at verdsettingen av velferdseffektene på et statistisk liv i Håndbok 140 på 18,3 mill. kr kan være konsistent med en verdsetting på kr per tapte leveår (37 år i gjennomsnitt) dersom en inntektsjusterer verdsettingen. En slik inntekstjustering reduserer/oppveier effekten av diskontering. En verdsetting av en QALY til kr synes altså å være konsistent med kostnaden som er angitt for dødsfall i figur 5.25 i Håndbok 140. For en lettere skade angis en kostnad på kr i samme figur. Og når det opplyses at velferdseffektene utgjør 64 % av dette, blir det kr for en lettere skade. Dette er ikke konsistent med at et tap av en QALY verdsettes til omtrent samme beløp. Hvis en lettere skade for eksempel betyr halv livskvalitet i en måned, skulle det tilsvare et QALY-tap på 0,04, og følgelig ha en verdi på ca kr. her synes det altså å være betydelig inkonsistens. 3. Fra 30 minutters moderat fysisk aktivitet per dag til reduserte kostnader i kr/km for syklende og gående Helsedirektoratets rapport IS-1794 oppdaterer bare velferdsgevinsten ved alvorlig sykdom og død (anslått i leveår og QALYs). Når det gjelder Håndbok 140s figur 5.18 er det slik at velferdseffektene for alvorlig sykdom for syklende er utgjør 60 % av 2,60 kr pr km. Dette utgjør ca 1,5 kr pr km. For gående er tilsvarende tall ca 3,1 kr pr km (jfr tabell 1 under). I regneeksempelet som ble presentert på sykkelkonferansen i Bergen ble verdien av velferdsgevinsten basert på QALYs anslått til 16,6 kr per km. Dette er altså ca. 10 ganger større enn velferdseffektene som inngår i figur De forutsetningene som var lagt inn i beregningene var: i) aldergruppe år oppnår 4 QALY i løpet av 40 år med moderat daglig fysisk aktivitet (fra IS-1794), ii) aktiviteten antatt å være daglig sykling 10 km (ca 3000 km/år), til sammen km på 40 år, og iii) en verdsetting på kr/qaly. 2

3 Beregningen over gjelder for en person. At alle som begynner å sykle får en helsegevinst kan kanskje oppfattes som en urealistisk forutsetning. Men i rapport IS vises det at helseeffektene relatert til moderat fysisk aktivitet er konservativt anslått, at en også får betydelig helsegevinst ved høyere aktivitetsnivåer samt at en veldig liten andel av befolkningen kan karakteriseres som svært aktiv (og derfor ikke oppnå ytterligere helsegevinst ved økt aktivitet). Dette betyr at man godt kan anta at alle får helseeffekt. Og hvis det skulle være noen der ny sykling til jobb kommer i stedet for annen trening, kan det argumenteres med at evt. tidsgevinster (alternativverdien av tid) og andre reduserte kostnader tas med på nyttesiden for disse. I tillegg til velferdseffektene for alvorlig sykdom (som kan oppdateres til i størrelsesorden 16,6 kr/km) kommer: 1. helsevesenets kostnader og produksjonstap for alvorlig sykdom på 1,1 kr/km (2,6-1,5=1,1), men disse bør også oppdateres/oppjusteres fordi de ikke inneholder alle sykdommer, og 2. kortvarig sykefravær, dvs 1,5 kr pr km, og som kanskje også trenger en revurdering/oppdatering. En tilsvarende beregning av velferdseffektene relatert til alvorlig sykdom for gående med følgende forutsetninger: i) aldergruppe år oppnår 4 QALY i løpet av 40 år med moderat daglig fysisk aktivitet (fra IS-1794), ii) aktiviteten antatt å være daglig gange 4 km (ca 1200 km/år), til sammen km på 40 år, og iii) en verdsetting på kr/qaly, gir ca 41,7 kr/km. Gevinsten i kr/km vil både for gående og syklende være avhengig av hvor mange km daglig gange og sykling en legger inn i beregningene. Hvis en for eksempel legger inn et intervall for gående på mellom 3 og 6 km, og mellom 8 og 16 km for syklister, vil velferdsgevinsten variere mellom 31 og 62 kr/km for gående og mellom 13 og 26 kr/km for syklende. I tillegg vil det være av betydning hvor mange reisedager en legger inn. Dersom en oppdaterer velferdseffektene i figur 5.18 i Håndbok 140, vil den for eksempel kunne se ut som i tabell 1. Tabell 1* Eksempel på oppdatering av velferdseffektene i Håndbok 140 figur 5.18 basert på beregninger av vunne QALYs i rapport IS Oppdateringen vil gjelde for målguppen aktive, dvs aktivitet av en viss varighet og intensitetsnivå. Reduserte kostnader Kr/km (Håndbok 140) Kr/km (Oppdatert) Kortvarig sykefravær for gående 2,90 2,90 Kortvarig sykefravær for syklende 1,50 1,50 Alvorlig sykdom for gående 5,20 (2,1 + 3,1) 43,8 (2,1 + 41,7) ** Alvorlig sykdom for syklende 2,60 (1,1 + 1,5) 17,7 (1,1 + 16,6) ** * Dersom det er mer troverdig at all ny fysisk aktivitet gir helsegevinst (rapport is-1794) enn at 50% av ny sykling/gange gir helsegevinst (tidligere antagelse), må tallene også oppdateres i så henseende. ** De realøkonomiske kostnadene (helsevesenets kostnader og produksjonstap) bør også oppdateres til å inkludere alle sykdommer. Dessuten bør en ta hensyn til at helsegevinsten fordelt per km vil 3

4 kunne variere avhengig av målgruppens aktivitetsnivå. 4. Fra tall for økt sykling/gange i til helsegevinst i QALYs og kroner Hvis en skal gå fra data som gir anslag på forventet gjennomsnittlig helsegevinst av fysisk aktivitet for et enkeltindivid (som er presentert i rapport IS-1794) til en vurdering av samlet helsegevinst for et tiltak som forventes å gi, eller har gitt, økt fysisk aktivitet for en målgruppe, må en gjøre en del antagelser/forutsetninger. Eksempelet over for å beregne at anslag på hvordan helsegevinst av generell fysisk aktivitet anslått i QALYs kan overføres til en velferdsgevinst i kroner/km for sykling og gange viser hvordan ulike antagelser/forutsetninger kan gi ulike anslag og hvilken usikkerhet som dermed ligger i denne typen beregninger. Når en skal anvende resultatene i rapport IS-1794 må en ta utgangspunkt i at enhver sykle-/gåaktivitet ikke automatisk vil gi helsegevinst. Den oppnås som vist i basiscase ved moderat fysisk aktivitet i 30 minutter per dag (tabell 3.1 i IS-1794). Nå viser undersøkelsene vi har basert oss på at en også kan oppnå positiv helsegevinst ved lavere intensitetsnivåer (tabell 3.2) og ekstra helsegevinst ved høyere intensitetsnivåer (tabell 3.3). Men at aktiviteten må vedvare over en betydelig tidsperiode (og helst daglig) må ikke glemmes ved anvendelse. Eksempel 1: Anslag på helsegevinsten for Sykkelbyprosjektet i Region Sør Dette er et prosjekt som ble presentert av Henrik Duus på Sykkelkonferansen 2010: Følgende resultat er sentralt for beregning av helsegevinst for byene Kongsberg, Sandefjord, Notodden, Grimstad og Mandal: Fra 2006 til 2010 er gjennomsnittlig syklet distanse per innbygger per dag økt fra 1,6 til 3,1 km. Hvis en da tar utgangspunkt i en gjennomsnittssyklist og beregner dennes helseeffekt og multipliserer opp for de ulike byområdene, får en da beregnet byområdets helsegevinst? Å sykle 3 km per dag i for eksempel 15 km/time gir 12 minutters aktivitet per dag. Det er under halvparten av det som er anbefalt. Dessuten er syklingen ikke jevnt fordelt over året og det kan altså være lange perioder uten fysisk aktivitet. Mange av de som sykler får trolig god helsegevinst, men en gjennomsnittssyklist har trolig ikke høyt nok aktivitetsnivå (pga syklingen alene) til å kunne betegnes verken som aktiv eller delvis aktiv. Men dersom en antar at en gjennomsnittssyklist får halvparten av helsegevinsten til en person som er delvis aktiv, har en kanskje anslått riktig størrelsesorden på helsegevinsten. Dvs. at helsegevinsten over et livsløp på 4 QALYs i tabell 3.2 halveres og fordeles jevnt over en levetid på anslagsvis 80 år, blir det 0,025 QALYs per år. Og over sykkelprosjektets 4 år (med en økning fra 1,6 km til 3.1 km per år) blir dette ca 0,075 QALY i helsegevinst for gjennomsnittssyklisten. Hvis vi beregner helsegevinsten av den totale sykkelaktiviteten tilsvarende det som ble oppnådd i Sykkelbyprosjektet i region sør for et tettsted/byområde med innbyggere, blir dette ca 750 QALYs, eller ca 190 QALYs per år. Og med en økonomisk verdi på denne typen velferdseffekter på kr/qaly, blir velferdsgevinsten av den totale syklingen ca 375 mill. kr, eller ca 94 mill kr per år. Og gevinstene av økningen i syklingen blir ca halvparten av gevinsten av syklingen totalt, altså ca 95 QALYs til en verdi av ca 48 mill kr per år. 4

5 For de ulike byområdene som inngikk i Sykkelbyprosjektet kan en på tilsvarende måte multiplisere helsegevinsten for gjennomsnittssyklisten med folketallet for å få et anslag på total helsegevinst og den velferdsmessige økonomiske verdien av denne. Evt. kan en foreta en vurdering av faktisk aktivitetsnivå i det enkelte byområde for å få bedre anslag på helsegevinstene før en multipliserer med aktuelt folketall. En beregning ut fra faktisk aktivitetsnivå for Notodden, en by med innbyggere over 14 år, basert på at det har blitt 467 nye syklister i tillegg til de 663 som syklet i utgangspunktet. Samt et anslag på at de nye sykler ca km/dag og de tidligere syklistene sykler 4-5 km mer per dag i snitt over året enn de gjorde før. (Anslått ut fra data for antall syklister og økning i antall turer og reiselengde fra sykkelbyprosjektet) De nye syklistene vil da anslagsvis kunne oppnå mellom 4 og 8 QALYs i et livsløp eller 0,05-0,10 QALYs per år. De tidligere syklistenes økte aktivitetsnivå kan anslås til å gi en helsegevinst på 2-4 QALYs i et livsløp (fra delvis aktiv til aktiv?), eller 0,025-0,05 QALYs per år. Til sammen vil de 467 nye syklistene da få QALYs og de 663 tidligere syklistene som nå sykler mer få QALYs. Summert vil nye og tidligere syklister oppnå en helsegevinst på mellom 40 og 80 QALYs per år. Dette er altså litt i underkant av beregningen over som var basert på gjennomsnittlig syklet distanse for alle innbyggerne og der økt sykling anslagsvis ga en helsegevinst på ca 95 QALYs per år. En tilsvarende beregning ut fra faktisk aktivitetsnivå for Grimstad, en by med innbyggere over 14 år, gir litt andre resultater. I Grimstad har det blitt 787 nye syklister i tillegg til de 2023 som syklet i utgangspunktet. Fortsatt kan en anslå at de nye sykler ca km/dag og de tidligere syklistene sykler 4-5 km mer per dag i snitt over året enn de gjorde før. (Data for antall syklister og økning i antall turer og reiselengde fra sykkelbyprosjektet) Og fortsatt kan en anta at de nye syklistene vil kunne oppnå mellom 4 og 8 QALYs i et livsløp eller 0,05-0,10 QALYs per år, og at de tidligere syklistenes økte aktivitetsnivå gir en helsegevinst på 2-4 QALYs i et livsløp (fra delvis aktiv til aktiv?), eller 0,025-0,05 QALYs per år. Til sammen vil de 787 nye syklistene da få QALYs og de 2023 tidligere syklistene som nå sykler mer få QALYs. Summert vil nye og tidligere syklister oppnå en helsegevinst på mellom 90 og 180 QALYs per år i Grimstad. Hvis Grimstad var en by med innbyggere, og syklingen ellers hadde vært tilsvarende per innbygger, ville dette gitt mellom 60 og 120 QALYs. Dette er dermed et intervall som samsvarer godt med beregningen som var basert på gjennomsnittlig syklet distanse for alle innbyggerne og der økt sykling anslagsvis ga en helsegevinst på ca 95 QALYs per år. Kort oppsummert viser dette regneeksempelet at overføring av data for økt sykling som varierer over året, viser endring i antall turer og endring i syklet distanse, til et anslag på økt aktivitetsnivå og dermed anslag på helsegevinst (basert på rapport IS1794), kan være utfordrende. Men det er mulig dersom en er villig til å gjøre en del antagelser og akseptere at anslagene vil være beheftet med en viss usikkerhet. Eksempelet viser også at en enkel vurdering bare med utgangspunkt i gjennomsnittlig syklet distanse for alle innbyggere i et geografisk område (her kommune) trolig også kan gi et brukbart anslag på helsegevinstene. 5

6 Eksempel 2: Potensiell helsegevinst ved aktiv transport I eksempel 1 over, er det brukt faktiske tall for sykling som transportaktivitet for å anslå den isolerte helseeffekten av sykling. Det er altså ikke tatt hensyn til annen fysisk aktivitet som for eksempel gange. Dersom for eksempel de som ikke sykler om vinteren går i stedet, vil de kunne få minst like stor helsegevinst hvis reiselengden er tilnærmet lik. Hvis vi i stedet tar utgangspunkt i kunnskap om befolkningens faktiske aktivitetsnivå. Dette tilsier at 20 prosent er inaktive, 60 prosent er delvis aktive og bare 20 prosent er aktive i den grad at de tilfredsstiller myndighetenes anbefaling (jfr. forutsetningene i IS-1794). Og hvis vi antar at aktiv transport (gange eller sykling) brukes på de reisene der distansen (og forholdene for øvrig) tillater det, og at dette medfører at andelen som er inaktive og andelen som er delvis aktive kommer opp et nivå av fysisk aktivitet som tilfredsstiller myndighetenes anbefalinger, da kan vi få anslått størrelsen på en potensiell helsegevinst. Dette vil være et maksimalt anslag i den forstand at alle da blir aktive og kan oppnå 8 QALYs over et livsløp (sammenlignet med fysisk inaktivitet), men det vil fortsatt være et konservativt anslag mht. størrelsen på helsegevinsten og mht. at det er mulig å øke helsegevinsten ved høyere aktivitetsnivåer. Basert på tabell 3.1 i IS-1794 vil de 20 prosent som er inaktive kunne oppnå 8 QALYs over et livsløp eller anslagsvis 0,1 QALYs i gjennomsnitt per år hvis levetiden i utgangspunktet var 80 år. Tilsvarende vil de som er delvis aktive kunne oppnå 4 QALYs over et livsløp eller 0,05 QALYs per år. Til sammen vil det da for en by med innbyggere oppnås 0,1*2000=200 QALY/år for de som i utgangspunktet var inaktive og 0,05*6000=300 QALY/år for de som i utgangspunktet var delvis aktive. Den velferdsmessige økonomiske verdien av disse 500 QALY per år kan da anslås til 250 mill. kr per år. Sammenlignet med velferdseffekten som ble beregnet oppnådd basert på syklingen i Sykkelprosjektet i eksempel 1 over (94 mill. kr/år for all sykling og 47 mill. kr/år for den økte syklingen), kan det altså se ut som om den økte syklingen i byene Kongsberg, Sandefjord, Notodden, Grimstad og Mandal har tatt ut i underkant av 20 prosent av den potensielle helsegevinsten av aktiv transport som her er beregnet i eksempel 2. Eksempel 3: Potensielle helsegevinster ved daglig gange I eksempel 2 over, aktiv transport, er gange nevnt på lik linje med sykling. Gange er den fysiske aktivitet flest nordmenn rapporterer at de utfører. Gange vil dessuten være det anbefalt alternativet ved for eksempel reise til jobb/skole eller annet der avstanden er under 2 km dersom hensikten er å oppnå fysisk aktivitet i 30 minutter per dag. Undersøkelser viser at under 50 % av befolkningen går minst 10 minutter per dag, men hvilken helsegevinst gir en slik gangaktivitet på minutter per dag? Dette er selvsagt avhengig av intensiteten, men la oss anta at denne gangaktiviteten kan beskrives som å ha et opp i mot moderat intensitetsnivå. Da kan den helsemessige verdien av minutter daglig gange beregnes på tilsvarende måte som for 12 minutters sykling i eksempel 1. Aktivitetens varighet er under halvparten av det som 6

7 er anbefalt, men er i motsetning til syklingen trolig mer jevnt fordelt over året. Disse gående kan trolig (pga gangturene alene) verken betegnes som aktiv eller delvis aktiv. Men dersom en antar at minutter daglig gange gir halvparten av helsegevinsten til en person som er delvis aktiv, har en kanskje anslått riktig størrelsesorden på helsegevinsten. Dvs. at helsegevinsten over et livsløp på 4 QALYs i tabell 3.2 halveres og fordeles jevnt over en levetid på anslagsvis 80 år, blir det 0,025 QALYs per år. Dette er selvsagt ikke et anslag som er uavhengig av hvilken aktivitet disse gående har i tillegg til gangaktiviteten. Men som et anslag på helsegevinstenes størrelsesorden vil det likevel kunne fungere. Hva vil så gevinsten være av: a) få flere til å gå minutter per dag eller b) få de som daglig går minutter til å øke sin daglige gangaktivitet? Svaret på spørsmål a) vil være avhengig av hvilket aktivitetsnivå en antar at de nye gående starter på. Hvis de kan regnes som inaktive eller ikke tilstrekkelig aktive iht. myndighetenes anbefalinger, vil de nye gående få tilsvarende helsegevinst som det som er beregnet over. Altså ca 0,025 QALYs per år. På tilsvarende måte vil det å få de som allerede går minutter per dag til f.eks. å doble gangaktiviteten tilsi at de kan doble helsegevinsten (gitt den lineære sammenhengen som er antatt i rapport IS-1794). Altså nye 0,025 QALYs per år. Gitt at det er under 50 % av befolkningen som rapporterer at de går minutter per dag, kan det synes som om det er et stort potensiale for bedret folkehelse gjennom økt gangaktivitet. I anslagene på helsegevinst over er det lagt inn at intensitetsnivåene er nokså moderat. Med utgangspunkt i en tenkt by på innbyggere, der bare halvparten går minutter per dag, vil den økte aktiviteten (a+b over) gi 0,025*10000= 250 QALYs per år. Dersom dette er et riktig bilde på den faktiske gangaktiviteten i befolkningen, bør en kanskje legge vekt på å anbefale ikke bare mer gange, men også raskere gange? I forhold til det som er beregnet over, er det i hvert fall betydelig helsegevinst å hente på å få opp intensiteten. Dersom intensiteten og omfanget av gange blir på linje med myndighetenes anbefalinger om 30 minutter moderat fysisk aktivitet, vil helsegevinsten ved økt gange bli på samme nivå som beregnet for aktiv transport i eksempel 2. Der tok vi som utgangspunkt at 20 prosent av befolkningen er inaktive, 60 prosent er delvis aktive og 20 prosent er aktive iht. anbefalingene. Dette ga da hele 500 QALYs per år i en by med innbyggere. Og hvis en ønsker å sette en økonomisk verdi på en slik velferdsgevinst, ble denne anslått til 250 mill. kr per år. 7

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge «Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge Tema.. Statens vegvesen, www.vegvesen.no Sykkelbynettverket, www.sykkelby.no

Detaljer

Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi:

Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi: Til: Kopi: Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 29.01.2014 Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Notat Innspill til ny oppdatering av reduserte

Detaljer

Positive helseeffekter av fysisk aktivitet

Positive helseeffekter av fysisk aktivitet IS-1562 Positive helseeffekter av fysisk aktivitet En konkretisering av veien mot mer fullstendige samfunnsøkonomiske analyser Heftets tittel: Positive helseeffekter av fysisk aktivitet En konkretisering

Detaljer

Verdsetting av trafikksikkerhet, trygghet og helseeffekter

Verdsetting av trafikksikkerhet, trygghet og helseeffekter Verdsetting av trafikksikkerhet, trygghet og helseeffekter Seminar om verdsettingsstudien 2010, 14. februar 2011 Forskningsleder Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no) 15.02.2011 Side 1 35000000

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder

Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder Presentasjon for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsesektoren 19. september 2011 Olav Slåttebrekk og Kjartan Sælensminde Divisjon helseøkonomi

Detaljer

Forebygging lønner det seg?

Forebygging lønner det seg? Forebygging lønner det seg? Kjartan Sælensminde, Nasjonal konferanse, Friskliv Læring Mestring, Oslo 19. november 2015 Tittel «Forebygging lønner det seg?» Hva menes med «forebygging»? Alt fra: - Befolkningsrettede

Detaljer

IS-1281. Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet

IS-1281. Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet IS-1281 Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet Heftets tittel: Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet Utgitt: 06/2005 Bestillingsnummer:

Detaljer

Hvordan får vi flere til å sykle?

Hvordan får vi flere til å sykle? Hvordan får vi flere til å sykle? Signe Gunn Myre Kommunikasjonsrådgiver Statens vegvesen Region sør Kilder: TØI Helsedepartementet Ajzen & Fishbein Statens vegvesen Å velge sykkel framfor bil Hvordan

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Mini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten

Mini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten Mini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten Kommentarer sett i lys av veilederen Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren Nasjonalt seminar om mini-hta Kunnskapssenteret 5. mai 2011 Kjartan

Detaljer

Sammendrag: Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert vegtrafikk

Sammendrag: Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert vegtrafikk TØI rapport 567/2002 Forfatter: Kjartan Sælensminde Oslo 2002, 50 sider Sammendrag: Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert

Detaljer

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår

Detaljer

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/

Detaljer

5. Eksempel på økonomisk verdsetting av helseeffekter av fysisk aktivitet basert på QALYmetodikk

5. Eksempel på økonomisk verdsetting av helseeffekter av fysisk aktivitet basert på QALYmetodikk Til: Kopi: Direktoratet for økonomistyring og Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 04.05.2017 Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Kjartan Sælensminde og Kristine Dahle Bryde-Erichsen

Detaljer

Holder transportsektorens nyttekostnadsanalyser

Holder transportsektorens nyttekostnadsanalyser Sammendrag: Holder transportsektorens nyttekostnadsanalyser vann? TØI notat 1175/2000 Forfatter: Kjartan Sælensminde Oslo 2000, 53 sider Dette notatet inneholder en gjennomgang av mulighetene for å fremskaffe

Detaljer

Innføring av nye metoder basert på en misforstått økonomisk «terskelverdi» kan gi samfunnsøkonomisk tap

Innføring av nye metoder basert på en misforstått økonomisk «terskelverdi» kan gi samfunnsøkonomisk tap Til: Kopi: Prioriteringsutvalget Dato: 11.03.2014 Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Ansvarlig: Leena Kiviluoto Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Notat Innføring av nye metoder

Detaljer

FRISKLIVSSENTRALEN en kommunal helsetjeneste. Motivasjon. Mestre Fremme helse Forebygge Kunnskapsbasert. Delta. Alkohol. Fysisk aktivitet.

FRISKLIVSSENTRALEN en kommunal helsetjeneste. Motivasjon. Mestre Fremme helse Forebygge Kunnskapsbasert. Delta. Alkohol. Fysisk aktivitet. Psykisk helse Søvn Alkohol FRISKLIVSSENTRALEN en kommunal helsetjeneste Levevaner Motivasjon Mestre Fremme helse Forebygge Kunnskapsbasert Endre Samhandle Tverrfaglig Medvirke Inkludere Innovasjon Fysisk

Detaljer

Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig?

Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Kjartan Sælensminde Skadeforebyggende forums årskonferanse 20. april

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/566-46 Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/566-46 Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/566-46 Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Forprosjekt Rune Elvik Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet

Detaljer

Den norske verdsettingsstudien - Sammendragsrapport

Den norske verdsettingsstudien - Sammendragsrapport TØI-rapport1053/2010 Forfatter(e): Hanne Samstad, Farideh Ramjerdi, Knut Veisten, Ståle Navrud, Kristin Magnussen, Stefan Flügel, Marit Killi, Askill Harkjerr Halse, Rune Elvik, Orlando San Martin Oslo

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

Helse og transport. Forebyggende og helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren. April 2014. Vegtrafikkens helsekonsekvenser.

Helse og transport. Forebyggende og helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren. April 2014. Vegtrafikkens helsekonsekvenser. April 2014 Helse og transport Forebyggende og helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren Universell utforming Klimaendringer Luftforurensning Sykling Vegtrafikkens helsekonsekvenser Støy Gåing Trafikkulykker

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

Samspel mellom syklistar og bilistar.

Samspel mellom syklistar og bilistar. Bakgrunn/Mål Status - Tiltak Vegen vidare Samspel mellom syklistar og bilistar. 01.12.2014 Reidun M. Instanes, SVV, Plan og forvaltning Bergen Nasjonale mål 8 % sykkelandel. 10 20 % sykkelandel i by. Betre

Detaljer

Verdsetting av luftforurensning og støy

Verdsetting av luftforurensning og støy Verdsetting av luftforurensning og støy Kristin Magnussen, Ståle Navrud og Orlando San Martin Kristin.magnussen@sweco.no 1 Verdien av tid, sikkerhet og miljø i transportsektoren Formål: Nye enhetspriser

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Storbysamling Hvordan beregne effekter av sykkelekspressveier? Oslo, Oskar Kleven

Storbysamling Hvordan beregne effekter av sykkelekspressveier? Oslo, Oskar Kleven Storbysamling Hvordan beregne effekter av sykkelekspressveier? Oslo, 29.03.17 Oskar Kleven Nasjonal transportplan(1) Nasjonal transportplan(2) To metoder for å beregne effekter av sykkelekspressveier Regional

Detaljer

Gang- og sykkelvegnett i norske byer

Gang- og sykkelvegnett i norske byer TØI rapport 567/2002 Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert vegtrafikk Kjartan Sælensminde Denne publikasjonen er vernet

Detaljer

Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal gåstrategi. Miljøseksjonen. Alf Støle

Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal gåstrategi. Miljøseksjonen. Alf Støle Nasjonal gåstrategi Alf Støle Miljøseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet Statens vegvesen sin visjon: På veg for et bedre samfunn Forslag til Nasjonal transportplan 2010-2219 Statens vegvesen vil

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Presentasjon 16.9.2015 Sykkelby nettverkssamling region nord 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? 2 Organisering Styringsgruppe: Ordfører Sandefjord kommune Hovedutvalgsleder

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Sammenligning av kostnadene ved stasjonær og mobil røntgenundersøkelse av sykehjemspasienter

Sammenligning av kostnadene ved stasjonær og mobil røntgenundersøkelse av sykehjemspasienter Jørgen Randers Sammenligning av kostnadene ved stasjonær og mobil røntgenundersøkelse av sykehjemspasienter Michael 2005; 2: 151 9. Sammendrag I denne artikkelen sammenlignes de samfunnsøkonomiske kostnadene

Detaljer

Virkningsberegninger av trafikksikkerhetstiltak i Buskerud i perioden

Virkningsberegninger av trafikksikkerhetstiltak i Buskerud i perioden Sammendrag: Virkningsberegninger av trafikksikkerhetstiltak i Buskerud i perioden 2002-2005 TØI notat 1184/2001 Forfatter: Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 25 sider I dette notatet rapporteres virkningsberegninger

Detaljer

Samfunnsøkonomiske kostnader av røyking

Samfunnsøkonomiske kostnader av røyking IS-1825 Samfunnsøkonomiske kostnader av røyking En vurdering av metodikk og kostnadenes størrelsesorden 1 Heftets tittel: Samfunnsøkonomiske kostnader av røyking En vurdering av metodikk og kostnadenes

Detaljer

Sykkelkalkulatoren: Web-basert sykkelverktøy

Sykkelkalkulatoren: Web-basert sykkelverktøy Arbeidsdokument 50908 Oslo, 24. februar 2016 3890 InnoBike Forfattere Sykkelkalkulatoren: Web-basert sykkelverktøy Innhold Forord... 2 1 Bakgrunn... 3 2 Forutsetninger brukt i beregningene... 4 2.1 Enhetsverdier

Detaljer

Solveig Meland 10

Solveig Meland 10 NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 73 59 46 56 GJELDER Sykkelvaneundersøkelse

Detaljer

Folkehelseloven, helse og fysisk aktivitet

Folkehelseloven, helse og fysisk aktivitet Folkehelseloven, helse og fysisk aktivitet Heidi Fadum - seniorrådgiver Agenda Anbefalinger for fysisk aktivitet Befolkningens aktivitetsnivå Helseeffekter av fysisk aktivitet, herunder sykling og gåing

Detaljer

Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen

Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen Hva er målet i dagens norske helsetjeneste? En effektiv, trygg, god og likeverdig helse- og omsorgstjeneste

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet. Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet

Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet. Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet Innhold 1. Miljøtiltak innen mobilitet 2. Kan samfunnsøkonomisk analyser gjennomføres for mobilitetstiltak?

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Grenseverdi og kvalitetsjusterte leveår (QALY)

Grenseverdi og kvalitetsjusterte leveår (QALY) Grenseverdi og kvalitetsjusterte leveår (QALY) Orientering for rådet 15. april 2013 Olav Slåttebrekk og Kjartan Sælensminde Divisjon helseøkonomi og finansiering Innledning Fra rådsmøtet 3. desember: «bruken

Detaljer

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Fysisk aktivitet Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Helsegevinst ved fysisk aktivitet Fysisk aktivitet fremmer helse, gir økt livskvalitet

Detaljer

Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig

Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig Trondheim, 6. desember 2010 Syklistenes Landsforening i Trondheim (SLF) er svært kritisk til konsekvensutredningen

Detaljer

Omfang av gåing til holdeplass

Omfang av gåing til holdeplass Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten

Detaljer

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som

Detaljer

Anmodning om uttalelse til søknad fra Moamarka Montessoriskole SA

Anmodning om uttalelse til søknad fra Moamarka Montessoriskole SA Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2013/4376-21 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Anmodning om uttalelse til søknad fra Moamarka Montessoriskole SA Utvalg

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

IS-1435 Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser

IS-1435 Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser IS-1435 Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser Heftets tittel: Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser Utgitt: 12/2007 Bestillingsnummer: IS-1435 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse Utviklingstrekk og utfordringer Folketallet i Sel kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år. Pr. 1. januar 2017 var det 5916 innbyggere i kommunen. Diagram:

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Arbeidsmiljø Neadalen

Arbeidsmiljø Neadalen Jan Erik Ingebrigtsen Arbeidsmiljø Neadalen Kvalitetssikring og vitenskapeliggjøring av og med praksis Rapport 2015 Rapport 2010 Høgskole- og universitetssosialkontoret (HUSK) i Midt-Norge Forord Undersøkelsen

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Hvor er vi? (Nasjonalt sykkelregnskap 2015) Hvor skal vi? (NTP) Statsbudsjettet Tilskuddsordningen Nye rapporter

Detaljer

Nytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014

Nytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014 Nytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014 Ingvild Melvær Hanssen 5. Juni 2014 DFØs nettverk for samfunnsøkonomiske analyser Rundskrivets virkeområde «Rundskrivet fastsetter

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no 19.Sept 2014 Norske anbefalinger Anbefalinger om fysisk aktivitet Voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet minst

Detaljer

Hverdagsaktivitet kanskje verdens beste medisin?

Hverdagsaktivitet kanskje verdens beste medisin? Hverdagsaktivitet kanskje verdens beste medisin? Vegard Nilsen Overlege, spesialist i indremedisin Sørlandet sykehus Kristiansand Vegard.nilsen@sshf.no Hvordan øke andelen som innfrir minstedosen av anbefalt

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi - Sats på sykkel!

Nasjonal sykkelstrategi - Sats på sykkel! Nasjonal sykkelstrategi - Sats på sykkel! Grunnlagsdokument for Nasjonal transportplan 2014-2023 V D r a p p o r t Vegdirektoratet Nr. 7 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen

Detaljer

Sunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet "Forslag til ny folkehelselov":

Sunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet Forslag til ny folkehelselov: Sunndal kommune Arkiv: 113 Arkivsaksnr: 2009/988-13 Saksbehandler: Kari Thesen Korsnes Saksframlegg Utval Oppvekst- og omsorgsutvalget Utval ssak Møtedato Forslag til ny folkehelselov - høringsuttale Rådmannens

Detaljer

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?

Detaljer

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, fmopgru@fylkesmannen.no Frisklivssentralen Kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner

Detaljer

Sykkel som helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren

Sykkel som helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren Sykkel som helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren Ingrid Øvsteng, region øst, SVV Foto: Knut Opeide Jada, vi vet at sykling er sunt Foto: Knut Opeide Fysisk aktivitet hva gjør det med oss? 07.05.2015

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål

Detaljer

Agenda. Motivasjon. SSØs mandat, visjon og virkemidler. Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse

Agenda. Motivasjon. SSØs mandat, visjon og virkemidler. Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse side 1 side 2 Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse Motivasjon Vika Konferansesenter, 22. september Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring Side

Detaljer

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015 Foto: Marit Espeland Sykkelbynettverket - Region vest 6.-7. mai 2015 Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator, Statens vegvesen Vegdirektoratet 29.01.2016 Nasjonal

Detaljer

Sykkelregnskap. 1. Intro om sykkelregnskap 2. Fakta, resultat og innsats 3. Dokumentasjon og oppfølging

Sykkelregnskap. 1. Intro om sykkelregnskap 2. Fakta, resultat og innsats 3. Dokumentasjon og oppfølging Sykkelregnskap 1. Intro om sykkelregnskap 2. Fakta, resultat og innsats 3. Dokumentasjon og oppfølging Verdien av sykling: " Sluttnotat: Implementering av data fra verdsettingsstudien i NKA-verktøyene:

Detaljer

Sykling og helsegevinst for godt til å være sant? Bypakkesamling i Bergen Stefan Flügel, TØI

Sykling og helsegevinst for godt til å være sant? Bypakkesamling i Bergen Stefan Flügel, TØI Sykling og helsegevinst for godt til å være sant? Bypakkesamling i Bergen Stefan Flügel, TØI Agenda Sykkelforskning ved TØI Litt om TØI Smakebiter av forskning på sykling ved TØI Samfunnsøkonomiske analyser

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879 VIDERE SATSING PÅ FOLKEHELSE Rådmannens innstilling: Rådmannen bes om å legge fram en sak der det er utredes detaljert hvordan

Detaljer

Erfaringer med blåreseptordningen Elisabeth Bryn Avdelingsdirektør Avdeling for legemiddeløkonomi

Erfaringer med blåreseptordningen Elisabeth Bryn Avdelingsdirektør Avdeling for legemiddeløkonomi Erfaringer med blåreseptordningen Elisabeth Bryn Avdelingsdirektør Avdeling for legemiddeløkonomi 10.06.2013 Plan 1. Innledning 2. Blåreseptordningen 3. Erfaringer og eksempler 4. Konklusjon Legemiddelpolitiske

Detaljer

Når er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres?

Når er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres? Når er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres? Erik Nord, seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo Bakgrunn for spørsmålet Lønning

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet Noen hovedutfordringer Globaliseringen og det internasjonale perspektivet (store aktører styrer

Detaljer

NTP Nasjonal sykkelstrategi

NTP Nasjonal sykkelstrategi NTP Nasjonal sykkelstrategi Kurs i sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12.-13. oktober 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet SVVs oppgaver mht sykkel Nasjonal transportplan

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

DNT en partner i folkehelsearbeidet

DNT en partner i folkehelsearbeidet DNT en partner i folkehelsearbeidet Folkehelse - hva er det? Hvorfor er vi opptatt av folkehelse, både på individplan og for fellesskapet? Hvordan arbeider DNT i forhold til folkehelsen? Hvordan kan du

Detaljer

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet Terje Qvam, Miljødirektoratet Bakgrunn/fakta fysisk aktivitetsnivå i befolkningen går ned deltagelsen i friluftslivsaktiviteter er stabil/økende friluftsliv

Detaljer

Høring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten

Høring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten Legeforeningen Deres ref.: Vår ref.: LBK/OG/CG/LBK Dato: 21.1.2015 Høring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten Det vises til brev fra Legeforeningen datert 19. november 2014.

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02. Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Kommunedelplan og konsekvensutredning. Informasjon om prosjektet og planforslaget

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Kommunedelplan og konsekvensutredning. Informasjon om prosjektet og planforslaget Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Kommunedelplan og konsekvensutredning Informasjon om prosjektet og planforslaget Eddie Westad / Bjørn Åmdal 22. august 2011 Innhold Hvorfor sykkelstamveg hva

Detaljer

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/ Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01163-4 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Helse- og samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse

Helse- og samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse Helse- og samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse Kurs for samfunnsmedisinere 27. april 2016 Kjartan Sælensminde Dagens program Introduksjon til helse-/samfunnsøkonomi Helse-/samfunnsøkonomiske

Detaljer

Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER

Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER 31.12.2014 Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide 2 INNHOLD FORORD s. 4 1. SYKKELTRAFIKK Sykkelreisenes andel av alle reiser Gjennomsnittlig reiselengde Sykkelandelen i norske

Detaljer

Verdier og helseøkonomi

Verdier og helseøkonomi Helse- og omsorgsdepartementet Verdier og helseøkonomi DM Arena 20. april 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Formålet med prioriteringsmeldingen Noen refleksjoner om enkelte helseøkonomiske problemstillinger

Detaljer

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO (HERO) Fagseminar, Helsedirektoratet, 28. oktober 2010 Helseøkonomers

Detaljer

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

IS-1429. Samfunnsøkonomiske analyser av noen aktuelle tiltak mot Legionellasmitte

IS-1429. Samfunnsøkonomiske analyser av noen aktuelle tiltak mot Legionellasmitte IS-1429 Samfunnsøkonomiske analyser av noen aktuelle tiltak mot Legionellasmitte Heftets tittel: Samfunnsøkonomiske analyser av noen aktuelle tiltak mot Legionellasmitte Utgitt: 12/2006 Bestillingsnummer:

Detaljer

Notat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata. Saksnr.: /323

Notat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata. Saksnr.: /323 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata Notat Saksnr.: 201007323/323 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: KADA Til: Byrådsavdeling byutvikling Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato: 24.08.2016

Detaljer